Argh...barnas far ødelegger planene mine

[Rotemor]

Mer tid med barna?

Word!

Det blir jo nevnt allerede i HI at det er er offer for ham.

Kanskje han vil lære mye av dette.

Jeg ville ikke stått i veien for min eks. Det vet jeg.

[AnonymBruker]

Du har aldri hatt et kjærlighetsforhold til mannen, men allikevel har du fått to barn med han??

Anonymous poster hash: fc0e1...5f1

[AnonymBruker]

Hvilket land er det snakk om å flytte til? Jeg ville vurdert å ta med barna. Unger har gjerne godt av å oppleve andre kulturer og lære et fremmedspråk.

Anonymous poster hash: f915f...673

[AnonymBruker]

Du har aldri hatt et kjærlighetsforhold til mannen, men allikevel har du fått to barn med han??

Anonymous poster hash: fc0e1...5f1

OMG...

Hørt om ONS?

Ts har tvillinger, så de trenger ikke å ha møttes så mange gangene før det ble barn av det...

Anonymous poster hash: 8272d...2ae

[AnonymBruker]

Du har aldri hatt et kjærlighetsforhold til mannen, men allikevel har du fått to barn med han??

Anonymous poster hash: fc0e1...5f1

Har du noen gang hørt om tvillinger??

Anonymous poster hash: 6b1e9...2a8

[Meridian]

Kanskje de bare var elskere, også ble det barn, også skiltes de som venner, så det er derfor de har en greit kontakt gjennom barna den dag idag?

[Version 2.0]

Mer tid med barna?

Er ikke alltid dette er like lett i praksis når man er i 100% jobb og må sørge for barna både psykisk og fysisk 100% alene. Jeg vet selv at jeg hadde brent ut fullstendig dersom jeg skulle ta meg av barnet mitt helt alene i tillegg til å være i full jobb.

[Meridian]

Er ikke alltid dette er like lett i praksis når man er i 100% jobb og må sørge for barna både psykisk og fysisk 100% alene. Jeg vet selv at jeg hadde brent ut fullstendig dersom jeg skulle ta meg av barnet mitt helt alene i tillegg til å være i full jobb.

Moren min klarte helt fint å ta seg av 3 barn på 9, 14 og 17 år mens pappa var borte for å studere.

[Gjest Blondie65]

Jeg fikk nok ikke budskapet helt klart frem i forrige innlegg. 1 år er leng for den som skal ta seg av barna og barna selv. Det finnes i dag ørten teknologiske greier fra Facebook til Skype med mobiler og nettbrett som gjør det ene året levelig for mor og barn. For far derimot blir dette en tung tid.

Men: jeg mener at når noen får tilbud om en <en gang i livet sjanse> så strekker man seg langt for å se hvilke muligheter som finnes. Forutsatt at man da blir betraktet som en likeverdig samtalepartner, får reelle valg å forholde seg til, og ikke blir sett på som vanskelig og idiot dersom en synes dette ikke er enkelt.

[Version 2.0]

Moren min klarte helt fint å ta seg av 3 barn på 9, 14 og 17 år mens pappa var borte for å studere.

Det betyr ikke at alle klarer det. Kommer veldig an på hvilken jobb man har og hvordan barna er, hvor gamle de er osv. Min mor tok seg også av tre barn, mens min far studerte på høgskole i 3 år. Hun hadde også et fullt støtteapparat rundt seg med familie i nærheten som kunne hjelpe henne med å lage middag til oss dersom hun måtte jobbe overtid og så videre. De kunne også hente oss fra barnehage og skole dersom hun ikke hadde anledning. Ikke alle har et slikt apparat rundt seg, og det kan være veldig vanskelig å gjennomføre for enkelte. Selvsagt er det mulig å ta seg av barn helt alene, men det vil ikke si at det er enkelt eller særlig lukrativt hverken sosialt, økonomisk/praktisk eller fysisk/psykisk.

TS sier jo at faren selv sier at dette kan bli veldig vanskelig. Tror du han sier det for å hindre henne i å skulle studere? Jeg tror han mener det fordi det faktisk blir veldig vanskelig. Hun har jo allerede en god jobb med god inntekt. Det er ikke en menneskerett å ta unødvendig videreutdannelse.

[Gjest abcdefgh]

Jeg vedder på at dersom trådstarter hadde vært mann, hadde svarene vært helt annerledes. Det er forventet, spesielt fra kvinnenes side, at det er mor som skal ha hovedansvaret. Hadde far kommet med lignende planer ville de med stor sannsynlighet blitt gjennomført og ingen hadde kommentert noe.

Det er snakk om ett år! TS, gjør det og ikke ha dårlig samvittighet på grunn av noen bitre og gammeldagse damer her på KåGe. Hvis far ikke er samarbeidsvillig, tar du barna med og\eller får noen til å passe på dem - en kusine, tante,mor etc.

Anonymous poster hash: 60325...725

Jeg vedder på at om det var en kvinne som presenterte problemstillingen om barnefar hadde han blitt kalt en egoistisk jævel som ikke stiller opp for sine egne barn , og spm om hvorfor i helv** mor skulle ofre seg for at barnefar skulle realisere seg selv med oppfordring om å stå på krava og ikke la seg tråkke på. KG i et nøtteskall..

[AnonymBruker]

Jeg vedder på at om det var en kvinne som presenterte problemstillingen om barnefar hadde han blitt kalt en egoistisk jævel som ikke stiller opp for sine egne barn , og spm om hvorfor i helv** mor skulle ofre seg for at barnefar skulle realisere seg selv med oppfordring om å stå på krava og ikke la seg tråkke på. KG i et nøtteskall..

Anonymous poster hash: 8272d...2ae

[Harlekin]

Jeg er altså så lei av selvrealiseringsmaset. Hver gang det er snakk om at en forelder gjør noe for seg selv (og som ofte også gagner barna), så hyles det opp om hvor egoistisk det er å realisere seg selv. Her er det snakk om å studere med det formål å få en bedre stilling og lønn etterpå. Dette gagner barna. I tillegg er det bare snakk om et år. Det er latterlig å snakke om at 9-årige barn blir påført traumer av at mor bor og studerer i et annet land en periode. Vet dere egentlig hva traumer er? Disse barna er så store at de vil kunne forstå situasjonen, og sikkert synes det er spennende å få besøke mor i "utlandet". De vil glede seg til presangene fra "utlandet". De vil kunne snakke med mor på telefon, Skype, sende mail osv.

Norske barn (de fleste) har alt de trenger og mere til. Her er far på banen, og sikkert besteforeldre og andre slektninger som kan tre litt mer til i perioden TS er borte. Jeg synes det er skikkelig smålig av far å ikke engang kunne diskutere dette. Ser han ikke muligheten til å bli bedre kjent med barna sine?

Mange med forståelsesfulle arbeidsgivere vil kunne gjøre omrokkeringer for et år. Her synes jeg far bare er vrang.

[Gjest navnelapp]

Mor mi gjekk på skule eit godt stykke unna i fire år medan eg gjekk på ungdomsskule og vidaregåande. Ho kom heim i helgane stort sett, men det vart eit stort ansvar på far min. Dette gjekk heilt fint, og eg trur vi vaks på dette, alle saman. Nokre eg kjenner som fekk eit liknande tilbod (undervise på eit universitet i USA) løyste dette ved at barna var hos far eit halvt år, og så i USA med mor det andre halvåret. Men ts har kanskje foreslått denne ordninga for far allereie?

[AnonymBruker]

Det er da ikke spesielt vanskelig å ha to niåringer brorparten av tiden?

Snakk om å svakeliggjøre menn..D.v.s i dette tilfelle svakeliggjøre far seg selv, med delvis støtte fra kjerringer på KG som sannsynligvis har liten erfaring med såpass store barn og i det hele tatt eneansvar.

Anonymous poster hash: 7ff34...bf7

[Gjest Magdalene]

Har du noen søsken eller foreldre som kan hjelpe til med avkasting da?

En søster som kanskje fast kan følge på trening hver tirsdag, eller en far/mor som vil ha barnebarna på overnatting hver tredje helg?

Om du prøver å finne alternativer, så kanskje barnefaren blir mer medgjørlige?

[skyflakes]

Hvor mange har vel ikke vokst opp med en pappa som jobber på sjøen, på plattform, som politiker etc, altså med jobber som krever at den ene foreldren er ofte borte. I asiatiske land reiser jo ofte mødrene bort i lenge perioder for å jobbe som aupair og eller hushjelper i andre land, hvorfor er det ingen som snakker om traumer hos disse barna? Med dagens teknologi kan man jo skype hver eneste kveld. Vet ikke om du har svart på dette før ts, men har du noe nettverk? En bestemor, tante, onkel e.l som kan være til hjelp?

Endret 28. august 2013 av skyflakes

[Rotemor]

Hvor mange har vel ikke vokst opp med en pappa som jobber på sjøen, på plattform, som politiker etc, altså med jobber som krever at den ene foreldren er ofte borte. I asiatiske land reiser jo ofte mødrene bort i lenge perioder for å jobbe som aupair og eller hushjelper i andre land, hvorfor er det ingen som snakker om traumer hos disse barna? Med dagens teknologi kan man jo skype hver eneste kveld. Vet ikke om du har svart på dette før ts, men har du noe nettverk? En bestemor, tante, onkel e.l som kan være til hjelp?

Veldig gode eksempler!

Men jeg synes først og fremst far må omstille seg og benytte sitt nettverk. Man må klare å ta vare på egne barn uavhengig av hvorfor man står alene. Selv ved "normal sykdom" trenger man back-up og må sørge for dette selv.Det burde jo ikke være noe i veien for at far organiserer hverdagen med hjelp av mors familie heller.

[LukaFrost]

Det virker desverre som det er ulike regler for kvinner og menn angående dette temaet.

[tingeling]

Meg skjønner far godt! Samtidig som jeg ( delvis) forstår TS. To niåringer er kanskje ikke så krevende i seg selv, men lekser, aktiviteter ( kamper, kjøring, dugnader osv osv) er nærmest umulig å få til alene som forelder hvis man har en jobb som krever at man er til stede.

Ift bara så kan dette gå bra, en jeg ser selv hvor sterkt min åtteåting reagerer på at eg er borte en uke, så jeg hadde ikke engang vurdert å være borte et år. Barna vil fort føle at mamma velger dem bort ( gjelder også for far hvis man har to likestilte foreldre)

Men, hvis du absolutt skal dra, har du vurdert å tilby deg å betale for at far ar en aupair boende hos seg?