Gå til innhold

Akseptert i dag, forkastelig om 100 år


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er selvsagt for ytringsfrihet, den må ikke forsvinne, hverken helt eller delvis. Men det er forskjell på offentlig debatt og å komme på døra di for å misjonere. Det er ikke ytringsfrihet, men respektløshet for andres tro. Om jeg må tåle å få min tro som ateist kritisert, så får de religiøse tåle det samme. Det kan ikke bare gå en vei, det er dobbeltmoral. Men det er nå meg.

Anonymous poster hash: 4beba...59f

Alle må tåle å få sitt livssyn og sine oppfatninger kritisert, spøkt med og utsatt for satire og harselas. Det er en del av det frie åndsliv i et sekulært demokrati. Dessverre er det noen grupper som føler at de og deres livssyn bør være hevet over dette, og jeg frykter at disse gruppene kan få vind i seilene i årene fremover. For vi ser hvor ettergivende mange her i Vesten er overfor slike krav.

Det var ren flaks at Tony Blairs regjering ikke fikk innført en ny blasfemilov i 2006 som trolig ville gjort de dengang brennaktuelle muhammedkarikaturene straffbare i Storbritannia. Blair gikk tidlig hjem den kvelden lovforslaget skulle opp til votering, og en gruppe backbenchere i hans eget parti trosset innpiskereren og stemte mot, likevel falt forslaget med minst mulig margin. Hadde Blair selv vært til stede ville loven blitt vedtatt.

At ingen skal hindre deg i å bevege deg fritt, stoppe deg og trakassere deg på gaten eller trenge seg inn i hjemmet ditt med makt er vi helt enige om, men dette er noe annet enn ytringer. Det må være lov å snakke til andre på gaten, spørre om de har tid til en prat, så får man bare si nei og gå videre om man ikke har lyst eller tid. Selvsagt kan du la deg krenke av religiøses måte å leve på, men det er ditt problem. Slik det er deres problem om de føler seg krenket av deg og din livsstil. Ingen av oss har rett til å skånes for å bli provosert eller føle oss krenket. Så lenge vi selv har vår frihet til å leve på vår måte og etter våre egne verdier må vi godta at de andre lever etter sine.

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Folk må få si og mene hva de vil om røyking og røykere, det uheldige starter slik jeg ser det i den politiske prosessen for å frata mennesket retten til å ta sine egne valg når det gjelder røyking. Formynderstaten.

Røykere gjør jo nettopp dette, altså de fratar mennesker muligheten til å ta egne valg. Som røykere som røyker med barn, ansatte som røyker slik at det er til sjenanse for andre, røykere på uteplasser der det nødvendigvis må oppholde seg andre som for eksempel uterestauranter, altaner m.m.

Jeg ønsker absolutt at staten etter hvert kan komme med et totalforbud, da dette vil gagne flertallet.

  • Liker 2
Skrevet

Alle må tåle å få sitt livssyn og sine oppfatninger kritisert, spøkt med og utsatt for satire og harselas. Det er en del av det frie åndsliv i et sekulært demokrati. Dessverre er det noen grupper som føler at de og deres livssyn bør være hevet over dette, og jeg frykter at disse gruppene kan få vind i seilene i årene fremover. For vi ser hvor ettergivende mange her i Vesten er overfor slike krav.

Det var ren flaks at Tony Blairs regjering ikke fikk innført en ny blasfemilov i 2006 som trolig ville gjort de dengang brennaktuelle muhammedkarikaturene straffbare i Storbritannia. Blair gikk tidlig hjem den kvelden lovforslaget skulle opp til votering, og en gruppe backbenchere i hans eget parti trosset innpiskereren og stemte mot, likevel falt forslaget med minst mulig margin. Hadde Blair selv vært til stede ville loven blitt vedtatt.

At ingen skal hindre deg i å bevege deg fritt, stoppe deg og trakassere deg på gaten eller trenge seg inn i hjemmet ditt med makt er vi helt enige om, men dette er noe annet enn ytringer. Det må være lov å snakke til andre på gaten, spørre om de har tid til en prat, så får man bare si nei og gå videre om man ikke har lyst eller tid. Selvsagt kan du la deg krenke av religiøses måte å leve på, men det er ditt problem. Slik det er deres problem om de føler seg krenket av deg og din livsstil. Ingen av oss har rett til å skånes for å bli provosert eller føle oss krenket. Så lenge vi selv har vår frihet til å leve på vår måte og etter våre egne verdier må vi godta at de andre lever etter sine.

Selvfølgelig med den tilføyning at man faktisk må forholde seg til lovene i det landet man bor i ?
Skrevet

Røykere gjør jo nettopp dette, altså de fratar mennesker muligheten til å ta egne valg. Som røykere som røyker med barn, ansatte som røyker slik at det er til sjenanse for andre, røykere på uteplasser der det nødvendigvis må oppholde seg andre som for eksempel uterestauranter, altaner m.m.

Jeg ønsker absolutt at staten etter hvert kan komme med et totalforbud, da dette vil gagne flertallet.

Ja også, parfyme og hunder .......
  • Liker 3
Skrevet

Røykere gjør jo nettopp dette, altså de fratar mennesker muligheten til å ta egne valg. Som røykere som røyker med barn, ansatte som røyker slik at det er til sjenanse for andre, røykere på uteplasser der det nødvendigvis må oppholde seg andre som for eksempel uterestauranter, altaner m.m.

Jeg ønsker absolutt at staten etter hvert kan komme med et totalforbud, da dette vil gagne flertallet.

Det er jo bare tull. Så lenge de som røyker røyker på steder der andre ikke blir direkte sjenert er det overhodet ingen grunn til å forby røyking. Om det skulle være slik at røyken ikke spres kjapt i atmosfæren på en uterestaurant slik at de som satt i nærheten i praksis ville bli passive røykere fikk man heller innføre soner for røykere og soner for ikke-røykere. I praksis spres røyken så kjapt i luften at det neppe er noen reell problemstilling.

Forbud mot å påtvinge andre passiv røyking har jeg ikke problem med, men et forbud mot omsetning av sigaretter er jo ikke lenger begrunnet i hensynet til ikke-røykerne men til røykerne selv, en fornyndersk stat som skal oppdra og holde oss i ørene. Dessverre er det en del mennesker som oppfatter statens forhold til innbyggerne som en slags variant av foreldrenes forhold til barna. Det fører til totalitær tankegang og formynderstat.

  • Liker 2
Skrevet

Alle må tåle å få sitt livssyn og sine oppfatninger kritisert, spøkt med og utsatt for satire og harselas. Det er en del av det frie åndsliv i et sekulært demokrati. Dessverre er det noen grupper som føler at de og deres livssyn bør være hevet over dette, og jeg frykter at disse gruppene kan få vind i seilene i årene fremover. For vi ser hvor ettergivende mange her i Vesten er overfor slike krav.

Dersom det er slik at enkeltes livssyn utsettes for massive angrep, slik som for eksempel jøder fra nynazister, så er det definitivt på sin plass å innskrenke avsenders frihet til å gjøre dette. Pennen er skarpere enn sverdet.

  • Liker 1
Skrevet

Ja også, parfyme og hunder .......

Ja, helt fint for meg.

Skrevet

Det er jo bare tull. Så lenge de som røyker røyker på steder der andre ikke blir direkte sjenert er det overhodet ingen grunn til å forby røyking. Om det skulle være slik at røyken ikke spres kjapt i atmosfæren på en uterestaurant slik at de som satt i nærheten i praksis ville bli passive røykere fikk man heller innføre soner for røykere og soner for ikke-røykere. I praksis spres røyken så kjapt i luften at det neppe er noen reell problemstilling.

Forbud mot å påtvinge andre passiv røyking har jeg ikke problem med, men et forbud mot omsetning av sigaretter er jo ikke lenger begrunnet i hensynet til ikke-røykerne men til røykerne selv, en fornyndersk stat som skal oppdra og holde oss i ørene. Dessverre er det en del mennesker som oppfatter statens forhold til innbyggerne som en slags variant av foreldrenes forhold til barna. Det fører til totalitær tankegang og formynderstat.

Tull.

Røyking er særdeles sjenerende og motbydelig, spesielt i situasjoner der man ikke kan flytte seg. Jeg er bare glad jeg kun blir kvalm av stanken og ikke har reelle fysiske problemer.

Skrevet

Ja, helt fint for meg.

Å gud , gidder ikke.....

  • Liker 1
Skrevet

Å gud , gidder ikke.....

Latsabb.

Skrevet

Forresten så håper jeg at burdyr ikke er akseptert om 100 år, ei heller katter.

Skrevet

Selvfølgelig med den tilføyning at man faktisk må forholde seg til lovene i det landet man bor i ?

I denne tråden skriver jeg jo i mitt første innlegg at jeg frykter at vi i fremtiden vil få lover som beskytter religion mot kritkk tilhengerne kan oppfatte som krenkende. Dette er en type lover jeg ikke vil ha, og selv om jeg i praksis vil rette meg etter slike lover om jeg besøker i et mindre demokratisk land, er det likevel ikke gitt at jeg respekterer loven som fullt legitim.

Lover som fratar meg grunnleggende friheter og krenker mine menneskerettigheter vil være lover jeg må forholde meg til i praksis, men ikke nødvendigvis respektere. Myndighetene i et land har makten, men slik jeg ser det har den norske stat av 2013 en høyere grad av legitimitet enn staten i 1814, den gang var det jo hverken allmenn stemmerett for menn eller kvinner. Og det svekket statens legitimitet.

Slik vil en stat som innskrenker ytringsfriheten tape en del av sin legitimitet, og jeg vil forholde meg til lovene som et maktens språk som det straffer seg å bryte, men ikke nødvendigvis lover med den samme legitimitet som lover som er i tråd med de friheter jeg mener jeg har krav på som menneske.

Skrevet

Tigging

Abort

Røyking

Skrevet

I denne tråden skriver jeg jo i mitt første innlegg at jeg frykter at vi i fremtiden vil få lover som beskytter religion mot kritkk tilhengerne kan oppfatte som krenkende. Dette er en type lover jeg ikke vil ha, og selv om jeg i praksis vil rette meg etter slike lover om jeg besøker i et mindre demokratisk land, er det likevel ikke gitt at jeg respekterer loven som fullt legitim.

Lover som fratar meg grunnleggende friheter og krenker mine menneskerettigheter vil være lover jeg må forholde meg til i praksis, men ikke nødvendigvis respektere. Myndighetene i et land har makten, men slik jeg ser det har den norske stat av 2013 en høyere grad av legitimitet enn staten i 1814, den gang var det jo hverken allmenn stemmerett for menn eller kvinner. Og det svekket statens legitimitet.

Slik vil en stat som innskrenker ytringsfriheten tape en del av sin legitimitet, og jeg vil forholde meg til lovene som et maktens språk som det straffer seg å bryte, men ikke nødvendigvis lover med den samme legitimitet som lover som er i tråd med de friheter jeg mener jeg har krav på som menneske.

Hmm, ja jeg tenkte mer på lover som beskytter enkeltmennesker mot religiøs utnyttelse, men skjønner hva du mener.
Skrevet

Dersom det er slik at enkeltes livssyn utsettes for massive angrep, slik som for eksempel jøder fra nynazister, så er det definitivt på sin plass å innskrenke avsenders frihet til å gjøre dette. Pennen er skarpere enn sverdet.

Nei, pennen er skarpere enn sverdet på den måte at tanker i visse tilfeller vil kunne være farligere enn fysisk makt, særlig for et undertrykkende regime, men pennen er ikke skarpere enn sverdet på den måten at ytringer kan sammenliknes med fysiske angrep.

La meg gjenta noe jeg nylig skrev i en annen tråd: Jeg kan anbefale deg boken Taushetens tyranni av Jyllands-Postens redaktør Flemming Rose, der tar han opp de uredelige forsøkene på å fremstille det som at det var den påstått "ubegrensede ytringsfrihet" i Weimarrepublikken som ga nazistene vind i seilene, mens det i virkeligheten var stikk motsatt.

Sannheten er at Julius Streicher, redaktør for Der Stürmer nettopp brukte sine fengslinger for å få oppmerksomhet og sympati, gang på gang stilte sympatisører opp og fulgte ham på vei til fengselet, for så å komme tilbake og bejuble ham når han ble sluppet ut igjen. På den måten skapte man en martyr. Noe Hitler visste å spille på.

En liten historie fra Flemming Roses bok Taushetens tyranni:

Side 266:

Jeg siterer:

...Hitler kunne utnytte de eksisterende begrensningene av ytringsfriheten i Weimarrepublikken til å forsvare den nye orden. Den sosialdemokratiske lederen Otto Wels var den eneste i Riksdagen som tok til motmæle mot Hitlers anstrengelser på å legitimere sitt diktatur. Wels påpekte at ingen lov kunne gi Hitler makt til å utrydde ideologier som hadde evig gyldighet, og at forfølgelsen av sosialdemokratene bare ville gi dem ny kraft. Til dette svarte den nyutnevnte rikskansleren:

«De burde ha anerkjent verdien av kritikk da vi var i opposisjon, da pressen vår var forbudt, da møtene våre var forbudt og vi i årevis hadde taleforbud.»

(17 min ut i denne youtubesnutten)

http://www.youtube.com/watch?v=Gft1OedDxMM

  • Liker 1
Skrevet

Hmm, ja jeg tenkte mer på lover som beskytter enkeltmennesker mot religiøs utnyttelse, men skjønner hva du mener.

Ja, vi trenger lover som tilkjenner alle mennesker grunnleggende livssynsfrihet, og det betyr jo at den som vokser opp i en religiøs familie også må ha krav på å kunne danne seg sitt eget livssyn uten å bli presset eller tvunget inn i sine foreldres livssyn. Og hvert menneske må når som helst stå fritt til å kunne endre livssyn uten at dette skal medføre diskriminering. Tror vi er ganske på linje her.

  • Liker 2
Skrevet

Tull.

Røyking er særdeles sjenerende og motbydelig, spesielt i situasjoner der man ikke kan flytte seg. Jeg er bare glad jeg kun blir kvalm av stanken og ikke har reelle fysiske problemer.

Det du snakker om her er jo passiv røyking. Så lenge du slipper å utsettes for dette burde du respektere at andre mennesker velger å røyke.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror at ordningen med 50-50 fordeling av barn vil være bannlyst om 100 år (eller når denne generasjonen barn er vokst opp og kan begynne å ta til motmæle og selv få barn). Det å kreve at barn skal ha to sidestilte hjem og flytte fra uke til uke fordi det passer foreldrene tror jeg vil bli sett på som helt absurd om noen år.



Anonymous poster hash: cd573...984
  • Liker 2
Skrevet

I denne tråden skriver jeg jo i mitt første innlegg at jeg frykter at vi i fremtiden vil få lover som beskytter religion mot kritkk tilhengerne kan oppfatte som krenkende. Dette er en type lover jeg ikke vil ha, og selv om jeg i praksis vil rette meg etter slike lover om jeg besøker i et mindre demokratisk land, er det likevel ikke gitt at jeg respekterer loven som fullt legitim.

Lover som fratar meg grunnleggende friheter og krenker mine menneskerettigheter vil være lover jeg må forholde meg til i praksis, men ikke nødvendigvis respektere. Myndighetene i et land har makten, men slik jeg ser det har den norske stat av 2013 en høyere grad av legitimitet enn staten i 1814, den gang var det jo hverken allmenn stemmerett for menn eller kvinner. Og det svekket statens legitimitet.

Slik vil en stat som innskrenker ytringsfriheten tape en del av sin legitimitet, og jeg vil forholde meg til lovene som et maktens språk som det straffer seg å bryte, men ikke nødvendigvis lover med den samme legitimitet som lover som er i tråd med de friheter jeg mener jeg har krav på som menneske.

Når du først er inne på dette med menneskerettigheter; noe som plager meg, er at menneskerettighetene mer eller mindre er bygd på vestlige verdier, verdier som ikke alle er enige i. Er ytringsfriheten den viktigste menneskeretten vi har? Selv om vi ser at den kan føre til tap av menneskeliv?

AnonymBruker
Skrevet

Forhåpentligvis blir det mindre sosialt akseptert blant den yngre garde å bruke alle lommepengene på snus, energidrikker og godteri i friminuttene på skolen. Sløsing av penger og særs lite konstruktivt ellers, både for helsa, det sosiale samspill og i et bredere perspektiv.

Ser også for meg at vi finner en finurlig løsning på menstruasjonsproblematikken, og at tamponger og bind blir ansett som grisete og ekkelt.



Anonymous poster hash: c1cdb...a47

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...