Adopsjonens pris - dokumentar på NRK

[Gjest marianne]

Så trist for den stakkars jenta....Ønsker å vite hvordan det går med henne.De som filmet dokumentaren måtte da i herrens navn kunne gjøre et tiltak med å forene jenta med sine biologiske foreldre....

helt enig, har selv en jente som er adoptert fra Colombia, trodde ikke hverken mine øyene eller ører da jeg så programmet adoptiv moren var jo helt grusom, syns til og med at det stod noe om at de begge var utdannet inn psykologi, de burde få tilbake skolepengene. og den stakkars datteren burde vært tilbake til sine biologiske foreldre, syns også det er veldig rart at ikke barnevernet grep inn og tok fra dem gutten, de var jo virkelig ikke egnet som foreldre.

[Gjest Violetta]

Lurer på om hun jenta var autist eller noe. Virker som hun kanskje hadde et eller annet syndrom. Hun klarte ikke å gi uttrykk for følelsene sine på en normal måte. Hun virket også ganske følelseskald eller sint. Når hun ble fortalt at hun måtte flytte ut fra familien så var det ikke noen normal reaksjon. Synes det så autistisk ut.

Hun så høyst normal ut i begynnelsen av programmet, når hun var med foreldrene sine. Jeg tror reaksjonen hennes stammet fra sorg, en følelse av å bli sveket og å ikke ha noen form for tillit til voksne.

Det er farlig å alltid stille diagnoser ut fra reaksjonsmønster.

[Gjest Turid]

Lurer på om hun jenta var autist eller noe. Virker som hun kanskje hadde et eller annet syndrom. Hun klarte ikke å gi uttrykk for følelsene sine på en normal måte. Hun virket også ganske følelseskald eller sint. Når hun ble fortalt at hun måtte flytte ut fra familien så var det ikke noen normal reaksjon. Synes det så autistisk ut.

Hallo! Virket ikke som det feilte jenta noe før langt uti programmet. Jeg tror jenta var ødelagt av måten livet artet seg for henne. Hun ble antagelig syk av det. Har en følelse av at hun har opplevd mye i adoptivhjemmet som ikke ble vist på tv. Jeg syns å se at hun var LIVREDD adoptivmor. Husk at i starten så utagerte hun sin smerte (gråt, slag, kasting osv.) - det er normalt for et så lite barn (et sunnhetstegn faktisk). Etterhvert ble hun passiv og mekanisk... mye hadde skjedd som vi ikke vet om. Lurer på straffemetodene som ble brukt, og da mener jeg i tillegg til avvisning og følelsesmessig kulde fra adoptivforeldrene.

[Sugerøret]

Lurer på om hun jenta var autist eller noe. Virker som hun kanskje hadde et eller annet syndrom. Hun klarte ikke å gi uttrykk for følelsene sine på en normal måte. Hun virket også ganske følelseskald eller sint. Når hun ble fortalt at hun måtte flytte ut fra familien så var det ikke noen normal reaksjon. Synes det så autistisk ut.

Du ser ikke sjokket,sinnet ,frustrasjonen? Jenta er helt klart nummen av alt som har skjedd henne.

Hva tror du en liten unge vil føle,bli tatt i fra familen ,søsken,landet du bor i,språket ditt? Dyttet over i en helt annen verden,der hvor "mor" er psykisk ustabil og ikke har evner til å se deg som det barnet du er ? Med den bagasjen du har med? Hvor "far" tvangskoser deg til du får panikk?. Her er det mye som er feil,og det er ikke jenta sine

http://nyhederne.tv2.dk/article.php/id-60824296:psykolog-masho-blev-psykisk-mishandlet.html

Godt at flere reagerer.

Denne saken har gjort sterkt inntrykk på meg.

[Silfen]

Så får man håpe de ikke lar gutten ende på samme måte.

[Teriyaki]

Stakkars barn og stakkars biologiske foreldre. Dette er helt, helt feil.

[Jerle]

Har sett programmet på opptak nå. Jeg er helt lamslått, stakkars stakkars barn. Og stakkars biologiske foreldre. Jeg satt og måpte når jeg så programmet. Dette er bare så feil!

Og adoptivforeldrene var utdannet psykoterapeuter. Burde de ikke ha litt kunnskap rundt det som skjedde med jenta da?

Endret 28. februar 2013 av Jerle

[Surriball]

Det er synd på adoptivforeldrene også. Jeg tror ikke de mente noe vondt, heller tvert imot. Dessverre fikk de et barn som egentlig var for gammelt til å adopteres bort og håndterte det antakelig ikke på den beste måten selv om de mente godt.

Denne saken har bare tapere.

[Gjest uAnonymbruker]

Jeg lurer på hvordan det går med henne jeg, noen som har lest noe om det?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan det går med henne jeg, noen som har lest noe om det?

det er visst en mulighet for at hun kan få vende hjem, håper virkelig det ordner seg for henne

http://www.abesha.no/Verden/1051

Anonym poster: 5809ec179ef7aff93c5f2df6c60c6135

[AnonymBruker]

Jeg reagerer på oppdragerstilen til adoptivforeldrene, og at de ikke stiller kritiske spørsmålstegn ved rådene de fikk. Ut fra bakgrunnen deres burde de vite bedre.... De burde tenkt over om jenta har en tilknytningsforstyrrelse. Det ville i så fall å forklart dem mye, og gitt de et verktøy å jobbe ut fra. Istedenfor avviste de henne bl.a. ved å fremstå som kalde i oppdragelsen, samt at de ba om en avlastningsfamilie, og til slutt at hun måtte flytte. For de som er interessert anbefales artikkelen "Emma tvert imot" - eller noe mer? Adoptivbarn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse eller tidlig følelsesmessig skade - http://www.haarklou.no/media.php?file=81 .

Ett lite utdrag fra artikkelen: Barn med tilknytningsforstyrrelse skal ikke oppdras friske, de skal elskes friske.

Prognosen vil variere med tilknytningsforstyrrelsens alvorlighetsgrad. Det er utvilsomt riktig, at jo dypere og jo mer alvorlig den reaktive tilknytningsforstyrrelsen og dermed den tidlig følelsesmessige skaden er, jo dårligere er prognosen. Samtidig kan det dannes hypotese om at noen klarer seg bra, kanskje spesielt etter de er blitt voksne og har flyttet ut fra adoptivforeldrene.

Frem til det blir det viktig å holde ut for å unngå flere relasjonsbrudd for barnet. Tiden bør brukes til flest mulig positive felles opplevelser, blant annet for å unngå for mye fokus på barnets negative atferd.

Noen adoptivforeldre har et enormt overskudd av ubetinget kjærlighet å gi, og de responderer nesten automatisk ikke på disse barns invitasjoner til kamp- og avvisningsrelasjoner. De står som en trygg base i barnets avvisning og evner å elske det mest når det fortjener det minst. Andre adoptivforeldre kan slite så mye med barnet, at de kommer til et punkt, der de velger å ta kontakt med hjelpetjenester som helsestasjonen, PPT, familievernkontoret og BUP. Her kan kompetansen variere og kanskje er den største utfordringen for de profesjonelle hjelpere å kunne differensialdiagnostisere ved å skille mellom normale trassreaksjoner, puberteten, problematferd pga. intrafamiliære samspillsvansker, klassisk atferdsproblematikk, ADHD-barn og fighterbarn, versus barn med reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Så får en være åpen for at symptomer av og til overlapper. Det er viktig å skjønne det tilknytningsskadete barnet som utrygt og ikke umulig. Det som på det ytre plan fremstår som et atferdsavvik, er et uttrykk for utrygghet og ikke uoppdragenhet. Noen hjelpere tilskriver barnets ytre avvikende atferd ofte feilaktivt til adoptivforeldrenes for dårlige oppdragelse. Det er ikke det det dreier seg om. Adoptivbarn med tilknytningsforstyrrelse er ikke uoppdragne, de er utrygge.

Anonym poster: a1369a1f935a7810852f4c8f401aac6c

[LukaFrost]

Hvor lenge hadde barna vært hos adoptivfamilien før de gav opp jenta?

[Silfen]

Det kan umulig ha vært SÅ lenge, dersom hun er 8 nå slik det stod et sted og var mellom 4 og 6 da hun ble adoptert. Men det stod også at dokumentaren ble laget over 5 år. Så jeg vet nå ikke helt. Kanskje 4.

[Gjest One-x]

Jeg syns så synd på de biologiske foreldrene sine. De ønsker alt vel for sine barn, også blir ungene sendt til noen idioter.

[Silfen]

Klart det er synd på de. De hadde jo fått dødsdom fra legen, mulig de ikke hadde blitt fortalt engang at de kunne leve lange liv med medisiner.

Alle løgnene de ble fortalt. Som at barna kommer tilbake når de er voksne og godt utdannet. Blir helt kvalm av tanken på alle foreldrene som blir lurt.

[AnonymBruker]

Litt irritert på de biologiske foreldrene jeg.. det var ikke siste utvei å bortadoptere barna. De skulle ha beholdt dem. De var ikke så fattige. De har selv adoptert en annen jente nå. Tror de var motivert av penger.. de sa jo det selv.

Anonym poster: 9d9c20202afe5215c89b6a1d9087baa8

[AnonymBruker]

Litt irritert på de biologiske foreldrene jeg.. det var ikke siste utvei å bortadoptere barna. De skulle ha beholdt dem. De var ikke så fattige. De har selv adoptert en annen jente nå. Tror de var motivert av penger.. de sa jo det selv.

Anonym poster: 9d9c20202afe5215c89b6a1d9087baa8

De adopterte bort barna fordi de var redde for å dø fra barna før de rakk å vokse opp. Senere har Etiopia fått et hiv-program som deler ut gratis medisiner. Dette gjør at foreldrene slipper å dø, og dermed har de igjen fått mulighet til å oppdra barn.

Anonym poster: 3ef559feeb04b01993f26177347fd573

[Gjest Violetta]

Litt irritert på de biologiske foreldrene jeg.. det var ikke siste utvei å bortadoptere barna. De skulle ha beholdt dem. De var ikke så fattige. De har selv adoptert en annen jente nå. Tror de var motivert av penger.. de sa jo det selv.

Anonym poster: 9d9c20202afe5215c89b6a1d9087baa8

De hadde HIV og moren trodde hun skulle dø.

[AnonymBruker]

De hadde HIV og moren trodde hun skulle dø.

Nja... Som de selv sier så er det vanlig der at andre i familien, eller medlemmer av menigheten tar seg av barna om foreldre skulle dø f.eks, akkurat slik de selv har gjort nå med et annet barn.

Anonym poster: 9d9c20202afe5215c89b6a1d9087baa8

[Gjest Violetta]

Nja... Som de selv sier så er det vanlig der at andre i familien, eller medlemmer av menigheten tar seg av barna om foreldre skulle dø f.eks, akkurat slik de selv har gjort nå med et annet barn.

Anonym poster: 9d9c20202afe5215c89b6a1d9087baa8

Så du det samme programmet som jeg så? De ble forespeilet at de skulle få ha kontakt med barna, barna skulle komme tilbake og hjelpe landet...