Skal ikke amme denne gangen

[attegløyma]

Vi har alltid vore friske, hadde vel ein dag kvar fråvere frå grunnskulen. Søskena våre har alltid vore friske. Vi er berre laga sånn, hadde vore merkeleg om ungen vår ikkje var sånn... Og eg syns det e heilt ok at han e frisk og rask poenget her er vel at ei av dei dokumentert positive effektene ved amming er at ungen får antistoff frå mor, men eg fatte ikkje koss junior skulle ha vore friskere enn han er... Så for slike som oss fell også det gjennom som amme-argument. Skulle gjerne amma eg altså, mest fordi det verke så uendeleg mykje meir enkelt enn det styret vi har hatt, men det er einaste grunnen eg ser for å vere ærleg, og det er jo ein høgst egoistisk grunn sånn i debatten om at vi som flasker er så egoistiske. Eg trur at ei mor som har fått til amminga og syns det var enkelt og greitt vil flaske i ein dag og storme tilbake til amminga. Flasking er eit strengt regime av hygiene, og tar ein god del tid kvar dag om ein skal sterilisere etter forskriftene, noko vi i alle fall har gjort.

Endret 7. desember 2012 av attegløyma

[AnonymBruker]

Bare for å ha det på det rene: jeg snakker ikke om amming og dens forfeler. Jeg snakker bare om det å være syk. Alle unger skal være syke en gang i blant, amming eller ei.

Anonym poster: e71dd979f15073016545c93072147cb3

[Mohair]

Det er ikke sånn at hyppig sykdom er tegn på at ungen er sunn. Det er sånn det virker som om du har forstått det, AB.

Noen barn blir ofte syke, noen blir sjelden syke og noen blir syke, men får milde forløp. Det er ikke negativt at barn er ofte syke i barndommen, men det er heller ikke negativt at de er lite syke, med mindre foreldrene bevisst lever i en steril boble.

[Vera Vinge]

Så kva meinar du at vi med veldig friske ungar skal gjere? Min har aldri hatt feber, men har vakse opp vegg i vegg med barnehagen og blitt klemt på og kost med av alle barnehageungane kvar dag når vi har gått forbi. Han smakar på alt og vi stoppar han berre om det er direkte farleg, ikkje om det er skite. Forslag til korleis vi skal få han sjuk? Slik forskning finn eg litt tåpelig, ungar som min er fødde med sterkt immunforsvar. Verken faren eller eg er sjuke kvart år heller.

Nå har ikke jeg lest linken, men det er jo uansett snakk om generelle tendenser, ikke om enkeltbarn. Man vil jo aldri finner forskere som mener at alle barn må være mye syke for å få et godt immunforsvar, at de som er lite syke vil bli friske som voksne, eller at det alltid må være et godt tegn å være mye syk.

Jeg tror jeg skjønner hva AB mener med at man kanskje skal være forsiktig med å bruke det at barnet har vært lite sykt som et argument for noe positivt, fordi det generelt sett er positivt å være en del syk som barn. Det trenger jo ikke bety at Redbulls barn kommer til å slite med dårlig immunforsvar senere. Om så forskning skulle vise at det generelt er positivt å være mye syk som barn, sier det seg jo selv at det vil være mange som vil være lite syke både som voksne og barn (meg selv inkludert for øvrig).

[Gjest navnelapp]

Nettopp. Personlege erfaringar av typen "mine barn har vore friske" og statistisk signifikans heng slett ikkje alltid saman. Blant flaskemata barn vil det alltid vere mange som er friske og fine, og det same med amma barn. Statistikken seier noko om korleis dette er når ein ser på det store bildet, altså store befolkningsgrupper som er kartlagt i detalj. Eg var med på ei slik studie med mi eldste, sikkert saman med fem tusen andre det året. Det skaper statistikk når alt dette vert summert. Mi personlege erfaring med mitt barn er berre ein pitteliten detalj i det samla bildet.

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest linken, men det er jo uansett snakk om generelle tendenser, ikke om enkeltbarn. Man vil jo aldri finner forskere som mener at alle barn må være mye syke for å få et godt immunforsvar, at de som er lite syke vil bli friske som voksne, eller at det alltid må være et godt tegn å være mye syk.

Jeg tror jeg skjønner hva AB mener med at man kanskje skal være forsiktig med å bruke det at barnet har vært lite sykt som et argument for noe positivt, fordi det generelt sett er positivt å være en del syk som barn. Det trenger jo ikke bety at Redbulls barn kommer til å slite med dårlig immunforsvar senere. Om så forskning skulle vise at det generelt er positivt å være mye syk som barn, sier det seg jo selv at det vil være mange som vil være lite syke både som voksne og barn (meg selv inkludert for øvrig).

Du har forstått det helt riktig! Takk for at du forklarte det litt bedre enn meg

Anonym poster: e71dd979f15073016545c93072147cb3

[AnonymBruker]

Fra tidenes begynnelse MÅTTE man amme sine barn, for at de skulle overleve. Så fikk rike/late mammaer leid inn "ammer", Nå er det flere og flere som rett og slett ikke gidder å amme. De skylder på uendelig mye tull for å slippe unna..

Jeg har full forståelse for at noen få (men det er FÅ), ikke kan amme. Disse skal absolutt få hjelp og ikke halshugges....MEN hele den gruppa som ikke gidder, bør få høre det...Det er barnas rettigheter at de skal få en best mulig start i livet....og vi bør kjempe for de uskyldige små....

Tiden har forandret seg, og det er litt skremmende... Hvorfor skal en ha barn? Man skal ikke amme, for da må man være tilgjengelig for barnet. (og gud forby at man som nybakt mor, ikke kan fortsette livet sitt akkurat som før man fikk barn....) Barn skal vekk og unna mamma omtrent før de kommer ut av magen, de skal ikke forandre foreldrenes liv, de skal i barnehage før de kan gå.....osv...osv...

Jeg har jobbet på barsel, og det er skremmende mange som ikke gidder å gi barnet sitt mat. Det er mange som ikke "orker" å våkne om natten, men krever at pleierene gir barnet flaske.

Ja, mme er helt greit, HVIS amming er umulig.... MEN morsmelk er så utrolig mye bedre. Det er ernæring helt tilpasset barnet ditt, barnet får overført morens antistoffer, det får trygghet, nærhet....Barn som får morsmelk blir smartere. Det er bare positive ting ved å amme....

Hvis barn bare er en byrde, og man ikke gidder å gi tid i livet sitt til de - hvorfor få barn?

Hvilke grunnlag har du får å mene at det er FÅ som kan amme? Jeg var innstilt på å amme. Men starten ble ikke slik vi hadde tenkt. Jeg mistet mye blod og var sengeliggende i to dager. De på barsel la ikke til jenta mi ved brystet, og jeg klarte det ikke selv heller siden jeg ikke fikk løfte henne.

Etter et døgn ga en pleier erstatning på flaske til jenta mi isteden for å gi på kopp. Når pleierne endelig fant ut at de skulle legge henne til så var hun allerede blitt vant til flaske og fikk ikke til å ta tak på puppen. I tillegg så har jeg innovervendte brystvorter som ikke gjorde saken bedre.

Men jeg ga ikke opp. Hver gang hun skulle ha mat forsøkte jeg å legge henne til. Hver gang endte det med blodig brystvorte og en illsint unge som gnagede på brystvorta og som ikke fikk melk. Det endte med at vi begge gråt. Jeg forsøkte å legge henne til hver eneste gang hun var sulten, i en måned. Enden på visa var den vanlige og det endte med flaske på henne og dumping på meg. Jeg forsøkte med brystskjold og en slik smokk som ligner på flaskesmokk uten hell.

Jeg hadde masse melk til og begynne med og pumpingen gikk greit. Pleierne maste om denne ammingen og jeg følte meg totalt mislykket og samtidig bitter for at de ikke la henne til med en gang og sint fordi de hadde gitt henne flaske. Vi var noen ekstra dager på sykehuset for å prøve å få det til, men ble til slutt sendt hjem med beskjed om at dette kom til å gå bra, for amming er jo så naturlig!

Det gikk seg ikke til og jeg ble mer og mer stressa noe som resulterte i at melkeproduksjonen bare gikk nedover helt til jeg mista melka etter en måned. Og jeg fikk en helt ny opplevelse av mamma tilværelsen da, endelig fikk jeg tid til å være mamma og ikke bare tenke på amming og hvor mislykket jeg var som ikke klarte å gjøre det beste for jenta mi. Jeg klarte å forsone meg med at vi ikke fikk til amming, men jeg var glad hun hadde fått de viktigste første dråpene og en måned med litt antistoffer.

Så til spørsmålet, er jeg en av de veldig FÅ som hadde grunn til å gi opp ammingen? Hva gjør at du kan sette deg over andre og bestemme hvem som har grunn eller ikke?

Når det er sagt så er jeg enig de som sier at alle bør prøve å amme. Men selv om jeg er av den oppfatning så mener jeg at de som ikke vil prøve skal respekteres for det og ikke få kastet etter seg at de ikke vil det beste for barna! Selv om jeg forsøkte så ble jeg en bedre mamma når jeg gikk over på MME.

Anonym poster: 7151c09544a6f9279d7fd47f75fdae1b

[Myrthel]

Hvilke grunnlag har du får å mene at det er FÅ som kan amme? Jeg var innstilt på å amme. Men starten ble ikke slik vi hadde tenkt. Jeg mistet mye blod og var sengeliggende i to dager. De på barsel la ikke til jenta mi ved brystet, og jeg klarte det ikke selv heller siden jeg ikke fikk løfte henne.

Etter et døgn ga en pleier erstatning på flaske til jenta mi isteden for å gi på kopp. Når pleierne endelig fant ut at de skulle legge henne til så var hun allerede blitt vant til flaske og fikk ikke til å ta tak på puppen. I tillegg så har jeg innovervendte brystvorter som ikke gjorde saken bedre.

Men jeg ga ikke opp. Hver gang hun skulle ha mat forsøkte jeg å legge henne til. Hver gang endte det med blodig brystvorte og en illsint unge som gnagede på brystvorta og som ikke fikk melk. Det endte med at vi begge gråt. Jeg forsøkte å legge henne til hver eneste gang hun var sulten, i en måned. Enden på visa var den vanlige og det endte med flaske på henne og dumping på meg. Jeg forsøkte med brystskjold og en slik smokk som ligner på flaskesmokk uten hell.

Jeg hadde masse melk til og begynne med og pumpingen gikk greit. Pleierne maste om denne ammingen og jeg følte meg totalt mislykket og samtidig bitter for at de ikke la henne til med en gang og sint fordi de hadde gitt henne flaske. Vi var noen ekstra dager på sykehuset for å prøve å få det til, men ble til slutt sendt hjem med beskjed om at dette kom til å gå bra, for amming er jo så naturlig!

Det gikk seg ikke til og jeg ble mer og mer stressa noe som resulterte i at melkeproduksjonen bare gikk nedover helt til jeg mista melka etter en måned. Og jeg fikk en helt ny opplevelse av mamma tilværelsen da, endelig fikk jeg tid til å være mamma og ikke bare tenke på amming og hvor mislykket jeg var som ikke klarte å gjøre det beste for jenta mi. Jeg klarte å forsone meg med at vi ikke fikk til amming, men jeg var glad hun hadde fått de viktigste første dråpene og en måned med litt antistoffer.

Så til spørsmålet, er jeg en av de veldig FÅ som hadde grunn til å gi opp ammingen? Hva gjør at du kan sette deg over andre og bestemme hvem som har grunn eller ikke?

Når det er sagt så er jeg enig de som sier at alle bør prøve å amme. Men selv om jeg er av den oppfatning så mener jeg at de som ikke vil prøve skal respekteres for det og ikke få kastet etter seg at de ikke vil det beste for barna! Selv om jeg forsøkte så ble jeg en bedre mamma når jeg gikk over på MME.

Anonym poster: 7151c09544a6f9279d7fd47f75fdae1b

Håper den første setningen din er en skrivefeil, for ellers har jeg skrevet feil et sted...

Tror du misforstår mitt budskap i teksten. Jeg setter meg ikke til dommer over noen. Jeg viser kun til fakta. Skrev et sted at jeg ikke orket å lete opp den eksakte prosenten, men jeg vet utifra tidligere tillært kunnskap at de fleste kvinner kan amme. Kvinner er skapt for å føde og amme.

I ditt tilfelle, vil jeg vel - utifra din beskrivelse - si at du KAN amme... Det var "bare" en rekke uheldige omstendigheter som ødela for deg. Det virker ikke som det var selve ammingen det var noe i veien med. At du itillegg ble sår, kan komme av mange faktorer. (Disse kunne i mange tilfeller vært unngått ved god veiledning.)

[Redbull]

Det jeg mener, og som jeg kanskje ikke har fått tydelig nok fram, er at det ikke er noe å vits i å skryte hemingsløst over at barnet er så sunn og frisk når man har vært gjennom få virus. Selv om man er syk i moderate mengder, så er det på å bygge opp immunforsvaret. Kort fortalt: det er ikke noe ulempe å være syk de første årene. Og når Redbull gapskratter av meg som påstår dette, har hun misforstått.

Anonym poster: e71dd979f15073016545c93072147cb3

Jeg er jo glad for at barnet mitt er frisk! Hun har aldri vært ordentlig syk, og jeg ser ikke hva som er galt med det. Jeg syns det er tåpelig å si at det ikke er bra, for ungen har jo ett utmerket imunforsvar! Samme med meg og faren...

[AnonymBruker]

Håper den første setningen din er en skrivefeil, for ellers har jeg skrevet feil et sted...

Tror du misforstår mitt budskap i teksten. Jeg setter meg ikke til dommer over noen. Jeg viser kun til fakta. Skrev et sted at jeg ikke orket å lete opp den eksakte prosenten, men jeg vet utifra tidligere tillært kunnskap at de fleste kvinner kan amme. Kvinner er skapt for å føde og amme.

I ditt tilfelle, vil jeg vel - utifra din beskrivelse - si at du KAN amme... Det var "bare" en rekke uheldige omstendigheter som ødela for deg. Det virker ikke som det var selve ammingen det var noe i veien med. At du itillegg ble sår, kan komme av mange faktorer. (Disse kunne i mange tilfeller vært unngått ved god veiledning.)

Ja, den setningen var feil. Skulle stått ikke amme.

Akkurat, så du mener egentlig at jeg burde kunne amme. Da skjønner jeg at du mener det er FÅ som ikke kan amme. Og selv om det var en rekke omstendigheter rundt som slo til så var nå det en gang slik. Jeg vil si at jeg ikke kunne amme, men vi har kanskje ulik oppfatning av det. Hva mener du jeg skulle gjort siden du mener jeg kunne amme?

Anonym poster: 7151c09544a6f9279d7fd47f75fdae1b

[AnonymBruker]

Håper den første setningen din er en skrivefeil, for ellers har jeg skrevet feil et sted...

Tror du misforstår mitt budskap i teksten. Jeg setter meg ikke til dommer over noen. Jeg viser kun til fakta. Skrev et sted at jeg ikke orket å lete opp den eksakte prosenten, men jeg vet utifra tidligere tillært kunnskap at de fleste kvinner kan amme. Kvinner er skapt for å føde og amme.

I ditt tilfelle, vil jeg vel - utifra din beskrivelse - si at du KAN amme... Det var "bare" en rekke uheldige omstendigheter som ødela for deg. Det virker ikke som det var selve ammingen det var noe i veien med. At du itillegg ble sår, kan komme av mange faktorer. (Disse kunne i mange tilfeller vært unngått ved god veiledning.)

Ja, den setningen var feil. Skulle stått ikke amme.

Akkurat, så du mener egentlig at jeg burde kunne amme. Da skjønner jeg at du mener det er FÅ som ikke kan amme. Og selv om det var en rekke omstendigheter rundt som slo til så var nå det en gang slik. Jeg vil si at jeg ikke kunne amme, men vi har kanskje ulik oppfatning av det. Hva mener du jeg skulle gjort siden du mener jeg kunne amme?

Anonym poster: 7151c09544a6f9279d7fd47f75fdae1b

[Ciara]

Jeg er enig i Myrthels forrige innlegg. Om jeg forstår det siste riktig så mener hun ikke å kritisere deg, du kunne da vitterlig ikke gjort noe annerledes eller bedre. Du gjorde ditt beste, og mer enn det kan ingen kreve.

Men slik jeg leser din historie høres det ut som om du kan amme, du hadde melk og ønsket å amme barnet ditt. Hadde ikke barnet blitt vent på flaske er det gode muligheter for at ammingen hadde gått fint.

Alt jeg mener er:

Morsmelk er det beste for spedbarn. De aller, aller fleste kvinner produserer morsmelk. Da bør man ha gode grunner for ikke å ønske å gi barnet den melken. Prøver man uten å få det til er morsmelkerstatning en utmerket løsning.

[Myrthel]

Ja, den setningen var feil. Skulle stått ikke amme.

Akkurat, så du mener egentlig at jeg burde kunne amme. Da skjønner jeg at du mener det er FÅ som ikke kan amme. Og selv om det var en rekke omstendigheter rundt som slo til så var nå det en gang slik. Jeg vil si at jeg ikke kunne amme, men vi har kanskje ulik oppfatning av det. Hva mener du jeg skulle gjort siden du mener jeg kunne amme?

Anonym poster: 7151c09544a6f9279d7fd47f75fdae1b

Jeg er enig i Myrthels forrige innlegg. Om jeg forstår det siste riktig så mener hun ikke å kritisere deg, du kunne da vitterlig ikke gjort noe annerledes eller bedre. Du gjorde ditt beste, og mer enn det kan ingen kreve.

Men slik jeg leser din historie høres det ut som om du kan amme, du hadde melk og ønsket å amme barnet ditt. Hadde ikke barnet blitt vent på flaske er det gode muligheter for at ammingen hadde gått fint.

Alt jeg mener er:

Morsmelk er det beste for spedbarn. De aller, aller fleste kvinner produserer morsmelk. Da bør man ha gode grunner for ikke å ønske å gi barnet den melken. Prøver man uten å få det til er morsmelkerstatning en utmerket løsning.

Til Gjest.... Jeg mente absolutt ikke å kritisere deg.... Les innlegget til

Ciara, så skjønner du kanskje mer hva jeg mener.... deretter leser du innlegget mitt engang til med dette i tankene....

[Teriyaki]

Veldig mange her som ikke ammer kommer med lange historier og grunner for hvorfor det ikke gikk å amme selv om de prøvde.

Ser ikke helt relevansen i disse innleggene. Ikke en eneste person har antydet at det ikke er greit å gi flaske dersom det ikke går å amme. Det er de som ikke en gang har prøvd, de som alt har bestemt seg i svangerskapet for at de ikke skal amme som omtales som egoistisk.

Virker som om de som ikke ammer går rett i forsvarsposisjon med en gang det er snakk om viktigheten av amming. Det er jo litt spesielt at alle overser essensen i dette?

Det er helt ok å ikke amme dersom man har prøvd, men opplevde problemer som ikke kunne rettes på!

[attegløyma]

Virke som om alle som ammar går rett i forsvar av at amming er superduperessensielt, medan dei fleste barn i mange land ikkje blir amma i heile tatt, og klarar seg heilt flottings. Eg er i alle fall lei av opprørte blikk når vi går på cafe, foraktfulle blikk, sjokka kommentarar som "men AMMAR du ikkje?????????", drittlei av å måtte forklare situasjonen i tid og utide. Eg er drittlei av å høyre "men morsmelk er best for barnet" (underforstått du gir ikkje det beste til ditt barn), "morsmelk er essensielt for barnet", "dei som ikkje ammar er egoistiske", (anar de som ammar kor uendeleg mykje tid vi brukar på vasking, koking og organisering, og kor mykje vi må dra med oss over alt for å få ting til?). Så mulig vi går i forsvar, men etter 8 mnd med fordømmelse så blir ein lei. Og eg veit ikkje om eg kjem til å amme neste gong, for no har eg all erfaring og alt utstyr med flasking, og eg veit korleis eg skal gjere det, medan amming og to små ungar muligens blir langt meir stress, og ikkje minst angstfylt i forhold til om nestemann og blir sjuk.

Endret 8. desember 2012 av attegløyma

[attegløyma]

Og eg er fulltstendig klar over at forsking viser generelle tendensar, har drive med forsking på universitet sjølv (har ein halvgjort PhD liggande), men når de brukar generelle tendensar i argumentasjonen mot Redbull sitt individuelle barn, så må no vel Redbull kunne bruke sitt barn som argumentasjon mot den generelle tendensen? Nettopp fordi den generelle tendensen er generell...

[Teriyaki]

Med essensen mente jeg ikke viktigheten av amming, men det som hele tiden har vært poenget: det er helt ok å ikke amme, så lenge man har prøvd først. Antiamme-kulturen i blant annet USA er virkelig ikke noe å strebe etter, så at det blir folk av barn i andre land også er et argument som faller på sin egen urimelighet.

Forøvrig må du ha vært uheldig med dine erfaringer. Jeg har aldri spurt noen om de ikke ammer, ei ieller fortalt de at de burde prøve. Hvis noen hadde sagt de ikke gadd å amme fordi ditt eller datt, så hadde jeg nok tenkt mitt, men hadde ikke sagt noe. Hadde de derimot fortalt meg at de gjorde et forsøk, men at det av diverse grunner ikke hadde fungert, så hadde jeg svart at mme er fullverdig mat det også, så den lille lider nok ingen nød. Mens andre ganger har jeg sagt det er bedre at mor har det bra enn at hun skal slite seg ut pga. Ammeproblemer eller hva som skulle være grunnen.

Men ja, jeg synes alle som kan amme skal gjøre et forsøk. Hvor lenge en er villig til å prøve får være opp til hver enkelt, men synes alle burde prøve. Jeg gruet meg til å amme, men har knapt hatt problemer og ammet i går for siste gang, nesten 13 måneder etter fødsel.

[AnonymBruker]

Redbull: må bare påpeke at det ikke var jeg som la ut link ang syke barn som var frekk og kalte deg idiot. Det var en annen AB.

(Får ikke til å sitere innlegg på tlf)

Anonym poster: e71dd979f15073016545c93072147cb3

[Tolly]

For noen triste holdninger enkelte her har. Stakkars barn som vokser opp med mødre som gladelig innrømmer egoisme. Og stakkars mødre som i fremtiden skal sitte på gamlehjem å vente på barna sine som er alt for opptatt med å leve sitt egoistiske liv.

Jeg føler en viss Finn Kalvik-vise presse på (for de som tar referansen😉)

[AnonymBruker]

Med essensen mente jeg ikke viktigheten av amming, men det som hele tiden har vært poenget: det er helt ok å ikke amme, så lenge man har prøvd først. Antiamme-kulturen i blant annet USA er virkelig ikke noe å strebe etter, så at det blir folk av barn i andre land også er et argument som faller på sin egen urimelighet.

Forøvrig må du ha vært uheldig med dine erfaringer. Jeg har aldri spurt noen om de ikke ammer, ei ieller fortalt de at de burde prøve. Hvis noen hadde sagt de ikke gadd å amme fordi ditt eller datt, så hadde jeg nok tenkt mitt, men hadde ikke sagt noe. Hadde de derimot fortalt meg at de gjorde et forsøk, men at det av diverse grunner ikke hadde fungert, så hadde jeg svart at mme er fullverdig mat det også, så den lille lider nok ingen nød. Mens andre ganger har jeg sagt det er bedre at mor har det bra enn at hun skal slite seg ut pga. Ammeproblemer eller hva som skulle være grunnen.

Men ja, jeg synes alle som kan amme skal gjøre et forsøk. Hvor lenge en er villig til å prøve får være opp til hver enkelt, men synes alle burde prøve. Jeg gruet meg til å amme, men har knapt hatt problemer og ammet i går for siste gang, nesten 13 måneder etter fødsel.

Heia Teriyaki, kjempebra innlegg!

Anonym poster: 0c6699016f0c7b2e8898eedbfa4cc7ee