Farsrollen lite verdt

[AnonymBruker]

Det folk ikke ser ut til å forstå er at fedre nå har like stor rett til barna som mor pr i dag, men at de ikke har like mange plikter. Som f.eks bidra økonomisk ut fra egen lomme uavhengig bostedsforelders inntekt.

Og den her sytinga her om at fedre ikke får se sine barn og maset om sine rettigheter.. Vel, hva da med pliktene til de her rettighetene?

Du har helt rett i at det er fedre der ute som ikke tar det ansvaret de absolutt bør ta, det er vi enige om! Men denne tråden handler om de gode fedrene som blir nektet samvær. Det virker ikke som du bryr deg om det i det hele tatt... Hvor er empatien som kvinner til stadighet snakker om...

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

[Gjest Gjest]

Vi snakker heller ikke om gjennomsnittskvinnen her, vi snakker om et regelverk som er så skjevt at det åpner for at dette kan skje. Nei, gjennomsnittskvinnen gjør ikke som beskrevet over, men det skjer oftere enn vi bør godta. Jeg mener det er forferdelig ille at en god far blir nektet samvær med sine barn på grunn av at en mor vil straffe ham... Er det helt greit for deg?

Jeg mener ikke å angripe deg, men det virker ikke som du er i stand til å sette deg inn i situasjonen til de fedrene det er snakk om... De gode fedrene som faktisk ønsker kontakt med barna men som blir sittene uten muligheten...

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

Det skjer oftere enn vi bør godta at menn finner smutthull i loven og ikke betaler barnebidrag og så ender de opp med å skylde først BM flere hundretusen i barnebidrag og deretter barnet. Og nei, det er ikke greit for meg.

Når skal vi snakke om det? Det er jo tross alt den andre siden av mynten.

Og hindring av fravær... Vel, vet om mange fedre som ikke vil ha samvær og hvor mødrene gjør alt for at barna skal få se faren sin nu og da.

Når skal vi snakke om det? Det er jo den andre siden av mynten.

Klarer du å sette deg i situasjonen til de barna og kvinnene det er snakk om?

Du har helt rett i at det er fedre der ute som ikke tar det ansvaret de absolutt bør ta, det er vi enige om! Men denne tråden handler om de gode fedrene som blir nektet samvær. Det virker ikke som du bryr deg om det i det hele tatt... Hvor er empatien som kvinner til stadighet snakker om...

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

Vi har ikke snakket om annet enn de stakkars fedrene som blir nektet samvær. Og jeg prøver å ta det med det gode, helt til alle mulige merkelig enkeltsaker om ekle snyltende kvinner kommer inn i bildet, som om noen har noe med hvlke stønader folk mottager, og da ser jeg den virkelige agendaen her.

Endret 18. november 2012 av Gjest

[AnonymBruker]

Gjest: Heia! Jeg synes du kommer med mange gode og fornuftige innspill her.

Anonym poster: 8033be80bbb2d8666f7d4f2159635b81

[AnonymBruker]

TS her,

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og jeg synes det er litt synd at tråden har sklidd ut så til de grader. Ja, det er synd at det finnes dårlige fedre der ute! Ja, det er synd at det finnes fedre som sniker seg unna både samvær og bidrag! Men det tilhører en annen tråd...

Det var ikke min mening å fokusere på enkeltsituasjoner, jeg ville sette fingeren på et regelverk som i utgangspunktet er ment å favorisere det ene kjønnet framfor det andre i barnefordelingssaker. Gode oppegående foreldre kommer fram til en løsning som passer begge to og barna, men i de tilfellene de ikke klarer det, og systemet skal bestemme for dem, så er det mor som stort sett er "vinneren". Og de aller nyeste reglene gjør det veldig enkelt for mor å nekte far samvær, selv om han er en god far som ønsker samvær med sitt barn. Jeg føler at det blir galt at regelverket i utgangspunktet er skjevt... Når til og med regelverket er skjevt så er det betimelig å stille spørsmål om far egentlig er viktig i et barns liv, er det ikke? For både byråkratiet, politikere og rettsvesenet sender ut signaler om at far ikke er viktig gjennom dette nevnte lovverket.

Sett i det lyset er det kanskje ikke så rart at det er færre menn enn kvinner som ønsker seg barn...?

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

[Gjest Gjest]

Det var ikke min mening å fokusere på enkeltsituasjoner, jeg ville sette fingeren på et regelverk som i utgangspunktet er ment å favorisere det ene kjønnet framfor det andre i barnefordelingssaker

Regelverket er i utgangspiunktet kjønnsnøytralt. Det hadde du visst hvis du hadde lest det.

Endret 18. november 2012 av Gjest

[AnonymBruker]

Regelverket er i utgangspiunktet kjønnsnøytralt. Det hadde du visst hvis du hadde lest det.

Men i praksis så er det ikke det, og det burde du også vite... Her er det nye regelverket i kortversjon:

Ved de tilfellene hvor mor og far ikke blir enige så er det det offentlige som avgjør hvordan samværsfordelingen blir. I de aller fleste tilfeller vil bostedsforelder bli mor, og far vil få ei helg eller to i måneden. Selv i disse likestillingstider er dette fakta, dette fratar mange gode fedre mye samværsrett. I svært få tilfeller vil det offentlige gå for en 50/50 fordeling, og i enda færre tilfeller vil far bli tildelt hovedomsorgen. Selv i disse dager hvor far er mere delaktig gjennom pappaperm etc så blir det praktisert slik. Dette er første tegn på at pappaer tydeligvis ikke er viktige i et barns oppvekst...

De nyeste reglene som har blitt innført sier som følger:

Bostedsforelder (i de fleste tilfeller mor) kan når som helst nekte samværsforelder (i de fleste tilfeller far) samvær uten å måtte bevise at noe er galt. Det trengs ikke en gang en rettslig prosess for å gjennomføre dette. Mødre som ønsker å ramme/straffe far har derfor alle muligheter til dette gjennom et regelverk som, i form av hvordan det praktiseres, legger til rette for dette. Samværsforelder (i de fleste tilfeller far) har ikke samme muligheten til å frata hovedforelder samvær uten å måtte gå rettens vei.

Så lovens ord er kanskje kjønnsnøytralt, men i praksis er det far som trekker det korteste strået i barnefordelingssaker. Siden praksis er slik den er i dag så sender det klare meldinger om at far ikke er viktig i et barns liv...

Jeg skjønner jo selvsagt at kvinner ikke ønsker å hverken klage, eller forandre, på dette. De er jo i form av å være mødre garantert å bli forfordelt av det offentlige, både i form av å få hovedomsorg og i form av å kunne nekte en god far samvær. Fedre derimot, må bare ta til takke med ei helg eller to, og selvsagt er de forventet å betale mor med et smil om munnen...

Igjen, oppegående foreldre finner en løsning seg i mellom. I de tilfellene hvor mor ikke ønsker dette så er det veldig enkelt for henne å ødelegge for far...

Dette er ikke rettferdig ovenfor de gode fedrene som ønsker å ta del i sine barns oppvekst. Men fedre er, som sagt, tydeligvis ikke så viktige i et barns liv...

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

[Gjest Gjest]

TS her,

Nå har jeg lest gjennom hele tråden og jeg synes det er litt synd at tråden har sklidd ut så til de grader. Ja, det er synd at det finnes dårlige fedre der ute! Ja, det er synd at det finnes fedre som sniker seg unna både samvær og bidrag! Men det tilhører en annen tråd...

Det var ikke min mening å fokusere på enkeltsituasjoner, jeg ville sette fingeren på et regelverk som i utgangspunktet er ment å favorisere det ene kjønnet framfor det andre i barnefordelingssaker. Gode oppegående foreldre kommer fram til en løsning som passer begge to og barna, men i de tilfellene de ikke klarer det, og systemet skal bestemme for dem, så er det mor som stort sett er "vinneren". Og de aller nyeste reglene gjør det veldig enkelt for mor å nekte far samvær, selv om han er en god far som ønsker samvær med sitt barn. Jeg føler at det blir galt at regelverket i utgangspunktet er skjevt... Når til og med regelverket er skjevt så er det betimelig å stille spørsmål om far egentlig er viktig i et barns liv, er det ikke? For både byråkratiet, politikere og rettsvesenet sender ut signaler om at far ikke er viktig gjennom dette nevnte lovverket.

Sett i det lyset er det kanskje ikke så rart at det er færre menn enn kvinner som ønsker seg barn...?

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

Jeg liker ditt innlegg og ser ditt poeng i siste setning.

[Gjest Gjest]

Men i praksis så er det ikke det, og det burde du også vite... Her er det nye regelverket i kortversjon:

Ved de tilfellene hvor mor og far ikke blir enige så er det det offentlige som avgjør hvordan samværsfordelingen blir. I de aller fleste tilfeller vil bostedsforelder bli mor, og far vil få ei helg eller to i måneden. Selv i disse likestillingstider er dette fakta, dette fratar mange gode fedre mye samværsrett. I svært få tilfeller vil det offentlige gå for en 50/50 fordeling, og i enda færre tilfeller vil far bli tildelt hovedomsorgen. Selv i disse dager hvor far er mere delaktig gjennom pappaperm etc så blir det praktisert slik. Dette er første tegn på at pappaer tydeligvis ikke er viktige i et barns oppvekst...

De nyeste reglene som har blitt innført sier som følger:

Bostedsforelder (i de fleste tilfeller mor) kan når som helst nekte samværsforelder (i de fleste tilfeller far) samvær uten å måtte bevise at noe er galt. Det trengs ikke en gang en rettslig prosess for å gjennomføre dette. Mødre som ønsker å ramme/straffe far har derfor alle muligheter til dette gjennom et regelverk som, i form av hvordan det praktiseres, legger til rette for dette. Samværsforelder (i de fleste tilfeller far) har ikke samme muligheten til å frata hovedforelder samvær uten å måtte gå rettens vei.

Så lovens ord er kanskje kjønnsnøytralt, men i praksis er det far som trekker det korteste strået i barnefordelingssaker. Siden praksis er slik den er i dag så sender det klare meldinger om at far ikke er viktig i et barns liv...

Jeg skjønner jo selvsagt at kvinner ikke ønsker å hverken klage, eller forandre, på dette. De er jo i form av å være mødre garantert å bli forfordelt av det offentlige, både i form av å få hovedomsorg og i form av å kunne nekte en god far samvær. Fedre derimot, må bare ta til takke med ei helg eller to, og selvsagt er de forventet å betale mor med et smil om munnen...

Igjen, oppegående foreldre finner en løsning seg i mellom. I de tilfellene hvor mor ikke ønsker dette så er det veldig enkelt for henne å ødelegge for far...

Dette er ikke rettferdig ovenfor de gode fedrene som ønsker å ta del i sine barns oppvekst. Men fedre er, som sagt, tydeligvis ikke så viktige i et barns liv...

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

Signerer på denne.

[Gjest Gjest]

Det folk ikke ser ut til å forstå er at fedre nå har like stor rett til barna som mor pr i dag, men at de ikke har like mange plikter. Som f.eks bidra økonomisk ut fra egen lomme uavhengig bostedsforelders inntekt.

Og den her sytinga her om at fedre ikke får se sine barn og maset om sine rettigheter.. Vel, hva da med pliktene til de her rettighetene?

Det er regleverket vi diskuterer her. Det er regelverket for menn som er til hinder for samvær.

Du klarer og evner ikke se at det er skjevt for mannen som ikke er voldelig ovs.

Det er laget et regleverk som skal gjøre at mor skal kunne beskytte barnet.

Det er ikke laget et regelverk som hindrer mor i misbruk.

Mor har som regel bosted på barnet, Hun kan stoppe samvær når hun mener far er overgriper uten videre. Dette blir til de grader misbrukt.

Dette kan skje uten en rettslig prosess (Viktig). Hun har all makt til å misbruke dette uten noen kontroll.

Når dette skjer er det en konflikt som eskalerer i stor fart.

Motsatt kan far ikke la være å sende barnet tilbake til bostedet hos mor uten å bryte barneloven.

Skal han gjøre dette må han gjennom en rettsprosess om bostedskrav,

Alle vet hvilken minister som styrer detter departementet og det hele virker håpløst om hun vil ta opp problemstillingen.

All makt til kvinner der !!!!!!!!!!!! Tragisk............

[Gjest Gjest]

Det folk ikke ser ut til å forstå er at fedre nå har like stor rett til barna som mor pr i dag, men at de ikke har like mange plikter. Som f.eks bidra økonomisk ut fra egen lomme uavhengig bostedsforelders inntekt.

Og den her sytinga her om at fedre ikke får se sine barn og maset om sine rettigheter.. Vel, hva da med pliktene til de her rettighetene?

Menn som ikke betaler barnbidrag mener de ikke har noen rettigheter. Da har de heller ingen plikter.

Det virker som du ikke evner se dette en gang.

[Kontormus]

He he... tenk å hevde at loven blir missbrukt. Den har vel ikke trådt i kraft enda!

Spørsmålet er om vi skal ofre noen barn slik at uskyldige slipper å straffes for noe de ikke har gjort.

Nei, mener jeg. Og syns heller at debattantene skal holde fokus på og finne andre alternativer.

[Gjest Gjest]

Men i praksis så er det ikke det, og det burde du også vite...

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

Og kan det ha noe med hvordan folk organiserer sitt liv? Kan det ha noe med det faktum at mor er den som har hovedansvar for barna i forholdet og at det er derfor mor som oftest er bostedsforelder?

Går ikke an å sutre over å ikke bli bostedsforelder hvis man har ment at ens jobb er så mye viktigere enn partnerens bare fordi man er en mann og dermed har vært uvillig til å ta sykedager med barnet, f.eks.

Og det der er jo ting som menn kan forandre på selv, rett og slett ved å gjøre seg selv som en like viktig omsorgsperson i barnas liv og ikke bare en lekeonkel som ikke klarer å ta unna klesvasken en gang.

Motsatt kan far ikke la være å sende barnet tilbake til bostedet hos mor uten å bryte barneloven.

Skal han gjøre dette må han gjennom en rettsprosess om bostedskrav,

Alle vet hvilken minister som styrer detter departementet og det hele virker håpløst om hun vil ta opp problemstillingen.

All makt til kvinner der !!!!!!!!!!!! Tragisk............

Nei, regelverket hadde vært likens hvis far hadde vært bostedsforelder også, pga regelverket er kjønnsnøytralt og jeg ser ingen menn klage på at regelverket virker diskriminerende mht barnebidraget og hvordan det utregnes og fordeles. For det er virkelig ikke rettferdig med det vi vet om at kvinner er de som jobber mest deltig og har lavere lønn også der de sitter i samme stilling som en kar.

Når menn begynner å stå på barikadene for lik lønn på kvinners vegne, være villige til å bidra økonomisk ut fra egen inntekt på sine barn. Da skal jeg ta dem alvorlig som fedre. Og det har ingenting med at jeg hater menn å gjøre, det har alt å gjøre med at menn er priviligert som gruppe og jeg kjøper ikke sutringen deres om avmakt, rett og slett.

Menn som ikke betaler barnbidrag mener de ikke har noen rettigheter. Da har de heller ingen plikter.

Det virker som du ikke evner se dette en gang.

Men hvorfor skal menn som ikke betale bidrag ha rettigheter?

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner jo selvsagt at kvinner ikke ønsker å hverken klage, eller forandre, på dette. De er jo i form av å være mødre garantert å bli forfordelt av det offentlige, både i form av å få hovedomsorg og i form av å kunne nekte en god far samvær. Fedre derimot, må bare ta til takke med ei helg eller to,

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

Jeg skjønner at menn ikke vil klage på bidragsloven av 2003, de blir jo forfordelt av det offentlige i kraft av å være samværsforelder og ha samværsfradrag pga det, bare pga de har barna ei helg eller to i mnd.

[ViljaH]

Ok, jeg synes ikke den loven var noe bra. I 2012 så burde det gå an å skrive lovtekster som treffer målgruppenes behov bedre.

Hvis jeg skulle tatt vår familie som eksempel:

mor (jeg) og far gjør like mye arbeid og omsorg med barna, og ingen kan peke på at en har nærmere forhold til dem enn den andre (unntatt babyen men det vil normalisere seg de kommende par årene). Begge bidrar til familiens inntekter, forskjeller kommer ikke av innsats men lønnsnivå i bransjer, og vi er enige om at det viktigste er innsats og ansvarlighet.

Ved et brudd ville jeg mer eller mindre blitt utnevnt til diktator, og pappaen måtte leve på nåde og se barna sine to helger i måneden. Det ville skapt sorg og mistrivsel hos alle parter! Jeg ser lett hvor viktig pappaen er for barna, de har nære gode bånd. Samtidig er ikke jeg villig til å gi slipp på barna, og selv se dem to helger i måneden, jeg mener min innflytelse er viktig for deres fremtid. I tillegg til at jeg elsker dem og vil delta i deres hverdag og oppvekst.

Så juristene må klare å identifisere at det er flere målgrupper her, og skrive lovtekster som fanger de samlede behovene til målgruppene. Så man slipper å velge mellom hvem som skal ofres; barn av voldelige fedre, eller gode fedre. Ingen av dem bør ofres.

[Kontormus]

Etter det jeg har skjønt ligger det to forslag på bordet:

• Få slike saker opp for rettsapparatet i ekspressfart. (Det er såvidt meg bekjent ikke sagt noe om hvem som skal bære disse kostnadene)
  
• Opprette en "nemd" som skal finne ut om trusselen er reell i løpet av 24 timer
  

Gjøre disse bedre eller finne andre alternativer?

[Gjest Gjest]

Etter det jeg har skjønt ligger det to forslag på bordet:

• Få slike saker opp for rettsapparatet i ekspressfart. (Det er såvidt meg bekjent ikke sagt noe om hvem som skal bære disse kostnadene)
  
• Opprette en "nemd" som skal finne ut om trusselen er reell i løpet av 24 timer
  

Gjøre disse bedre eller finne andre alternativer?

Sende barna rundt som en pakke da. 50/50. Sånn at det blir sånn såkalt rettferdig for foreldrene.

[ViljaH]

(Jeg vet ikke noe om hvordan praksis er idag)

Finnes det ikke en familiedomstol som kan ta opp saker på kort varsel?

Hovedproblemet er kanskje fryktelig lang ventetid på å få dom, og store utgifter til advokat. Kanskje staten kunne ansette noen rådgivere så flere kunne klart seg uten advokat? Det skal ikke store konflikten til før man må ut med 100 000.

[Gjest Gjest]

Det her blir for dumt for meg ja.

[ViljaH]

Det her blir for dumt for meg ja.

Du har prøvd å endre spor for debatten over flere sider nå. Så blir det for dumt når man nærmer seg kjernen og sparrer litt over løsninger? Du er nå litt søt da.

[Gjest Gjest]

Du har prøvd å endre spor for debatten over flere sider nå. Så blir det for dumt når man nærmer seg kjernen og sparrer litt over løsninger? Du er nå litt søt da.

Nei, det er ingen kjerne her, for du adresserer ikke hvem som skal betale for den her familiedomstolen. Og et sånt system kan hurtig skape en ny og større urettferdighet, nemlig et skille mellom de foreldrene som kan bruke den her såkalte familiedomstolen og de som ikke kan det. For det er jo ikke rett at vi skattebetalerne skal betale advokatregningene bare pga foreldre ikke klarer å bli enige (les: menn får det ikke som de vil) og ikke har råd til å bruke den.

Endret 18. november 2012 av Gjest