Farsrollen lite verdt

[Gjest regine]

Advokater og meklere forteller en far helt i begynnelsen av prosessen at han ikke bør vente seg mye eller alternativt bare legge seg på rygg, for det er så sjelden at far får mehold.

Men dette er faktisk feil.

Jeg - og flere andre jeg har snakket med - har i løpet av de siste 15 årene hatt mange runder på familievernkontoret. Til dags dato har jeg ikke opplevd den type mekler - snarere tvert imomt. Det som understrekes er at MOR ikke kan forvente å få det som hun vil.

Advokater - og jeg har dessverre vært nødt til å forholde meg til flere - sier det samme: Mor får ingenting gratis.

Jeg kan ta et forbehold: dette gjelder sentrale østlandsområde, med familievernkontor/advokater/tingretten i Oslo og omkringliggende områder - men her er det ikke og har ikke vært på årevis slik at mor får det som hun vil.

Barnefordelingssaker i Tingretten har det ikke vært forsket på, for de har

ikke noe rent tallmateriale. Så derfor belager de seg på Lagmannsretten som er neste instans. Det er et knippe av de aller mest konfliktfylte sakene som også fordrer at en far har svært gode ressurser for å følge med videre. En omgang i Tingretten kan lett komme opp til rundt 70-100 000, og taper far der er det ikke sikkert han har krefter til å ta det videre. De av dere som har opplevd en eller flere rettssaker vet akkurat hvor dødsjævlig det er.

Men de svært konfliktfylte saken som ender i lagmansretten viser jo at det IKKE er sånn at mor får det som hun vil. Der begge foreldre er i jobb vil ingen av de nødvendigvis ha krav på fri rettshjelp - og det er utgangspunktet for de fleste.

Jeg valgte å engasjere meg fordi jeg fort så at det min mann opplever er mer vanlig enn man vil tro, og når man leser og hører om hva en mor slipper unna med så fins det ikke tvil om at likestillingen på dette feltet er død.

Det er det ikke. Jeg er fullstendig klar over at verken du eller en del andre overhode er villige til å se at saken har flere sider. Likestillingen er ikke død på dette området - far har næyaktig like mange og store rettigheter som mor. I en del tilfeller faktisk flere, fordi holdningen du forfekter er såpass vanlig. Det igjen gjør at når mødre forteller om sin/barnas hverdag med en fraværende/saboterende far, så blir man ikke trodd. Å måtte sende av gårde et gråtende barn på samvær er ikke god. Men sier man det høyt - ja da heter det bare "du har ikke motivert barnet nok" " du projiserer at du ikke liker far over på barnet" etc.

Betaler ikke far bidrag så er det ikke fordi han ikke vil - men fordi han ikke kan fordi reglene er urettferdige og mor er grisk.

Følger ikke far samværsavtalen så er det fordi han ikke har hatt "medbestemmelsesrett" og dermed ikke kan forventes å følge noe han ikke er enig i.Osv. osv. osv.......

Det er utrolig interessant å følge debattene om hvor mye ansvar mor må ta etter et brudd - for at samværet finner sted, for at barnet kan følge opp fritidsaktiviteter. Det virker som det er stor aksept for at far kan gjøre som han vil, uten at det får noen konsekvenser og uten at man ser at dette er en desauvering av farsrollen. Man kan liksom ikke forvente noe av far - mor derimot......

Og hvem er taperen oppi dette her? Jo - BARNA.

En annen sak er - som jeg og har sagt før - det er avtalefrihet på området. Jeg tror ikke at det at barna i flertallet av saker blir boende hos mor er fordi mødre flest tvinger det igjennom. Det er - i det fleste tilfeller - et valg familien tar. Alle er ikke vel forlikte - men de fleste greier å bli enige. Og da er det ikke pr def urettferdig og skadelig at situasjonen er som den er. Ei heller betyr det at fedre pr def blir dårligere behandlet eller har færre rettigheter enn mødre.

Min konklusjon etter mange år med å ha sett mye - fra alle sider - er at det største problemet er de som VIL krangle. Om det er mor eller far - omsorgs- eller samværsforelder - er faktisk ikke så relevant - det er den som er bråkmaker og lager mest støy som oftest vinner fram. Selv om det går hardt utover barna.

[Løvetanten]

Du skriver godt Regine, men jeg ser ikke at du makter å ta inn over deg at det er en faktisk forskjellsbehandling godt gjemt i en kjønnsnøytal lov. At du har sett og opplevd det du beskriver kan jeg ikke argumentere mot, men jeg har altså sett og hørt og opplevd det jeg forteller om.

Umulig å skulle forklare hvorfor du og jeg skulle ha så forskjellige opplevelser.

Det er utrolig mye skrevet om forskjellsbehandlingen, både fra fagfolk og fra fedre.

Jeg legger ved noen linker for dere som har lyst.

Jeg betaler, mor slipper unna:

http://www.na24.no/article3402542.ece

Far dømt til å tape etter brudd:

http://www.aftenpost...ticle852980.ece

Eksen flyttet 40 mil med datteren:

http://www.nettavise...icle1792816.ece

Far taper kampen om barna fordi han er mann:

http://www.aftenpost...nn-6848257.html

Pål, Øyvind og Marius får ikke se barna sine:

http://www.bt.no/nyh...ne-2732958.html

Bidragssystemet fungerer ikke:

http://www.bt.no/nyh...ke-2732979.html

Øyvind har det meste på stell, likevel bor sønnen hos sin straffedømte mor

http://www.bt.no/nyh...or-2732982.html

Endret 23. november 2012 av Løvetanten

[Gjest Gjest]

Men dette er faktisk feil.

Jeg - og flere andre jeg har snakket med - har i løpet av de siste 15 årene hatt mange runder på familievernkontoret. Til dags dato har jeg ikke opplevd den type mekler - snarere tvert imomt. Det som understrekes er at MOR ikke kan forvente å få det som hun vil.

Advokater - og jeg har dessverre vært nødt til å forholde meg til flere - sier det samme: Mor får ingenting gratis.

Jeg kan ta et forbehold: dette gjelder sentrale østlandsområde, med familievernkontor/advokater/tingretten i Oslo og omkringliggende områder - men her er det ikke og har ikke vært på årevis slik at mor får det som hun vil.

Men de svært konfliktfylte saken som ender i lagmansretten viser jo at det IKKE er sånn at mor får det som hun vil. Der begge foreldre er i jobb vil ingen av de nødvendigvis ha krav på fri rettshjelp - og det er utgangspunktet for de fleste.

Det er det ikke. Jeg er fullstendig klar over at verken du eller en del andre overhode er villige til å se at saken har flere sider. Likestillingen er ikke død på dette området - far har næyaktig like mange og store rettigheter som mor. I en del tilfeller faktisk flere, fordi holdningen du forfekter er såpass vanlig. Det igjen gjør at når mødre forteller om sin/barnas hverdag med en fraværende/saboterende far, så blir man ikke trodd. Å måtte sende av gårde et gråtende barn på samvær er ikke god. Men sier man det høyt - ja da heter det bare "du har ikke motivert barnet nok" " du projiserer at du ikke liker far over på barnet" etc.

Betaler ikke far bidrag så er det ikke fordi han ikke vil - men fordi han ikke kan fordi reglene er urettferdige og mor er grisk.

Følger ikke far samværsavtalen så er det fordi han ikke har hatt "medbestemmelsesrett" og dermed ikke kan forventes å følge noe han ikke er enig i.Osv. osv. osv.......

Det er utrolig interessant å følge debattene om hvor mye ansvar mor må ta etter et brudd - for at samværet finner sted, for at barnet kan følge opp fritidsaktiviteter. Det virker som det er stor aksept for at far kan gjøre som han vil, uten at det får noen konsekvenser og uten at man ser at dette er en desauvering av farsrollen. Man kan liksom ikke forvente noe av far - mor derimot......

Og hvem er taperen oppi dette her? Jo - BARNA.

En annen sak er - som jeg og har sagt før - det er avtalefrihet på området. Jeg tror ikke at det at barna i flertallet av saker blir boende hos mor er fordi mødre flest tvinger det igjennom. Det er - i det fleste tilfeller - et valg familien tar. Alle er ikke vel forlikte - men de fleste greier å bli enige. Og da er det ikke pr def urettferdig og skadelig at situasjonen er som den er. Ei heller betyr det at fedre pr def blir dårligere behandlet eller har færre rettigheter enn mødre.

Min konklusjon etter mange år med å ha sett mye - fra alle sider - er at det største problemet er de som VIL krangle. Om det er mor eller far - omsorgs- eller samværsforelder - er faktisk ikke så relevant - det er den som er bråkmaker og lager mest støy som oftest vinner fram. Selv om det går hardt utover barna.

Hehe ja du snakker skriver som du vet. Andre vet annet enn du...................

[Gjest Gjest]

Advokater og meklere forteller en far helt i begynnelsen av prosessen at han ikke bør vente seg mye eller alternativt bare legge seg på rygg, for det er så sjelden at far får mehold.

Når det gjelder matematikken (spesielt til Kontormus) så var det et legitimt spørsmål da jeg så at du muligens ikke har erfaring med å tolke tallmateriale. Ingen hets til deg, men det er vanlig å ikke ha hatt mye matematikk. Det nytter ikke å vise den prosentvise nedgangen i antall (registrerte) betalere (de som velger offentlig innkreving). NAV selv sier jo (i linken i posten under) at de selv forklarer nedgangen med flere private avtaler. Det eneste interessante i dataene blir da forholdet menn/kvinne, og dette ser ut til å være svakt økende.

Barnefordelingssaker i Tingretten har det ikke vært forsket på, for de har ikke noe rent tallmateriale. Så derfor belager de seg på Lagmannsretten som er neste instans. Det er et knippe av de aller mest konfliktfylte sakene som også fordrer at en far har svært gode ressurser for å følge med videre. En omgang i Tingretten kan lett komme opp til rundt 70-100 000, og taper far der er det ikke sikkert han har krefter til å ta det videre. De av dere som har opplevd en eller flere rettssaker vet akkurat hvor dødsjævlig det er.

Min manns ekskone er en historie for seg selv, det er jeg helt klar over. Tak og lov for at hun ikke er normen. Men selv med hennes helt åpenbare ... ja, hva skal man kalle det?... galskap, så får hun beholde barna. At hun har de i utgangspunktet var fordi far gikk i fella alle menn gikk i, han flyttet ut først i håp om at de skulle bli enige etterhvert.

Jeg valgte å engasjere meg fordi jeg fort så at det min mann opplever er mer vanlig enn man vil tro, og når man leser og hører om hva en mor slipper unna med så fins det ikke tvil om at likestillingen på dette feltet er død.

Les denne kommentaren på dommerbloggen: http://dommere.blogs...232663024545889

Det er særs vikitg å ikke flytte ut før avtale er på plass. Men når det er konfliktfylt og ingen eller en ikke vil lage avtale er dette er stort problem. En kan ikke bli boende om det er et altfor høyt nivå av konflitkt.

Jeg synes det er skremmende at dette blir brukt mot den som flytter ut i en sådan situasjon.

Syke lover.....................

[xinnia]

Men dette er faktisk feil.

Jeg - og flere andre jeg har snakket med - har i løpet av de siste 15 årene hatt mange runder på familievernkontoret. Til dags dato har jeg ikke opplevd den type mekler - snarere tvert imomt. Det som understrekes er at MOR ikke kan forvente å få det som hun vil.

Advokater - og jeg har dessverre vært nødt til å forholde meg til flere - sier det samme: Mor får ingenting gratis.

Jeg kan ta et forbehold: dette gjelder sentrale østlandsområde, med familievernkontor/advokater/tingretten i Oslo og omkringliggende områder - men her er det ikke og har ikke vært på årevis slik at mor får det som hun vil.

Men de svært konfliktfylte saken som ender i lagmansretten viser jo at det IKKE er sånn at mor får det som hun vil. Der begge foreldre er i jobb vil ingen av de nødvendigvis ha krav på fri rettshjelp - og det er utgangspunktet for de fleste.

Det er det ikke. Jeg er fullstendig klar over at verken du eller en del andre overhode er villige til å se at saken har flere sider. Likestillingen er ikke død på dette området - far har næyaktig like mange og store rettigheter som mor. I en del tilfeller faktisk flere, fordi holdningen du forfekter er såpass vanlig. Det igjen gjør at når mødre forteller om sin/barnas hverdag med en fraværende/saboterende far, så blir man ikke trodd. Å måtte sende av gårde et gråtende barn på samvær er ikke god. Men sier man det høyt - ja da heter det bare "du har ikke motivert barnet nok" " du projiserer at du ikke liker far over på barnet" etc.

Betaler ikke far bidrag så er det ikke fordi han ikke vil - men fordi han ikke kan fordi reglene er urettferdige og mor er grisk.

Følger ikke far samværsavtalen så er det fordi han ikke har hatt "medbestemmelsesrett" og dermed ikke kan forventes å følge noe han ikke er enig i.Osv. osv. osv.......

Det er utrolig interessant å følge debattene om hvor mye ansvar mor må ta etter et brudd - for at samværet finner sted, for at barnet kan følge opp fritidsaktiviteter. Det virker som det er stor aksept for at far kan gjøre som han vil, uten at det får noen konsekvenser og uten at man ser at dette er en desauvering av farsrollen. Man kan liksom ikke forvente noe av far - mor derimot......

Og hvem er taperen oppi dette her? Jo - BARNA.

En annen sak er - som jeg og har sagt før - det er avtalefrihet på området. Jeg tror ikke at det at barna i flertallet av saker blir boende hos mor er fordi mødre flest tvinger det igjennom. Det er - i det fleste tilfeller - et valg familien tar. Alle er ikke vel forlikte - men de fleste greier å bli enige. Og da er det ikke pr def urettferdig og skadelig at situasjonen er som den er. Ei heller betyr det at fedre pr def blir dårligere behandlet eller har færre rettigheter enn mødre.

Min konklusjon etter mange år med å ha sett mye - fra alle sider - er at det største problemet er de som VIL krangle. Om det er mor eller far - omsorgs- eller samværsforelder - er faktisk ikke så relevant - det er den som er bråkmaker og lager mest støy som oftest vinner fram. Selv om det går hardt utover barna.

Takk!! .... Så enig så enig

[Løvetanten]

Det er særs vikitg å ikke flytte ut før avtale er på plass. Men når det er konfliktfylt og ingen eller en ikke vil lage avtale er dette er stort problem. En kan ikke bli boende om det er et altfor høyt nivå av konflitkt.

Jeg synes det er skremmende at dette blir brukt mot den som flytter ut i en sådan situasjon.

Syke lover.....................

Enig. Men her må menn selv ta et oppgjør med sine holdninger og verdier. Jeg har hittil til gode å se en mann be kona flytte ut og la han og ungene få beholde huset. Det gammeldagse galanteriet sier liksom at du kan ikke kaste en kvinne, en mor (!!), ut av huset- du må flytte selv...

Alle menn MÅ få vite at flytter du ut så har du i praksis tapt. Aldri flytt uten at alle avtaler er endelige og signerte.

[Gjest regine]

Lenker til fedre som har "tapt" smaker faktisk ganske vondt.

hvor mange mødre tror du har muligheten til å gå til avisen og legge fram sin sak? De færreste.

Hvorfor?

- fordi de ikke blir trodd, jfr. mitt forrige innlegg og

- de ønsker ikke å henge ut sine barn.

Det er ikke "sexy" å snakke om at ting ikke er så svart/hvitt som at far "alltid" taper ved samlivsbrudd. Dermed kommer ikke de sakene fram, selv om de eksisterer i aller høyeste grad. Og så fortsetter runddansen da, med hvor forferdelig det er for fedrene.

[Løvetanten]

Så hvordan skal da menn få satt søkelyset på saken? Ved å fortsette å holde kjeft og betale?

Det er på høy tid at barnefordelingspraksis følger de generelle trendene i samfunnet. En engasjert far er idiot om han godtar å bli satt på sidelinja som helgepappa bare fordi han er mann. Dagens fedre er ikke idioter, men de blir behandlet som det.

Ikke tro jeg ikke ser nyansene eller gråsonene, men i denne debatten er det ikke poenget. Poenget er at når push comes to shove så går barna til mor i 9 av 10 tilfeller.

[AnonymBruker]

Det er jo noe alle vet at det tradisjonelt har vært kvinner som har vært bostedsforelderen. Poenget er at dette nå er i ferd med å endre seg, og saken er om det i det hele tatt er noen forskjell på menn og kvinner. Men menn hyler om at de blir forskjellsbehandlet, men blir de egentlig det?

Jo, mer jeg prøver å finne ut av dette, jo mer sikker blir jeg på at det blir de faktisk ikke. Verken gjennom regelverket, eller rettspraksis! At det enda er flere alenemødre enn alenefedre kan kanskje ha sin forklaring i at veldig mange menn vil ha det slik!

Og det kommer aldri noen gang til å bli motsatt.

Tallenes klare tale viser at det er forskjell på menn og kvinner!! Det er mange flere kvinner som er bostedsforeldre, da er ikke ting så veldig forandret som du påstår. Den dagen det er sånn nogenlunde like mange av hvert kjønn som er bostedsforeldre så er vi enige!!

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

[Gjest Gjest]

Lenker viser at det er mye som er feil. Bor med kjærsten til mor når hun er i fengsel når far er "normal".

Reiser og henter barn, bruler 10-12 tusen kr. i mnd på dette. Ja det er mye mer.

Det virker som mors ve og vel er det barneloven i praksis brukes til. Når mors hensyn veier tyngre enn barnets og avgjørelsen hjemles i barneloven er dt noe riv ruskende galt. Jeg har ikketiltro til BLD- Barne og fam.dep heller. Når de svarer godagman økseskaft på spøresmål om det tenkes gjøre endringer.

TRAGSIK...............................

Jeg skjønner fedre som må reise flyturer for å få samvær og i tillegg henter barent, betaler alt selv om mor skal være med å betale etter inntekt.

Jeg skjønner noen gir opp og ikke har samvær. Ikke betaler barnebidrag. Jeg støtter de i dette når mor ikke birdrar med noe her og de blir motarbeidet.

[xinnia]

Lenker til fedre som har "tapt" smaker faktisk ganske vondt.

hvor mange mødre tror du har muligheten til å gå til avisen og legge fram sin sak? De færreste.

Hvorfor?

- fordi de ikke blir trodd, jfr. mitt forrige innlegg og

- de ønsker ikke å henge ut sine barn.

Det er ikke "sexy" å snakke om at ting ikke er så svart/hvitt som at far "alltid" taper ved samlivsbrudd. Dermed kommer ikke de sakene fram, selv om de eksisterer i aller høyeste grad. Og så fortsetter run

ddansen da, med hvor forferdelig det er for fedrene.

Og hvor mange fedre vil faktisk stå frem og fortelle at "nei... de barna der får mor ta seg av.. jeg har nok med min nye familie"?

Da er det mer legitimt og skylde på at mor er bitch.. og systemet er lagt opp slik at Mor har alle rettigheter.... så stakkars meg..

Iflg min x, og hans nye kone- så var jeg nemlig en slik Bitch... noe jeg har masse som motbeviser- men hvem av hans omgangskrets faktisk vil lese det, langt mindre tro på det.. for man hører jo i media om at det er såå mange mødre som faktisk er sånn.. så da må det vel være slik da!!

OG det er faktisk mange mødre som vil at far skal ha samvær med sine barn..fordi de ser at barnet faktisk vil og har behov- men når far ikke vil- så kan man dessverre IKKE tvinge han!

[Løvetanten]

Og de samme forferdelige fedrene bruker hundretusener i rettsvesenet bare for å få frem poenget sitt??

[Gjest Gjest]

Og hvor mange fedre vil faktisk stå frem og fortelle at "nei... de barna der får mor ta seg av.. jeg har nok med min nye familie"?

Da er det mer legitimt og skylde på at mor er bitch.. og systemet er lagt opp slik at Mor har alle rettigheter.... så stakkars meg..

Iflg min x, og hans nye kone- så var jeg nemlig en slik Bitch... noe jeg har masse som motbeviser- men hvem av hans omgangskrets faktisk vil lese det, langt mindre tro på det.. for man hører jo i media om at det er såå mange mødre som faktisk er sånn.. så da må det vel være slik da!!

OG det er faktisk mange mødre som vil at far skal ha samvær med sine barn..fordi de ser at barnet faktisk vil og har behov- men når far ikke vil- så kan man dessverre IKKE tvinge han!

Hallo du, det er ikke noe argument du kommer med i mot. DU har ikke noen argumenter som er fornuftige å komme med. Det er kun at menn ikke alltid gjør som de bør. Dette er er ikke noe argument for det arrogante offenlige statlige kvinnevennlige apparatet som er i Norge når det gjelder barn far temaet.

Dette er skapt for kvinner som er snille og greie. ALLE KVINNER ER IKKE DET. Men det skjønner ikke de folkevalgte. DE SKJØNNER BARE AT MENN ER SLEMME.

Jeg skjønner ikke at noen orker stemme på de. Blir kvalm av tanken på politikere som gulper FOR MOR FOR MOR...................

[Gjest regine]

Og hvor mange fedre vil faktisk stå frem og fortelle at "nei... de barna der får mor ta seg av.. jeg har nok med min nye familie"?

Da er det mer legitimt og skylde på at mor er bitch.. og systemet er lagt opp slik at Mor har alle rettigheter.... så stakkars meg..

Iflg min x, og hans nye kone- så var jeg nemlig en slik Bitch... noe jeg har masse som motbeviser- men hvem av hans omgangskrets faktisk vil lese det, langt mindre tro på det.. for man hører jo i media om at det er såå mange mødre som faktisk er sånn.. så da må det vel være slik da!!

OG det er faktisk mange mødre som vil at far skal ha samvær med sine barn..fordi de ser at barnet faktisk vil og har behov- men når far ikke vil- så kan man dessverre IKKE tvinge han!

Nettopp.

det er ingen som frivillig står fram og sier at de ikke "gidder" følge opp sine egne barn. I stedenfor fortelles det om den forferdelige eksen som "nekter" han ditt og datt. Og dessuten er systemet urettferdig.

Dette er også fakta.

Og de samme forferdelige fedrene bruker hundretusener i rettsvesenet bare for å få frem poenget sitt??

Noen av de gjør faktisk det. Fordi de skal få fram poenget sitt. Selv om de i etterkant ikke ønsker å følge opp det de fikk gjennom i retten. I tillegg hender det at også fedre har fri rettshjelp - tro det eller ei.

[Løvetanten]

Så oppsummert synes dere det er ille at man ikke kan tvinge far til samvær, men ikke at man skal kunne kunne gi mødre og fedre like rettigheter i barnefordelingen?

En far som saboterer bidrag kan i ytterste konsekvens miste hus og hjem og bli fengslet.

En mor som lurer til seg mer bidrag blir ikke straffet fordi det da anses som privatrettslig og opp til far å bringe saken for retten.

En far som nekter å se ungene sine bør straffes/tvinges, men en mor som nekter far å se barna sine skal ikke få konsekvenser?

En far som ikke leverer ungene tilbake etter samvær får politiet på døra. En mor som holder barna tilbake fra samvær får ikke politiet på døra fordi det er "traumatisk" for barna. Go figure.

[AnonymBruker]

Jeg vil bare komme med et innspill til dere som sier at barneloven er kjønnsnøytral. Det er den ikke. Et par eksempler:

I § 3 som omhandler hvem som er far til barnet, er hovedregelen at far til barnet er den mann mor er gift med ved fødselen. Hvem som har befruktet mor er irrelevant, det er hvem mor er gift med som teller.

I tillegg har mor foreldreansvaret alene etter § 35, når foreldrene ikke er gifte eller bor sammen (med mindre de avtaler noe annet). Innholdet i denne paragrafen strider faktisk mot likestillingsloven. (Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008-9/10.html?id=508196)

Anonym poster: a98e34512fb130ebe0c3dc569425a123

[AnonymBruker]

§ er paragraftegnet som tydeligvis ikke kan vises i innleggene.

Anonym poster: a98e34512fb130ebe0c3dc569425a123

[AnonymBruker]

Så oppsummert synes dere det er ille at man ikke kan tvinge far til samvær, men ikke at man skal kunne kunne gi mødre og fedre like rettigheter i barnefordelingen?

En far som saboterer bidrag kan i ytterste konsekvens miste hus og hjem og bli fengslet.

En mor som lurer til seg mer bidrag blir ikke straffet fordi det da anses som privatrettslig og opp til far å bringe saken for retten.

En far som nekter å se ungene sine bør straffes/tvinges, men en mor som nekter far å se barna sine skal ikke få konsekvenser?

En far som ikke leverer ungene tilbake etter samvær får politiet på døra. En mor som holder barna tilbake fra samvær får ikke politiet på døra fordi det er "traumatisk" for barna. Go figure.

Enig, kvinnene her inne ønsker ikke forandring i regelverk og praksis fordi alt allerede taler til deres egen fordel!!

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for personangrep

Bond, adm

[Løvetanten]

Enig, kvinnene her inne ønsker ikke forandring i regelverk og praksis fordi alt allerede taler til deres egen fordel!!

Anonym poster: cc42c16661de7758c6f7bb7647c1d6b5

Ikke nødvendigvis. Jeg tror heller det handler om at mange ikke makter/ønsker å ta inn over seg at det eksisterer en reell diskriminering og at det er menn som utsettes for dette. Kvinner opplever ikke dette til daglig, så ergo har man ingen forståelse av hva som foregår.

Hadde retten plutselig begynt å dømme 9-1 i fedrenes favør så hadde det blitt et helsikes leven og garantert beskyldninger om diskriminering. Men når det skjer med den andre parten så er det liksom ikke så viktig eller så er det hans egen skyld (!).

Kvinner er overhodet ikke bedre enn menn på noen punkter, hverken på omsorg, empati eller likebehandling.

Med dette setter jeg også strek for min deltagelse i denne "debatten". Føler jeg har sagt det jeg ville si og synes det blir fåfengt og dårlig ressursbruk å delta i mer sirkelargumentasjon.