Sjefen blir sur etter brudd

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert alle vet det, men dødsfall (eller alvorlig sykdom i nær familie) kan kvalifisere til såkalt velferdspersmisjon, på inntil 12 dager. Så det har ingenting med sykmelding å gjøre, men man kan likevel få fri slik at man har rom til å ordne praktiske ting som feks begravelse, og få litt ro til å sørge/støtte resten av familien.

Kjærlighetssorg kvalifiserer ikke til sykmelding. Det er heller ikke en psykisk sykdom i seg selv. Jeg kjenner at jeg faktisk blir ørlite grann provosert av en del av holdningene her, selv har jeg pådratt meg et stilig utvalg av psykiske lidelser, og selv om jeg har opplevd knusende kjærlighetssorg flere ganger, kan det virkelig ikke måle seg i det hele tatt! Sosial angst, panikkangst, tung depresjon, spisevegring, selvskading, disassosiativ personlighetsforstyrrelse...virkelig, hadde jeg kunne byttet det ut med en kjærlighetssorg hadde jeg ikke nølt et sekund! Fuckit, jeg tar to! Vil mye heller ha hjertet mitt kjørt i en blender opptil flere ganger enn å ha en hjerne som ikke virker!

Blir også utrolig fascinert over at enkelte mener at å bli dumpa av kjæresten er verre enn å miste et familiemedlem, men man har jo forskjellige relasjoner innad i familien, så det er nok i høyeste grad individuelt.

Nå skal man ikke ta alt man leser personlig, men jeg kjenner at det stikker litt når såpass alvorlige lidelser skal bagatelliseres i den grad at man tror et brudd (når det tross alt ikke er snakk om 20+ års ekteskap) er like ille!

Trist å høre at du er lei deg, TS, og jeg skjønner at du er frustrert, men noen ganger er livet skikkelig hardt, og man må bare ta tiden til hjelp. Håper du føler deg bedre snart

Anonym poster: 054ca29a875a3e25d63aeaab12c1fab3

[Lista]

Nå er mine innvendinger mot dine påstander på mer generelt grunnlag, men når det gjelder dette så er ikke du TS´ lege, så du er ikke kompetent til å ta den vurderingen.

Anonym poster: 9c36423961b31ae0acde0f1f532473ae

Nei, jeg er ikke TS' lege (hun hadde forøvrig ikke fått sykemelding av meg om jeg var det), men slik TS har forklart saken høres det ut som en helt normal sorgreaksjon på et brudd med kjæresten. Jeg har vært med på det selv, og vet at det er jævlig, men DET GÅR OVER. Det er tilnærmet ingen (om noen i det hele tatt) som dør av sorg.

[Gjest Vampen]

Nei, du har skrevet at sorg aldri gir rett til sykemelding. En psykisk reaksjon kan komme rett etter dødsfallet/samlivsbruddet etc, hvis du faktisk leser teksten vil du se at det er ikke noe krav om når sykdom skal oppstå. Ja, det er en unntaksregel, men det betyr ikke at en sorgreaksjon aldri kan gi rett til sykemelding.

Anonym poster: 9c36423961b31ae0acde0f1f532473ae

Nei, og det er korrekt. Sorg gir ikke rett til sykemelding. Det er ikke en diagnose som aksepteres som sykemeldingsgrunnlag. Derimot så kan de vanskene som kommer etter sorgen, være sykemeldingsgrunnlag. Men da er det ikke sorg som gir sykemelding, men diagnosen som settes på det sorgen har utviklet seg til å bli.

Igjen, hadde sorg alene vært nok til sykemelding, så hadde ikke legene måttet finne på diagnoser etter 22 juli. Legen kan ikke oppgi sorg som sykemeldingsgrunn, fordi det ikke er en sykdom. Det man derimot kan gjøre er å si at sorgen har utviklet seg til å bli en depresjon, og sykemelde for depresjon. Eller som man gjorde etter 22 juli, for å komme unna at sorg ikke er sykemeldingsgunnlag, hvitevaske diagnosen ved å sette et annet navn på det, f.eks depresjon, angst ect. Om sorg, i seg selv, hadde vært nok i særskilte tilfeller, så burde all den hurlumheien vært unødvendig etter 22 juli. For det er vel så særskilte omstendigheter som det er mulig å finne. Men NAV var klare, er man ikke syk (igjen, sorg er ikke sykdom), så skal man jobbe, eller ta ut velferdsperm.

[Gjest Vampen]

Ja, det er nesten litt skremmende hvor lett folk tar på egenmelding og sykemelding. Det koster samfunnet, og ikke minst arbeidsgiver, uhorvelig mye penger. Det er faktisk ikke rom til å la alle som har kjærlighetssorg få fri fra jobb noen dager.

Vi har en velferdsstat som er i en egen særklasse. Det er få som er så heldig å bo i et land, som har så gode velferdsordninger. Vi kan bli syke, uten å havne på gata eller sulte ihjel. Det er en bra ting. Det negative er kanskje at folk har blitt så til de grader bortskjemte, og vant til at staten skal punge ut, at det liksom ikke er noen grenser for hva man skal ha rett på. Det finnes grenser for hva det kan brukes penger på, selv i Norge. Da må det settes noen grenser, og kjærlighetssorg bør på ingen måte kvalifisere til betalt pause.

[Dolly-Duck]

Jeg har vært syk med egenmelding to ganger fra jobben i løpet av 6 år. Jeg mener absolutt ikke at en skal ta seg fri hver gang man føler seg litt dårlig eller trist. Men ikke alle tilfeller er like.

I sommer ble det slutt med min samboer, vi hadde vært sammen i nesten 6 år. Jeg er ung, det betyr da ikke at det ikke er like ille for meg. Det gjorde det på mange måter verre, tror jeg. For vi har vokst opp sammen, han har alltid vært en del av identiteten min. Jeg hadde heldigvis ikke mye fast arbeid rundt denne tiden. Jeg jobber på sykehjem og hadde sagt ifra til avd leder at jeg gjerne ville jobbe mye, hun hadde derfor satt av vakter til meg, men jeg hadde ikke tatt de enda. jeg skulle se hva som passet. Det endte opp med at jeg ikke tok noe ekstra den første måneden. De dagene jeg jobbde var helt forferdelig.

nei, jeg klarte ikke slå av kranen. Pluteslig begynnte jeg å gråte, jeg gikk inn på toalettet og på lagerene og gråt. Jeg hadde fysiske reaksjoner. Jeg skalv, gråt, var kvalm, sov igenting og ikke klarte jeg å spise. Jeg prøvde å spise hele tiden, men var så fryktelig kvalm, fikk ikke ned noenting på to uker, kun juice.

Det er det værste jeg noen gang har opplevd, nå har jeg ikke mistet de aller nærmeste. men jeg har da mistet besteforeldre som jeg hadde et nært forhold til. Dette var ikke det samme. Det føltes ut som om livet mitt var over. Alle drømmene mine/våre, borte vekk.

Poenget mitt er at det er forskjell på folk og på omstendighetene. I en månedtis ca vil jeg si jeg faktisk var psykisk syk. Jeg var ikke i stand til noenting. Man kan ikke måle sorg.

[Gjest FraSofan]

Hva med sympatien for sjefen som må få noen til å steppe inn på kort varsel da?

Come on..

[AnonymBruker]

Feil. TS har psykiske reaksjoner som gjør henne midlertidig arbeidsudyktig - dvs hun er pt ikke i stand til å utføre jobben slik hun skal ift stillingsbeskrivelsen (behandle kunder). Det kvalifiserer til sykmelding.

Men da går hun til legen og får sykemelding da, hvis han som kvalifisert fagperson mener det er nødvendig.

Dere som støtter henne på rent emosjonelt grunnlag og ikke lovlig grunnlag har vel aldri vært sjefer med stort ansvar før.

Anonym poster: 2377367164ebbd40237497360b055d8f

[Gjest "gjest"]

Come on..

Seriøst.

[AnonymBruker]

At det innlegget her har fått 28 plusser kan jeg ikke fatte og begripe.

Brudd kan være helvetes vondt og smertefult og oppleves individuelt.

Vitner om at det heldigvis fortsatt finnes oppegående mennesker

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

[pinar]

Vitner om at det heldigvis fortsatt finnes oppegående mennesker

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

Det må du jo gjerne mene, både med eller uten en blunke smiley.

Hva oppegående mennesker er baserer jeg på mer en noen linjer i et innlegg på et forum.

Men jeg syns det fremstår ganske frekt å be ts skjerpe seg når hun tydeligvis er i en sårbar situasjon.

Empati og evnen til å se ting utover eget perspektiv er verdier jeg setter høyt, men det er kanskje ikke like viktig for andre.

[Gjest alille]

Fatter ikke hva dere krangler om. Hvor mange ulike teskjeer skal Vampen måtte bruke for at folk tar poenget???

[Cata]

Blir også utrolig fascinert over at enkelte mener at å bli dumpa av kjæresten er verre enn å miste et familiemedlem, men man har jo forskjellige relasjoner innad i familien, så det er nok i høyeste grad individuelt.

Anonym poster: 054ca29a875a3e25d63aeaab12c1fab3

Men det er i mange tilfeller det. Når noen dør er det som regel ikke noe de velger selv, det bare skjer. Når noen dumper deg er det fordi de har valgt deg vekk, derfor kan det gjøre mer vondt.

Jeg har prøvd begge deler, og jeg kan underskrive på at det ikke bare er å "slå av krana" ved kjærlighetssorg. Jeg grein hver fordømte fredag ettermiddag i 4 måneder - på jobb. Da klarte jeg ikke ta meg sammen lenger etter å ha klart det hele uka. Jeg er ikke kundebehandler, så jeg kunne lukke kontordøra og snike meg unna det på et vis (og håpe at ingen ville snakke med meg etter lunch på fredager). Men skru av kunne jeg ikke. Da hadde jeg nemlig slåss for å holde krana lukket hele resten av uka så det var ikke mer krefter igjen.

(For the record: jeg er godt voksen, gråter nesten aldri ellers og er normalt regnet som rimelig "tøff".)

Etter de 4 månedene ble jeg omtrent dyttet bort til bedriftshelsetjenesten og behandlet av bedriftslege (antidepressiv behandling).Jeg sto i full jobb hele tiden, men fungerte vel ikke akkurat optimalt selv om jeg i perioder kan sitte for meg selv ved kontorpulten, og jeg kan skjønne at hvis man må holde maska overfor kunder hele dagen så blir det bortimot umulig å utføre jobben skikkelig. Jeg kan ikke tenkemeg det er rasende festlig å være kunde og stå overfor en grinende kundebehandler...

Av og til funker ikke viljen nok! Det var rimelig pinlig å sitte ved PC'n med tårene strømmende, faktisk, og hadde jeg på noen måte klart å stanse tåreflommen, så ville jeg gjort det. Men det var rett og slett fysisk umulig uansett hvor mye jeg ville det.

Til sammenlikning så tørket jeg noen få tårer da min far døde og så gikk jeg i gang med begravelsesforberedelser... Da var jeg riktignok ikke på jobb, men det var fordi jeg hadde tatt fri (restferie og avspasering). Det var en helt annen setting, ettersom dødsfallet kom som resultat av alvorlig sykdom som jeg visste ville medført store lidelser dersom han hadde overlevd. Da er ikke lenger døden noen stor katastrofe, men en slags lettelse.

Jeg skjønner selvsagt argumentet om at "sorg ikke er noen sykdom" og dermed ikke kvalifiserer til sykemelding, men det er jammen mange nok som sykemelder seg for dårligere grunner enn at de faktisk ikke klarer å fungere i den jobben de har.

[Gjest Twelve12]

Brudd kan være tøffe, og det vet alle som har vært igjennom et. Er du ikke i stand til å jobbe, så er du ikke istand til å jobbe.

Jeg skjønner deg godt, jobber med kunder selv, da er det virkelig ikke lett å prestere på jobb hvis man ikke har det bra. Et brudd kan føre til depresjonsfølelse, som er gyldig grunn til fravær og sykemelding i mange tilfeller.

Drit i sjefen din. Tenk på deg selv. Det er arbeidsgivers problem om ansatt blir borte. Og du har ikke plikt til å fortelle sjef hvorfor du er borte. Si du er syk, det er alt han trenger å vite. Psyken kan få en knekk den også akkurat som den fysiske delen av kroppen.

Ønsker deg lykke til og tenkt på deg selv. Det er lov å være egoistisk i bland.

[Gjest Vampen]

Brudd kan være tøffe, og det vet alle som har vært igjennom et. Er du ikke i stand til å jobbe, så er du ikke istand til å jobbe.

Jeg skjønner deg godt, jobber med kunder selv, da er det virkelig ikke lett å prestere på jobb hvis man ikke har det bra. Et brudd kan føre til depresjonsfølelse, som er gyldig grunn til fravær og sykemelding i mange tilfeller.

Drit i sjefen din. Tenk på deg selv. Det er arbeidsgivers problem om ansatt blir borte. Og du har ikke plikt til å fortelle sjef hvorfor du er borte. Si du er syk, det er alt han trenger å vite. Psyken kan få en knekk den også akkurat som den fysiske delen av kroppen.

Ønsker deg lykke til og tenkt på deg selv. Det er lov å være egoistisk i bland.

Depresjonsfølelse? Hva er deg egentlig? Diagnosen depresjon er sykemeldingsgrunnlag.

Og det er litt pussig å råde noen til å drite i sjefen sin. Det kan faktisk koste en jobben.

[Gjest Vampen]

Det må du jo gjerne mene, både med eller uten en blunke smiley.

Hva oppegående mennesker er baserer jeg på mer en noen linjer i et innlegg på et forum.

Men jeg syns det fremstår ganske frekt å be ts skjerpe seg når hun tydeligvis er i en sårbar situasjon.

Empati og evnen til å se ting utover eget perspektiv er verdier jeg setter høyt, men det er kanskje ikke like viktig for andre.

For min del handler ikke dette om empati. Jeg har ingen problemer med å forstå at kjærlighetssorg er kjipt. Jeg har heller ikke problemer med å forstå at sorg kan utvikle seg til noe mer.

Derimot synes jeg det handler om å se utover sin egen situasjon. Jobb innebærer plikter og ansvar. Klarer man ikke å leve opp til disse, så må man forsøke å finne ut av ting. Ikke sette seg ned og være grinete på en sur sjef, og anta at man bare kan ta seg fri.

[Gjest Twelve12]

Depresjonsfølelse? Hva er deg egentlig? Diagnosen depresjon er sykemeldingsgrunnlag.

Og det er litt pussig å råde noen til å drite i sjefen sin. Det kan faktisk koste en jobben.

Jeg mente mer det at hun skal drite i at sjefen blir sur.. Det har ikke kostet noen jobben...

gidder heller ikke forklare det andre du spørr om.. slå det opp om du er usikker..

[Gjest Vampen]

Jeg mente mer det at hun skal drite i at sjefen blir sur.. Det har ikke kostet noen jobben...

gidder heller ikke forklare det andre du spørr om.. slå det opp om du er usikker..

Når sjefen er sur fordi du gjør ting som ikke er lov, så driter du ikke i ham. Ikke om du vil beholde jobben.

[pinar]

For min del handler ikke dette om empati. Jeg har ingen problemer med å forstå at kjærlighetssorg er kjipt. Jeg har heller ikke problemer med å forstå at sorg kan utvikle seg til noe mer.

Derimot synes jeg det handler om å se utover sin egen situasjon. Jobb innebærer plikter og ansvar. Klarer man ikke å leve opp til disse, så må man forsøke å finne ut av ting. Ikke sette seg ned og være grinete på en sur sjef, og anta at man bare kan ta seg fri.

Jeg er ikke uenig med deg. Jeg kan se en situasjon fra flere synspunkter og flere perspektiv.

Jeg kommenterte kun et innlegg jeg leste som unødvendig og spydig og kommenterte kun akkurat det.

[Gjest Vampen]

Jeg er ikke uenig med deg. Jeg kan se en situasjon fra flere synspunkter og flere perspektiv.

Jeg kommenterte kun et innlegg jeg leste som unødvendig og spydig og kommenterte kun akkurat det.

Jeg tror de krasse svarene kommer til dels pga vinklingen i HI.

[AnonymBruker]

Mener "psykisk krisereaksjon" er en legitim sykmeldingsgrunn for leger opp mot NAV, men er ikke sikker. Jeg var langtidssykmeldt (ja, det handlet om samlivsbrudd og en masse greier i kjølvannet av det - men da etter ti års ekteskap og med unger inne i bildet) med diagnosen "Depresjon INA". Så var jeg definitivt på bedringens vei og var på vei tilbake i jobb, da det skjedde noe helt akutt som fikk meg helt ut av balanse. Da skrev legen på sykmeldingen jeg fikk (for to uker) "psykisk krisereaksjon". Tror jeg.

Men jeg sier ikke med det at kjærlighetssorg pga. brudd med en kjæreste automatisk kan klassifiseres som "psykisk krisereaksjon". Man kan mene hva man vil om at sorg ikke er sykmeldingsgrunnlag (de fleste som har opplevd (en normal) sorgreaksjon, vet vel hvor invalidiserende det kan være), men nå er nå systemet engang slik. Vi reagerer ulikt på sorg. Å si "ta deg sammen" tror jeg man skal være litt forsiktig med.

Anonym poster: 0b9305a37d1c23c08e01c3d5d867c568