Sjefen blir sur etter brudd

[Gjest Vampen]

Når jeg leser innleggene på denne tråden, så må jeg si jeg blir litt skremt.. Synes mange opptrer veldig ufølsomt. Jeg antar dere som skriver her er veldig unge - og umodne - det virker sånn.

Trekker meg ut av denne tråden. Går ikke an å diskutere et sånt tema med barn.

TS: Gå til legen! Ønsker deg alt godt!

Søt hersketeknikk, men nei. Jeg tror heller det er motsatt, noen av oss er gamle nok til å skjønne at et brudd med kjæresten ikke er verdens ende, eller god nok unnskyldning til å skulke ansvaret man har.

Uansett, nå er det faktisk slik at sorg ved dødsfall ikke nødvendigvis er god nok grunn for sykemelding. Det har vært foreslått en egen sorgmelding i slike tilfeller, men så langt har ikke det gått gjennom. I mine øyne er det ganske logisk at om sorg i forbindelse med dødsfall ikke er "nok", så er ikke kjærlighetssorg det heller.

[makkapakka]

Det er bedre å gå på jobb og slippe tankene på denne kjærlighetssorgen noen timer. Det kan du dyrke hjemme. Hadde jeg vært sjef hadde jeg sett på deg som litt for svak for den type stilling du har. Hva hvis virkelig skjer noe med deg, blir du borte i åresvis da? Du gir et veldig dårlig inntrykk av deg selv overfor arbeidsgiver.

[Capt. Obvious]

Søt hersketeknikk, men nei. Jeg tror heller det er motsatt, noen av oss er gamle nok til å skjønne at et brudd med kjæresten ikke er verdens ende, eller god nok unnskyldning til å skulke ansvaret man har.

Uansett, nå er det faktisk slik at sorg ved dødsfall ikke nødvendigvis er god nok grunn for sykemelding. Det har vært foreslått en egen sorgmelding i slike tilfeller, men så langt har ikke det gått gjennom. I mine øyne er det ganske logisk at om sorg i forbindelse med dødsfall ikke er "nok", så er ikke kjærlighetssorg det heller.

Hersketknikk? Det var jo faktisk "spot on". Det er visselig mange av dere som gir elendige og nedlatende svar til folk som sliter. Hvorfor tror du folk her skriver tråder i utgangspunktet? For å bli bedt om å "ta seg sammen" eller kanskje få mer konstruktive innspill på hvordan de kan angripe situasjonen?

[Gjest Iah]

Jeg har vært på jobb med overveldende kjærlighetssorg. Klart jeg ikke var mitt vante smilende jeg, men det gikk da. Noen turer inn på toalettet for å gråte litt når sorgen ble for stor, for så å ta seg selv i nakkeskinnet og komme i gang i igjen.

Jeg forstår at du har det vondt og vanskelig TS, men det kommer ikke noe godt ut av å sitte og dyrke sorgen hjemme. Livet må gå videre.

Endret 27. september 2012 av Iah

[AnonymBruker]

Hersketknikk? Det var jo faktisk "spot on". Det er visselig mange av dere som gir elendige og nedlatende svar til folk som sliter. Hvorfor tror du folk her skriver tråder i utgangspunktet? For å bli bedt om å "ta seg sammen" eller kanskje få mer konstruktive innspill på hvordan de kan angripe situasjonen?

Så da skal alle skrive; "uff, så synd det er i deg. Sjefen din er virkelig slem. Og så du som var så flink og prøvde å gå på jobb, enda verdens raser sammen rundt deg. Vet du, bare bli hjemme noen dager du og plei deg selv. Sjefen din har ingenting han skulle sagt."

Eneste konstruktive innspillet her er; ta deg sammen og gå på jobb. Beklager, men verden er tøffnoen ganger.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

[Capt. Obvious]

Så da skal alle skrive; "uff, så synd det er i deg. Sjefen din er virkelig slem. Og så du som var så flink og prøvde å gå på jobb, enda verdens raser sammen rundt deg. Vet du, bare bli hjemme noen dager du og plei deg selv. Sjefen din har ingenting han skulle sagt."

Eneste konstruktive innspillet her er; ta deg sammen og gå på jobb. Beklager, men verden er tøffnoen ganger.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

Det var da ikke det jeg skrev. I slike tilfeller tar man kontakt med fastlegen for å se på alternativer.

Nei, jeg regner med at du ikke greier å se at andre reagerer annerledes enn deg. Men det finnes faktisk flere mennesker her i verden, og alle har forskjellig tåleevne når det gjelder å få en "psykisk knekk". Mens noen aldri vil ha behov for hjelp, finnes det enkelte som har behov for det hyppigere.

[Fanta Exotic]

Vi snakker ikke om "å ta fri" her.. Vi snakker om en person i sorg. Et brudd med kjæresten (uansett alder) kan være en svært tøff påkjenning, man opplever sorg og får sorgreaksjoner. Sorgreaksjoner gir psykiske symptomer - dvs gråt og kanskje litt sosial angst (vanskelig å være rundt andre mennesker, ønske om å isolere seg).

I TS sitt tilfelle så vil hun nok oppleve at ting går bedre relativt raskt, men det er selvsagt individuelt.

Men det er helt på sin plass med noen dagers sykemelding i dette tilfellet, slik at hun får kommet seg litt. Hun er midlertidig arbeidsudyktig, dvs at hun kan ikke utføre de arbeidsppgavene hun er satt til å gjøre (være i kontakt med kunder).

Ja, selvfølgelig er det tungt.. Men i norsk lov har du ikke krav på å ikke komme på jobb pga dette. På samme måte som du har hvis du er syk.. Jeg har jo ikke sagt at jeg syns det er bra. Jeg vet godt hvordan det er med kjærlighetssorg, og ville nok ikke hatt lyst til å jobbe selv. Jeg forteller bare hvordan reglene er.

[Gjest FraSofan]

Ja, selvfølgelig er det tungt.. Men i norsk lov har du ikke krav på å ikke komme på jobb pga dette. På samme måte som du har hvis du er syk.. Jeg har jo ikke sagt at jeg syns det er bra. Jeg vet godt hvordan det er med kjærlighetssorg, og ville nok ikke hatt lyst til å jobbe selv. Jeg forteller bare hvordan reglene er.

Feil. TS har psykiske reaksjoner som gjør henne midlertidig arbeidsudyktig - dvs hun er pt ikke i stand til å utføre jobben slik hun skal ift stillingsbeskrivelsen (behandle kunder). Det kvalifiserer til sykmelding.

[Gjest loren]

Ta vare på deg selv, men gjør det på riktig måte i fht jobb, sjef osv.

Jeg jobber med barn (5-7 klasse), og gikk nylig gjennom et komplisert brudd, men ungene kunne ikke bli involvert i det på noen måte.

Avtalen med min kollega ble at om det ble vanskelig gikk jeg og tok 5-10 minutter. Det er ikke sikkert det er nok for alle, men for meg funka det. Ungene trodde jeg bare gikk på do, mens jeg da egentlig måtte ut og puste og rense hodet litt.

Om du er så nede at du ikke kan dra på jobb, så ta egenmelding eller få en sykemelding. Som en annen sier, kjærlighetssorg kan føre til større psykiske reaksjoner hos noen enn hos andre, så kjenn på din følelse/form her, og ta de hensyn du må, da kommer du sannsynligvis fortere tilbake også.

[Gjest Vampen]

Hersketknikk? Det var jo faktisk "spot on". Det er visselig mange av dere som gir elendige og nedlatende svar til folk som sliter. Hvorfor tror du folk her skriver tråder i utgangspunktet? For å bli bedt om å "ta seg sammen" eller kanskje få mer konstruktive innspill på hvordan de kan angripe situasjonen?

Å omtale de som ikke er enig med en selv som barn, er en hersketeknikk. Enkelt og greit.

Konstruktive innspill? Nå er det faktisk slik at uansett hvordan man vender og vrir på det, så er ikke kjærlighetssorg regnet som sykdom. Uansett hvor kjipt det er. Sjefen er sannsynligvis ikke så keen på å betale for at noen skal sitte hjemme og pleie kjærlighetssorgen, og skal en lege sykemelde, så må han i beste fall tøye sannheten. Som jeg skrev, sorg i forbindelse med dødsfall, er ikke automatisk sykemeldingsgrunnlag. Da tviler jeg på at kjærlighetssorg har et eget punkt på sykemeldingen. Det er vel også årsaken til at noen reagerer på at man skal legge seg syk, med betaling, på grunn av noe slikt.

[Gjest FraSofan]

Å omtale de som ikke er enig med en selv som barn, er en hersketeknikk. Enkelt og greit.

Det var ikke ment som hersketeknikk, og da er det heller ikke det. Når jeg leser svarene her inne, så får jeg et inntrykk av at brorparten av de som svarer er i tenårene (med noen unntak). Det kan jeg selvsagt ikke vite med sikkerhet, men måten enkelte ordlegger seg på, og argumenterer på, gir et slikt inntrykk.

Ikke noe galt i å være ung og uerfaren på livet - men da skal man kanskje være litt forsiktig med å gi bastante råd i en sak som denne.

Endret 27. september 2012 av FraSofan

[Gjest Vampen]

Feil. TS har psykiske reaksjoner som gjør henne midlertidig arbeidsudyktig - dvs hun er pt ikke i stand til å utføre jobben slik hun skal ift stillingsbeskrivelsen (behandle kunder). Det kvalifiserer til sykmelding.

Nei, det kvalifiserer ikke uten videre til sykemelding. For å sykemelde, så må problemet tilhøre en "sykdomslategori". Det er ikke noe som heter Psykisk reaksjon pga kjærlighetssorg. Noe av årsaken til at det har vært foreslått en egen sorgmelding i forbindelse med dødsfall, er at sorg ikke passer inn i noen av kategoriene. Det har ført til at de som sykemeldes pga sorg, på papiret sykemeldes som depresjon eller psykiske vansker. Hvilket jo er feil. Og da er det som sagt snakk om dødsfall. Hvordan skal da kjærlighetssorg kvalifisere? 3 dagers depresjon?

[Gjest Vampen]

Det var ikke ment som hersketeknikk, og da er det heller ikke det. Når jeg leser svarene her inne, så får jeg et inntrykk av at brorparten av de som svarer er i tenårene (med noen unntak). Det kan jeg selvsagt ikke vite med sikkerhet, men måten enkelte ordlegger seg på, og argumenterer på, gir et slikt inntrykk.

Ikke noe galt i å være ung og uerfaren på livet - men da skal man kanskje være litt forsiktig med å gi bastante råd i en sak som denne.

Du kan egentlig mene hva du vil med det. Det er en hersketeknikk, og denne utdypingen bekrefter det bare. Dere er ikke enig med meg, altså er dere barn, som mangler livserfaring, og har ikke noe å komme med.

[AnonymBruker]

Det var ikke ment som hersketeknikk, og da er det heller ikke det. Når jeg leser svarene her inne, så får jeg et inntrykk av at brorparten av de som svarer er i tenårene (med noen unntak). Det kan jeg selvsagt ikke vite med sikkerhet, men måten enkelte ordlegger seg på, og argumenterer på, gir et slikt inntrykk.

Ikke noe galt i å være ung og uerfaren på livet - men da skal man kanskje være litt forsiktig med å gi bastante råd i en sak som denne.

Hjelpes. Sa ikke du at du skulle trekke deg ut av tråden?

Anonym poster: 4c2d3c911dfba26eb7b6788350d6538e

[Capt. Obvious]

Å omtale de som ikke er enig med en selv som barn, er en hersketeknikk. Enkelt og greit.

Konstruktive innspill? Nå er det faktisk slik at uansett hvordan man vender og vrir på det, så er ikke kjærlighetssorg regnet som sykdom. Uansett hvor kjipt det er. Sjefen er sannsynligvis ikke så keen på å betale for at noen skal sitte hjemme og pleie kjærlighetssorgen, og skal en lege sykemelde, så må han i beste fall tøye sannheten. Som jeg skrev, sorg i forbindelse med dødsfall, er ikke automatisk sykemeldingsgrunnlag. Da tviler jeg på at kjærlighetssorg har et eget punkt på sykemeldingen. Det er vel også årsaken til at noen reagerer på at man skal legge seg syk, med betaling, på grunn av noe slikt.

Kjærlighetssorg eller sorg er i seg selv (med en normal reaksjon) er ikke regnet som gyldig grunnlag nei, men enkelte får symptomer som i stor grad overstiger det man kan kalle en "normal" reaksjon. Da kan det dreie seg om en psykisk knekk, noe som absolutt vil kvalifisere til sykemelding dersom det blir korrekt diagnostert.

Og nei, "ta deg sammen" er fortsatt ikke et konstruktivt innspill samme hvor mye du ønsker at det skal være det. Og før du begynner å snakke om hersketeknikker bør du så absolutt ta en titt på "ta deg sammen".

[Gjest FraSofan]

Hjelpes. Sa ikke du at du skulle trekke deg ut av tråden?

Anonym poster: 4c2d3c911dfba26eb7b6788350d6538e

Jepp. Det skal jeg også.

Vampen: Du nevner det med sykdomskategorier. Ingen av oss vet hvilken sykdomskategori hennes lege vil finne det naturlig å putte dette tilfellet inn i. Mange muligheter - f.eks. traume, depresjon, sosial angst etc etc. Mange sekker her med mange underkategorier.

Tror vi bør la det være opp til legen å avgjøre hvordvidt TS kvalifiserer til en sykmelding mtp hennes symptomer.

[AnonymBruker]

...så får jeg et inntrykk av at brorparten av de som svarer er i tenårene (med noen unntak). Det kan jeg selvsagt ikke vite med sikkerhet, men måten enkelte ordlegger seg på, og argumenterer på, gir et slikt inntrykk.

Ikke noe galt i å være ung og uerfaren på livet - men da skal man kanskje være litt forsiktig med å gi bastante råd i en sak som denne.

Så fordi jeg ikke er enig med deg, så er jeg ung og uerfaren? Jeg kan informere deg om at nei, det er jeg ikke. Men jeg er fremdeles uenig med deg,

Anonym poster: e0302fc519869e2a82958e1c1886eee1

[Gjest FraSofan]

Så fordi jeg ikke er enig med deg, så er jeg ung og uerfaren? Jeg kan informere deg om at nei, det er jeg ikke. Men jeg er fremdeles uenig med deg,

Anonym poster: e0302fc519869e2a82958e1c1886eee1

Var ikke nødvendigvis deg jeg tenkte på her. Les alle svarene i tråden. Så skjønner du.

[Gjest Krykke]

Går det ann at du er på jobb, men har andre oppgaver enn å jobbe med kunder? Slik at du slipper å "ta deg sammen" hele tiden?

Jeg har en jobb hvor jeg absolutt ikke kunne ha vært der med kjærlighetsjobb og gjort mine vanlige oppgaver. Men kunne fint ha jobbet med andre ting som jeg slipper å ha kontakt med andre folk. Har du en sjef du kan snakke med om dette, så finnes det løsninger, det er jeg sikker på.

Lykke til videre!

[AnonymBruker]

Var ikke nødvendigvis deg jeg tenkte på her. Les alle svarene i tråden. Så skjønner du.

Kanskje jeg er ung, er tross alt bare 32 år Men jeg er langt ifra uerfaren.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26