Sjefen blir sur etter brudd

[Gjest "gjest"]

Så om du blir slått av mannen din, en av foreldrene dine dør eller barnet ditt blir alvorlig sykt, så skal du fortsatt gå på jobb, smile, være hyggelig og "ha det bra"?

Da er du et supermenneske, gratulerer

Usaklig.

[AnonymBruker]

Hehe, vis meg den som klarer å etterfølge det i praksis. Ain't gonna happen.

De aller fleste unntatt nordmenn har ikke den luksusen at de kan prioritere levebrødet så lavt.

Anonym poster: 0efebe94930be47c6d79243c687ec1a0

[Gjest "gjest"]

For meg er det normalt å legge mine personlige problemer til side når jeg drar på jobb.

Jeg også, jobben er mitt fristed.

[Capt. Obvious]

Jeg klarte.

Først samlivsbrudd og så døde faren min. Jeg måtte uansett stille på jobb til klokken ni hver dag, jeg hade husleie å betale og en mage og mette.

Det er jo bra, og det er også mange som klarer det.

Men poenget, som jeg har påpekt til det kjedsommelige er at folk reagerer forskjellig.

[Lista]

Fordi? Psykiske problemer (som jeg vil si man få i større eller mindre grad etter et brudd, dødsfall e.l) er ikke sykdom på lik linje med et brukket ben?

Sorg er ikke sykdom. Man får ikke psykiske problemer med en gang et brudd skjer. Det utvikles evt. over tid.

[Gjest "gjest"]

Det er jo bra, og det er også mange som klarer det.

Men poenget, som jeg har påpekt til det kjedsommelige er at folk reagerer forskjellig.

Vel, men folk må opptre modne og prioritere levebrødet.

[AnonymBruker]

Det ingen her som sier at kjærlighetssorg ikke er fælt, men det gir ikke rett til egenmelding/sykemelding.

Jo, hvis det gir en akutt psykisk reaksjon på samme måte som et dødsfall kan gjøre det.

Anonym poster: 9c36423961b31ae0acde0f1f532473ae

[AnonymBruker]

Sorg er ikke sykdom. Man får ikke psykiske problemer med en gang et brudd skjer. Det utvikles evt. over tid.

Og du er lege/psykolog, eller?

Anonym poster: 9c36423961b31ae0acde0f1f532473ae

[Gjest Vampen]

Jo, hvis det gir en akutt psykisk reaksjon på samme måte som et dødsfall kan gjøre det.

Anonym poster: 9c36423961b31ae0acde0f1f532473ae

Nei. Den akutte psykiske reaksjonen, også ved dødsfall, er sorg. Som IKKE er sykemeldingsgrunnlag.

[Gjest "gjest"]

Uansett, ens sjef får grunn til å være irritert hvis man legger inn årene foruten grunn.

[Capt. Obvious]

Nei, du må begynne å lese det jeg skriver. Det er nemlig ganske enkelt.

- sorg gir ikke rett til sykemelding eller egenmelding.

- nedsatt arbeidsevne er ikke alene nok til sykemelding eller egenmelding, om denne kommer av sorg.

- nå vet ikke jeg hva du legger i psykisk knekk, men for å kunne sykemeldes, eller bruke egenmelding, må man være syk. I dette tilfellet psykisk syk. Og å ha det tøft 2-3 dager etter et brudd, er ikke nok til å kunne vurdere en person som psykisk syk.

Sorg og psykiske sykdommer har en del felles symptomer. Allikevel er den ene sykdom, og den andre ikke. Noe av det som skal til for å vurdere om det er det ene eller det andre, er tid. Om en lege vurderer deg som psykisk knekt eller syk, fordi du har vært lei deg og grini noen ganger i løpet av 2-3 dager, etter et brudd, så setter jeg seriøse spørsmålstegn ved den legenes vurderingsevne. Ikke fordi jeg ikke har empati med TS eller andre med kjærlighetssorg, men fordi jeg er i mot sykeliggjøring av sorg OG utvanning av psykiske diagnoser. De bør holdes atskilt, for det er ikke det samme. Og da bør man ikke være så himla rask med å slenge merkelappen psykisk knekk på noe som ikke trenger å være mer enn en ordinær kjærlighetssorg.

Og dette har du gjentatt mange ganger nå, og er prinsippielt ikke noe jeg er uenig i på generelt grunnlag. Men det er ikke det mest relevante for debatten. Jeg tviler på at du har kompetanse til å sette deg over en leges vurderingsevne. Det har nok hverken jeg eller du, i likhet med de fleste her inne. Som jeg har skrevet mange ganger nå så handlet dette aldri om automatikk mellom kjærlighetssorg og sykemelding, men den enkelte seriøst bør vurdere å oppsøke leve dersom vedkommende mener at h*n ikke fungerer i jobb, og så får denne legen vurdere den enkeltes reaksjon sett opp mot hva som er "normalt", tidsperspektiv og andre forhold som kan være forklaringsgrunnlag for reaksjonen.

[AnonymBruker]

TS her. Herregud så respektløse mange av dere er. Jeg skal på jobb imorgen, snakke med sjefen og jeg krever ikke lønn for de dagene her, så naiv er jeg ikke. Jeg er heller ikke et umodent barn.

Ta dere sammen selv, se hva dere skriver til personer dere ikke kjenner. For alt dere vet kunne jeg ha vært en utrolig sårbar person, nære ved å ta slevmord - hva tror dere disse kommentarene og tilbakemeldingene her gjør med så sårbare mennesker?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

TS: Du skriver på et forum at sjefen din ikke er forståelsesfull og blir "sur" da du ikke kan møte opp på jobb grunnet kjærlighetssorg (noe som ikke er en grunn til å være borte fra jobb). Og dessuten ble han ikke sur slik du beskriver det, han bare godtar det uten å si så mye mer - hva forventer du egentlig?

Se hva vi skriver til personer vi ikke kjenner? Hva er det vi har skrevet som er så ille, at du må fungere i hverdagen, til tross for at du har kjærlighetssorg? Selvmord, på grunn av at noen sier du skal ta deg sammen og møte opp på jobb? Serr....

Anonym poster: e0302fc519869e2a82958e1c1886eee1

[Capt. Obvious]

De aller fleste unntatt nordmenn har ikke den luksusen at de kan prioritere levebrødet så lavt.

Anonym poster: 0efebe94930be47c6d79243c687ec1a0

De aller fleste nordmenn sitter nok heller ikke så godt i det at de kan prioritere bort jobben.

[Gjest "gjest"]

Hva med sympatien for sjefen som må få noen til å steppe inn på kort varsel da?

[AnonymBruker]

Og det er jo nettopp da dialog med lege hun bør ta for å finne en god løsning.

Det blir jo litt søkt å sidestille f. eks fyllesyke med en eventuelle psykisk nedtur som følge av kjærlighetssorg. Fyllesyke er noe man har skyld i selv, og dermed bør det etter min mening heller ikke kvalifisere til fri på jobben. Får man en psykisk knekk som følge av en sorgreaksjon så er det noe man ikke er skyld i selv. Når det gjelder manglende søvn så er det ikke et fasitsvar, jeg vil si det kommer an på hvorvidt det skyldtes en selv og/eller konsekvensene av å være trøtt på jobben. For eksempel vil man fortsatt normalt sett fungere godt som en trøtt kontoransatt enn i en stilling der du har ansvar for helse/liv.

Å ikke klare å smile ute blant folk og ha lyst til å gråte, er ikke å ha en psykisk knekk. Det er helt vanlig når det gjelder kjærlighetssorg.

Anonym poster: e0302fc519869e2a82958e1c1886eee1

[Capt. Obvious]

Hva med sympatien for sjefen som må få noen til å steppe inn på kort varsel da?

Joda, selvfølgelig er det kjipt for en sjef å skaffe andre til å jobbe på kort varsel. Men det må vedkommende faktisk forholde seg til dersom en av sine ansatte legger inn egenmelding/sykemelding på reelt grunnlag. Man har valgt å være leder, og da får man også forholde seg profesjonelt til de oppgavene som ikke er så moro, som er å få inn andre ved fravær.

[Gjest "gjest"]

Joda, selvfølgelig er det kjipt for en sjef å skaffe andre til å jobbe på kort varsel. Men det må vedkommende faktisk forholde seg til dersom en av sine ansatte legger inn egenmelding/sykemelding på reelt grunnlag. Man har valgt å være leder, og da får man også forholde seg profesjonelt til de oppgavene som ikke er så moro, som er å få inn andre ved fravær.

Men i det her tilfelle så er det ikke reelt grunnlag.

[Capt. Obvious]

Men i det her tilfelle så er det ikke reelt grunnlag.

Det er det faktisk ingen her inne som kan vurdere på et godt nok profesjonelt grunnlag. Joda, hun burde sikkert ha gått til lege tidligere og sagt fra slik at hun ikke opparbeidet seg ugyldig fravær. Men dette fraværet, samt et eventuelt ekstra fravær på gyldig grunn etter samtale med lege er jo uansett noe sjefen har måttet forholde seg til. Slik er det å være sjef, og man vil ikke kunne komme unna det ansvaret dersom man har personalansvar.

[Gjest Vampen]

Og dette har du gjentatt mange ganger nå, og er prinsippielt ikke noe jeg er uenig i på generelt grunnlag. Men det er ikke det mest relevante for debatten. Jeg tviler på at du har kompetanse til å sette deg over en leges vurderingsevne. Det har nok hverken jeg eller du, i likhet med de fleste her inne. Som jeg har skrevet mange ganger nå så handlet dette aldri om automatikk mellom kjærlighetssorg og sykemelding, men den enkelte seriøst bør vurdere å oppsøke leve dersom vedkommende mener at h*n ikke fungerer i jobb, og så får denne legen vurdere den enkeltes reaksjon sett opp mot hva som er "normalt", tidsperspektiv og andre forhold som kan være forklaringsgrunnlag for reaksjonen.

Ok, så la oss ta det som er relevant for denne tråden. Jeg har allerede skrevet at TS gjerne må ta en tur til legen. At jeg ikke forstår hvordan en lege skal kunne vurdere henne som psykisk syk pr nå, er en annen sak. Men tilbake til det som ER relevant for tråden. TS har ikke vært hos legen enda. Derimot har hun tatt ut en egenmelding, som hun faktisk ikke har krav på. At hun nå har tenkt seg en tur til legen, er en ting, legen kan fortsatt ikke gi henne en sykemelding tilbake i tid. Da blir hun altså stående med en egenmelding på tvilsomt grunnlag. Om sjefen har akseptert det, så skal hun anse seg selv som heldig, ikke sutre over at han er sur.

[Gjest "gjest"]

Det er det faktisk ingen her inne som kan vurdere på et godt nok profesjonelt grunnlag. Joda, hun burde sikkert ha gått til lege tidligere og sagt fra slik at hun ikke opparbeidet seg ugyldig fravær. Men dette fraværet, samt et eventuelt ekstra fravær på gyldig grunn etter samtale med lege er jo uansett noe sjefen har måttet forholde seg til. Slik er det å være sjef, og man vil ikke kunne komme unna det ansvaret dersom man har personalansvar.

Jeg ser poenget ditt så absolutt, men saken er den at TS må passe seg pga snart er hun der at hun er den medarbeideren som ikke kan stoles på. Og blir man sett på som en slik en, så er løpet kjørt.