Sjefen blir sur etter brudd

[AnonymBruker]

For en gjeng med idioter det er her inne.

Dt er tydeligvis ikke mange son har opplevd en skikkelig kjærlighetssorg på kroppen det er iallfall sikkert.

Det å miste sin mann/kjæreste som man lever med hver dag kontra en syk bestemor, er minst like trist.

Dere som sier at det er verre med dødsfall fordi de aldri kommer tilbake, dt gjør vel ikke eksen heller dt? I tillegg må man se personen få ny dame etterhvert, ha det fint uten deg og du må å rundt og late som at alt er ok, noe som neste er verre en selve bruddet.

Skilsmisse, med eller uten barn, vanlig brudd med samboer....ingen av delene er verre eller lettere å takle enn det andre.

Hordan kan dere sitte der å fortelle henne hvor sutrete hun er, syns synd i seg selv, må ta seg sammen osv,

Dere vet INGENTING om hva som foregår oppi hodet til Ts for tiden. Men håper virkelig dere blir dumpa av deres mann/kjæreste idag og får kjenne denne uendelige smerten på kroppen.

Ønsker dere alt vondt. Forferdelige mennesker er dere.

Slike ting som dette provoserer meg!!!

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

[AnonymBruker]

Så fordi jeg ikke er enig med deg, så er jeg ung og uerfaren? Jeg kan informere deg om at nei, det er jeg ikke. Men jeg er fremdeles uenig med deg,

Anonym poster: e0302fc519869e2a82958e1c1886eee1

Det står, "måten de ordlegger seg på, og argumenterer"......ikke at du er uenig med henne.

Skjerp deg! Barnslig oppførsel, du vet godt svart selv, men fant vel ikke på noe bedr å skrive tilbake, makan..

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

[AnonymBruker]

For en gjeng med idioter det er her inne.

Dt er tydeligvis ikke mange son har opplevd en skikkelig kjærlighetssorg på kroppen det er iallfall sikkert.

Det å miste sin mann/kjæreste som man lever med hver dag kontra en syk bestemor, er minst like trist.

Dere som sier at det er verre med dødsfall fordi de aldri kommer tilbake, dt gjør vel ikke eksen heller dt? I tillegg må man se personen få ny dame etterhvert, ha det fint uten deg og du må å rundt og late som at alt er ok, noe som neste er verre en selve bruddet.

Skilsmisse, med eller uten barn, vanlig brudd med samboer....ingen av delene er verre eller lettere å takle enn det andre.

Hordan kan dere sitte der å fortelle henne hvor sutrete hun er, syns synd i seg selv, må ta seg sammen osv,

Dere vet INGENTING om hva som foregår oppi hodet til Ts for tiden. Men håper virkelig dere blir dumpa av deres mann/kjæreste idag og får kjenne denne uendelige smerten på kroppen.

Ønsker dere alt vondt. Forferdelige mennesker er dere.

Slike ting som dette provoserer meg!!!

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

At det blir slutt med kjæresten man har hatt en kort stund i ung alder, er ikke like ille som et dødsfall. Skjerp deg.

Å gå igjennom en tøff skilsmisse etter 20 års ekteskap, og med barn i bildet er selvfølgelig en litt annen sak.

Og jeg har hatt kjærlighetssorg, skikkelig også, men jeg har da klart å ta meg sammen når det kreves av meg.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

[Gjest GetOverIt]

Ønsker dere alt vondt. Forferdelige mennesker er dere.

Slike ting som dette provoserer meg!!!

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

Litt dobbelmoral å si at folk er forferdelige mennesker, for så å ønske dem alt vondt. Ikke særlig hyggelig

[AnonymBruker]

At det blir slutt med kjæresten man har hatt en kort stund i ung alder, er ikke like ille som et dødsfall. Skjerp deg.

Å gå igjennom en tøff skilsmisse etter 20 års ekteskap, og med barn i bildet er selvfølgelig en litt annen sak.

Og jeg har hatt kjærlighetssorg, skikkelig også, men jeg har da klart å ta meg sammen når det kreves av meg.

Anonym poster: d753dc126662a9f07aad7479b124ec26

Greit nok det, men kjærligheten til denne mannen trenger ikke være mindre av den grunn.

Så fantastisk flott for deg da at du greide å ta deg sammen, men ikke alle er som deg. Noen trenger tid og noen tar ting tyngre enn andre. At hun sliter nå forstår jeg veldig godt. Og når man ikke greiere å fungere i jobb så må det da vær lov å være ærlig om det til sjefen og fortelle at dette funker faktisk ikke akkurat nå og jeg trenger noen dager vekk fra jobben.

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

[Lista]

For en gjeng med idioter det er her inne.

Dt er tydeligvis ikke mange son har opplevd en skikkelig kjærlighetssorg på kroppen det er iallfall sikkert.

Det å miste sin mann/kjæreste som man lever med hver dag kontra en syk bestemor, er minst like trist.

Dere som sier at det er verre med dødsfall fordi de aldri kommer tilbake, dt gjør vel ikke eksen heller dt? I tillegg må man se personen få ny dame etterhvert, ha det fint uten deg og du må å rundt og late som at alt er ok, noe som neste er verre en selve bruddet.

Skilsmisse, med eller uten barn, vanlig brudd med samboer....ingen av delene er verre eller lettere å takle enn det andre.

Hordan kan dere sitte der å fortelle henne hvor sutrete hun er, syns synd i seg selv, må ta seg sammen osv,

Dere vet INGENTING om hva som foregår oppi hodet til Ts for tiden. Men håper virkelig dere blir dumpa av deres mann/kjæreste idag og får kjenne denne uendelige smerten på kroppen.

Ønsker dere alt vondt. Forferdelige mennesker er dere.

Slike ting som dette provoserer meg!!!

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

Ja, her var vi modne og saklige..

[AnonymBruker]

Lykke-liten:

Jeg syns ikke de fortjener akkurat nå å bli dullet med. De er empatiløse, og greier ikke sette seg inn i andres situasjon og tror at er så enkelt. Bre å gjøre sånn og sånn og sånn, så bli det bra.

Sånn er det ikke, ikke for alle. Fint for dem om de takler kjærlighetssorg helt fint, men dét må gå an å se og forstå àt det faktisk e mulig at det fins mennesker som er annerledes enn dem selv og trenger tid på å bearbeide sorg.

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

[Gjest GetOverIt]

Lykke-liten:

Jeg syns ikke de fortjener akkurat nå å bli dullet med. De er empatiløse, og greier ikke sette seg inn i andres situasjon og tror at er så enkelt. Bre å gjøre sånn og sånn og sånn, så bli det bra.

Sånn er det ikke, ikke for alle. Fint for dem om de takler kjærlighetssorg helt fint, men dét må gå an å se og forstå àt det faktisk e mulig at det fins mennesker som er annerledes enn dem selv og trenger tid på å bearbeide sorg.

Anonym poster: 279790059699d67c056e9df8dc98f7f4

Bare påpekte at det er ganske teit å kalle folk for forferdelige mennesker når du selv ønsker de alt ondt. Da er vel ikke du noe bedre, er du vel?

Endret 27. september 2012 av GetOverIt

[Gjest Kevlarsjäl]

Jeg ville gått på jobb fordi det hjelper å være rundt andre og tvinge seg selv til å leve normalt.

Du har HELE kvelden og natta til å grine på, trenger du virkelig dagen også? Er det ikke bedre å få et avbrekk?

[Gjest Vampen]

Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller grine av denne tråden.

Det er vel ingen her som har sagt at man ikke forstår at kjærlighetssorg kan være kjipt. Men det er heller ingen tvil om at enkelte setter grensa for når det er greit å sykemelde seg, svært lavt. Dette handler også om å se litt lenger enn sin egen nesetipp. Når man blir sykemeldt, eller tar ut egenmelding, så er det fortsatt noen som må betale deg, for en jobb du ikke gjør. Da må man sette noen grenser. For hva som er "god nok grunn". Da er det mange som mener at kjærlighetssorg ikke er god nok grunn. Og det er det vel egentlig heller ikke, om man ser på det formelle.

Å sitte hjemme å gråte fordi kjæresten har slått opp, er ikke depresjon. Det er ikke sosial angst. Det er ikke psykiske vansker. Det er en normal reaksjon på noe de aller fleste klarer å komme seg greit gjennom, uten å sykemeldes. Noen ganger skjer kjipe ting i livet, og man må allikevel prøve å pushe seg gjennom jobb og ansvar. Klarer man ikke det, så bør man forsøke å finne løsninger som innebærer noe annet enn sykemelding. Det kan f.eks være å be om andre oppgaver eller ubetalt fri. Men jeg personlig synes fortsatt ikke kjærlighetssorg og litt gråting, er god nok grunn til å få betalt fri. Om alle med kjærlighetssorg skulle ta seg 3 dagers betalt fri for å pleie sorgen, så hadde det blitt en heftig, og unødvendig, utgiftspost. Om det gjør meg til et barn, so be it.

[Capt. Obvious]

Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller grine av denne tråden.

Apropos hersketeknikker...

Det er vel ingen her som har sagt at man ikke forstår at kjærlighetssorg kan være kjipt. Men det er heller ingen tvil om at enkelte setter grensa for når det er greit å sykemelde seg, svært lavt. Dette handler også om å se litt lenger enn sin egen nesetipp. Når man blir sykemeldt, eller tar ut egenmelding, så er det fortsatt noen som må betale deg, for en jobb du ikke gjør. Da må man sette noen grenser. For hva som er "god nok grunn". Da er det mange som mener at kjærlighetssorg ikke er god nok grunn. Og det er det vel egentlig heller ikke, om man ser på det formelle.

Det er da ingen her som snakker om normale sorgreaksjoner, og heller ingen som mener at man skal være hjemme dersom man takler kjærlighetssorgen helt fint. Men TS skrev et innlegg der det forklares at det oppleves sterkere reaksjoner enn det de fleste gjør, og dette er ting som da kan og bør tas opp med lege.

Hva du mener grensa for å bruke sykemelding skal være er faktisk fint lite relevant da det er pasienten i samråd med lege som avgjør hva som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet.

Å sitte hjemme å gråte fordi kjæresten har slått opp, er ikke depresjon. Det er ikke sosial angst. Det er ikke psykiske vansker. Det er en normal reaksjon på noe de aller fleste klarer å komme seg greit gjennom, uten å sykemeldes. Noen ganger skjer kjipe ting i livet, og man må allikevel prøve å pushe seg gjennom jobb og ansvar. Klarer man ikke det, så bør man forsøke å finne løsninger som innebærer noe annet enn sykemelding. Det kan f.eks være å be om andre oppgaver eller ubetalt fri. Men jeg personlig synes fortsatt ikke kjærlighetssorg og litt gråting, er god nok grunn til å få betalt fri. Om alle med kjærlighetssorg skulle ta seg 3 dagers betalt fri for å pleie sorgen, så hadde det blitt en heftig, og unødvendig, utgiftspost. Om det gjør meg til et barn, so be it.

Igjen, så må du nyansere. For de fleste representerer ikke kjærlighetssorg hverken angst eller depresjon, men det kan utvikle seg til å bli det for enkelte.

[Gjest Iah]

Dere som synes det er helt legitimt å være hjemme fra jobb på grunn av en vanlig kjærlighetssorg, hadde dere vært hjemme dersom dere ikke fikk betalt også?

Skriver vanlig kjærlighetssorg fordi jeg forstår at noen opplever å gå på en solid psykisk knekk i kjølvannet av et brudd, men da er det ikke lenger snakk om kjærlighetssorg, men alvorlig psykisk sykdom.

[Gjest Vampen]

Apropos hersketeknikker...

Det er da ingen her som snakker om normale sorgreaksjoner, og heller ingen som mener at man skal være hjemme dersom man takler kjærlighetssorgen helt fint. Men TS skrev et innlegg der det forklares at det oppleves sterkere reaksjoner enn det de fleste gjør, og dette er ting som da kan og bør tas opp med lege.

Hva du mener grensa for å bruke sykemelding skal være er faktisk fint lite relevant da det er pasienten i samråd med lege som avgjør hva som er mest hensiktsmessig i det enkelte tilfellet.

Igjen, så må du nyansere. For de fleste representerer ikke kjærlighetssorg hverken angst eller depresjon, men det kan utvikle seg til å bli det for enkelte.

I en tråd hvor man blir omtalt som barn, og ønsket alt vondt, så tillater jeg med å være usikker på om jeg skal le eller grine, ja.

Har vi lest samme HI? I det jeg har lest, så står det nemlig at hun gråter, og synes det er vanskelig å smile og være glad. Det er, i mine øyne, helt normalt. Og det er vel utgangspunktet for denne tråden? Ikke "unormalt" sterke reaksjoner, eller hva en kjærlighetssorg i noen tilfeller KAN utvikle seg til? Eller mener du at det å gråte, og synes det er vanskelig å fremstå som glad, er en unormal form for kjærlighetssorg?

Og jeg har ikke sagt mye om mine personlige meninger om grenser. Det jeg derimot har prøvd å få frem, er at en lege som sykemelder for kjærlighetssorg, faktisk må tøye sannheten, i den grad at han må oppgi en annen grunn. Det er en formell grense for hva som er akseptable grenser for sykemelding. Gråter fordi det er slutt med kjæresten, er ikke en av dem.

[Capt. Obvious]

I en tråd hvor man blir omtalt som barn, og ønsket alt vondt, så tillater jeg med å være usikker på om jeg skal le eller grine, ja.

Har vi lest samme HI? I det jeg har lest, så står det nemlig at hun gråter, og synes det er vanskelig å smile og være glad. Det er, i mine øyne, helt normalt. Og det er vel utgangspunktet for denne tråden? Ikke "unormalt" sterke reaksjoner, eller hva en kjærlighetssorg i noen tilfeller KAN utvikle seg til? Eller mener du at det å gråte, og synes det er vanskelig å fremstå som glad, er en unormal form for kjærlighetssorg?

Og jeg har ikke sagt mye om mine personlige meninger om grenser. Det jeg derimot har prøvd å få frem, er at en lege som sykemelder for kjærlighetssorg, faktisk må tøye sannheten, i den grad at han må oppgi en annen grunn. Det er en formell grense for hva som er akseptable grenser for sykemelding. Gråter fordi det er slutt med kjæresten, er ikke en av dem.

Utgangspunktet er en som mener at h*n ikke greier å fungere normalt på jobb, noe som mulig innebærer at man har fått en sterkere reaksjon enn det som er "vanlig", og det er derfor det er naturlig å ha en dialog med lege.

[AnonymBruker]

Er det ikke normalt å trenge noen dager å komme seg på etter et vondt brudd?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

Nei, det er ikke en selvfølge at man kan holde seg hjemme etter et brudd.

Anonym poster: dc64c907e0dcc2e369af65279195f1e5

[Gjest Vampen]

Dere som synes det er helt legitimt å være hjemme fra jobb på grunn av en vanlig kjærlighetssorg, hadde dere vært hjemme dersom dere ikke fikk betalt også?

Skriver vanlig kjærlighetssorg fordi jeg forstår at noen opplever å gå på en solid psykisk knekk i kjølvannet av et brudd, men da er det ikke lenger snakk om kjærlighetssorg, men alvorlig psykisk sykdom.

Godt innlegg.

Jeg har heller ikke noe problem med å skjønne at man kan ha behov for et par dagers pause for å komme seg. Det jeg ikke helt forstår, er at man mener at man skal ha rett på en betalt pause, og at arbeidsgiver eller felleskassa skal sponse bearbeiding av kjærlighetssorg. For min del virker det mer naturlig å be om andre arbeidsoppgaver, ta ut ferie, eller be om ubetalt fri.

Jeg er også litt skremt over at folk er så ukritisk til å sette psykiatriske diagnoser for å få sykemelding. Jeg kjenner flere som har vært sykemeldt pga sorg etter dødsfall. Noen av disse har senere fått problemer, fordi de har papirer som sier at de har vært psykisk syke. Det har de jo ikke. Det er også noe av årsaken til at noen har foreslått en egen sorgmelding. Så jeg synes det er pussig at noen synes det er helt greit å få sosial angst eller depresjon i journalen, om det faktisk ikke er det som er problemet.

[Gjest Vampen]

Utgangspunktet er en som mener at h*n ikke greier å fungere normalt på jobb, noe som mulig innebærer at man har fått en sterkere reaksjon enn det som er "vanlig", og det er derfor det er naturlig å ha en dialog med lege.

TS har ikke hatt en dialog med lege, hun har tatt ut egenmelding. Og hvor går grensa her? Jeg er fyllesyk, så jeg fungerer ikke normalt på jobb. Kan jeg bli hjemme? Jeg sov dårlig i natt, eller la meg sent, og fungerer ikke normalt. Kan jeg bli hjemme? Jeg er lei meg fordi katten min er død, kan jeg bli hjemme? Jeg har mye å tenke på, kan jeg bli hjemme? Det er mange ting som kan påvirke hvordan du fungerer på jobb. Det betyr ikke at man uten videre kan ta seg betalt fri.

[Daria]

Er sånn at jeg går igjennom en veldig vanskelig tid akkuat nå. Bruddet med kjæresten var veldig veldig tungt for meg, og i yrket jeg jobber i må jeg være rundt kunder hele dagen. Smile, være glad og si at alt er bra uten å bryte ut i gråt er vanskelig. Jeg prøvde meg på jobb i går, var der i 2 timer, før jeg måtte få hjem igjen. Er ikke sånn at jeg ligger å hylgråter hjemme hele dagen, men ja, jeg gråter. Og det er en stør psykisk påkjenningen for meg.

Tirsdag var jeg ikke på jobb, igår var jeg 2 timer (prøvde mitt beste), idag ringte jeg sjefen og sa jeg ikke kom fordi det fortsatt er en veldig stor påkjenning for meg. Han blir sur, sier okei og jeg sa jeg kommer på jobb imorgen. Så avsluttet vi samtalen..

Er det ikke normalt å trenge noen dager å komme seg på etter et vondt brudd? Vil han at jeg heller skal gå på jobb og vise kundene at jeg faktisk ikke har det bra?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

At sjefen helst vil at du skal være på jobb når du ikke er syk, er vel ikke så rart. Du sier at du tar egenmeldingsdager, han sier "okei" -hva mer forventer du egentlig? Han kunne påpekt at det ikke var godkjent fraværsgrunn, han kunne forlangt at du skulle ta feriedager eller sagt at du ville bli trukket i lønn, men han godtar det uten protester.

Er det så psykisk tungt at du er ute av stand til å fungere, bør du snakke med lege om evnt sykemelding. Men vonde følelser, tunge dager og sorg er også en del av hverdagen og noe man må leve med, også på jobb.

Endret 27. september 2012 av Daria

[AnonymBruker]

TS her. Herregud så respektløse mange av dere er. Jeg skal på jobb imorgen, snakke med sjefen og jeg krever ikke lønn for de dagene her, så naiv er jeg ikke. Jeg er heller ikke et umodent barn.

Ta dere sammen selv, se hva dere skriver til personer dere ikke kjenner. For alt dere vet kunne jeg ha vært en utrolig sårbar person, nære ved å ta slevmord - hva tror dere disse kommentarene og tilbakemeldingene her gjør med så sårbare mennesker?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

[Lista]

TS her. Herregud så respektløse mange av dere er. Jeg skal på jobb imorgen, snakke med sjefen og jeg krever ikke lønn for de dagene her, så naiv er jeg ikke. Jeg er heller ikke et umodent barn.

Ta dere sammen selv, se hva dere skriver til personer dere ikke kjenner. For alt dere vet kunne jeg ha vært en utrolig sårbar person, nære ved å ta slevmord - hva tror dere disse kommentarene og tilbakemeldingene her gjør med så sårbare mennesker?

Anonym poster: a9e3eb2b844fa3d2fa823cc730604576

Jeg klarer ikke helt å se hvor folk har vært respektløse? Det å si at noen må ta seg sammen og skjerpe seg er ikke det samme som å være respektløs.