Hikkens psyke dagbok

[Aldrisur]

Søte drømmer Hikken!

[Hoppetaujenta]

Hikken hikker tydeligvis helt andre steder nå for tiden?

Kanskje det tyder på bedre tider? Håper det.

[Rumle]

Det håper jeg også!

til Hikken, om du stikker innom Håper du har det bra!

[Hoppetaujenta]

Håper at du egentlig koser deg på:

[Rumle]

Jeg også

[Gjest Hikken]

Nei, det går nok ikke så bra. Jeg prøver å sove bort mest mulig av dagene så jeg er derfor ikke så aktiv akkurat nå. Har vært hos psykiateren idag og hadde en såpass vond time at jeg skal trekke meg tilbake og stenge meg ute fra verden igjen en stund.

[Hoppetaujenta]

Næmmen huffda. Det var leit å høre. Ta den tiden du trenger du, men ikke forsvinn helt for oss.

Denne kommer og hviler sammen med deg. Maling er beroligende.

[Cordelia]

[Gjest Hikken]

Jeg har lyst til å legge meg ned og bare hyle og skrike. Livet er så forferdelig vondt akkurat nå. Jeg skulle ønske jeg kunne fått kreft eller en annen dødelig sykdom, for da ville jeg takket nei til cellgiftbehandlingen. Det er langt mer akseptabelt å dø av en fysisk sykdom enn en psysisk en. Hadde man vært døende av kreft ville man fått støtte, trøst og omsorg fra de rundt en. Når man er døende av psykisk sykdom så skal det hysjes ned på, for det er jo tross alt bare å ta seg sammen. Å dø av selvmord er egoistisk sier de som ikke skjønner at psykisk sykdom er minst like drepende.

Jeg vil ikke leve til jul og jeg vil absolutt ikke leve til 21årsdagen min. Jeg vil ikke tilbake til psykiateren og jeg vil ihvertfall ikke møte den heksa av en saksbehandler. Jeg vil overhode ingenting som helst lenger. Psykiateren min sa til meg idag at det hørtes ut som jeg hadde gitt opp, og det stemmer det. Jeg har gitt opp. Jeg orker ikke sloss mot alt og alle mer. Jeg vet ikke hvor mye lenger jeg holder ut av denne meningsløse tilværelsen. Jeg fantaserer om å ta livet av meg hele tiden hver eneste dag. Det er en trøst når ting er absolutt helt forferdelige.

Jeg har ikke valgt noe tidspunkt, men jeg vet at jeg skal reise bort den dagen jeg bestemmer meg for å gjøre det slutt. Å dø her hjemme i byen som ødela livet mitt fullstendig orker jeg ikke. Hvilken by jeg vil reise til vet jeg ikke ennå. Det er flere byer jeg ønsker å se før jeg avslutter alt. Jeg har jo også alltid hatt lyst til å se Island, så kanskje jeg kunne avsluttet den siste dagen min der.

Metode er også noe usikker, det må være 100% garanti for at jeg ikke vil bli funnet i tide ( noe som forøvrig ikke blir noe problem om jeg sier at jeg blir botreist en uke eller to ). Jeg har tenkt på en spesiell måte som jeg tror ville fungert.

Jeg vet at jeg kommer til å leve til over januar, men hva som skjer etter det er usikkert. Jeg vet bare at jeg orker ikke fortsette som dette stort lenger. Jeg vil bli fri fra alt det vonde og da burde jeg få tillatelse til å endelig få forlate denne meningsløse tilværelsen kalt livet. Some Die Young er det noe som heter, og jeg er overbevist om at jeg er en av dem.

[Cordelia]

Neida Snuppa, du er ikke en av de som dør ung. Det klarer jeg ikke tro på . Du er for god ei jente til det. Har du fortalt psykiateren hvor ille du har det? Tar han det alvorlig? Du skal ha mulighet til å ta med psykiater til sakssbehandleren.

[Giacomo_P]

Hikken - kjære Hikken - nå er du nede i mørket igjen.

Men også denne gangen vil du komme til overfladen igjen.

Du som er et vakkert menneske og kg's tøffeste bruker skal leve og bringe glede til verden.

Du tror ikke på det nå - så da får jeg tro på det for deg til du klarer å se fremover igjen.

Hold ud. Vi er mange som bryr oss om deg.

[Gjest Animula]

Når du har det sånn er det ekstra viktig å ha kontakt med andre, jeg blir redd for deg for det er absolutt like alvorlig som en fysisk dødelig sykdom.

Har du en god venn å ringe? Kanskje du kjenner noen her som du kan prate med fysisk/telefon i tillegg til over nettet? Det finnes en utvei fra det svarte hullet du er i selv om det er umulig for deg å se nå.

Hvis du ikke får den hjelpen du trenger fra de profesjonelle rundt deg så prøv å ta kontakt med andre i helsevesenet , det finnes akuttavdelinger de fleste steder i landet som har egen telefon bare til å prate med mennesker som sliter så tungt som du gjør nå. Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg fant et nr. for en venninne på andre siden av landet når hun var alvorlig psykisk dårlig, det hjalp litt i den verste perioden.

Klem!

[Gjest Hikken]

Neida Snuppa, du er ikke en av de som dør ung. Det klarer jeg ikke tro på . Du er for god ei jente til det. Har du fortalt psykiateren hvor ille du har det? Tar han det alvorlig? Du skal ha mulighet til å ta med psykiater til sakssbehandleren.

Ja, jeg har fortalt han det meste, og det var kommentaren fra han idag som gjorde så vondt og vippet meg av pinnen. Selv om han bare sa sannheten så gjorde det helt forferdelig vondt. Jeg har overhodet ikke lyst til å dra tilbake dit.

Psykiateren min ønsket å bli med på møtet jeg skal ha med saksbehandleren min. Egentlig vil jeg ikke ha han med for jeg er redd han skal fortsette med å presse meg til å flytte ut. Jeg har overhode ikke krefer eller ork til å bo for meg selv nå, og det skulle jeg ønske han ville godta.

Hikken - kjære Hikken - nå er du nede i mørket igjen.

Men også denne gangen vil du komme til overfladen igjen.

Du som er et vakkert menneske og kg's tøffeste bruker skal leve og bringe glede til verden.

Du tror ikke på det nå - så da får jeg tro på det for deg til du klarer å se fremover igjen.

Hold ud. Vi er mange som bryr oss om deg.

Takk.

Når du har det sånn er det ekstra viktig å ha kontakt med andre, jeg blir redd for deg for det er absolutt like alvorlig som en fysisk dødelig sykdom.

Har du en god venn å ringe? Kanskje du kjenner noen her som du kan prate med fysisk/telefon i tillegg til over nettet? Det finnes en utvei fra det svarte hullet du er i selv om det er umulig for deg å se nå.

Hvis du ikke får den hjelpen du trenger fra de profesjonelle rundt deg så prøv å ta kontakt med andre i helsevesenet , det finnes akuttavdelinger de fleste steder i landet som har egen telefon bare til å prate med mennesker som sliter så tungt som du gjør nå. Jeg vet ikke hvor du bor, men jeg fant et nr. for en venninne på andre siden av landet når hun var alvorlig psykisk dårlig, det hjalp litt i den verste perioden.

Klem!

Jeg har telefonangst, så det går ikke for meg å ringe og prate på den måten. Ikke har jeg noen å ringe til heller, så da er jeg jo egentlig like langt. Jeg får god nok hjelp av psykiateren, jeg trenger ingen flere.

[Giacomo_P]

Kjære Hikken.

Jeg ved om mindst to mennesker du kan ringe til døgnet rundt, eller som kommer til å ringe deg hvis du ber om det.

Du ved hvem de er.

Endret 15. november 2012 av Giacomo_P

[Gjest Sitronkake]

Hikken, vi to kjenner ikke hverandre, men jeg kjenner så alt for godt den følelsen du sitter med nå. Jeg vet hvordan du har det. Og jeg vet også at det går an å kjempe seg opp igjen. Bli sint, rett sinnet ditt mot de som fortjener det og ikke mot deg selv. Du er verdt mer enn som så. Ta en dag av gangen. Ring noen du er glad i og snakk med dem. Husk, det er mange som er glade i deg!

[Rumle]

[Cordelia]

Ja, jeg har fortalt han det meste, og det var kommentaren fra han idag som gjorde så vondt og vippet meg av pinnen. Selv om han bare sa sannheten så gjorde det helt forferdelig vondt. Jeg har overhodet ikke lyst til å dra tilbake dit.

Psykiateren min ønsket å bli med på møtet jeg skal ha med saksbehandleren min. Egentlig vil jeg ikke ha han med for jeg er redd han skal fortsette med å presse meg til å flytte ut. Jeg har overhode ikke krefer eller ork til å bo for meg selv nå, og det skulle jeg ønske han ville godta.

Uff, det er ikke noe godt å måtte innrømme eller høre sannheten fra et annet menneske. Slike timer tar det ofte en liten stund å komme seg igjen etter. Men ofte må en helt i kjelleren for å kunne komme opp igjen. Jeg håper ihvertfall du går til neste time. Kan jo hende han forstår at du ikke orker og. Hvorvidt du bestemmer deg for å ha med psykiater er jo opp til deg, men det kan jo være godt med noen som setter saksbehandler på plass.

Det at man ender såpass nede i kjelleren kan jo på noen måter være et godt tegn og, fordi det betyr at det kan være noen prosesser på gang i deg. Det er derfor du må prøve og holde ut som best du kan, og prøve som best å finne gode ting rundt deg. Du fortjener å ta ekstra vare på deg selv.

Endret 15. november 2012 av Cordelia

[Gjest Hikken]

Jeg tenker mer og mer på å slette meg fra Kvinneguiden. Jeg orker overhode ikke å være noe særlig aktiv her, men samtidig, så er jeg redd for å angre, samt ønsker jeg ikke å returnere med ett nytt nick. Jeg er Hikken, og alle andre navn høres bare feil ut i mine ører. Kanskje bare en lang pause ville være riktig? Men da er det jo ikke sikkert at jeg lever lenge nok til å komme tilbake.

Jeg får bare lyst til å grine og spy hver gang jeg ser meg i speilet. Jeg er for stor, jeg er for stygg, jeg er for fæl, absolutt ingenting er rett på meg. Jeg må slutte å spise. Jeg må slutte å se sånn ut. Jeg orker det ikke, jeg er så fæl.

Jeg har sånn skadetrang at jeg holder på å sprekke, men jeg er så deprimert at jeg ikke orker å skade meg selv engang. Dessuten så er jeg en elendig selvskader, som ikke klarer å kutte med skikkelige redskaper engang. Den fislete rispingen er patetisk. Jeg er nødt til å straffe meg selv. Straffe meg selv for at jeg fortsatt er her. Folks skattepenger går til å holde meg i live, fordi jeg er for dum til å bidra til samfunnet selv. Jeg er en slik en som folk spytter på av forakt fordi jeg bare sitter hjemme og " naver ". Det skal aldri bli noe av meg. Jeg får aldri tilbakebetalt de pengene. Jeg kommer ikke til å utdanne meg og jeg kommer ikke til å jobbe igjen noensinne. Jeg har dårlig samvittighet, de pengene burde gått til noen som fortjener dem.

Forhåpentligvis så lever jeg ikke så mye lenger at jeg rekker å snylte mer penger ut av staten. Da blir alle fornøyde. Mest av alle jeg, som slipper å lide mer.

Jeg er så lei av at ting er som de er. Jeg vil bare bort for alltid. Jeg vil ikke bli 21 år. Det er 49 dager til, og jeg håper bare jeg kan falle død om innen da.

[Gjest EryMax]

Hikken, hver gang du klarer å la være å skade deg er du skikkelig tøff. Det krever mye å la være når fristelsen er der. Jeg synes det er så dumt at du ikke tør å ringe for mental helse sin tjeneste virker som en bra tjeneste. De kan du lette hjertet ditt til uten å få kommentarer som sårer

[Cordelia]

Pfft, de folka som sitter og ser ned folk som går på nav, er de som mest syter mest over udugelig nav når de selv er i samme situasjon. Det er de samme som tenker meg, meg, meg. Gud forby om de faktisk må bidra til felleskapet gjennom skatt. Det er de samme som står og hyler etter mer og mer skatteletter. Selvrettferdige, arrogante mennesker. De hopper vi glatt over, de trenger ikke vår oppmerksomhet. Det er så mange andre som er verdt å bruke tiden sin på.

Endret 16. november 2012 av Cordelia