Gå til innhold

Hikkens psyke dagbok


Gjest Hikken

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Annonse

Da trenger vi bare et ball og et slott!

...og en prins, kanskje, men du vet muligens om en likandes kar vi kan bruke, GP? lol
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det to uker siden sist jeg var hos psykiateren, og jeg merker at jo lengre tid det er mellom besøkene, jo dårligere og dårligere blir jeg psykisk. Jeg føler at jeg har nådd bunnen fullstendig og jeg begynner nå for alvor nå å frykte meg selv. Det er som en ut av kroppen opplevelse. Jeg husker kun bruddstykker fra de to siste dagene og det er ikke Hikken som er tilstede mentalt når alt går til helvete.

Det siste døgnet har vært det mest slitsomme jeg kan huske. Møtet med fastlegen og NAV på tirsdagen slet meg fullstendig ut. Jeg har ikke grått foran noen på mange mange år men under møtet så toppet bare alt seg. Jeg sitter og skammer meg fremdeles over at jeg var så forbanna svak at jeg begynte å grine foran dem. Jeg føler meg som den mest uviktige og mest verdiløse personen på planeten. Jeg har overhode ingen grunn til å være her. Før hadde jeg ihvertfall ett lite snev av lys i enden av tunellen. Nå er det lyset fullstendig slukket og denne gangen orker jeg ikke lete etter det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, nå trodde jeg virkelig at du begynte å bli ordentlig glad igjen Hikken!

Det du har opplevd de siste ukene er både fysisk og psykisk tøft - og jeg synes du har vær så modig og tøff som har gjennomført både operasjon og alt det som følger med både før og i etterkant av dette.

Det er trist å lese det du skriver nå, derfor skal jeg fortelle deg noe jeg har gått og tenkt på lenge:

Du er et menneske som har usedvanlig mange kvaliteter. Du er vakker, både utenpå og inni, du har et vesen som gjør at jeg veldig gjerne skulle kjent deg i virkeligheten. Din sans for humor og treffende replikker, er en egenskap som mange kan misunne deg Hikken. Du er klok, morsom og vakker.

Jeg håper så inderlig at du en dag vil forstå dette selv og sette pris på de verdiene du er i besittelse av.

Fine jenta. :hug:

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

...og jeg vil tilføye en ting til. Når det gjelder å gjøre sånne ting som man ikke vil, fordi man ikke vil bli sett på som svak; hvis man gjør dem alikevel, så kommer en ofte sterkere og styrket igjennom og ut av dem etterpå.

Når en har grudd seg og hatt det fælt både før og under sånne møter, kommer en ut etterpå og skjønner at en har overlevd det en var så redd for. Å gråte foran "de høye herrer og damer" på kontorer av diverse slag, skal det ikke så rent lite mot til for å gjøre. Du gjør det som må gjøres for at du skal få det bedre. De er der for deg - bruk dem.

Tror kanskje at det du kjenner er en måte å vokse på og det er antagelig det du kjenner på nå for tiden; voksesmerter, rett og slett...og jeg vet litt om det der, for jeg har vært der selv, Hikken. :)

Husk å trekke pusten helt nede fra magen...forsøk å senke skuldrene,

ikke tenk på noen verdens ting og slapp av... :kaffekopp:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og jeg vil tilføye en ting til. Når det gjelder å gjøre sånne ting som man ikke vil, fordi man ikke vil bli sett på som svak; hvis man gjør dem alikevel, så kommer en ofte sterkere og styrket igjennom og ut av dem etterpå.

Når en har grudd seg og hatt det fælt både før og under sånne møter, kommer en ut etterpå og skjønner at en har overlevd det en var så redd for. Å gråte foran "de høye herrer og damer" på kontorer av diverse slag, skal det ikke så rent lite mot til for å gjøre. Du gjør det som må gjøres for at du skal få det bedre. De er der for deg - bruk dem.

Tror kanskje at det du kjenner er en måte å vokse på og det er antagelig det du kjenner på nå for tiden; voksesmerter, rett og slett...og jeg vet litt om det der, for jeg har vært der selv, Hikken. :)

Husk å trekke pusten helt nede fra magen...forsøk å senke skuldrene,

ikke tenk på noen verdens ting og slapp av... :kaffekopp:

Det er bare så vondt å få den bekreftelsen på at man er for syk til å jobbe eller ta utdanning. Jeg skjønner det jo selv men det er jo bare så forferdelig vondt å høre det bli sagt høyt. På møtet var også første gang jeg fortalte noen at jeg planla å ta mitt eget liv for noen uker siden, og det at de satt helt uberørte og ikke leet en mine viste meg bare hvor lite jeg trengs her. Jeg lever ikke, jeg eksisterer bare og jeg forbanner meg selv for at jeg fremdeles puster nå. Alle andre på min alder har kommet så langt og jeg står fast på samme stedet som jeg gjorde for 5 år siden. Jeg er helt tom og jeg makter ikke å fortsette dette her stort lenger. Dette er ikke ett liv, det er ett fengsel og jeg vil slippe ut nå etter 20 lange og vonde år.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, nå trodde jeg virkelig at du begynte å bli ordentlig glad igjen Hikken!

Det du har opplevd de siste ukene er både fysisk og psykisk tøft - og jeg synes du har vær så modig og tøff som har gjennomført både operasjon og alt det som følger med både før og i etterkant av dette.

Det er trist å lese det du skriver nå, derfor skal jeg fortelle deg noe jeg har gått og tenkt på lenge:

Du er et menneske som har usedvanlig mange kvaliteter. Du er vakker, både utenpå og inni, du har et vesen som gjør at jeg veldig gjerne skulle kjent deg i virkeligheten. Din sans for humor og treffende replikker, er en egenskap som mange kan misunne deg Hikken. Du er klok, morsom og vakker.

Jeg håper så inderlig at du en dag vil forstå dette selv og sette pris på de verdiene du er i besittelse av.

Fine jenta. :hug:

Tusen takk, det var fine ord.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hikken - det stormer rundt deg nå, og du føler deg liden og maktesløs. Dette har også jeg vært gjennom, og jeg kan forsikre deg om at det kommer til å blive bedre. Det er vondt å føle at man ikke bliver mødt på den måde man føler man trenger, men det kan jo være at disse opplysningene kom så brått på at de ikke vidste hvoran de skulde reagere.

Du har så mye godt i deg, så jeg nekter å slippe deg. Du skal komme gjennom denne mørke perioden også. Det er viktig at du holder kontakt med de som skal hjelpe deg nå. Du må formidle hvordan du opplever dette - eller få hjelp av noen til å gjøre det. Du skal ikke sitte alene med sorg og nederlagsfølelse.

Om jeg kan gjøre noe for deg, så skal du si fra.

Du kommer gjennom dette også. Men det ER vondt. Forferdelig vondt, og det er vanskelig å se noe rundt seg akkurat nå. Du har sett veien mod lyset tidligere. Den veien er ikke borte, og du skal se den igjen. Jeg vil gjerne hjelpe deg med å finde igjen den følelsen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...