Vi venter på det lille knøttet vårt!

[Gjest Clafoutis]

Ååååh, så herlig. My Gratulerer med lillejenta, kos dere alle tre!

[Pyntestøv]

GRATULERER SÅ MYE!!!

[*Lollipop*]

Gratulerer så masse!

[Gjest Tekola]

Gratulerer!

[Frøken Vims]

Gratulerer så mye My!

Kos dere masse med lillejenta!

[Yesterday]

Gratulerer så mye!! Det gikk fort ja, heldig du!

[Kakaoen]

Ååååå.. gratulerer så mye

Kos deg masse med lille hærligheten

[Underverker]

Hurra!!

Gratulerer så masse med lille prinsessen!

Kos dere masse og nyt babylukten

[Nuttapia]

Gratulerer, og velkommen til verden, Lille My!

Håper alt er fint med dere, og at fødselen var fin

[My84]

Takk alle sammen!! Vi koser oss så masse med jenta vår, er så dypt inne i ammetåka at denne uka som har gått virker som 2 timer. Det har vært en berg-og dalbane av følelser, tårer, glede, kaos osv, men nå begynner ting å falle litt mer på plass. Det er herlig å være mamma!!

Tenkte å komme med en kortversjon av fødselshistorien, noe som passer bra siden det gikk fort unna! Våknet kl 2 natt til lørdag av mensmurringer i korsryggen, fikk ikke sove så jeg sto opp og satt meg i sofaen med varmeflaska. Natta før hadde det samme skjedd, så jeg trodde egentlig ikke noe var på gang. Satt og googla "modningsrier" og "rier" midt på natta for å prøve å finne ut hva som skjedde. Så strikka jeg litt. Tok en paracet og duppet litt av, gikk deretter og la meg igjen i 5-tida. Fikk sove, men våknet innimellom av "tak" i ryggen. Skjønte da at dette var tidlige rier, men trodde jo at det kom til å ta lang tid før noe mer skjedde. Sto opp med samboer kl halv 8 og spiste frokost, begynte å ta tiden på riene. De begynte å bli såpass vonde at jeg måtte puste meg igjennom de. Ringte føden, fikk beskjed om at jeg liksågodt kunne vente litt med å komme siden det nok ville ta tid. Hadde rier som varte oppimot 1 min og kom med 5-10 min mellomrom. Men vi burde nok bare dratt, lett å være etterpåklok. Hadde jo pakket fødebagen, men manglet noen ting så styra litt med det, men det begynte å gjøre veldig vondt så jeg ville helst bare sitte stille med varmeteppe og varmeflaske. Begynte å fly på do stadig vekk, og på en av disse doturene gikk det litt fostervann. Det var gulfarget, så vi ringte føden igjen og fikk beskjed om at vi bare kunne komme. Nå begynte det å gjøre skikkelig vondt, riene satt i korsryggen og jeg/samboer måtte kna korsryggen hardt under hver rie. Men sta som jeg er så tok jeg meg en rask dusj før vi dro. Klarte nesten ikke kle på meg selv etterpå, tror samboer begynte å bli ganske så stressa tror jeg. Bilturen tok ca 45 min, og det var helt forferdelig å sitte der med rier. Det var vondt hele tiden, ikke bare under selve rien, og jeg orket ikke prate med samboer i det hele tatt. Når vi kom fram måtte jeg trilles inn til føden i rullestol, hadde ikke sjans til å gå. Kl var 12. Det var stille og rolig på føden, og vi ble møtt av en hyggelig jordmor som nok ikke skjønte hvor langt ut i fødselen jeg var. Først måtte jeg prøve å tisse, det klarte jeg ikke. Så skulle jeg ligge med CTG-registrering i 30 min, noe som var tortur for nå var det nesten umulig å ligge stille under riene! Jordmor ordnet med papirarbeid og tok seg god tid følte jeg. Begynte å kjenne stadig mer pressfølelse, noe jeg fortalte henne. Hun sjekket åpningen, som var mellom 7 og 8 cm! Da fikk vi raskt en fødestue. Deretter fikk jeg hilse på lystgassen, og det var supert å ha den å konsentrere seg om under riene. Hadde skikkelig press under hver rie, og skikkelige smerter i korsryggen hele tiden. Samboer masserte og matet meg med vann og banan. Det tok ikke lang tid før jeg var på 10 cm, men snuppa måtte rekke å rotere ordentlig også. Riene var skikkelig heftige, det presset sånn på at jeg trodde jeg skulle svime av noen ganger. Pustet og peste som en gal! Men det var absolutt overlevbart, og det hjalp godt å klemme i filler hånda til samboer. Skiftet stilling flere ganger fra rygg, til å stå på alle 4 og til å ligge på siden. Endte likevel med å ligge på ryggen uten å ha beina i sånne beinholdere. Når jeg endelig fikk lov til å presse ativt var det bort med lystgassen, og 5 min etterpå var jenta vår ute! Kl var da 15:43. Hun hadde ikke tid til å vente! Selvom jeg fikk beskjed om å bare puste når hodet kom så skvatt hun ut, noe som førte til en grad 3b rift. Et lite offer for en så fantastisk premie! Jeg og samboer gråt og lo og hvinte om hverandre, det var så stort.. Skjønte fort at det var en velfødd baby, men at hun skulle veie 3945 g hadde jeg ikke trodd! Jeg ble sydd i en times tid (tror jeg) mens snuppa lå oppå meg og fikk pupp for første gang. Og samboer klippet navlestrengen selvfølgelig. En barnepleier gikk ut i bilen vår og hentet kameraet vårt som vi ikke hadde klart å få med oss i farten faktisk, ganske bra service. Etterpå fikk vi ligge og slappe av i en seng og bare kose oss med jenta vår. En fantastisk opplevelse rett og slett! Dere som ikke har født ennå, bare gled dere! Jeg har bare positive følelser rundt fødselen, selv med den riften. Ja, det er vondt, men det er utrolig hva man klarer. Man får jo skikkelig selvtillit etterpå! Og jordmødrene var så snille og de gjør alt for å hjelpe på beste måte.

Kortversjonen ble visst ganske lang allikevel.

[Gjest Clafoutis]

Åh, så fin fødselshistorie, My Det gikk virkelig fort ja, men det ser jo ut som om du hadde en veldig god opplevelse av alt Som du sier er det lett å være etterpåklok, når man aldri har født før er det jo faktisk veldig vanskelig å bedømme hvor langt uti fødselen man er osv. Men nå gikk det jo fint siden hun greide å holde seg inne helt til dere var kommet på fødestua

Hvordan går det med ammingen, forresten, synes å huske du skrev litt om at du virkelig håpet at du skulle få det til?

[Kakaoen]

Åååå.. rørende å lese My Er en helt fantastisk følelse ja.

Tenker du koser deg nå. Håper ihvertfall at du gjør det. Og at amminga går bra. Har tenkt kjempemasse på deg, og gleder meg til du får tid og overskudd til å fortelle mer

[My84]

Vi koser oss veldig masse. Amminga går veldig bra faktisk! melka kom på dag 2, og snuppa har vært kjempeflink til å ta riktig tak fra starten. Så jeg har klart å unngå å bli sår. Etter 5 dager manglet snuppa bare 70 g på fødselsvekten. Hun har nok litt tendens til å overspise, hver gang det er noe signaliserer hun at hun er sulten, og det blir mye gulping.

Hun har det med å bli veldig sutrete og skrikete hver kveld rundt 22-23, akkurat når vi skal legge oss. Holder det ofte gående til 2-3 på natta, selvom vi prøver alt for å roe henne. Noen ganger er hun helt utrøstelig, lurer fælt på om det er magevondt eller at hun er overtrøtt.

Endret 23. april 2013 av My84

[Gjest Clafoutis]

Så bra at ammingen går bra, det er jo kjempekos, og ikke minst praktisk, når det faktisk fungerer Så kjedelig med magevondt, men det er jo dessverre veldig vanlig Hvis det ikke gir seg kan dere jo prøve fenikkelte eller minifom, vet at mange har god hjelp av det (selv om det ikke fungerte hos oss).

Ha en super helg med Lille My

[Gjest pysepusen]

For en fin fødselshistorie Gratulerer så mye nok en gang

[Yesterday]

Gratulerer!!!!!

[Nuttapia]

Kjempefin fødselshistorie, My! Tok til tårene, for jeg opplevde noe av det samme som deg.

Jeg fikk et tips fra svigerinna mi; Legg de i seng eller vogn halvannen time etter at de har våknet. Da kan man unngå overtrøtthet, og kan skape gode rutiner raskere. Jeg tror det er noen sannheter i det der altså.. Håper ting har roet seg litt iallfall

[Gjest asanti]

Gratulere så masse med jenta!

Og for en fanastisk fødselshistorie, slike opplevelser gjør man gjerne igjen altså.

[My84]

Takk alle sammen! synes jeg hadde en fantastisk fødsel altså.

Koser oss masse med Lille My som allerede har vokst masse. Igår var jeg på helsestasjonen og veide snuppa, hun veier nå 4,4 kg og følger kurven sin fint.  har hatt litt ammeproblemer de siste dagene, bebis slipper taket etter å ha spist litt og hylskriker skikkelig.   så søker hun iherdig etter brystet, tar tak igjen, spiser litt, slipper og hylskriker igjen. Noen som har vært borte i det samme? Aner ikke om det kommer av magevondt, vond nakke eller noe annet.   Det har skjedd til alle døgnets tider, men nå går det stort sett veldig mye bedre på natta.

[Gjest pysepusen]

Det kan jo være at hun er veldig sulten og ikke klarer å roe seg, eller at det tar litt tid før melka kommer? Har det noe å si om du sitter eller ligger når du ammer?