AnonymBruker Skrevet 28. mai 2012 #101 Skrevet 28. mai 2012 Mine råd er basert på å få ts til å se det fra en litt annen vinkel, for det er henne jeg forholder meg til her og ikke barna. Hva som er best og ikke best for de barna, er ikke noe jeg har lyst å ta ansvar for og derfor velger jeg å fokusere på ts. Gir man råd som (indirekte) kan gå utover den svake part - barna, har man et etisk ansvar for det. Man kan ikke fraskrive seg det. 2
Piper Skrevet 28. mai 2012 #102 Skrevet 28. mai 2012 Men da forholder du deg ikke til hva TS skriver. Du forholder deg til hvordan du ser på saken - sett i forhold til kun en side av den. Jeg kan ikke forholde meg til noen andre, for de andre er ikke her og kan snakke sin sak.
Piper Skrevet 28. mai 2012 #103 Skrevet 28. mai 2012 Gir man råd som (indirekte) kan gå utover den svake part - barna, har man et etisk ansvar for det. Man kan ikke fraskrive seg det. Kan du med 100 % sikkerhet si at mine råd går utover den svake part, som i dette tilfelle er barna i følge deg? Kan du forklare meg hvordan du mener at jeg skal råde ts?
Gjest Gjest Skrevet 28. mai 2012 #104 Skrevet 28. mai 2012 håper virkelig du sjønner ditt eget beste for deg og barna dine. kutt han helt ut! du klarer dette! du må kjempe for dine så får han selile sin egen sjø. å velge en terorist foran sine egne barn seier vel sitt,han kan drepe både deg og barna dine,er det verd sjangsen? svaret er self. nei. dra ut kontakten og ikke ofre han flere tanker.
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2012 #105 Skrevet 28. mai 2012 Jeg kan ikke forholde meg til noen andre, for de andre er ikke her og kan snakke sin sak. Barn kan sjelden tale sin sak. Det er derfor voksne skal ta ansvar, og se barna også i slike saker. Hvis du ikke klarer å forholde deg til alle sider i saken, så bør du kanskje heller ikke gi råd til TS. 2
Gjest AB Skrevet 28. mai 2012 #106 Skrevet 28. mai 2012 Istedenfor å se på de her inne som nådeløse og trangsynte, se på de som lærere som skal lære deg noe. Du velger selv hva du ønsker å ta til deg og hva du ønsker å forkaste, for det er helt og holdent ditt valg. De som svarer deg svarer ut i fra sitt ståsted. Det er ofte lettere å gjøre noe med andre sine liv enn med sine egne, men vi kan bare gjøre noe med vårt eget liv for andre velger som de gjør. Det er egentlig ikke viktig hva andre måtte mene og synes om deg, det er viktig hva du selv mener og synes om deg selv. Jeg vil heller velge å si at du er viktigst i ditt liv, og deretter kommer barna. Du må få det bra i ditt liv, for da kan du ta deg av barna på den måten som er riktig for deg. La meg gjette... Du har ingen barn??
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2012 #107 Skrevet 28. mai 2012 Kan du med 100 % sikkerhet si at mine råd går utover den svake part, som i dette tilfelle er barna i følge deg? Kan du forklare meg hvordan du mener at jeg skal råde ts? Det vet du at man ikke kan si, men rådene dine handler bevisst om ikke om å se barna. Når du ikke makter å se deres side i denne saken, og likevel gir råd, da bør du tenke over at rådene dine KAN gå utover de. Jeg sier altså ikke at de nødvendigvis gjør det, men altså KAN. 2
Piper Skrevet 28. mai 2012 #108 Skrevet 28. mai 2012 Barn kan sjelden tale sin sak. Det er derfor voksne skal ta ansvar, og se barna også i slike saker. Hvis du ikke klarer å forholde deg til alle sider i saken, så bør du kanskje heller ikke gi råd til TS. Jeg ser barna i dette, jeg bare velger å ikke tro at jeg vet hvordan de føler det, hvordan de har det eller hvordan de tenker siden jeg ikke kan snakke med de selv. Jeg kan gjøre som andre her inne og tro jeg vet, men jeg kan ikke vite uten å snakke med de.
Piper Skrevet 28. mai 2012 #109 Skrevet 28. mai 2012 La meg gjette... Du har ingen barn?? Jeg har tre fantastiske flotte barn
eva-80 Skrevet 28. mai 2012 #110 Skrevet 28. mai 2012 Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg er et slikt sviktet barn også. Min mor valgte en alkoholiker, voldelig mann ( faren vår ) fremfor oss barna, enda vi led voldsomt og trygglet og ba henne om å flytte fra faenskapet. Jeg klarte aldri å tilgi henne for all de ødelagte årene vi fikk og vi er ikke på talefot lenger. Hun får ikke treffe sine barnebarn ( det er annet grunn til det også ). Du er ved et veiskille TS , du ser feilene vær så snill å ikke gjør den tabben som min mor gjorde. Du bare aner ikke hvor ille å være barn i et slikt situasjon. Man er ubeskyttet, så overlatt til dine avgjørelser. Du har et enormt makt over deres livssituasjon, og du har et valg i riktig retning. Bruk den riktig, for mannfolk kan komme og gå, men barna dine er der for evig. 4
Piper Skrevet 28. mai 2012 #111 Skrevet 28. mai 2012 Det vet du at man ikke kan si, men rådene dine handler bevisst om ikke om å se barna. Når du ikke makter å se deres side i denne saken, og likevel gir råd, da bør du tenke over at rådene dine KAN gå utover de. Jeg sier altså ikke at de nødvendigvis gjør det, men altså KAN. For deg er det riktig å tenke slik, og for meg er det ikke riktig å tenke slik. Hvem har rett? Jeg velger å se det slik at vi begge har rett utifra vårt ståsted. Du har rett til å se det slik som du gjør, og jeg har rett til å se det slik jeg gjør. Nå handler denne saken mer om hvordan jeg tenker, så lurer dere på noe kan dere heller stille meg spørsmål i en egen tråd (har en egen tråd der man kan spørre brukerne om ting). Jeg trekker meg ut, til ts er tilbake. Han fortsatt fin dag
ViljaH Skrevet 28. mai 2012 #112 Skrevet 28. mai 2012 Det øyeblikk en mann slår meg, så er han ferdig hos meg. Hvis han i tillegg hadde gått løs på barna mine, så hadde det ikke vært sjans til å komme sammen igjen. Du må innse for deg selv at det er skadelig for deg og barna dine å leve med denne mannen, og dere må ikke utsette dere for hans innflytelse noe mer. Du må gjøre deg knallhard. Hvis du synes det er vanskelig å stå imot, så bryt kontakten med ham helt så han ikke får mulighet til å påvirke deg. Gå videre i livet, han er historie.
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2012 #113 Skrevet 28. mai 2012 Jeg ser barna i dette, jeg bare velger å ikke tro at jeg vet hvordan de føler det, hvordan de har det eller hvordan de tenker siden jeg ikke kan snakke med de selv. Jeg kan gjøre som andre her inne og tro jeg vet, men jeg kan ikke vite uten å snakke med de. Det er ingen andre her heller som har påstått at de vet hvordan barna føler, hvordan de har det eller tenker etc. Vi velger likevel å se barna, da man vet at vold kan være skadelig. Det er tilstrekkelig å forholde seg til risikoen. Slik jeg leser svarene dine, så velger du bevisst å se bort i fra risikoen, da du ikke vet med 100% sikkerhet. Det er ikke holdbart unnlate å ta hensyn til barna, bare fordi du ikke har snakket med de.
Piper Skrevet 28. mai 2012 #114 Skrevet 28. mai 2012 For å svare de som lurer, så velger jeg å se på ts som en viktig person i hennes liv, uavhengig av barna. Jeg velger rett og slett å se på ts som et menneske, med hennes kvaliteter utifra hennes ståsted.
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2012 #115 Skrevet 28. mai 2012 For å svare de som lurer, så velger jeg å se på ts som en viktig person i hennes liv, uavhengig av barna. Jeg velger rett og slett å se på ts som et menneske, med hennes kvaliteter utifra hennes ståsted. No man is an island. 2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2012 #116 Skrevet 28. mai 2012 For å svare de som lurer, så velger jeg å se på ts som en viktig person i hennes liv, uavhengig av barna. Jeg velger rett og slett å se på ts som et menneske, med hennes kvaliteter utifra hennes ståsted. Jeg har fått med meg at du velger å se kun en side i denne saken. Det er også derfor rådene dine har liten verdi, jfr. tidligere svar over, da du unnlater å ta med risikoen barna da kan bli utsatt for. 1
Lille Guro Skrevet 28. mai 2012 Forfatter #117 Skrevet 28. mai 2012 Det ts sier er at hun trenger et "puff". Det puffet DU gir henne, sender henne rett tilbake til voldsmannen. Dine "gode råd" er dermed kanskje tungen på vektskåla når hun senere går tilbake til voldsutøveren. Neste uke er det kanskje den lille jenta hennes som blir banket opp av denne mannen. Og da er de, med dine elendige råd, medskyldig i det. Men det kan du jo fint leve med, siden alt ifølge deg happens for a reason... Det er ikke riktig at puffet fører meg rett tilbake til han. Slett ikke! For hver dag som går, føler meg meg sterkere til å stå imot han og hans manipulasjon. Jeg SER galskapen i det, og jeg ser hva dette gjør med både ongene mine og meg selv. Det jeg ønsket her var å få oppmuntring til å gjennomføre det jeg har begynt på, nemlig å kutte han ut fullstendig! Jeg har ikke orket å lese igjennom alle svarene... Jeg var gift med en voldelig mann, som sendte meg på sykehuset mange gange. Efter han hadde slått første gang, var der ingen sperre lenger. Volden ble grovere og oftere. Stakkars mine barn som ikke hadde valget. Det tok meg 7 år å komme vekk. Jeg forsøkte mange gange, men røk rett tilbake til han. Han kunne være den søteste person i verden, men han kunne også være den ondeste. Det er denne kombinsjonen som gjør det så innemari vanskeligt å gå. Man knuger seg fast til hans gode egenskap og er villig til å tilgi alt. Jeg har alltid sagt, at hvis en mand slo meg, ville jeg stikke med det samme. Han slo mange gange, veldig mange gange før jeg dro. Ting er ikke alltid så svart og hvit som alle vil ha det til. Men ja det er barna som er dei store taper i et sånt forhold. Når man hver dag blir holdt nede psykisk, så er man så undertrykt å svag, at bare det å komme igjennom dagen er en kamp. Etter 7 år, flyttet jeg ut, men tok meg desverre atter 2 år og komme meg helt vekk fra han. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du er nødt til å kutte all kontakt med han, ikke kun for din egen skyld, men for barnes skyld!! Jeg måtte i mange år leve med mobil voldsalarm, være konstant redd...han tok så mange år av mitt og barnas liv...eller rettere sagt: jeg LOT han gjøre det. Uanset hvor mange terapi timer han tar, vil han aldri endre seg overfor deg. Dine barn vil ALLTID være redd for han. Du har ingen barn sammen med han,Så du slipper den relasjon, så la han gå. Du og barna dine fortjener så mye bedre enn han. Takk for et svar som gir meg "det jeg trenger" å høre. Innerst inne vet jeg at han han ikke vil endre seg og at vi aldri vil greie å slappe av i et samliv med han. Men å komme til den konklusjonen har veien vært lang og smertefull. Jeg VET hva jeg må gjøre nå, nemlig kutte all kontakt med han. Alt det praktiske får gå gjennom advokat, og jeg skal gjøre alt jeg kan for å manne meg nok opp til å klare å stå i stormen! Nettopp med tanke på barna mine og at de til slutt skal kunne være stolt over at vi kom oss styrket utav dette! håper virkelig du sjønner ditt eget beste for deg og barna dine. kutt han helt ut! du klarer dette! du må kjempe for dine så får han selile sin egen sjø. å velge en terorist foran sine egne barn seier vel sitt,han kan drepe både deg og barna dine,er det verd sjangsen? svaret er self. nei. dra ut kontakten og ikke ofre han flere tanker. Du har helt rett! Det er bare en ting å gjøre... Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg er et slikt sviktet barn også. Min mor valgte en alkoholiker, voldelig mann ( faren vår ) fremfor oss barna, enda vi led voldsomt og trygglet og ba henne om å flytte fra faenskapet. Jeg klarte aldri å tilgi henne for all de ødelagte årene vi fikk og vi er ikke på talefot lenger. Hun får ikke treffe sine barnebarn ( det er annet grunn til det også ). Du er ved et veiskille TS , du ser feilene vær så snill å ikke gjør den tabben som min mor gjorde. Du bare aner ikke hvor ille å være barn i et slikt situasjon. Man er ubeskyttet, så overlatt til dine avgjørelser. Du har et enormt makt over deres livssituasjon, og du har et valg i riktig retning. Bruk den riktig, for mannfolk kan komme og gå, men barna dine er der for evig. Jeg er på vei og jeg skal klare dette! Det kan sikkert høres ut som at jeg ikke tar hensyn til barna mine, men det er ikke tilfelle. Jeg skjønner veldig godt den frykten og usikkerheten de har følt og fremdeles føler, og jeg ønsker å være sterk nok for oss alle nå! Jeg har brukt de siste ukene på å samle krefter til å klare å stå imot det som må komme, og jeg skjønner også at tiden er inne. Jeg skal bruke dagen til å "samle troppene", dvs mine venner og familie og forklare de hva vi går igjennom nå og at jeg trenger all den hjelp og støtte jeg kan få. Når man lever i et forhold som er preget av vold og trusler, føler man at man har mislyktes så innmari.. Det er en skam og et stort nederlag å måtte innrømme at man har feilet så grundig i sine valg og at det har fått så store konsekvenser for meg og mine barn. Derfor er det ikke så mye min familie vet om vårt liv, men det må jeg endre på nå. Har noen få venner som vet om dette og som støtter meg hundre prosent. 2
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2012 #118 Skrevet 28. mai 2012 Dette er såpass alvorlig at politiet bør umiddelbart kobles inn!
tingeling Skrevet 28. mai 2012 #119 Skrevet 28. mai 2012 Hei TS. Først og fremst: jeg synes du kan være superstolt av datteren din som satte foten ned og flyttet ut Så: dette bør være motivasjon for å bryte all kontakt med denne mannen og skaffe all hjelp du trenger i prosessen: hvis du går tilbake til denne mannen, som har slått deg helsesøster og tatt kvelertak på deg utallige ganger, så kommer du til slutt å bli drept. Da mister barna dine moren sin, og du får aldri oppleve å se dem bl i voksne kvinner, aldri oppleve å bli bestemor og aldri oppleve det å ha kommet deg ut av dette helvetet. Lykke til i denne prosessen og ikke vær for stolt for å be om hjelp av både det offentlige og av slekt og venner. Du har alt å vinne på å fullføre det datteren din startet. Lykke til 1
Lille Guro Skrevet 28. mai 2012 Forfatter #120 Skrevet 28. mai 2012 Hei TS. Først og fremst: jeg synes du kan være superstolt av datteren din som satte foten ned og flyttet ut Så: dette bør være motivasjon for å bryte all kontakt med denne mannen og skaffe all hjelp du trenger i prosessen: hvis du går tilbake til denne mannen, som har slått deg helsesøster og tatt kvelertak på deg utallige ganger, så kommer du til slutt å bli drept. Da mister barna dine moren sin, og du får aldri oppleve å se dem bl i voksne kvinner, aldri oppleve å bli bestemor og aldri oppleve det å ha kommet deg ut av dette helvetet. Lykke til i denne prosessen og ikke vær for stolt for å be om hjelp av både det offentlige og av slekt og venner. Du har alt å vinne på å fullføre det datteren din startet. Lykke til Jeg er utrolig stolt av datteren min som sto opp for seg selv og bestemte hva HUN godtok! Hun er utrolig sterk og greide å gjøre noe med det før hun ble knust selv. Dette vet hun også at jeg mener. Og det er ingenting jeg heller ønsker enn å leve i fred og harmoni med barna mine. Og jeg er på vei! Frykten er hva han kan finne på å gjøre når han forstår at det ikke lengere er håp for forholdet. Han har så utrolig mye han kan "ta meg på". Så mye han kan og helt sikkert vil bruke for å skade meg og mine mest mulig for å sanke sympati selv. Og det er derfor motet mitt svikter. I frykt for hva han fremdeles kan skade oss med. Vet at det høres crazy ut, men voldens makt er helt sinnsyk!! 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå