Forbanna på ex'en!

[Lille Guro]

Når du skriver på ett forum kan du ikke forvente at alle skal sympatisere med deg. Alle skriver sine meninger!

Dessuten synes jeg du kun svarer på innleggene som provoserer deg, istedet for å ta til deg de positive svarene du har fått.

Det virker jo rett og slett ut som om du er ute etter å krangle!! Du tar deg selv rett i forsvar og dt virker ikke som om du tar dette seriøst nok.

Hvis du ikke tåler kritikk forstår jeg ikke hvorfor du skrev her engang.

Det er jo nettopp de positive innleggene jeg ØNSKER å ta til meg, det er jo det som gir meg puffen til å gjennomføre dette her. Ikke en hel masse kritikk over ting som er gjort og ikke kan gjøres om, det trykker meg jo bare enda lengere ned i dritten..

Ja, jeg skjønner at alle skriver sine meninger, men at dere var SÅ nådeløse det ante jeg ikke! Med det mener jeg at jeg har lagt meg flat, innrømt mine feil og vet at jeg må ta alle konsekvensene dette har fått.

Det kan nok høres ut som at jeg forsvarer det som har skjedd, men det er ikke det som er min hensikt. Jeg føler at alle "stempler meg som fullstendig ubrukelig" siden jeg har utsatt oss for denne mannen! Og da prøver jeg å FORKLARE hva som har skjedd, hvorfor jeg har tatt de valg jeg har gjort, ikke FORSVARE.

Klart jeg tåler kritikk, men jeg prøver å forklare at jeg synes dere er nådeløse og egentlig ganske trangsynte som kun ser dette fra en synsvinkel. Og ja, selvfølgelig er barna viktigst! Jeg mener også det!

[Gjest Petra]

Katten, hold deg på Sex-forumet dersom du ikke kan svare TS på en skikkelig måte.

[Gjest finpåvin]

Vel, om det hadde vært så enkelt, hadde vel ingen vært sammen med slike folk. Jeg håper og tror at ingen er i slike forhold frivelig. Ts, for barna sin del og din sin del kutt ut kontakten. Mange har en tendens til å huske de gode dagene og glemme de som var alt for vonde. Tror det er veldig enkelt for de som ikke har vært i en slikt forhold, å si bare gå...

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt forskjellen på hva han kan stelle i stand om du kutter han helt eller slik det er nå?

Si at han terroriserer deg et år etter du kutter han helt ut. For hver gang du er hyggelig med han begynner det året på nytt. Start i dag,anmeld hver eneste trussel, få deg alarm, få besøksforbud og gå videre med livet. Om nødvendig så flytt lenger unna.

[Gjest Baronesse]

...

Endret 7. juni 2012 av Baronesse

[Gjest Baronesse]

...

Endret 7. juni 2012 av Baronesse

[Gjest Baronesse]

...

Endret 7. juni 2012 av Baronesse

[Gjest Baronesse]

...

Endret 7. juni 2012 av Baronesse

[Gjest Baronesse]

dobbelt

Endret 28. mai 2012 av Baronesse

[Piper]

Denne vil jeg være anonym på..

Jeg har vært sammen med det jeg trodde var min drømmemann i noen år nå. Det sa bare klikk mellom oss, helt rart egentlig. Og jeg tenkte at dette er mannen jeg ønsker å bli gammel sammen med.

Et gammelt ordtak sier; Ønsk i den ene hånden og skit i den andre, så ser du hvor du har mest!

Djevelskapet kom snikende nesten umerkelig.. Skurret kanskje litt i magen et par ganger, men dette valgte jeg å overse..

Jeg la merke til at han ofte kritiserte den eldste jenta mi, ofte for filleting. Lot aldri noe bare "fare", det aller-aller meste skulle kritiseres! Jenta var vel litt lat og hadde andre interesser enn å rydde etter seg i huset osv. Hun var nesten myndig da, og var mye sammen med kjæresten sin.

Han kunne bli fryktelig sint hvis han ikke fikk til noe, da kunne verktøy gå vegg-i-mellom etterfulgt av myyyye bannskap. Han skremte meg med den oppførselen, og vi snakket endel om det.

Den yngse jenta mi er en pliktoppfyllende og veldig blid jente, i konfirmasjonsalder. Farter litt med venner, men er endel hjemme også i denne tiden.

Første gang jeg virkelig fikk gjennom gå, var vi alene hjemme. Han drakk øl og vi diskuterte ett eller annet. Plutselig, utav det blå, kommer han settende over meg i sofaen og begynner å slå meg både med håndflaten og knyttneven! Jeg husker at jeg tenkte at jeg aldri har fått sånn juling noen gang, og jeg har fått bank mange ganger i mitt liv. Han slo kjempehardt og jeg ble helt blå på øret og gul på kinnene, hadde også merker på armene..

Jeg sa at jeg skulle pakke og dra så fort jenta mi kom hjem og jeg begynte å pakke sammen de tingene vi trengte. Vi dro avgårde.

.....og vi dro hjem igjen!! Dette skjedde flere ganger..

Volden ble verre og verre temmelig fort, og det skulle mindre og mindre til for å terge han. Jeg visste at jeg ville få juling og kveletak ble vanligere også. Har ikke tall på hvor mange ganger han har tatt kveldertak på meg. 10-12 ganger iallefall.

Han truet både meg og jentene hver gang han var sur, og tok ofte/bestandig fra oss våre eiendeler som pc og telefoner. Straffet meg med at jeg ikke fikk sove i senga vår og dermed måtte sove på sofaen. Jeg prøvde å skjule det med å enten våke rundt eller late som at jeg hadde sovnet helt tilfeldig på sofaen kvelden før...

Sånn holdt vi på til den dagen eldste jenta kom hjem og fortalte at hun ville flytte! Hun orket ikke å bo hjemme lengere, orket ikke å grue seg til å åpne ytterdøra hjemme og ikke ane om det var krangling eller fred. HærreGud for et liv! Hun flyttet etterhvert.

Det satte igang en prosess hos meg, dette kunne ikke fortsette. Han har søkt hjelp for sinnet sitt, men jeg vet ikke om det fungerer..

Jeg og yngste jenta mi har også flyttet nå, og vi har det fint i den nye leiligheten.

Men vi er ikke helt kvitt han enda........ Han henger igjen som et spøkelse, trygler og ber om å få en sjanse til. Og jeg kjenner at jeg er helt på randen av hva jeg klarer å takle! Han spiller på alle mine følsomme strenger, bruker alt han har av metoder for å manipulere meg tilbake.. Og jeg kjenner at jeg ikke klarer å stå imot.

Det jeg ønsker mest av alt er å kutte han ut av livet vårt for godt! Jeg klarer ikke mere drama, vil bare leve i fred med barna mine!

Jeg savner den eldste jenta mi så utrolig mye og skulle gitt alt jeg hadde for at hun ville flytte hjem igjen til oss. Jeg var ikke klar for at hun skulle flytte så tidlig. Hun har en jobb og klarer seg egentlig godt, men hun skulle kunne bo hjemme og bruke pengene sine på fest og morro. Istenfor har hun blitt så brått voksen.. Hun er skuffet over meg for at jeg ikke har greid å kutte ex-en helt ut, og kommer sjelden på besøk til oss.. Det er så ufattelig sårt å tenke på. Jeg prøver så godt jeg kan, men greier ikke å kutte han ut!

Jeg vet at det vil bli fryktelig mye drama den dagen jeg sier at nok er nok! Jeg vet bare ikke om jeg er sterk nok til å takle det som måtte komme? Jeg prøver å kjenne godt etter hva JEG vil med livet mitt, og det er absolutt ikke å leve under sånne forhold som vi har gjort lenge nå. Vi fortjener så mye bedre enn det!

Jeg trenger hjelp til å stå i mot han. Hjelp til å skjønne manipulasjonen. Til å se tingene klart.

Og jeg trenger hjelp til å greie å gjennomføre det jeg vet at jeg må: Si STOPP!! Vi fortjener så mye bedre!

Dette ble kanskje ikke å lett å forstå, men det gjennspeiler vel bare livet mitt sånn som det er.. Jeg vil ha familien min tilbake!!!!!!

Du har gjort dine valg, som du ikke kan forandre på. Han har gjort sine valg, som han ikke kan forandre på. Du kan bare forandre på det som er her og nå, og da må du stille deg noen spørsmål.

Hva frykter du med å gå i fra han? For jeg leser en frykt hos deg uten han, men godt mulig jeg har misforstått.

Hvorfor er han så viktig for deg? Jeg leser at han er viktig for deg, og det er godt mulig han er og skal være for at du skal lære noe.

Barnet ditt tar sine valg, og de må du respektere. Du må lære deg å leve med at hun velger annerledes enn deg, og ikke ønsker å leve slik som dere har levd. Hun velger det som er riktig for henne, og det skal du være stolt og glad for. Istedenfor å ønske henne tilbake til den tilværelsen dere har hatt, ville jeg heller valgt å se på det som at hun er sin egen herre og forstår hva hun må gjøre for at hun skal ha det bra.

Han gjør det han føler er riktig for seg her og nå, og det må han få lov til. På lik linje som at du må gjøre det som er riktig for deg. Det er vanskelig å se det slik, men vi mennesker kan ikke kontrollere andre enn oss selv. Vi kan ikke forvente at andre skal gjøre oss lykkelige, vi kan ikke forvente at andre skal forstå at vi ønsker å være i fred, vi kan ikke forvente at andre skal se det slik som vi ser det, vi må forstå oss selv og gjøre det som er riktig for oss. Vi kan ikke leve i frykt, for da er det frykten som tar over livet vårt.

[Mamma1]

Orker ikke lese hele tråden. Jeg selv var sammen med en mann som slo, da pakket jeg sakene mine og datteren vår sine og dro. Du kan ikke være så svak!! Kjenner jeg blir provosert. Du vet at sjansen er større for at barna dine vil finne seg en voldelig mann? Kom deg vekk!

[Piper]

Det er jo nettopp de positive innleggene jeg ØNSKER å ta til meg, det er jo det som gir meg puffen til å gjennomføre dette her. Ikke en hel masse kritikk over ting som er gjort og ikke kan gjøres om, det trykker meg jo bare enda lengere ned i dritten..

Ja, jeg skjønner at alle skriver sine meninger, men at dere var SÅ nådeløse det ante jeg ikke! Med det mener jeg at jeg har lagt meg flat, innrømt mine feil og vet at jeg må ta alle konsekvensene dette har fått.

Det kan nok høres ut som at jeg forsvarer det som har skjedd, men det er ikke det som er min hensikt. Jeg føler at alle "stempler meg som fullstendig ubrukelig" siden jeg har utsatt oss for denne mannen! Og da prøver jeg å FORKLARE hva som har skjedd, hvorfor jeg har tatt de valg jeg har gjort, ikke FORSVARE.

Klart jeg tåler kritikk, men jeg prøver å forklare at jeg synes dere er nådeløse og egentlig ganske trangsynte som kun ser dette fra en synsvinkel. Og ja, selvfølgelig er barna viktigst! Jeg mener også det!

Istedenfor å se på de her inne som nådeløse og trangsynte, se på de som lærere som skal lære deg noe. Du velger selv hva du ønsker å ta til deg og hva du ønsker å forkaste, for det er helt og holdent ditt valg. De som svarer deg svarer ut i fra sitt ståsted. Det er ofte lettere å gjøre noe med andre sine liv enn med sine egne, men vi kan bare gjøre noe med vårt eget liv for andre velger som de gjør.

Det er egentlig ikke viktig hva andre måtte mene og synes om deg, det er viktig hva du selv mener og synes om deg selv.

Jeg vil heller velge å si at du er viktigst i ditt liv, og deretter kommer barna. Du må få det bra i ditt liv, for da kan du ta deg av barna på den måten som er riktig for deg.

[Piper]

Orker ikke lese hele tråden. Jeg selv var sammen med en mann som slo, da pakket jeg sakene mine og datteren vår sine og dro. Du kan ikke være så svak!! Kjenner jeg blir provosert. Du vet at sjansen er større for at barna dine vil finne seg en voldelig mann? Kom deg vekk!

Du valgte som du gjorde, men mener du seriøst at alle andre skal velge som deg fordi du mener det er riktig? Ts er ikke deg og kommer aldri til å bli deg, og må ta sine valg basert på hva hun selv mener er riktig for henne. Er man virkelig svak når man står i noe slik som dette? Hva er egentlig å være svak? Din definsjon på det er en ting, men jeg må ikke ha samme som deg. Jeg kan velge å se det på en annen måte, at ts er sterk som står i dette for det er ikke sikkert alle andre ville tålt så mye. Det med å være sterk og svak er hva man selv oppfatter, og fasiten ligger bare i deg selv for deg selv.

Du kan bare snakke på vegne av ditt liv, og ts kan snakke på vegne av sitt liv.

Jeg velger å tro at ts må lære noe med dette, og uansett hvor mye du kritiserer og andre kritiserer så vil ts ta sine valg som hun velger å gjøre. Det er ikke noe du eller noen andre kan gjøre noe med, det er det bare ts som kan.

[AnonymBruker]

Du valgte som du gjorde, men mener du seriøst at alle andre skal velge som deg fordi du mener det er riktig? Ts er ikke deg og kommer aldri til å bli deg, og må ta sine valg basert på hva hun selv mener er riktig for henne. Er man virkelig svak når man står i noe slik som dette? Hva er egentlig å være svak? Din definsjon på det er en ting, men jeg må ikke ha samme som deg. Jeg kan velge å se det på en annen måte, at ts er sterk som står i dette for det er ikke sikkert alle andre ville tålt så mye. Det med å være sterk og svak er hva man selv oppfatter, og fasiten ligger bare i deg selv for deg selv.

Du kan bare snakke på vegne av ditt liv, og ts kan snakke på vegne av sitt liv.

Jeg velger å tro at ts må lære noe med dette, og uansett hvor mye du kritiserer og andre kritiserer så vil ts ta sine valg som hun velger å gjøre. Det er ikke noe du eller noen andre kan gjøre noe med, det er det bare ts som kan.

Piper, jeg ser du flere ganger nevner at ts kanskje opplever dette fordi det er noe å "lære av dette". Mener du at "alt skjer for en grunn"? At vi utsettes for ting fordi vi skal lære noe av dem? Isåfall synes jeg du skal ta deg en bolle. TS må se til h...... å komme seg bort fra denne mannen før han ødelegger jentene hennes!

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk alle svarene du har fått er inderlig gdt ment? Hva sier det deg? Jeg vet ikke helt hva du hadde forventet, du er tydeligvis skuffet over svarene, men ikke les avsky og manglende empati inn i svarene du har fått. Du burde være glad for at noen tar barna dine i forsvar.

Akkurat nå fortjener du ikke datteren din, ikke inntil du viser at du faktisk klarer å kutte alle bånd til denne mannen og stå på egne bein. Det er ikke bare han som har sviktet, du har også det, hun er såret og skuffet over deg også. Det føles nok urettferdig, men se det fra hennes side og du vil kanskje forstå. Du valgte ham foran henne og søsteren. Du kan mene ha du vil, men det er ikke bare du som er offer i denne saken, og jeg forstår godt at folk her inne velger å fokusere på barna dine.

[Piper]

Piper, jeg ser du flere ganger nevner at ts kanskje opplever dette fordi det er noe å "lære av dette". Mener du at "alt skjer for en grunn"? At vi utsettes for ting fordi vi skal lære noe av dem? Isåfall synes jeg du skal ta deg en bolle. TS må se til h...... å komme seg bort fra denne mannen før han ødelegger jentene hennes!

Jeg forstår at du ser det som du gjør, og det er helt greit for meg. jeg svarer utifra mitt ståsted, og ts må da velge om hun vil ta det til seg eller ikke. Jeg kan bare svare utifra hva jeg mener er riktig for meg, og andre velger selv hvordan de vil oppfatte det.

Jeg vet at det som skjer her og nå er det som skal skje her og nå, og vi kan ikke gå tilbake ei heller fremover og fikse noe her og nå. Vi må forholde oss til det som er her og nå, og jobbe ut i fra det.

Du må få lov til å mene hva ts skal gjøre, men uten at ts ønsker det selv vil ikke noe annet skje enn det som skjer. Du kan heller ikke si med 100 % sikkerhet at han ødelegger jentene hennes, for du er ikke inne i hodene deres og vet hva som ødelegger dem og ikke. Du kan bare svare ut i fra ditt eget ståsted og det er helt greit for du er der du er nå

Jeg velger å se tingene utifra hva jeg mener er riktig formeg, og du må få lov til å se tingene utifra slik du ser det. Men ingen av oss kan vite om ts skal eller ikke skal noe som helst, for det er det bare ts som kan svare på utifra henne selv.

Endret 28. mai 2012 av Piper

[Gjest innom]

Klart jeg tåler kritikk, men jeg prøver å forklare at jeg synes dere er nådeløse og egentlig ganske trangsynte som kun ser dette fra en synsvinkel. Og ja, selvfølgelig er barna viktigst! Jeg mener også det!

Budskapet i denne tråden har vært at fokuset på barna bør være dyttet som holder denne mannen unna. Hvis du ikke klarer å holde han unna, bør ikke den yngste jenta di bli utsatt for denne mannen mer.

Hva er nådeløst og trangsynt med det? Lurer litt på hvilke svar du egentlig er ute etter?

[Gjest Gjest]

Du kan heller ikke si med 100 % sikkerhet at han ødelegger jentene hennes, for du er ikke inne i hodene deres og vet hva som ødelegger dem og ikke. Du kan bare svare ut i fra ditt eget ståsted og det er helt greit for du er der du er nå

Vold gjør noe med en familie. Det påvirker omsorgsevnen til den som blir utsatt for vold, og det påvirker barna i familien. Å tro at vold ikke gjør det, er veldig naivt.

Foreslår at før du uttaler deg om slike tema, at du setter deg inn i det.

Eldste jenta holder seg unna pga denne mannen. Yngste jenta har ikke noe valg.

[AnonymBruker]

Jeg vet at det som skjer her og nå er det som skal skje her og nå

Du kan heller ikke si med 100 % sikkerhet at han ødelegger jentene hennes,

Er du rusa, hjernevaska, eller rett og slett bare har fått utdelt svært små ressurser her i livet?

[Piper]

Vold gjør noe med en familie. Det påvirker omsorgsevnen til den som blir utsatt for vold, og det påvirker barna i familien. Å tro at vold ikke gjør det, er veldig naivt.

Foreslår at før du uttaler deg om slike tema, at du setter deg inn i det.

Eldste jenta holder seg unna pga denne mannen. Yngste jenta har ikke noe valg.

Jeg sier ikke at vold ikke gjør noe, jeg bare sier at ingen av oss kan vite med 100 % sikkerhet at det gjør det for akkurat disse barna.

Vold kan gjøre noe med en familie, men det er ikke sikkert. Det finnes de som har sagt at de har kommet sterkere ut av det, og der de ikke bare ser negativt på det som har skjedd. Det er derfor jeg sier at vold kan gjøre noe med familien, men det er ikke sikkert det bare er dårlig. Det verste vi gjør mot oss selv er egentlig tankene våre, for i tankene våre lager vi mange bilder på hvordan vi forventer at alt rundt oss skal være, og vi blir sur, forbanna, irritert osv om det ikke skjer det vi forventer. Jeg velger heller å se på alt med et vennlig sinn, og der jeg lever for det som er her og nå istedenfor det som har vært og det som kommer fremover.

Hva slags tema må jeg sette meg inn i, for å kunne svare utifra hva jeg selv mener er riktig for meg? Skal jeg sette meg inn i frykten til andre mennesker, og leve i den frykten? Skal jeg se på statistikken, og si at det skjer alle fordi statistikken sier det?

Jeg kunne også informert ts om at jeg ville kontaktet barnevernet, om jeg visste hvem hun var. Men realiteten er at jeg vet ikke hvem hun er, og derfor kan jeg ikke gjøre noe med det. Jeg kan bare gjøre noe med det jeg vet her og nå. Jeg kan ikke forlange at andre skal leve livene som jeg vil at de skal leve, for de lever livene som de velger selv.

Føler du at det hjelper deg selv og ts med å gå til angrep på henne, og fortelle henne på en bombastisk måte hva du mener hun bør gjøre? Eller kan det være greit å få ts til å tenke igjennom litt ting, og finne en løsning som er best for henne?