Forbanna på ex'en!

[AnonymBruker]

Og min mor valgte å bli værende hos sin voldelige mann, fordi hun visste at det var eneste måten hun kunne beskytte oss barna på. Men hun var ute av døren i samme sekund som yngste barnet flyttet hjemmefra for godt.

Din mor burde søkt hjelp mens barna fortsatt bodde hjemme. Istedet lot hun samtlige barn vokse opp un der et terror-regime, med den utrygghet barna må ha følt på kroppen i et voldelig hjem. Du framstiller det som om hun var en heltinne som dro med en gang yngstemann var gammel nok til å reise hjemmefra. Hun var feig. Og medvirkende til den vold barna måtte oppleve å se, høre eller selv føle på kroppen.

[Molimaki]

Jeg har ikke orket å lese igjennom alle svarene...

Jeg var gift med en voldelig mann, som sendte meg på sykehuset mange gange. Efter han hadde slått første gang, var der ingen sperre lenger. Volden ble grovere og oftere. Stakkars mine barn som ikke hadde valget. Det tok meg 7 år å komme vekk. Jeg forsøkte mange gange, men røk rett tilbake til han. Han kunne være den søteste person i verden, men han kunne også være den ondeste. Det er denne kombinsjonen som gjør det så innemari vanskeligt å gå. Man knuger seg fast til hans gode egenskap og er villig til å tilgi alt. Jeg har alltid sagt, at hvis en mand slo meg, ville jeg stikke med det samme. Han slo mange gange, veldig mange gange før jeg dro. Ting er ikke alltid så svart og hvit som alle vil ha det til. Men ja det er barna som er dei store taper i et sånt forhold. Når man hver dag blir holdt nede psykisk, så er man så undertrykt å svag, at bare det å komme igjennom dagen er en kamp. Etter 7 år, flyttet jeg ut, men tok meg desverre atter 2 år og komme meg helt vekk fra han. Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men du er nødt til å kutte all kontakt med han, ikke kun for din egen skyld, men for barnes skyld!! Jeg måtte i mange år leve med mobil voldsalarm, være konstant redd...han tok så mange år av mitt og barnas liv...eller rettere sagt: jeg LOT han gjøre det. Uanset hvor mange terapi timer han tar, vil han aldri endre seg overfor deg. Dine barn vil ALLTID være redd for han. Du har ingen barn sammen med han,Så du slipper den relasjon, så la han gå. Du og barna dine fortjener så mye bedre enn han.

[AnonymBruker]

Og min mor valgte å bli værende hos sin voldelige mann, fordi hun visste at det var eneste måten hun kunne beskytte oss barna på. Men hun var ute av døren i samme sekund som yngste barnet flyttet hjemmefra for godt.

Ja, det var sikkert dere barn glad for, at når den yngste flyttet ut, ført da kastet hun ut voldsmannen? Hun kunne gått til politiet.

[AnonymBruker]

Først av alt vil jeg si til TS at der er flott du gikk. Mange blir i den type forhold. Du kom deg ut til slutt.

Nå trenger du hjelp til å klare å stå ved beslutningen din. Jeg tenker at du kan ha godt av en samtalepartner. Tenker først og fremst på krisesenteret og fastlegen. Du trenger noen å snakke med når du kjenner at du er svak. Har selv hatt en venninne som har flyttet fram og tilbake gjentatte ganger. Siste gang bodde hun på krisesenteret i et halvt år. Hun fikk også oppfølging av psykolog. Kan det være noe for deg?

På hvilken måte har du kontakt med eksen?

Første bud er å ikke av fysisk omgang med ham. Han vil absolutt ikke gi seg for han har jo lykkes i å få deg tilbake før. Så blir det å ikke ha kontakt på FB, mail, telefon eller sms.

[Piper]

Ikke bare kommer du med toskeprat, du er jo faktisk også arrogant... Det vi ALLE VET, ut fra hva hun har skrevet, er at han flere ganger har slått henne, han har flere ganger truet både henne og barna. Det VET vi. Det VET også DU, om du bare leser det som faktisk står. Kom deg nå ut i solen, og ikke sniff mer av det hvite pulveret, det gjør deg døsig og fortumlet, åpenbart...

Du skal få lov til å oppfatte meg som arrogant, for det er helt greit for meg. Jeg er helt enig i at han ahr slått henne, for det har hun fortalt. Han har truet både henne og barna, for det har hun fortalt. Så langt er jeg enig med deg, men der stopper det, for hva som skjer videre er det ingen som kan vite, om du ikke er så synsk at du kan se alt som skjer videre. Jeg er ikke synsk, og vet ikke hva som skjer i morgen. Godt mulig han slår henne i morgen, men godt mulig han er snill og god med henne i morgen. Jeg vet ikke, for morgendagen har ikke kommet.

Jeg er ikke døsig og heller ikke fortumelt, jeg har det faktisk veldig bra takk Jeg bare velger å se det på en annen måte enn det du gjør.

[AnonymBruker]

Du skal få lov til å oppfatte meg som arrogant, for det er helt greit for meg. Jeg er helt enig i at han ahr slått henne, for det har hun fortalt. Han har truet både henne og barna, for det har hun fortalt. Så langt er jeg enig med deg, men der stopper det, for hva som skjer videre er det ingen som kan vite, om du ikke er så synsk at du kan se alt som skjer videre. Jeg er ikke synsk, og vet ikke hva som skjer i morgen. Godt mulig han slår henne i morgen, men godt mulig han er snill og god med henne i morgen. Jeg vet ikke, for morgendagen har ikke kommet.

Har du hørt om sannsynlighetsberegning? Dette blir for dumt, Piper. Det blir litt som å legge seg på motorveien for det er jo ikke helt sikkert at man blir overkjørt.

[Piper]

Og hun skriver at denne mannen har ødelagt familien hennes. Dvs. det har gått utover barna. Men det forholder du deg ikke til, slik jeg oppfatter svarene dine.

Jeg forholder meg til det som er her og nå, og det er som det er enten man ser det på den måten eller andre måter. Hun velger å si at han har ødelagt familien hennes, men har han alene gjort dette? Et menneske klarer ikke å ødelegge en hel familie, uten at de innvolverte er med på det. Godt mulig han har gjort mye dumt, men ts må se på hva hun selv har tenkt og hva hun selv har gjort i dette, for hun kan bare gjøre noe med seg selv.

Når man lever i frykt, handler man utifra frykt også. Når man fjerner frykten, kan man finne andre løsninger, for da handler man fordi man ser ting uten frykten.

[Piper]

Det ts sier er at hun trenger et "puff". Det puffet DU gir henne, sender henne rett tilbake til voldsmannen. Dine "gode råd" er dermed kanskje tungen på vektskåla når hun senere går tilbake til voldsutøveren. Neste uke er det kanskje den lille jenta hennes som blir banket opp av denne mannen. Og da er de, med dine elendige råd, medskyldig i det. Men det kan du jo fint leve med, siden alt ifølge deg happens for a reason...

Hvordan vet du at det puffet jeg gir henne, sender henne rett tilbake igjen til han? Jeg vet ikke hva som skjer videre, for det er det bare ts som kan vite. Det er ikke dermed sagt at jeg må tenke slik som deg, og skrive som deg.

Hva som skjer neste uke, er det ingen av oss som vet noe om. Du må se på mine råd som elendige, for det har du din fulle rett til å gjøre. Men jeg må ikke se på mine råd på samme måte som det du gjør, for jeg er en helt annen enn deg.

Er det bedre for meg å leve med frykten jeg ser i mange her inne, eller er det bedre for meg å forholde meg rolig til saken og svare utifra det jeg føler er riktig?

[Piper]

Alle, inkl TS, vet at man ikke skal være i et forhold med noen som er voldelig, Piper. Kanskje du "ser" noen grunner til at man godt kan være i et voldelig forhold fordi man har fri vilje og bestemmer selv, men man har ikke moralsk rett til å la barna sine bli påvirket av vold i nære relasjoner.

Som jeg har nevnt, jeg kjenner ikke ts og vet ikke hvem hun er, men hadde jeg gjort det ville barnevernet vært tilkalt. Men siden jeg ikke kjenner henne, må jeg svare utifra hva jeg føler er riktig fremgangsmåte for meg og det er å få ts til å se forbi frykten sin.

[AnonymBruker]

Din mor burde søkt hjelp mens barna fortsatt bodde hjemme. Istedet lot hun samtlige barn vokse opp un der et terror-regime, med den utrygghet barna må ha følt på kroppen i et voldelig hjem. Du framstiller det som om hun var en heltinne som dro med en gang yngstemann var gammel nok til å reise hjemmefra. Hun var feig. Og medvirkende til den vold barna måtte oppleve å se, høre eller selv føle på kroppen.

Ja, det var sikkert dere barn glad for, at når den yngste flyttet ut, ført da kastet hun ut voldsmannen? Hun kunne gått til politiet.

Mitt svar på dette er lagt inn i denne tråden, og om dere ønsker å diskutere dette videre, kan dere diskutere det der.

Denne tråden handlet ikke om min mors handlinger, den eneste grunnen til at jeg trakk det fram, var for å vise at den mest åpenbare reaksjonen ikke alltid er den beste i en gitt situasjon.

[AnonymBruker]

Som jeg har nevnt, jeg kjenner ikke ts og vet ikke hvem hun er, men hadde jeg gjort det ville barnevernet vært tilkalt. Men siden jeg ikke kjenner henne, må jeg svare utifra hva jeg føler er riktig fremgangsmåte for meg og det er å få ts til å se forbi frykten sin.

Frykt er en naturlig reaksjon når man er truet, den er en del av overlevelsesmekanismen vår. I TS sitt tilfelle virker den som den skal, for hun er faktisk truet. Hvorfor i all verden skal hun "se forbi" den?

[AnonymBruker]

Jeg forholder meg til det som er her og nå...

Er ikke barna også "her og nå"?

Barn bør slippe å leve sammen med en voldelig person, fordi man ikke vet hva det gjør med de. Om man er usikker på om personen fremdeles vil være voldelig, så utsetter man ikke barn for den risikoen. Hvis TS kun hadde seg selv å tenke på, kunne noen av rådene dine ha vært på sin plass. Når du ikke velger å ta hensyn i dine råd, til de som er svakeste parten i denne saken, har ikke rådene dine så mye relevans. Håper ikke at TS hører for mye på deg.

[Piper]

Frykt er en naturlig reaksjon når man er truet, den er en del av overlevelsesmekanismen vår. I TS sitt tilfelle virker den som den skal, for hun er faktisk truet. Hvorfor i all verden skal hun "se forbi" den?

Da må ts se på realiteten istedefor på frykten. Vi mennesker gjør mer skade på oss selv, enn det andre mennesker klarer. Om noen sier en gang til oss at vi for eksempel er dum, kan vi fortsette å si det til oss selv i hodene våre. Om noen sier at noen er tjukk, kan vi fortsette å fortelle det til oss selv i hodene våre. Har da det som den ene personen sa en gang vært verre enn det jeg selv for eksempel har sagt til meg selv i mange år etterpå?

Ts kan spørre seg selv om hvor mange ganger han har slått? så kan ts tenke på hvor mange ganger hun har trodd han skulle slå? Inni hodet hennes så slår han fortsatt, selv om han kanskje ikke har gjort det på en stund. Da må ts forandre sin tankegang, og sleppe frykten for hva som kan skje og heller se på realiteten som den er her og nå. Han slår ikke henne her og nå.

Men helt riktig at frykt er en mekanisme i oss mennesker, som alle opplever på en eller annen måte. Jeg velger heller å leve her og nå, og her og nå frykter jeg ingenting fordi alt er som det skal være akkurat nå. jeg aksepterer ting jeg ikke kan gjøre noe med, og forstår at det er slik.

Ts skulle nok ha hjelp fra en psykolog, til å se ting på en annen måte enn hun gjør i dag. Men jeg føler kke det er riktig å skulle prøve å skremme ts til å handle, men det igjen er mitt valg og jeg forventer ikke at noen skal være enig eller uenig med meg.

[AnonymBruker]

Du kommer til å bli et psykisk vrak om du ikke driter i hele den fyren. Hvor lenger du venter hvor mer skada blir du. Og hva med ungene dine? Betyr den mannen som ikke bryr seg noen ting om deg mer enn de?!?! Vil du ikke heller leve alene og ha et godt forhold til barna dine som faktisk er glad i deg. I stedet for en kontrollerende idiot?! Kontakt krisesenter om du ikke klarer det selv! Evt. barnevernet så de kan ta barnet ditt om du skulle gå tilbake til han. De har det nok bedre ett helt annet sted (selv om du er mora) om du skulle gå tilbake til han! Ikke vær egoistisk.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde og håpet et jeg ville få litt forståelse her, men tok visst grundig feil... Veldig sårende!

Jeg ser opp til mennesker som greier å stå opp for seg selv, sånn som eldste jenta mi gjorde. Skulle ønske at jeg også var sånn, men det er jeg ikke.

De som ikke har levd under vold og manipulasjon over lang tid, skjønner vel heller ikke hvilke krefter som er i sving. Jeg vet at jeg er på vei bort, men hadde håpet på et siste "dytt" fra dere. Oppmuntring, forståelse for at det er fryktelig vanskelig å gjennomføre det jeg vet jeg må gjøre.

Det jeg opplever er at dere strør salt i åpne sår, og det er det siste jeg trenger nå!

Begge jentene mine er trygge for han nå, de omgåes ikke overhodet. Han har ingen adgang til oss i det hele tatt. Så det er ikke snakk om at jeg ikke klarer å trygge de.

Du har ikke fatta hva foreldreansvar dreier seg om, hvis du innbilder deg at du IKKE skader dine egne barn med å ha omgang med et sånt svin!

Hvordan tror du det føles for ungene å vite at det kan komme telefon om at mamma er død, hver eneste dag i livet?!! Hvordan det føles å ha ei mor som lever i drit og fornedrer seg selv daglig, istedet for å sette grenser og kvitte seg med faenskapet som ødelegger familien?

Innbilder du deg at barna dine skal komme til deg med barnebarna når de blir født? De kan ikke stole på deg for fem flate øre.

Jeg har ganske mye mer jeg kan si men jeg lar det være av hensyn til folk her..

Endret 28. mai 2012 av Sulosi

[Piper]

Er ikke barna også "her og nå"?

Barn bør slippe å leve sammen med en voldelig person, fordi man ikke vet hva det gjør med de. Om man er usikker på om personen fremdeles vil være voldelig, så utsetter man ikke barn for den risikoen. Hvis TS kun hadde seg selv å tenke på, kunne noen av rådene dine ha vært på sin plass. Når du ikke velger å ta hensyn i dine råd, til de som er svakeste parten i denne saken, har ikke rådene dine så mye relevans. Håper ikke at TS hører for mye på deg.

Mine råd er basert på å få ts til å se det fra en litt annen vinkel, for det er henne jeg forholder meg til her og ikke barna. Hva som er best og ikke best for de barna, er ikke noe jeg har lyst å ta ansvar for og derfor velger jeg å fokusere på ts.

Hadde jeg derimot snakket med barna, ville jeg rådet de til å gjøre ting utifra deres ståsted. For eksempel med å snakke med andre voksne, om hvordan de har det hjemme. En god lærer eller en annen viktig person i livene deres.

Jeg kan gi det samme rådet til ts, der hun går og forteller hvordan hun har det til barnevernet. Barnevernet kan da komme inn og være en samarbeidspartner med ts, og kan se på hva som er viktigst for barnet. Da overlater ts barnets ting i andre sine hender, noe som kanskje kunne vært greit til hun selv fant ut av tingene selv. Men ts må igjen ville det, for ingen kan tvinge henne til noe her inne.

[AnonymBruker]

Jeg kan gi det samme rådet til ts, der hun går og forteller hvordan hun har det til barnevernet. Barnevernet kan da komme inn og være en samarbeidspartner med ts, og kan se på hva som er viktigst for barnet. Da overlater ts barnets ting i andre sine hender, noe som kanskje kunne vært greit til hun selv fant ut av tingene selv. Men ts må igjen ville det, for ingen kan tvinge henne til noe her inne.

Det var et ekstremt dårlig råd. Hun bør snakke med noen som kan hjelpe henne til å komme ut av situasjonen, ikke overlate barna sine til barnevernet. Er du helt fjern?

[AnonymBruker]

Mine råd er basert på å få ts til å se det fra en litt annen vinkel, for det er henne jeg forholder meg til her og ikke barna. Hva som er best og ikke best for de barna, er ikke noe jeg har lyst å ta ansvar for og derfor velger jeg å fokusere på ts.

Men da forholder du deg ikke til hva TS skriver. Du forholder deg til hvordan du ser på saken - sett i forhold til kun en side av den.

[AnonymBruker]

Du har faen meg ikke fatta hva foreldreansvar dreier seg om, hvis du innbilder deg at du IKKE skader dine egne barn med å ha omgang med et sånt svin!

Hvordan FAEN tror du det føles for ungene å vite at det kan komme telefon om at mamma er død, hver eneste jævøa dag i livet?!! Hvordan det føles å ha ei mor som lever i drit og fornedrer seg selv daglig, istedet for å sette grenser og kvitte seg med faenskapet som ødelegger familien?

Innbilder du deg at barna dine skal komme til deg med barnebarna når de blir født? De kan ikke stole på deg for fem flate øre.

Jeg har ganske mye mer jeg kan si men jeg lar det være av hensyn til folk her..

Ja, du bør ihvertfall vente til du klarer å snakke som et normalt menneske. Du skriver jo som en sjauer på kaien.

Jeg klarer ikke ta folk som deg alvorlig.

[Piper]

Det var et ekstremt dårlig råd. Hun bør snakke med noen som kan hjelpe henne til å komme ut av situasjonen, ikke overlate barna sine til barnevernet. Er du helt fjern?

Beklager nå forsto jeg ikke hva du mente her. Mener du at jeg skrev at hun ikke skal overlate barnet til barnevernet, eller er det det du mener?