Vil jeg dø inatt?

[Giacomo_P]

TS - jeg må legge meg, men jeg sender deg mine varmeste tanker i natten. Ikke ligg og tenk på døden, det er ikke konstruktivt. Forsøk heller å tenke lidt på hvordan du kan begynde å komme deg opp fra der du er nå, og prøv om du kan bruke resten av natten på å sette deg et kortsiktig mål, som du har mulighed til å oppnå. Det kan være alt fra å klare å gå en tur på en halvtime til å oppsøke legekontoret og avtale en time.

Du klarer mere end du tror!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg vet jo at hun vil hjelpe meg, det var jo hun som ordnet møte med nav og fastlegen ( selv om nav sa til meg at jeg ikke hadde krav på noe penger ) for meg, for jeg klarer ikke ordne slikt selv. Alikevel ville ting vært så mye lettere hvis jeg var død, da kunne hun ihvertfall fått slappet av.

Nei. Sorg er ikke avslappende.

[AnonymBruker]

Etterhvert vil du også få deg kjæreste, utdannelse, penger, og arbeid.

Dessuten synes jeg at du skal gi blaffen i hva moren din synes/hva du tror moren din synes, og begynne å tenke litt mere på deg selv.

Du har rett på sosialhjelp ifra Nav så du får kommet deg vekk ifra foreldrene dine som tydeligvis bryter deg ned.

Nav åpner om få timer. Jeg ville ha spist en god frokost og kommet meg dit raskest mulig hvis jeg var deg.

Jeg har allerede vært hos nav, men de sa jeg ikke hadde rett på noe. Men fastlegen skal prøve å hjelpe meg, jeg klarer ikke sloss selv. Jeg bare sier " ok " også går jeg. Jeg har ikke ork til å sette meg ned å krangle med navsystemet.

Utdannelse vil jeg ikke få, for jeg sliter for mye med lærevansker og sosial angst til at jeg vil kunne greie å fullføre det. Jeg måtte droppe ut av 10 klasse på grunn av det.

[Giacomo_P]

Jeg vil jo be om hjelp, men det er så utrolig skummelt og jeg vet ikke om jeg vil tørre å si det som det er. Jeg er så vant med å late som alt er bra og si at ting er bedre enn de er. Helsevesenet er så store og skumle, mens jeg er liten og svak. Jeg tror ikke jeg vil tørre å være ærlig.

Helsevesenet er ikke skumlere end du gjør det til. Som sagt - giv klar beskjed om at det er vanskelig for deg å fortelle alt, og at du trenger hjelp til det.

Hvis du ikke får det til, så findes både jeg og Wildthing her inde, og vi hjelper deg gjerne med hva vi kan.

[AnonymBruker]

Helsevesenet er ikke skumlere end du gjør det til. Som sagt - giv klar beskjed om at det er vanskelig for deg å fortelle alt, og at du trenger hjelp til det.

Hvis du ikke får det til, så findes både jeg og Wildthing her inde, og vi hjelper deg gjerne med hva vi kan.

Jeg vet det, og jeg setter virkelig pris på all hjelpen dere her inne har gitt meg. Tusen takk.

[AnonymBruker]

Nei. Sorg er ikke avslappende.

Det er bedre enn å se sin eldste datter gå til grunne. Jeg kommer alltid til å være den som bare tar opp plass. Og det burde jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Det er bedre enn å se sin eldste datter gå til grunne. Jeg kommer alltid til å være den som bare tar opp plass. Og det burde jeg ikke.

Og selvmord er ikke å gå til grunne?

Det er en floskel, men så lenge det er liv er det håp. Det er noe i det i de aller, aller fleste tilfeller.

[Gjest Gjest]

Jeg har allerede vært hos nav, men de sa jeg ikke hadde rett på noe. Men fastlegen skal prøve å hjelpe meg, jeg klarer ikke sloss selv. Jeg bare sier " ok " også går jeg. Jeg har ikke ork til å sette meg ned å krangle med navsystemet.

Utdannelse vil jeg ikke få, for jeg sliter for mye med lærevansker og sosial angst til at jeg vil kunne greie å fullføre det. Jeg måtte droppe ut av 10 klasse på grunn av det.

Det kan hende du er utsatt for saksbehandlingsfeil.Du kan kontakte advokat som kan sende klage til fylkesmannen. Hvis du er over 18 og det er nedbrytende for deg å bo hjemme og du ikke har penger har du krav på sosialhjelp.

Ta kontakt med advokat. Tror de fleste åpner ved ni-ti tiden. Advokaten vil antagelig søke om fri rettshjelp for deg sånn at du slipper advokatutgifter.

[AnonymBruker]

Og selvmord er ikke å gå til grunne?

Det er en floskel, men så lenge det er liv er det håp. Det er noe i det i de aller, aller fleste tilfeller.

Kanskje, men da har jeg det ihvertfall ikke så vondt lenger. Jeg orker ikke flere netter hvor jeg griner til jeg spyr og besvimer.

[AnonymBruker]

Det kan hende du er utsatt for saksbehandlingsfeil.Du kan kontakte advokat som kan sende klage til fylkesmannen. Hvis du er over 18 og det er nedbrytende for deg å bo hjemme og du ikke har penger har du krav på sosialhjelp.

Ta kontakt med advokat. Tror de fleste åpner ved ni-ti tiden. Advokaten vil antagelig søke om fri rettshjelp for deg sånn at du slipper advokatutgifter.

Vel, fastlegen skal ihvertfall søke for meg, så får vente å se hva som skjer. Håper det går gjennom, for det er utrolig trist å være blakk. Har ikke råd til verken julegaver eller bursdagsgaver til familien. Og nå er det snart sommerferie også, og alle forteller om alle de spennende stedene de skal, mens jeg må sitte igjen her.

[AnonymBruker]

Jeg har telefonskrekk så det klarer jeg ikke dessverre. Jeg tør så vidt å prate med min egen mor i telefon, og skal jeg ringe andre steder må jeg manne meg opp flere dager i forveien mens jeg skjelver og griner til jeg spyr. Patetisk? Ja, ja det er det.

Jeg har selv telefonskrekk, men klarte i en periode å overvinne det fordi det var veldig viktig. Jeg måtte, i flere omganger, ringe til bydelsoverlege, politi og psykiatrisk institusjon for å få broren min tvangsinnlagt. Han var veldig syk og vurderte bl.a. å ta livet sitt.

Nå gjaldt det jo ikke meg, men jeg kan love deg at det var jævlig tøft å vente på beskjed fra en eller annen at han hadde klart å gjennomføre det.

Det gikk bra til slutt, heldigvis. Med god hjelp fra et par meget oppegående helsepersonell og familien, som var gode støttespillere.

[Gjest Gjest]

Jeg har allerede vært hos nav, men de sa jeg ikke hadde rett på noe. Men fastlegen skal prøve å hjelpe meg, jeg klarer ikke sloss selv. Jeg bare sier " ok " også går jeg. Jeg har ikke ork til å sette meg ned å krangle med navsystemet.

Utdannelse vil jeg ikke få, for jeg sliter for mye med lærevansker og sosial angst til at jeg vil kunne greie å fullføre det. Jeg måtte droppe ut av 10 klasse på grunn av det.

Jeg er ingen helseekspert eller psykolog så jeg aner ingenting om lærevansker, men det kan vel tenkes at du mistet konsentrasjonen av å sloss med faren din osv? Kan jo umulig være bra for konsentrasjonsevnen å leve under slike forhold?

Kanskje det ordner seg når du flytter hjemmefra?

[Gjest Gjest]

Kanskje, men da har jeg det ihvertfall ikke så vondt lenger. Jeg orker ikke flere netter hvor jeg griner til jeg spyr og besvimer.

Den kan jeg forstå. Jeg har mer enn nok arr etter å ha kjempet mot ulike smerter.

Gi deg selv 30 dager. De dagene bruker du til å se etter andre muligheter. Flytte, bytte lege, reise, kontakte advokat, hva som helst.

Etter det, skriv et brev til legen om hvordan du har det (ta utgangspunkt i denne tråden (og ta kopi i tilfelle den blir slettet), og gi det til legen.

Fungerer ikke noe av dette, så kan du i det minste si til deg selv at alt er prøvd.

[Gjest Gjest]

Vel, fastlegen skal ihvertfall søke for meg, så får vente å se hva som skjer. Håper det går gjennom, for det er utrolig trist å være blakk. Har ikke råd til verken julegaver eller bursdagsgaver til familien. Og nå er det snart sommerferie også, og alle forteller om alle de spennende stedene de skal, mens jeg må sitte igjen her.

Har du forsøkt å søke sosialhjelp eller er det kun arbeidsavklaringspenger du har søkt på?

[Gjest Swarovski]

Hvis du har telefonskrekk og vanskelig for å fortelle hele sannheten om hvordan du har det, så anbefaler jeg å bestille legetime over nett, og skrive ned alt på ett ark som du gir til legen din.

Jeg måtte gjøre det, jeg klarte ikke engang å si noe vettugt til legen med en gang jeg kom inn på kontoret. Bare leverte arkene, og gjorde mitt beste for å la være å gråte. Men det gikk veldig bra etterhvert, og jeg klarte å svare på spm hans.

Og nei, jeg klarte ikke å møte opp hos dps ved første innkallelse, heller ikke andre. Men på tredje innkallelse, og etter å ha lovet legen min at jeg skulle dra, (og etter noen uker på anti depressiva) så klarte jeg å møte opp. Og hadde med en gang en utrolig god kjemi med behandleren min.

Så det er håp. Både for deg og for meg.

Hvis du ønsker å snakke litt på PM, så er det bare å sende. Jeg har en våkenatt, jeg også.

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å søke sosialhjelp eller er det kun arbeidsavklaringspenger du har søkt på?

Det er bare AAP vi har søkt på, men går ikke det så skal jeg møte fastlegen igjen å høre hva vi kan gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg har selv telefonskrekk, men klarte i en periode å overvinne det fordi det var veldig viktig. Jeg måtte, i flere omganger, ringe til bydelsoverlege, politi og psykiatrisk institusjon for å få broren min tvangsinnlagt. Han var veldig syk og vurderte bl.a. å ta livet sitt.

Nå gjaldt det jo ikke meg, men jeg kan love deg at det var jævlig tøft å vente på beskjed fra en eller annen at han hadde klart å gjennomføre det.

Det gikk bra til slutt, heldigvis. Med god hjelp fra et par meget oppegående helsepersonell og familien, som var gode støttespillere.

Går det bra med broren din idag?

[AnonymBruker]

Jeg er ingen helseekspert eller psykolog så jeg aner ingenting om lærevansker, men det kan vel tenkes at du mistet konsentrasjonen av å sloss med faren din osv? Kan jo umulig være bra for konsentrasjonsevnen å leve under slike forhold?

Kanskje det ordner seg når du flytter hjemmefra?

Nei, det er ikke det som er grunnen. JEg er på rommet mitt hele dagen så jeg ser han ikke annet enn når jeg skal til kjøkkenet eller badet. Legen min tror at epilepsien kan være noe av grunnen til at jeg sliter sånn ( faller mye ut osv ). Var også mistenkt at jeg hadde ADD en stund da jeg var barn, men jeg mangler noen punkter for å passe inn der så de satte ikke på meg den diagnosen.

[AnonymBruker]

Den kan jeg forstå. Jeg har mer enn nok arr etter å ha kjempet mot ulike smerter.

Gi deg selv 30 dager. De dagene bruker du til å se etter andre muligheter. Flytte, bytte lege, reise, kontakte advokat, hva som helst.

Etter det, skriv et brev til legen om hvordan du har det (ta utgangspunkt i denne tråden (og ta kopi i tilfelle den blir slettet), og gi det til legen.

Fungerer ikke noe av dette, så kan du i det minste si til deg selv at alt er prøvd.

Ja, jeg vet det, men det er bare så ubegripelig vanskelig. Har jo vært hos fastlegen en gang, og det er ihvertfall en start. Kanskje hvis jeg fikk flytte til en annen by så kunne jeg søkt hjelp der, langt unna familien min.

[Gjest Gjest]

Det er bare AAP vi har søkt på, men går ikke det så skal jeg møte fastlegen igjen å høre hva vi kan gjøre.

Du har krav på sosialhjelp fram til du får arbeidsavklaringspenger. En sosialhjelpssøknad har en måneds behandlingstid, mens arbeidsavklaringspenger tar lenger tid. Hvis det er akutt pengemangel og du har akutt behov for nytt bosted mener jeg de har plikt til å hjelpe deg innen et par dager.

Dersom faren din er voldelig kan du også bare ringe nærmeste krisesenter. De har plikt til å ta imot deg øyeblikkelig.