Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2012 #141 Skrevet 22. mai 2012 Ts, du klarer virkelig å ringe fastlegen. De er der for å hjelpe deg. Ingen dømmer deg der, alle skjønner at du har vegret deg fordi du er så flink til å dømme deg selv, det er bare et selvforsvar de fleste har i din situasjon. Oppsøk hjelp!
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2012 #142 Skrevet 22. mai 2012 Folk generelt som jeg har møtt på har en dårlig holdning til de i nav systemet. De er snyltere og latsabber. Vi sitter hjemme fordi det er gøy. Det kan umulig være sant at vi har det vondt, ifølge dem. Ja, foreldrene mine har jo gjort alt det der, men jeg har jo ikke det. Jeg har aldri betalt skatt. De læreproblemene tok jeg en test på i 2009/2010. Det ble mistenkt ADD men jeg oppfylte ikke alle punktene for å få diagnosen, så det ble ikke satt. Jeg klarer ikke lære noe. Jeg er rett og slett dum. Foreldrene dine har betalt skatt, de har jobbet, og du har absolutt fortjent den hjelpen du behøver. Foreldrene dine betaler for et system, og det har ungen deres rett til å få hjelp via! En psykolog er jo i tillegg døds bra når det gjelder telefonskrekk. Psykologen hjelper deg med telefoner som er viktig og slike ting. Bare skynd deg å få hjelp, ts. Ingen tjener på at du skal forsvinne, eller sitte å hate deg selv dag etter dag. Er sikker på at de første stegene vil være daffe fra din side, men så kommer nok smaken på litt mer "driv" fortere enn du aner. Hvis du kontakter fastlegen din og tar en alvorlig prat i dag, har du faktisk vært flink. I din situasjon, det vet du godt! Også kan jeg love deg at du allerede vil føle deg litt bedre i neste uke. Nå ramler vel tiden ut, men jeg håper du tar til deg rådene! Synes du virker som en skikkelig smart og snill person, bak alt det tunge som ligger der. Klem! 3
Honnikorn Skrevet 22. mai 2012 #144 Skrevet 22. mai 2012 Kjærevene, har lest alt du har skrevet og mye gode svar har du fått. Jeg ville bare følge opp og si det som mange her har sagt: Det finnes hjelp å få, alle mennesker har verdi! og verden vil ikke bli det samme uten deg! For å ta jobb-biten: MANGE har jobb uten utdannelse, jeg jobber selv i en jobb jeg ikke har noen utdannelse for, i barnehage. DU har også en jobb der ute som venter på deg, det er klart det! Jeg vet ikke hvor i landet du bor, men uansett er det faktisk folk som bryr seg. Som bryr seg om naboer, bekjente og sine medmennesker. VI bryr oss om deg *klemme på* Når du havner i en slik situasjon som i natt finnes det hjelp å få! Legevakt, psykisk helse i kommunen, hjelpetelefoner. Jeg har selv telefonskrekk så jeg forstår den biten. Det beste er å ta det opp med legen, de ser fort om det er noe som plager deg, ikke sikkert du trenger å si så mye selv. Om så du bare griner på kontoret og ikke klarer å si noe så har du jo faktisk sagt massse bare med det! Jeg kunne sikkert skrevet side opp og siden ned... Hvis du vil kan du sende meg en PM 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #145 Skrevet 22. mai 2012 Jøss, tråden er faktisk fremdeles oppe og går. Det hadde jeg ikke trodd. 1
Løvetanten Skrevet 22. mai 2012 #146 Skrevet 22. mai 2012 Jeg tror dere hjalp en ung jente mer enn dere tror. Fantastiske mennesker <3 Jeg føler med deg TS og ønsker deg det aller beste. Stå på! 2
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #147 Skrevet 22. mai 2012 Ja, jeg har fått mange gode råd og fine beskjeder fra fine mennesker. Det gjorde meg veldig glad 2
Løvetanten Skrevet 22. mai 2012 #148 Skrevet 22. mai 2012 Ja, jeg har fått mange gode råd og fine beskjeder fra fine mennesker. Det gjorde meg veldig glad Er det du som er TS? Hvordan har du det i dag?
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #149 Skrevet 22. mai 2012 Jeg vet, men om jeg er død så blir alt så mye lettere. Både for meg og henne. Hun trenger ikke stå på sidelinjen og se eldstedatteren sin lide seg gjennom livet mutters alene. Hun vet jo at jeg ikke er A4, og at jeg alltid har slitt. Greit, hun vil sørge en stund, men hun kan trøste seg med at jeg har det ihvertfall ikke vondt lenger. Hun sørger ikke for alltid. MEd tiden vil hun også tenke at det var til det beste at jeg slapp. Jeg vet ikke hva som skjer når man dør, men ett uendelig tomt mørke virker bedre enn det livet jeg har nå. Jeg vet, men dør jeg Å ikke være A4 trenger ikke å være noe negativt, det er alt for mange kopier her i verden, man skal heller være stolt av å skille seg ut. At du er 20 og fortsatt bor hjemme er du absolutt ikke alene om, ikke noe umormalt med det. Og jeg kan garantere at moren din ikke tenker sånn, hva om du tar livet ditt, da vil du aldri klare å bevise at du kom deg gjennom det. Og moren din vil nok mye heller at du oppsøker hjelp for å si det sånn. Du er bare 20 år gammel, det går opp og ned for alle her i livet. Alle jeg har snakket med som led av depresjon i 20-åra lever nå et flott liv. Du har mer enn nok av tid til å bli frisk, studere, skaffe deg mann og barn om det er det du vil. Du er fri til å gjøre hva som helst. Reis ut i verden, dra på festivaler, bli kjent med nye mennesker. Oppsøk det du interesserer deg for der du kan bli kjent med likesinnede. Det er først når man har tapt alt, man virkelig kan begynne å leve.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #150 Skrevet 22. mai 2012 Er det du som er TS? Hvordan har du det i dag? Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg har det. Jeg kom akkurat hjem fra trening og spiser ihvertfall for første gang på ett par dager, og det er jo positivt. 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #151 Skrevet 22. mai 2012 Og vil du virkelig aldri kjenne grus under føttene dine igjen, aldri se farger, aldri få nye opplevelser, gode følelser? Og ikke minst, vil du ikke finne ut om du overvinner dette her? Tar du livet ditt, vil andre føle skyldfølelse og en utilstrekkelighet, ingen vil bli glad for at du "slipper" i en alder av 20 år, det kan jeg love deg. Du har hele livet ditt foran deg. Det er aldri for sent å begynne på nytt!
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #152 Skrevet 22. mai 2012 Og vil du virkelig aldri kjenne grus under føttene dine igjen, aldri se farger, aldri få nye opplevelser, gode følelser? Og ikke minst, vil du ikke finne ut om du overvinner dette her? Tar du livet ditt, vil andre føle skyldfølelse og en utilstrekkelighet, ingen vil bli glad for at du "slipper" i en alder av 20 år, det kan jeg love deg. Du har hele livet ditt foran deg. Det er aldri for sent å begynne på nytt! Ja, akkurat det er en litt ekkel tanke. Å aldri få se nordlys eller solnedgangen igjen. Eller ligge på trampoline og spise is med sin søster eller plukke opp blyanten for å tegne bilder. Det er litt fælt når man først tenker over det.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #154 Skrevet 22. mai 2012 TS - tar du kontakt med noen idag? Jeg har ikke glemt deg!
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #155 Skrevet 22. mai 2012 TS - tar du kontakt med noen idag? Jeg har ikke glemt deg! Jeg vet ikke. Først må jeg skrive brevet, også må jeg levere det til fastlegen. Jeg vet bare ikke om jeg tør. Det er så utrolig skremmende..
Sophie-Ann Skrevet 22. mai 2012 #156 Skrevet 22. mai 2012 Tråden stenges midlertidig for vurdering Sophie-Ann, mod
Kosemose Skrevet 22. mai 2012 #157 Skrevet 22. mai 2012 Kjære Trådstarter. Selvmordstanker tillates ikke på Kvinneguiden. Her inne kan man ikke vite hvem som har kompetanse til å hjelpe, så jeg oppfordrer deg til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av. Tråden er ryddet for spekulasjoner og for støtende innhold. Tråden inneholder mange gode og kloke råd og varme tanker fra medmennesker som ønsker deg vel og som ønsker å hjelpe deg, og som kan være verdt å lytte til. Du er velkommen til å starte en ny tråd som ikke er selvmords-rettet. Lykke til. Tråden stenges permanent. Mvh Kosemose, mod
Fremhevede innlegg