Vil jeg dø inatt?

[Gjest Gjest]

Så utrolig deprimert. Jeg har ingen framtidsutsikter. Ingenting. Hadde skadesprekk etter ett halvt år skadefri også. Faen at jeg er så svak. Jeg vil ikke dø men jeg vil ikke leve heller. Det er for vondt å ha det sånn.. Ingen utdannelse, ingen jobb, og heller ingen inntekt. NAV vil ikke høre, legen vil ikke høre. Det er normalt å føle det slik av og til, sier dem..

Jeg ville ha byttet lege hvis jeg var deg. Hvis Nav ikke vil høre burde du kontakte advokat.

Ikke la en inkompetent lege og saksbehandler ødelegge for deg.

[Gjest Gjest]

Vil flytte, men har ingen mulighet til det. Jeg har ikke noe sted å dra til. Og heller ingen penger. Alt skjærer seg bare.

Hvor blakk er du? Ingen støtte, flaskepanting, ting du kan selge?

Jeg vurderer Thailand neste runde hvor ting går i dass. Det kommer på ca 5000 i reiseutgifter, og en liten 50 lapp daglig i boutgifter. Problemet er at du kan ikke bo der permanent uten å gå gjennom en papirmølle, men som et midlertidig miljøskifte er det ikke umulig.

[TheHairyToothfairy]

Jeg vil så gjerne få det bra, men det går ikke. Jeg vil være glad og lykkelig som alle andre der ute. Ha et liv. Noe å gjøre. Alle rundt meg er i jobb og studie, har kjæreste, barn og egen leilighet. Jeg har ingenting. Ingen penger engang.

Trenger ingen behandling. Er bare overfladiske risp..

Kommer ikke til å gjøre noe inatt. Jeg klarer ikke stå opp fra senga mi nok til å krysse rommet engang.

jeg vet det ikke er noen trøst, ts - men du er ikke alene om å føle det sånt. jeg er fullstendig klar over at i din situasjon så hjelper jo ikke akkurat det - for det er deg det handler om.

men om du kan, så prøv å fokusere på at det er sånn akkurat nå. det var sånn i går. jeg kan ikke love at det er så veldig mye annerledes akkurat i morgen, både du og jeg vet for godt til det.

men det jeg kan love er at det blir bedre. det er helt sant.

du må bare prøve en liten ting, og jeg vet det er litt hardt. og det høres hardt ut det jeg sier nå, men det er bare slik det er; drit i de andre. de andre er ikke deg. de andre er ikke nødvendigvis så suksessfulle som de ser ut som.

hvordan kan jeg si noe sånt? fordi jeg har sagt mye det samme som deg.

jeg er glad for at du ikke gjør noe i natt. hvis du føler deg ensom, slå deg heller sammen med oss andre natteravner og prat litt. jeg kan forsikre deg at her finner du noen flotte sjeler som definitivt er i stand til å snakke om både løs og fast - tøys og alvor.

alt jeg forsøker å si... du er ikke alene.

[Giacomo_P]

Jeg burde dø så familien min ikke trenger å være flau over meg lenger..

Det er den dummeste tanken du kan tenke.

Akkurat nå, synes jeg du skal fokusere på å komme deg gjennom natten med benene nogenlunde plantet på bakken.

Imorgen tidlig, synes jeg du skal ta kontakt med legen din (eller en anden lege, eller legevakt), og si rett ud, at det er noe alvorlig du vil diskutere, og da skal du fortelle nøyaktig hva du føler.

Du kan gjerne si, at dette er vanskelig å fortelle, og at du trenger hjelp. Kanskje kan du vise frem denne tråden. Du har krav på hjelp.

Hva tenker du selv?

[Gjest Gjest]

Jeg burde dø så familien min ikke trenger å være flau over meg lenger..

Funker desverre ikke. Du bytter ut flau med sorg/skam.

Og er de flau over deg fortjener de for pokkerten ikke at du tar livet av deg for å skjerme de.

[Giacomo_P]

Greier ikke sove nå. Har sovet hele for -og ettermiddagen allerede.

Jeg har ingen jeg kan ringe til dessverre eller få til å komme over dessverre..

Jeg ved ikke hvor du bor - men de fleste steder har en legevakt, og det findes telefonnumre du kan ringe når du er i krise. Kan det være et alternativ for deg?

[TheHairyToothfairy]

Jeg burde dø så familien min ikke trenger å være flau over meg lenger..

din familie er ikke flau over deg. din familie inneholder deg, du er en del av dem. man er ikke flau over sine egne, det tror jeg du egentlig vet, ikke sant?

[AnonymBruker]

Det er den dummeste tanken du kan tenke.

Akkurat nå, synes jeg du skal fokusere på å komme deg gjennom natten med benene nogenlunde plantet på bakken.

Imorgen tidlig, synes jeg du skal ta kontakt med legen din (eller en anden lege, eller legevakt), og si rett ud, at det er noe alvorlig du vil diskutere, og da skal du fortelle nøyaktig hva du føler.

Du kan gjerne si, at dette er vanskelig å fortelle, og at du trenger hjelp. Kanskje kan du vise frem denne tråden. Du har krav på hjelp.

Hva tenker du selv?

Jeg tør ikke si ut hele sannheten til legen nå mens jeg bor hjemme hos mine foreldre. Tenk om de finner ut at jeg sliter psykisk fremdeles? De kommer til å bli så utrolig skuffet. Jeg har allerede ødelagt så mange år for dem, og da kan jeg ikke fortelle dem nå at jeg fortsatt sliter. Det vil knuse mamma. Får jeg psykolog så kan de finne det ut, og det kan jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Vil flytte, men har ingen mulighet til det. Jeg har ikke noe sted å dra til. Og heller ingen penger. Alt skjærer seg bare.

Nav har plikt til å gi deg støtte sånn at du kan få et eget bosted hvis du ikke har penger. Hvis de nekter er det saksbehandlingsfeil.

Har du ingen penger kan du få fri rettshjelp hos advokat hvis du har problemer med Nav.

[Gjest Katten.]

Om du ikke har noe å tape, ingen ting som holder deg igjen: hva med å gjøre noe ut av det.

Selg alt, dra til asia, afrika, sør-amerika, oseania. Hvorfor dø nå?

Når du har reist så langt pengene dine rekker, sett så mye øynene dine kan se, tatt så mange skritt kroppen din klarer å ta: om du fortsatt vil dø, skal jeg støtte den avgjørelsen.

[AnonymBruker]

jeg vet det ikke er noen trøst, ts - men du er ikke alene om å føle det sånt. jeg er fullstendig klar over at i din situasjon så hjelper jo ikke akkurat det - for det er deg det handler om.

men om du kan, så prøv å fokusere på at det er sånn akkurat nå. det var sånn i går. jeg kan ikke love at det er så veldig mye annerledes akkurat i morgen, både du og jeg vet for godt til det.

men det jeg kan love er at det blir bedre. det er helt sant.

du må bare prøve en liten ting, og jeg vet det er litt hardt. og det høres hardt ut det jeg sier nå, men det er bare slik det er; drit i de andre. de andre er ikke deg. de andre er ikke nødvendigvis så suksessfulle som de ser ut som.

hvordan kan jeg si noe sånt? fordi jeg har sagt mye det samme som deg.

jeg er glad for at du ikke gjør noe i natt. hvis du føler deg ensom, slå deg heller sammen med oss andre natteravner og prat litt. jeg kan forsikre deg at her finner du noen flotte sjeler som definitivt er i stand til å snakke om både løs og fast - tøys og alvor.

alt jeg forsøker å si... du er ikke alene.

Tusen takk for at du ( og resten av gjengen ) er så snille med meg. Det betyr veldig mye. Skulle gjerne skrevet et lenger svar, men vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive.

Nei, men de har ihvertfall sine egne liv. Av alle bekjente er jeg den eneste 20åringen som bor hjemme hos mamma uten noe sosialt liv.

[Gjest Gjest]

Jeg tør ikke si ut hele sannheten til legen nå mens jeg bor hjemme hos mine foreldre. Tenk om de finner ut at jeg sliter psykisk fremdeles? De kommer til å bli så utrolig skuffet. Jeg har allerede ødelagt så mange år for dem, og da kan jeg ikke fortelle dem nå at jeg fortsatt sliter. Det vil knuse mamma. Får jeg psykolog så kan de finne det ut, og det kan jeg ikke.

De vil finne det ut om du tar livet av deg. Folk tar jevnt over ikke livet av seg uten at de sliter.

Er det bedre? Nå sier jeg ikke at du skal leve for dems skyld, men å ta livet av deg for å skjerme de? Det funker ikke.

[TheHairyToothfairy]

Jeg tør ikke si ut hele sannheten til legen nå mens jeg bor hjemme hos mine foreldre. Tenk om de finner ut at jeg sliter psykisk fremdeles? De kommer til å bli så utrolig skuffet. Jeg har allerede ødelagt så mange år for dem, og da kan jeg ikke fortelle dem nå at jeg fortsatt sliter. Det vil knuse mamma. Får jeg psykolog så kan de finne det ut, og det kan jeg ikke.

hvorfor ville dette knuse din mor? kan du sette ord på hvorfor du føler skuffelse?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for at du ( og resten av gjengen ) er så snille med meg. Det betyr veldig mye. Skulle gjerne skrevet et lenger svar, men vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive.

Nei, men de har ihvertfall sine egne liv. Av alle bekjente er jeg den eneste 20åringen som bor hjemme hos mamma uten noe sosialt liv.

Jeg var 21 når jeg flyttet hjemmefra. Mellom 16 og 20 forlot jeg ikke huset. Ja, jeg er dønn bokstavelig her. Var muligens ute i hagen en gang eller to i løpet av året, men det var det.

Ting kan snu. Sært men sant.

[Giacomo_P]

Jeg tør ikke si ut hele sannheten til legen nå mens jeg bor hjemme hos mine foreldre. Tenk om de finner ut at jeg sliter psykisk fremdeles? De kommer til å bli så utrolig skuffet. Jeg har allerede ødelagt så mange år for dem, og da kan jeg ikke fortelle dem nå at jeg fortsatt sliter. Det vil knuse mamma. Får jeg psykolog så kan de finne det ut, og det kan jeg ikke.

Kjære deg - dette har jeg hørt mange si før. Men dette handler om større ting. Du kan ikke la deg selv gå til grunde fordi du skal opprettholde en fasade for dine foreldre. Prøv å tenke den tanke fra udsiden.

Jeg ved ikke hva slags forhold du har til dine foreldre - men de fleste foreldre vil støtte sine barn i en vanskelig situasjon. Når man er alvorlig deprimert, tror man nesten alltid at man ligger andre til byrde - og så får man dårlig samvittighed for det også, og depresjonen bliver tyngre.

Du er nok bedst tjent med å fortelle hvordan det ligger an - selv om det er vanskelig. Går ikke det, så har legen din taushedsplikt, og en eventuell psykolog har taushedsplikt, og de har ikke lov til å opplyse dine foreldre eller noen andre noe som helst. Ikke en gang om at du er i behandling.

Kan jeg spørre hvor gammel du er?

[AnonymBruker]

Nav har plikt til å gi deg støtte sånn at du kan få et eget bosted hvis du ikke har penger. Hvis de nekter er det saksbehandlingsfeil.

Har du ingen penger kan du få fri rettshjelp hos advokat hvis du har problemer med Nav.

Legen min skal prøve å trekke i noen tråder sånn at jeg får AAP, men det er jo ikke sikkert at det vil fungere.

Jeg vil så veldig se positivt på det, men jeg klarer ikke tenke lyse tanker. Alt er så vanvittig mørkt.

[AnonymBruker]

Greier ikke sove nå. Har sovet hele for -og ettermiddagen allerede.

Jeg har ingen jeg kan ringe til dessverre eller få til å komme over dessverre..

Prøv å ringe Kirkens SOS da, 815 33 3oo. Snakk med dem og forklar situasjonen din. Som jeg allerede har sagt så er de døgnåpen så du kan ringe akkurat nå, om du vil.

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du ( og resten av gjengen ) er så snille med meg. Det betyr veldig mye. Skulle gjerne skrevet et lenger svar, men vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive.

Nei, men de har ihvertfall sine egne liv. Av alle bekjente er jeg den eneste 20åringen som bor hjemme hos mamma uten noe sosialt liv.

Jeg forstår hvordan du har det. Jeg er 30 år og sliter akkurat som deg, med dine tanker og følelser, og jeg bor hjemme enda ... null liv her i gården

[TheHairyToothfairy]

Tusen takk for at du ( og resten av gjengen ) er så snille med meg. Det betyr veldig mye. Skulle gjerne skrevet et lenger svar, men vet ærlig talt ikke hva jeg skal skrive.

Nei, men de har ihvertfall sine egne liv. Av alle bekjente er jeg den eneste 20åringen som bor hjemme hos mamma uten noe sosialt liv.

det er det minste vi kan gjøre, som jeg sier - disse to bajasene som sitter her er egentlig to gamle slitere som også har vært gjennom mye rart.

jeg kjenner meg personlig igjen i mye av de ordene du bruker, og jeg kom gjennom. det var tungt, det var hardt - men tro meg - du er minst like sterk.

jeg har også veldig nylig mistet noen som stod meg veldig nære, hun sa akkurat de samme ordene til meg etterpå; og jeg følte meg bare utrolig blind som aldri så hennes problemer. det er derfor jeg forsøker si til deg, at slik du føler - slik er det ikke nødvendigvis. snarere tvert imot. det er ikke flaut å be om hjelp, for alle trenger det innimellom.

[Gjest Gjest]

Jeg tør ikke si ut hele sannheten til legen nå mens jeg bor hjemme hos mine foreldre. Tenk om de finner ut at jeg sliter psykisk fremdeles? De kommer til å bli så utrolig skuffet. Jeg har allerede ødelagt så mange år for dem, og da kan jeg ikke fortelle dem nå at jeg fortsatt sliter. Det vil knuse mamma. Får jeg psykolog så kan de finne det ut, og det kan jeg ikke.

Legen har taushetsplikt og hvis du ikke stoler på legen eller hvis legen er elendig kan du bytte. Det høres også nesten ut som om du blir helt umyndigjort og svakeliggjort av å bo hjemme. Familien din har ingenting med å snoke i din helse.