AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #1 Skrevet 22. mai 2012 Etter så mange år med lidelser. Etter å ha feilet om og om igjen i både det sosiale og faglige. Failet på jobben, failet på skolen og feilet på alle områder i livet, er det natten inatt jeg skal dø? Nei, sikkert ikke, men en dag. En dag skal jeg ha mot nok til å avslutte alt. Ikke idag, og kanskje heller ikke morgen, men en dag. Bli borte. Borte vekk. For alltid. Jeg hører ikke til her.
Hesitation Skrevet 22. mai 2012 #2 Skrevet 22. mai 2012 Jeg får en følelse av at du lagde denne tråden fordi du vil at noen skal overbevise deg om at livet er fantastisk og lett, og at du har masse å leve for, men etter som at ingen her kjenner deg eller din situasjon blir det litt meningsløst. Hvis du poster litt informasjon om hva som vekker disse følelsene i deg, så kanskje noen her kan komme med litt råd og støtte? 1
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #3 Skrevet 22. mai 2012 Vidst hører du til her. Man må bare ri stormene av. Tro meg, jeg ved hva jeg snakker om. Er du den jeg tror du er? 2
TheHairyToothfairy Skrevet 22. mai 2012 #4 Skrevet 22. mai 2012 du hører til her. ingen andre steder. dette er plassen, og vi vil ha deg her. 5
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #5 Skrevet 22. mai 2012 Hør på WT! Det findes mye god omsorg på KG. Å gjøre slutt på det hele kan man alltid udsette - helt til den dagen alt går over av seg selv. Vær tålmodig, og styr skuden gjennom stormen.
TheHairyToothfairy Skrevet 22. mai 2012 #6 Skrevet 22. mai 2012 det er absolutt ingenting i denne verden som er verd å gjøre det slutt for. du er verdsatt, du er ønsket og du er best. livet er ikke alltid nydelig, men det er et nydelig liv. 3
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #7 Skrevet 22. mai 2012 TS - det findes hjelp, selv i de mørkeste situasjoner, og man kan gjennomleve alt. Har du noen rundt deg? Kan du fortelle hva du slider med? 4
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #8 Skrevet 22. mai 2012 Hele livet er meningsløst. Angst angst og atter mer angst. Ingen å støtte seg til eller prate med. Ingen bekjente som vil forstå. Ingen steder å gå til. Ingen leger som tar meg seriøst. Bare en uendelig tom ensomhet.
Auroressa Skrevet 22. mai 2012 #9 Skrevet 22. mai 2012 føler akkurat det samme selv, sitter her og hyl griner og vil gå og kutte av meg armene, men har en mor og to hunder som ikke ville klart seg uten meg så jeg holder ut . Tenk på dem du hadde forlatt.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #10 Skrevet 22. mai 2012 Hele livet er meningsløst. Angst angst og atter mer angst. Ingen å støtte seg til eller prate med. Ingen bekjente som vil forstå. Ingen steder å gå til. Ingen leger som tar meg seriøst. Bare en uendelig tom ensomhet. Er du redd for hva du kan komme til å gjøre? Det findes akutt hjelp, dersom du føler at du mister kontrollen. Du har bekjendte sier du - er du sikker på at du ikke kan snakke med noen av dem? 1
TheHairyToothfairy Skrevet 22. mai 2012 #11 Skrevet 22. mai 2012 jeg tror du fikk en mailadresse tidligere i kveld, TS. innehaveren av den mailadressen har alltid tid til å høre. og, han vet mye om angst. det er ingenting å være redd for, han har hørt alt, sett alt, vært med på alt. og viktigst av alt, jeg vet at han ikke dømmer.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #12 Skrevet 22. mai 2012 ...og jeg tror du sendte en PM til meg også, som jeg ikke forstod før lidt senere. Vi tar imod deg. Det er viktig å ikke sitte alene med slike følelser. 2
Gjest Loverdose Skrevet 22. mai 2012 #13 Skrevet 22. mai 2012 (endret) Sender deg en klem, trådstarter. Selvfølgelig hører du til her - akkurat som alle oss andre. Ting blir bedre, selv om det kanskje ikke ser så lyst ut i skrivende stund. Endret 22. mai 2012 av Kosemose 11
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #14 Skrevet 22. mai 2012 Jeg er nok ikke den dere tror jeg er. Har ikke sendt PM til deg, Gia, og har ikke sett noen mailadresse, Wildthing. Prøver så desperat å be om hjelp fra alle men ingen hører. Alle snur ryggen til meg. Legen. Nav. Alle. Er ikke verdt noe.
TheHairyToothfairy Skrevet 22. mai 2012 #15 Skrevet 22. mai 2012 TS, hør på gamle tullebukker - gia og wt. livet er for hardt noen ganger til at man skal klare alt alene. også vi har måttet be om hjelp, og har vært totalt utkjørte. vi har mer enn nok av plass til å høre på det du har å si, eller om nødvendig - bare ikke si noe - bare være. dette er ikke natten å visne på. det er nå ting skal vokse. men av og til er det vanskelig å se det selv, at man vokser. 2
Gjest Loverdose Skrevet 22. mai 2012 #16 Skrevet 22. mai 2012 Jeg er nok ikke den dere tror jeg er. Har ikke sendt PM til deg, Gia, og har ikke sett noen mailadresse, Wildthing. Prøver så desperat å be om hjelp fra alle men ingen hører. Alle snur ryggen til meg. Legen. Nav. Alle. Er ikke verdt noe. Om du ønsker noen å snakke med, så kan du gjerne sende meg PM. Vet selv hvordan det er å være langt der nede og ikke ønske å leve lenger. Så som sagt, ønsker du å snakke, send meg en PM.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #17 Skrevet 22. mai 2012 Er du sikker? Det er ikke pinlig å indrømme det i så fald, og indboksen findes. Trenger du akutt hjelp? Hvor i landet er du?
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #18 Skrevet 22. mai 2012 Jeg er nok ikke den dere tror jeg er. Har ikke sendt PM til deg, Gia, og har ikke sett noen mailadresse, Wildthing. Prøver så desperat å be om hjelp fra alle men ingen hører. Alle snur ryggen til meg. Legen. Nav. Alle. Er ikke verdt noe. Kirkens SOS har døgnåpent og nr. er 815 33 300. 2
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #19 Skrevet 22. mai 2012 Er ganske sikker, Gia. Er første tråden jeg har startet på en stund. Jeg ønsker ikke oppgi hvor jeg bor, men helsevesenet er skralt og har ikke hjulpet gjennom alle mine år hvor jeg har ropt på hjelp. Er ingen hjelp å få her.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #20 Skrevet 22. mai 2012 Hør, TS: Uansett om du er den jeg tror du er, eller ikke, så trenger du hjelp. Kan du hjelpe oss å hjelpe deg?
Fremhevede innlegg