Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #22 Skrevet 22. mai 2012 TS - jeg vil gjerne danne meg et billede av hva du står i. Kan du fortelle meg nøyaktig hva som er situasjonen din nå? 1
Gjest Loverdose Skrevet 22. mai 2012 #23 Skrevet 22. mai 2012 Kjære deg, det er ingen som kan hjelpe deg om du selv ikke ønsker å bli hjulpet. Husk det. Om du lar noen hjelpe deg, eller i det minste prøve, så kan ting gå litt fremover.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #24 Skrevet 22. mai 2012 Hvordan? Ingen kan hjelpe. Joda - men vi trenger å vide hva som er situasjonen. Du har angst, og er deprimert? Skader du deg? Har du brukt rusmidler/medikamenter Hører du stemmer, eller ser ting? Føler du deg forvirret eller desorientert? Dette er bare eksempler. Prøv å beskrive hva som står på, og hvorfor denne reaksjonen kom nå.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #25 Skrevet 22. mai 2012 Så utrolig deprimert. Jeg har ingen framtidsutsikter. Ingenting. Hadde skadesprekk etter ett halvt år skadefri også. Faen at jeg er så svak. Jeg vil ikke dø men jeg vil ikke leve heller. Det er for vondt å ha det sånn.. Ingen utdannelse, ingen jobb, og heller ingen inntekt. NAV vil ikke høre, legen vil ikke høre. Det er normalt å føle det slik av og til, sier dem..
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #26 Skrevet 22. mai 2012 Så utrolig deprimert. Jeg har ingen framtidsutsikter. Ingenting. Hadde skadesprekk etter ett halvt år skadefri også. Faen at jeg er så svak. Jeg vil ikke dø men jeg vil ikke leve heller. Det er for vondt å ha det sånn.. Ingen utdannelse, ingen jobb, og heller ingen inntekt. NAV vil ikke høre, legen vil ikke høre. Det er normalt å føle det slik av og til, sier dem.. Jeg tror ikke legen din helt har forstått alvoret. Hva har du sagt? Betyder dette at du ikke har noen tidligere kontakter med hjelpeapparatet?
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #27 Skrevet 22. mai 2012 Joda - men vi trenger å vide hva som er situasjonen. Du har angst, og er deprimert? Ja, det stemmer. Skader du deg? Ja, men hadde vært skadefri i over ett halvt år før det sprakk idag. Har du brukt rusmidler/medikamenter Nei aldri, og det ville jeg aldri gjrot Hører du stemmer, eller ser ting? Nei, det har aldri skjedd. Føler du deg forvirret eller desorientert? Nei, jeg gjør ikke det. Dette er bare eksempler. Prøv å beskrive hva som står på, og hvorfor denne reaksjonen kom nå.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #28 Skrevet 22. mai 2012 Hvordan har du skadet deg? Var det noe som udløste det?
TheHairyToothfairy Skrevet 22. mai 2012 #29 Skrevet 22. mai 2012 Så utrolig deprimert. Jeg har ingen framtidsutsikter. Ingenting. Hadde skadesprekk etter ett halvt år skadefri også. Faen at jeg er så svak. Jeg vil ikke dø men jeg vil ikke leve heller. Det er for vondt å ha det sånn.. Ingen utdannelse, ingen jobb, og heller ingen inntekt. NAV vil ikke høre, legen vil ikke høre. Det er normalt å føle det slik av og til, sier dem.. det er veldig normalt å føle det slikt, ja. tro meg, selv de som står sterke i våre andres øyne har sine knekker innimellom. smerten er overveldende noen ganger, jeg kjenner meg igjen der - og det tror jeg ikke jeg og du er alene om TS. jeg ser det derimot fra den gode siden; du greier erkjenne det ovenfor deg selv. en utdannelse er ikke meningen med livet. du har alle de framtidsutsikter du vil ha, uansett hvem du er, hvor gammel du er eller hvor du er. din stand skal aldri bestemme hvem du skal bli. og du er ikke svak, du er sterk som faktisk setter ord på din smerte her! 1
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #30 Skrevet 22. mai 2012 Jeg tror ikke legen din helt har forstått alvoret. Hva har du sagt? Betyder dette at du ikke har noen tidligere kontakter med hjelpeapparatet? Vil ikke utgi for mye, men har sagt at jeg trenger hjelp til å komme meg opp igjen. Enten til utdanning, arbeid eller bare noe å fylle dagene med. Nav vil ikke hjelpe meg der, og jeg greier det ikke på egen hånd. Eneste han kunne tilby var å søke om AAP-penger så jeg kunne være hjemme å ta livet med ro og bli frisk av meg selv. Gikk til BUP da jeg var yngre pga skolevegring og angst, men de visste aldri hvor ille jeg virkelig hadde det. Er så skummelt å måtte fortelle hvor ille det egentlig er.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #31 Skrevet 22. mai 2012 Hvordan har du skadet deg? Var det noe som udløste det? Rispet opp lår og armer med en nål. Var desperasjonen etter å slippe unna det psykiske som ble for stor.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #32 Skrevet 22. mai 2012 Vil ikke utgi for mye, men har sagt at jeg trenger hjelp til å komme meg opp igjen. Enten til utdanning, arbeid eller bare noe å fylle dagene med. Nav vil ikke hjelpe meg der, og jeg greier det ikke på egen hånd. Eneste han kunne tilby var å søke om AAP-penger så jeg kunne være hjemme å ta livet med ro og bli frisk av meg selv. Gikk til BUP da jeg var yngre pga skolevegring og angst, men de visste aldri hvor ille jeg virkelig hadde det. Er så skummelt å måtte fortelle hvor ille det egentlig er. Ok! Jeg forstår at du kanskje ikke har fortalt det fulde omfanget av dette til legen din, og det bør du nok gjøre snart. Men prøv å fokusere på situasjonen her og nå. Du har postet anonymt på et forum, og jeg regner med at du gjorde det fordi du håbet på noen venlige ord, og kanskje noen kunde peke lidt i riktig retning. Du har altså fysisk skadet deg selv. Kan du beskrive hva du har gjort? Trenger du behandling av noe slag? Og det viktigste spørsmålet - er du redd for hva du kan komme til å gjøre inatt?
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #33 Skrevet 22. mai 2012 Rispet opp lår og armer med en nål. Var desperasjonen etter å slippe unna det psykiske som ble for stor. Ok! SÅ da kan jeg stole på at ikke du har blødninger eller anden skade som trenger tilsyn? Det er ikke farlig å indrømme det.
Meridian Skrevet 22. mai 2012 #34 Skrevet 22. mai 2012 TS, om du ikke forteller hvor ille det egentlig er, så er det ingen som kan forstå eller hjelpe deg. Anbefaler deg å skrive ned tankene, følelsene og problemene ned på et ark, og ta det med til fastlegen. Så tar du det derifra...
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #35 Skrevet 22. mai 2012 Ok! Jeg forstår at du kanskje ikke har fortalt det fulde omfanget av dette til legen din, og det bør du nok gjøre snart. Men prøv å fokusere på situasjonen her og nå. Du har postet anonymt på et forum, og jeg regner med at du gjorde det fordi du håbet på noen venlige ord, og kanskje noen kunde peke lidt i riktig retning. Du har altså fysisk skadet deg selv. Kan du beskrive hva du har gjort? Trenger du behandling av noe slag? Og det viktigste spørsmålet - er du redd for hva du kan komme til å gjøre inatt? Jeg vil så gjerne få det bra, men det går ikke. Jeg vil være glad og lykkelig som alle andre der ute. Ha et liv. Noe å gjøre. Alle rundt meg er i jobb og studie, har kjæreste, barn og egen leilighet. Jeg har ingenting. Ingen penger engang. Trenger ingen behandling. Er bare overfladiske risp.. Kommer ikke til å gjøre noe inatt. Jeg klarer ikke stå opp fra senga mi nok til å krysse rommet engang.
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2012 #36 Skrevet 22. mai 2012 Vil ikke utgi for mye, men har sagt at jeg trenger hjelp til å komme meg opp igjen. Enten til utdanning, arbeid eller bare noe å fylle dagene med. Nav vil ikke hjelpe meg der, og jeg greier det ikke på egen hånd. Eneste han kunne tilby var å søke om AAP-penger så jeg kunne være hjemme å ta livet med ro og bli frisk av meg selv. Gikk til BUP da jeg var yngre pga skolevegring og angst, men de visste aldri hvor ille jeg virkelig hadde det. Er så skummelt å måtte fortelle hvor ille det egentlig er. Har du mulighet til å flytte? Forskjellen på hjelpeaparatet er enorm fra sted til sted. Kommuneøkonomi, hvilken lege som står som skjef det året osv. Alt slikt påvirker. Og litt flåsete sagt, men ja, det er skremmende, men hvor ille kan det gå? For meg er faktisk det å være suicidal positivt på sitt sære vis. "Vel, hvor ille kan det gå? I verste fall tar det livet av meg. Åja, det var planen uansett". Det fungerer en stund, og så krasjer jeg igjen. Så når jeg bunnen igjen, og spretter opp.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #37 Skrevet 22. mai 2012 Har du mulighet til å flytte? Forskjellen på hjelpeaparatet er enorm fra sted til sted. Kommuneøkonomi, hvilken lege som står som skjef det året osv. Alt slikt påvirker. Og litt flåsete sagt, men ja, det er skremmende, men hvor ille kan det gå? For meg er faktisk det å være suicidal positivt på sitt sære vis. "Vel, hvor ille kan det gå? I verste fall tar det livet av meg. Åja, det var planen uansett". Det fungerer en stund, og så krasjer jeg igjen. Så når jeg bunnen igjen, og spretter opp. Vil flytte, men har ingen mulighet til det. Jeg har ikke noe sted å dra til. Og heller ingen penger. Alt skjærer seg bare.
Giacomo_P Skrevet 22. mai 2012 #38 Skrevet 22. mai 2012 Jeg vil så gjerne få det bra, men det går ikke. Jeg vil være glad og lykkelig som alle andre der ute. Ha et liv. Noe å gjøre. Alle rundt meg er i jobb og studie, har kjæreste, barn og egen leilighet. Jeg har ingenting. Ingen penger engang. Trenger ingen behandling. Er bare overfladiske risp.. Kommer ikke til å gjøre noe inatt. Jeg klarer ikke stå opp fra senga mi nok til å krysse rommet engang. Da begynder jeg å få et billede av dette. Hva tenker du om resten av natten? Har du mulighed til å sovne, eller kommer du til å virre rundt og tenke vonde tanker. Er det noen du kan ringe til, eller få til å komme og være hos deg?
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #39 Skrevet 22. mai 2012 Jeg burde dø så familien min ikke trenger å være flau over meg lenger..
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2012 #40 Skrevet 22. mai 2012 Da begynder jeg å få et billede av dette. Hva tenker du om resten av natten? Har du mulighed til å sovne, eller kommer du til å virre rundt og tenke vonde tanker. Er det noen du kan ringe til, eller få til å komme og være hos deg? Greier ikke sove nå. Har sovet hele for -og ettermiddagen allerede. Jeg har ingen jeg kan ringe til dessverre eller få til å komme over dessverre..
Fremhevede innlegg