hvorfor i alle fager skal jeg lære meg nynorsk?

[AnonymBruker]

Sinnataggen ville ta igjen på landet som gjort han så bitter og sint. Så han oppfant nynorsken.

[Kara W]

Jeg syntes nynorsk er svært vanskelig og har ikke klart å lære det skikkelig. Har ingen behov for å kunne det heller, snakker jeg med folk som snakker skikkelig nynorsk dialekt så spør jeg om hva de enkelte ordene jeg ikke forstår betyr.

Da jeg tok en utdanning, fikk jeg ofte brev fra skolen, eller i jobb samenhenger så fikk jeg brev fra det offentlige og alltid var disse på nynorsk. Jeg hadde store problemer med å skjønne det og brukte lang tid på å lese brevene.

Jeg syntes det skal være valgfritt. Har forresten ingenting imot nynorsk, syntes bare det er vanskelig

Men hadde det ikke vært bedre om du da lærte det litt skikkelig på skolen? Om det ble droppet helt fra pensum hadde du nok slitt enda mer.

[Glawii]

Jeg hadde det på skolen jeg, hadde jo ikke valg. Men jeg sleit med det. Er ikke det at jeg ikke klarer det eller forstår det, bruker bare mer energi for å måtte konsentrere meg på å lese det. Har mangen i familien som har diaekt, blant annet min far. Går fint når han snakker til meg, men eneklte ganger når han skriver sms må jeg be han skrive på bokmål

[otilie]

Nynorsk er da ikkje eit eige fag på vidaregåande. Det har eg aldri høyrt om, og eg har arbeidd ved fleire skular. K&H i dagens form er ofte mykje tull og lite kultur. Ungane lærer ikkje eingong å strikke meir, langt mindre andre, tradisjonelle handverk som treskjæring, hardangersaum, fingring av band osb. Det dei lærer er å lage trykk, lage pynt, byggje bruer av papir, fargar osb. Heilt bortkasta så lengje du ikkje skal utdanne deg innan ei slik retning.

nåja, det er en annen diskusjon. man kan helt fint få jobb som k&h-lærer uten å være kvalifisert for det. så det er jo en stor grunn til at det praktiseres mye dårlig k&h rundtomkring.

Men man kan lære mye nyttig der. Vi får ingen arkitekter og designere hvis ingen lærer et pøkk om det å tegne, teknisk tegning, fargelære, komposisjon, digital bildebehandlig osv. I tilleg lærer man jo ting som å kunne kritisk se på hvordan estetiske virkemidler er brukt i samfunnet, man lærer historie osv.....

og da jeg gikk på vgs;

Altså, faget var kun norsk, det står ikke som to fag i læreplanen. Men på timeplanen var det skille mellom de to delene av fagene, og vi hadde forskjellig lærer i norsk og nynorsk.

Og man får en standpunktskarakter i hovedmål, og en i sidemål. Så det er ganske mye to separate "fag" på videregående.

Det er helt greit for meg at folk ønsker å ha nynorsk, men hva med vi som faktisk ser på det som mer poengløst enn å lære seg pytagoras i matten omtrent?

Jeg er klar over grunnen til at man skal lære "kjedelige og ubrukelige" ting på skolen, men noen fag er litt mer ubrukelige enn andre. Nynorsk gir meg ikke annet enn å måtte pugge grammatikk og bla i ordboka....

Og noe norskhistorie som fint kunne vært sammensveida med resten av norskhistorien.

Endret 16. april 2012 av otilie

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Nynorsk er da ikkje eit eige fag på vidaregåande. Det har eg aldri høyrt om, og eg har arbeidd ved fleire skular. K&H i dagens form er ofte mykje tull og lite kultur. Ungane lærer ikkje eingong å strikke meir, langt mindre andre, tradisjonelle handverk som treskjæring, hardangersaum, fingring av band osb. Det dei lærer er å lage trykk, lage pynt, byggje bruer av papir, fargar osb. Heilt bortkasta så lengje du ikkje skal utdanne deg innan ei slik retning.

Jo, det er det Går du studiespesialiserende (allmenn) har du nynorsk alle 3 årene, og det er en egen karakter.

Jeg går vg3 påbygning nå (etter yrkesfag) og vi har egen karakter i nynorsk, i tillegg til en karakter i bokmål og muntlig. Ergo har vi hele 3 karakterer i norsk.

[Gjest imli]

Jeg er enig med mange her: Jeg ønsker ikke at nynorsk skal bli fjernet fullstendig fra skolen. Jeg kan gjerne lese og skrive tekster på nynorsk, jeg skulle bare ønske at bokmål+nynorsk= en karakter.

En av grunnene til at jeg tror nynorsk er så vanskelig for mange, er nettopp fordi vi ikke begynner med nynorsk før i 9. klasse (14 år gamle hormonbomber).

Da jeg gikk i 9. klasse hadde vi maks 10 timer på et helt år, og vi leste omtrent ikke nynorsk heller. Er det rart at dette kan bli en utfordring for mange?

Så begynner jeg på videregående: null nynorsk på vg1 og null nynorsk på vg2, før det pøses på med nynorsk på vg3, uten at jeg føler jeg har nok grunnlag.

Ja, nynorsk er et fantastisk fint skriftspråk, og jeg kan gjerne lese og skrive det på skolen. Men det som en egen karakter tror jeg er det som er mest utfordrende.

Og til dere som står på deres: NYNORSK ER ET SKRIFTSPRÅK, DET GÅR IKKE AN Å SNAKKE DET. Ja, dialekten i f. eks Stord ligner på skriftspråket, men det er faktisk en dialekt.

No veit eg ikkje kor gamal du er, men me byrja sidemålsopplæring frå barneskulen. Frå 5. klasse (det som no er 6.) trur eg.

Jo, det er det Går du studiespesialiserende (allmenn) har du nynorsk alle 3 årene, og det er en egen karakter.

Jeg går vg3 påbygning nå (etter yrkesfag) og vi har egen karakter i nynorsk, i tillegg til en karakter i bokmål og muntlig. Ergo har vi hele 3 karakterer i norsk.

Då meiner du sidemål! Nynorsk er ikkje eit eige fag. Faget heiter norsk, og du har hovudmål og sidemål.

[Gjest Eurodice]

Det er helt greit for meg at folk ønsker å ha nynorsk, men hva med vi som faktisk ser på det som mer poengløst enn å lære seg pytagoras i matten omtrent?

Jeg er klar over grunnen til at man skal lære "kjedelige og ubrukelige" ting på skolen, men noen fag er litt mer ubrukelige enn andre. Nynorsk gir meg ikke annet enn å måtte pugge grammatikk og bla i ordboka....

Og noe norskhistorie som fint kunne vært sammensveida med resten av norskhistorien.

Kunne du forklare meg i korte trekk hva Pythagoras' lære går ut på og hvorfor det ikke er noen vits i å ha noe kunnskap om det?

Endret 16. april 2012 av Arabella

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

No veit eg ikkje kor gamal du er, men me byrja sidemålsopplæring frå barneskulen. Frå 5. klasse (det som no er 6.) trur eg.

Då meiner du sidemål! Nynorsk er ikkje eit eige fag. Faget heiter norsk, og du har hovudmål og sidemål.

Jeg er 18 år, og vi begynte i hvert fall ikke før i 9. klasse Vet ikke om dette er endret på nå i ettertid.

Ja, da mente jeg vel sidemål. Beklager feilen Edit: Vi får da karakterer i hovedmål, sidemål og muntlig.

[Gjest imli]

Jeg er 18 år, og vi begynte i hvert fall ikke før i 9. klasse Vet ikke om dette er endret på nå i ettertid.

Ja, da mente jeg vel sidemål. Beklager feilen Edit: Vi får da karakterer i hovedmål, sidemål og muntlig.

Då har det vel vorte endra, eg er nesten ti år eldre enn deg.

[Gjest imli]

Ikkje å byrje sidemålsopplæring før i 9.klasse er jo forresten å be om at elevane får vanskar, då!

[AnonymBruker]

Då har det vel vorte endra, eg er nesten ti år eldre enn deg.

Jeg er 86-modell (samme som deg, Imli? I alle fall samme læreplan), og vi begynte sidemålsopplæringa i 9. klasse. Flyttet fra Møre og Romsdal til Vestfold da jeg gikk i 8. klasse, og begge steder begynte sidemålsopplæringa i 9. klasse. Tror det rett og slett er/har vært ulik praksis rundt omkring i landet.

Å starte med nynorsk i 9. klasse er å be om trøbbel. Jeg har alltid likt nynorsk, men det var mange i klassen som klaga og gjorde det vanskeligere er det er. Jeg synes man burde begynt mye tidligere. Det hadde nok hjulpet mye.

[Gjest Gjest_Dreamdrops]

Ikkje å byrje sidemålsopplæring før i 9.klasse er jo forresten å be om at elevane får vanskar, då!

Det er det jeg også tenker. Hadde man begynt med nynorsk i barneskolen hadde det vært langt færre klager! Og folk hadde kanskje verdsatt det mer.

[Gjest imli]

Jeg er 86-modell (samme som deg, Imli? I alle fall samme læreplan), og vi begynte sidemålsopplæringa i 9. klasse. Flyttet fra Møre og Romsdal til Vestfold da jeg gikk i 8. klasse, og begge steder begynte sidemålsopplæringa i 9. klasse. Tror det rett og slett er/har vært ulik praksis rundt omkring i landet.

Å starte med nynorsk i 9. klasse er å be om trøbbel. Jeg har alltid likt nynorsk, men det var mange i klassen som klaga og gjorde det vanskeligere er det er. Jeg synes man burde begynt mye tidligere. Det hadde nok hjulpet mye.

Eg er eitt år eldre enn deg. Må vera ulik praksis i såfall

Men ja, det er definitivt negativt for nynorsken med sidemål fyrst i 9. klasse!

[Gjest Herr Drue]

Jeg er 86-modell (samme som deg, Imli? I alle fall samme læreplan), og vi begynte sidemålsopplæringa i 9. klasse. Flyttet fra Møre og Romsdal til Vestfold da jeg gikk i 8. klasse, og begge steder begynte sidemålsopplæringa i 9. klasse. Tror det rett og slett er/har vært ulik praksis rundt omkring i landet.

Å starte med nynorsk i 9. klasse er å be om trøbbel. Jeg har alltid likt nynorsk, men det var mange i klassen som klaga og gjorde det vanskeligere er det er. Jeg synes man burde begynt mye tidligere. Det hadde nok hjulpet mye.

Husk at man bruker store deler av grunnskolen på å lære å skrive. Det er ikke en selvfølge at introduksjonen av sidemål ved et tidligere stadium er så heldig med tanke på elevens totale læringsutbytte. Det kan faktisk være ganske forvirrende, vil jeg tro.

Jeg kan forresten slenge på at jeg var fritatt fra sidemålsundervisning, og at jeg er lei for det i dag.

Endret 16. april 2012 av Herr Drue

[cilja]

Kvifor tykkjer du det? Vert det for vanskeleg og strevsamt for deg? Eller gidd du ikkje? Eg lærte nynorsk på skulen for om lag 100 år sidan. Eg budde i ein bokmålskommune, forresten. På eksamen i gymnaset (som det heitte den gongen) fekk eg 6 i karakter, same i bokmål og tysk, berre 5 i engelsk .

Eg gjekk på privatskuler etter grunnskulen. Vi måtte opp til eksamen i alle faga, både munnleg og skriftleg. Eg ler av ungdom i dag som uffar og oier seg om dei er så uheldige å bli trekte ut til eksamen i berre eitt fag.

Mitt ønske om ett skriftspråk for hele Norge er basert på det faktum at det er upraktisk og idiotisk med to... Jeg personlig ser ingen fordeler i å ha to skriftspråk i Norge. Som sagt, det er det samme for meg hvilket skriftspråk det blir, bare det blir ett. Så kan lærere og elever bruke alle disse "ekstra" norsktimene på andre fag. Ja til ett skriftspråk og samisk som valgfag i hele Norge.

[Grønt blad]

Mitt ønske om ett skriftspråk for hele Norge er basert på det faktum at det er upraktisk og idiotisk med to... Jeg personlig ser ingen fordeler i å ha to skriftspråk i Norge. Som sagt, det er det samme for meg hvilket skriftspråk det blir, bare det blir ett. Så kan lærere og elever bruke alle disse "ekstra" norsktimene på andre fag. Ja til ett skriftspråk og samisk som valgfag i hele Norge.

Meld deg inn i Landslaget for språklig samling! De arbeider "for å fremme bruken av de folkemålsnære formene i bokmålet, med sikte på å fremme ei utvikling mot et framtidig fellesnorsk skriftspråk som alle norsktalende kan kjenne seg hjemme i. Dette skriftspråket bør avspeile flertallets talemål og dermed støtte opp om det, samtidig som det fører videre mest mulig av den fellesarven som ligger i bokmåls- og nynorsktradisjonene.

LSS vil arbeide for de formene i bokmål og nynorsk som ligger nærmest opp til de mest utbredte formene i norsk talemål. Ikke minst vil vi støtte de radikale bokmålsformene, som er de mest undertrykte skriftformene i det norske samfunnet i dag". (fra prinsipprogrammet)

[otilie]

Då meiner du sidemål! Nynorsk er ikkje eit eige fag. Faget heiter norsk, og du har hovudmål og sidemål.

på timeplanen vår het det norsk, og nynorsk. Og om det så heter sidemål og hovedmål på timeplanen så går det nok utover det samme. Man har ett "eget" fag der man lærer om norsk kultur, leser tekster på bokmål, og lærer om bokmål-grammatikk. så har man andre timer der det er det samme bare på nynorsk.

[otilie]

Kunne du forklare meg i korte trekk hva Pythagoras' lære går ut på og hvorfor det ikke er noen vits i å ha noe kunnskap om det?

var ikke bare snakk om pytagoras, det var kanskje et dårlig eksempel. Jeg husker ikke hva pytagoras går ut på, men jeg kan ikke si at jeg går rundt og tenker "her må jeg regne ut pytagoras gitt!"

men et bedre eksempel kunne kanskje vært deling av brøker, eller det 8-tall systemet (oversetter boktaver til tall)

men hva som er vanskeligst i matte er ikke poenget her. I matte har man fks hele faget bare i ett fag. Både det man MÅ kunne (er mye i matte jeg har hatt bruk for senere!) Og det som bare er der for å utfordre hjernen, men som man nødvendigvis ikke trenger (som deling av brøker og sånn)

Ogå kan man velge å ta vanskeligere matte om man vil.

Når det gjelder nynorsk gir det ikke annet enn å måtte pugge ting mange aldri får bruk for i det hele tatt, da de fleste fint forstår nynorsk uansett. I Norge er vi vant med mange forskjellige dialekter, så å forstå nynorsk uten så mye dilldall om det skal ikke være noe problem.

Det kunne heller vært en del av norskfaget, ikke et "eget" fag. (egen eksamen osv)

Å bevare nynorsk i så stor grad som politikerne ønsker har ikke fungert. Som vi ser er det jo en gigantisk diskusjon om nynorsk, og mange er misfornøyde med det. Tror nok folk hadde fått mer respekt for nynorsk hvis man kun hadde lært det nødvendige i faget. For det er ingen nødvendighet i nynorsk annet enn for de som skriver det, og for å kunne vite hvor det kommer fra. Et fag bør ikke KUN være fylt med grammatikk kulturarv. (pluss bittelitt historie da.) Det bør være noen elementer man kan få bruk for senere og.

[Gjest Eurodice]

var ikke bare snakk om pytagoras, det var kanskje et dårlig eksempel. Jeg husker ikke hva pytagoras går ut på, men jeg kan ikke si at jeg går rundt og tenker "her må jeg regne ut pytagoras gitt!"

men et bedre eksempel kunne kanskje vært deling av brøker, eller det 8-tall systemet (oversetter boktaver til tall)

men hva som er vanskeligst i matte er ikke poenget her. I matte har man fks hele faget bare i ett fag. Både det man MÅ kunne (er mye i matte jeg har hatt bruk for senere!) Og det som bare er der for å utfordre hjernen, men som man nødvendigvis ikke trenger (som deling av brøker og sånn)

Ogå kan man velge å ta vanskeligere matte om man vil.

Regne ut pytagoras ? Jeg tenkte meg nok at dine matematikkunnskaper også er svært begrensede. For en snekker for eksempel er det meget viktig å kjenne til Pythagoras formel for utregning av hypotenusen, eller diagonalen som man også kaller den.

Brøkregning og prosentregning er det vel ikke så nødvendig å kunne, synes du, eller for eksempel noe så banalt som å finne ut hvor mye av de forskjellige ingrediensene i en matrett du må ha hvis du skal ha mer eller mindre enn det som står i oppskriften. Det er en form for brøkregning, proporsjoner. Anvendt matematikk .

Tråden handler om "hvorfor man i alle dager skal lære nynynorsk", så jeg skal ikke skrive mer om matematikk.

Endret 17. april 2012 av Arabella

[Gjest Herr Drue]

Regne ut pytagoras ? Jeg tenkte meg nok at dine matematikkunnskaper også er svært begrensede. For en snekker for eksempel er det meget viktig å kjenne til Pythagoras formel for utregning av hypotenusen, eller diagonalen som man også kaller den.

Brøkregning og prosentregning er det vel ikke så nødvendig å kunne, synes du, eller for eksempel noe så banalt som å finne ut hvor mye av de forskjellige ingrediensene i en matrett du må ha hvis du skal ha mer ellr mindre enn det som står i oppskriften. Det er en form for brøkregning, proporsjoner. Anvendt matematikk .

Tråden handler om "hvorfor man i alle dager skal lære nynynorsk", så jeg skal ikke skrive mer om matematikk.

Dette skrev jeg faktisk til otilie i en PM, for å unngå avsporinger, men siden vi nå uansett har tatt det opp, så vil jeg slenge på en ting til: Det at man f.eks. krysser en park på tvers, istedenfor å gå lenge+lengde, er jo et direkte resultat av at hyp2=kat2+kat2 er innlært og forstått, så selv om man ikke "regner ut pytagoras", så er det jo en form for innlært logikk.

Og angående prosent og brøk: Hvilken dame synes ikke det er viktig å kunne beregne avslag på salgsvarer når man er på shopping?

Endret 17. april 2012 av Herr Drue