hjelp ( av dere ) til selv hjelp i et parforhold

[Gjest Blondie65]

jeg leser også mye ut av linjene her.

sympati som kommer automatisk ... men men men ehh ehh jeg tror det ikke ... men ...ehh ... qwirupewqoitj pfkngk nbksnbkgn, hæ ? eh

jeg tenker tillbake til mange tidligere samtaler diskusjoner krangler

hvor jeg spør etter hvor er det lille jeg ber om

hvorfor ser du meg ikke

hvrfor ... tusen ting ...

hva ehh nei akkurat nå må jeg fundere litt før jeg skriver ...

hva er det som skjer ? NEI jeg har ikke nå en haug med puzzlebiter jeg kan plasse... nei dette tørr jeg ikke før jeg har mer håndfast ... NEI.

Sympati som kommer automatisk er sympati som kommer uten at man stopper venner på dørstokken sånn at de kan høre ens egen versjon først.

Jeg må også si at en god venn av dere begge aldri ville blitt sjanghaiet over til å velge side ut fra det hun forteller alene.

Men det aner meg at hun ikke er så flink å forklare seg når flere er til stede - da blir hun mer enig med siste taler.

[Gjest Lille-pus]

Signerer Blondie her nå.

Og, TS, du har rett når det gjelder å finne essensen av Cassandra syndromet. egentlig må man vel vite hva man skal lete etter.... Jeg skal spare deg for all den letingen jeg selv måtte gjøre ved å gi deg et lite siatat fra Wikipedia

"a 'Cassandra Syndrome' is sometimes said to arise when partners or family members of the Asperger individual seek help but are disbelieved."

Du vet hva som er sannheten slik du opplever den, men du opplever å ikke bli trodd når du endelig forteller broker av den

Og der fikk du også min mistanke basert på personlig erfaring, men det er bare min mistanke. Det er ingen fasit.

[AnonymBruker]

jo ser den

men får vel tenke litt slik om meg også. for jeg har jo en mega lang tråd kun med min versjon.

MEN jeg prøver iallefall å ta med alle sider da, og jeg har ikke akkurat utelatt at jeg har gjort feil og slikt.

[Gjest Blondie65]

dere er plutselig to som skriver om dette og virker som dere har vært ..borti noe opplevd noe ... er dere her fordi dere har hatt en mistanke underveis på at her kommer det noe dere har hatt en minstanke på ...

......B.r.a.i.n.f.r.e.e.z......

Jeg har ikke vært bort i noen slike diagnoser nei.

Jeg har derimot vært gjennom en skilsmisse med forutgående utroskap. Jeg har også måttet redefinere min egen personlighet - jeg er egentlig en svært sjenert person. Dvs. at jeg nok har en mild form for sosial angst. Men da jeg ble skilt fikk jeg hjelp av en god venn til å utvikle meg og legge sjenertheten bak meg. Og det er jeg selvsagt evig takknemlig for.

På grunn av min sjenerthet med påfølgende vrengte selvbilde og selvtillit på 0 lot jeg meg herse med og trampe over.

I dag holder jeg sjenertheten i sjakk - og når jeg forteller i - f.eks. intervjusituasjoner - at jeg egentlig er en sjenert person så blir intervjueren helt matt og satt ut. Det er egentlig veldig godt, selv det tykke sjenerte skallet må holdes borte ved stadige øvelser i å være det motsatte.

Da jeg ble skilt valgte jeg å engasjere meg i dette og hint for å få en ny omgangskrets og for å bli mer utadvendt og det var en veldig god medisin - også fordi jeg fikk mer å gjøre og mindre tid til å stirre i tapetet.

[AnonymBruker]

223 var egebtlig svar på 221 men det snek seg et fint innlegg i mellom

[Gjest Blondie65]

jo ser den

men får vel tenke litt slik om meg også. for jeg har jo en mega lang tråd kun med min versjon.

MEN jeg prøver iallefall å ta med alle sider da, og jeg har ikke akkurat utelatt at jeg har gjort feil og slikt.

Klart du har gjort feil - ingen av oss er perfekte. Men har du kanskje startet et forhold til en annen mens du var sammen med henne?

Har du vært uklar om dine motiver og løyet og gått bak ryggen hennes?

Når man velger å være utro og gå bak ryggen får man et voldsomt behov for å forsvare sine handlinger.

Når man er den forsmådde part vil man som regel få sympati nettopp fordi den andre oppfører seg ufint.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært bort i noen slike diagnoser nei.

Jeg har derimot vært gjennom en skilsmisse med forutgående utroskap. Jeg har også måttet redefinere min egen personlighet - jeg er egentlig en svært sjenert person. Dvs. at jeg nok har en mild form for sosial angst. Men da jeg ble skilt fikk jeg hjelp av en god venn til å utvikle meg og legge sjenertheten bak meg. Og det er jeg selvsagt evig takknemlig for.

På grunn av min sjenerthet med påfølgende vrengte selvbilde og selvtillit på 0 lot jeg meg herse med og trampe over.

I dag holder jeg sjenertheten i sjakk - og når jeg forteller i - f.eks. intervjusituasjoner - at jeg egentlig er en sjenert person så blir intervjueren helt matt og satt ut. Det er egentlig veldig godt, selv det tykke sjenerte skallet må holdes borte ved stadige øvelser i å være det motsatte.

Da jeg ble skilt valgte jeg å engasjere meg i dette og hint for å få en ny omgangskrets og for å bli mer utadvendt og det var en veldig god medisin - også fordi jeg fikk mer å gjøre og mindre tid til å stirre i tapetet.

blondie du er jo sterk og flink du som har kommet deg dit du er i dag superflink

[Gjest Blondie65]

blondie du er jo sterk og flink du som har kommet deg dit du er i dag superflink

Jammen jeg var jo ikke det - jeg BLE det fordi jeg MÅTTE. Når jeg kan, så kan du og.

Det var forøvrig veldig mye dritt jeg måtte takle på en gang og jeg takker egentlig svært gode og nære venner for at jeg klarte meg gjennom dette så bra som jeg gjorde.

[AnonymBruker]

Signerer Blondie her nå.

Og, TS, du har rett når det gjelder å finne essensen av Cassandra syndromet. egentlig må man vel vite hva man skal lete etter.... Jeg skal spare deg for all den letingen jeg selv måtte gjøre ved å gi deg et lite siatat fra Wikipedia

"a 'Cassandra Syndrome' is sometimes said to arise when partners or family members of the Asperger individual seek help but are disbelieved."

Du vet hva som er sannheten slik du opplever den, men du opplever å ikke bli trodd når du endelig forteller broker av den

Og der fikk du også min mistanke basert på personlig erfaring, men det er bare min mistanke. Det er ingen fasit.

oh jeg tar det nesten nå, leste om aspergers etter du skrev cassandra.

jeg leste også endel innlegg om mennesker som ikke ble trodd når dem kom med sitt, men jeg ser ikke at jeg ikke blir trodd når jeg snakker med folk. når det kommer til de nærmeste rundt så er det jo ikke meg som har begynt i det veldig små å prøve å si at det er noe som ...

i en annen sammenheng har jeg ofte stilt spørsmål til henne om hvorfor ditt og hvorfor datt. jeg kunne skrevet mange ting.

men jeg har i årevis hatt en tanke på empati i viktige situasjoner sette seg inn i den andre sin situasjon lese mennesker som virkelig utsråler sterke signaler og endel til...

[Gjest Lille-pus]

Om du har engelsken din i litt bedre stand enn gjennomsnittlig videregående vil gi så kan denne muligens gi deg litt hjelp i å forstå hva som ligger i det nå etterhvert så berømte Cassandra syndromet.

Om du kjenner deg mer enn bare 'litt' igjen så ber jeg deg bite deg merke i at det er ganske presist beskrevet at dette er en konsekvens. Det er ikke et resultat av den andre partens ønske om å påføre deg smerte. det er en konsekvens av sider ved en slik tilstand.

Og, ingen her skal bedrive noe som kan likne på fjerndiagnose av et menneske vi ikke har møtt, langt mindre kjenner.

Og 'nei' det var ikke noe jeg hadde mistanke om, og derfor gikk inn i tråden din. Det var en mistanke som ble vekket basert på ditt svar til en annen bruker. Hennes spørsmål og ditt svar trigget en vinkling som kunne inneholde deler av en nøkkel til å forstå hvorfor situasjonen er så surrealistisk som den virker for mange, og hvorfor du ikke alt hadde tatt den alvorlige samtalen med henne, spurt rett ut hva hun velger og bedt henne ta konsekvensene av sitt valg med umiddelbar virkning.

Edit: TyrkLeif

Tillegg: Theory of mind er en meget utviklende egenskap.

Kan du, basert på informasjon om vedkommendes tankesett, histroei og mentale opplevelser forstå hvorfor et annet menneske dreper den du elsker ?

Du må ikke være enig. Du må ikke trekke den samme konklusjon, emn du må kunne forstå hvorfor og hvordan det er mulig å trekke slike konklusjoner og foreta en slik gjerning som for deg selv ville være helt hinsides enhver fornuft og i tillegg påføre deg selv ulidelig smerte.

Endret 4. april 2012 av Lille-pus

[AnonymBruker]

er hun kommet hjem. det skjer ting. føler det på meg. kommer med update.

[AnonymBruker]

Først , lille pus og andre som vet

et spøesmål som er ganske viktig.

Innlegget over. Altså nr 230 Avsnittet over edit TyrkLeif

Hennes spørsmål og ditt svar trigget en vinkling som kunne inneholde deler av en nøkkel til å forstå hvorfor situasjonen er så surrealistisk som den virker for mange, og hvorfor du ikke alt hadde tatt den alvorlige samtalen med henne, spurt rett ut hva hun velger og bedt henne ta konsekvensene av sitt valg med umiddelbar virkning.

Er det slik da at man heller vinner feam å nettopp IKKE gjør slik som er vanlig situasjoner ?

Eller stilt på en annen måte. I går eller i natt ble sittende å snakke. Hun motvillig men ok.

Det jeg gjorde var å begynne å sette hardt mot hardt.

Dette gjorde jeg ved å spørre om ting å forklare at jeg trengte klartekst på svarene.

Ikke alt dette rundt grøten og mellom linjene.

For å spole mot slutten av samtalen, så kom hun med endel av det samme og jeg startet å samle det jeg hørte om negative ting hun syntes om oss og gjentok dem som en liten liste. Så sier jeg : alt dette jeg nå ramset opp som du har sagt, hva betyr det ?

Hun svarer at hun derfor enda er redd for å prøve igjen, og at hun framdeles ikke har ork eller gidd til å ta et eneste babystep. Og at hun ikke skjønner at jeg kan være så sikker.

Da svarer jeg : hva betyr dette da?

Hun svarer : og det er følelser for en annen i bildet.

Jeg svarer : så ... alt dette samlet hva betyr det ? Du er framdeles redd og har ikke ork til å ta babystep med meg, du vet ikke om eller når.

Fu kan ikke gi meg noe å gå på, ingenting å holde fast i. Du har følrlser for en annen som du ikke vil kutte.

Hva betyr det da ?

Og hun så jeg var alvorlig. Men trist.

Stillhet i lange baner. For neste setning ut av munnen hennes måtte vært, det er over med oss.

Jeg ventet

Ventet

Jeg så hun ble trist og tenkte som det knaker men turde ikke og klarte ikke si det.

Jeg ble bra ute i den lange ventepåsvar pausen at jeg til slutt avverget situasjonen bare der og da. Hun slapp å si det og jeg fikk sett litt følelser. Jeg fikk henne til å snakke om de positive tingene vi har og har hatt. Mrn hun er så fokusert på det negative for å retferdigjøre alt det vonde hun har gjort for hun har begynt å føle såvidt på det. Men noe ser hun og hun såg bittelitt mer da hun satt igjen i sofaen med med en setning som var for vanskelig å si.

Jeg sa vi kunne snakke litt.i morgen og heller få.oss litt søvn nå. Ta siste resten mens vi var litt mer.opplagt.

Hun svarer. Ok jeg skal ikke løpe ut og.bli borte hele dagen før vi har pratet siste biten.

Vi ligger hodene på putene våre. Rett før jeg sovner, spør hun forsiktig. ... ... du ... hva skal.vi snakke om i morgen ? Er det alvorlig ? Skal jeg grue meg.til.i morgen ? Jeg svarer ikke grue deg. Det går bra. Bare sov nå.kjære. du trenger søvn du også.

[AnonymBruker]

Så det som wr viktig for meg nå er å vite om jeg ikke skal pushe på hardt for å få høre det jeg ikke vil høre. Altså ikke sette hardt mot hardt fordi hun er litt annerlefrs enn mange. Fordi hun da sier den fæle setningen grunnet at hun kun ser den listen med negativt i den settingen og tror jeg kun vil høre den settingen ?

Da vil hun gjerne til slutt si det, at det er over. Og at det er det eneste rette fordi jeg ville det og fordi jeg var sikker på at hun ville det og derfor ble det den beste løsningen.

Oh vanskelig å forklare skriftlig. Håper noen skjønner hva jeg mener.

For her tror jeg nemmelig slik som jeg har skrevet tidligere og har sitert i innlegget over at jeg kanskje ikke må gjøre det slik som dette fordi det funker blandt to vanlige mennesker men at det ikke fungerer og virker og skjer i den hensikt grunnet at dette er annerledes.

Så før jeg går rett på og evt tråkker det viktigsre steget feil. Forklar for meg ?

[AnonymBruker]

og jeg kan heller ikke bli passiv og vente på at hun tar et standpunkt nettopp fordi hun ikke gjør det.

hvis jeg forblir passiv, for å gi rom space og tid sitter han andre å drar og styrer på værre med fritt spillerom og

hun vil da plutselig en dag vise meg og si ,eg at nå er det over. og hun vil si det uten å vise redsel ydmyk lei seg ignenting. bare virke kald og som at dette er den enkleste tingen i verden å gjøre. og om jeg da blir lei meg og trenger en klem når vi sier farvel får jeg en klem som man gir til en unge som akkurat har slått seg. da er våre år og alle gode minner ingenting lenger. alt glemt og pakket ned. ikke fordi hun er ond men fordi det er sånn.

så jeg må gjøre noe, jeg må enten sette hardt mot hardt, men jeg tror det er andre bedre løsningen i slike situasjoner som dette,når noen er litt annerledes. selv om jeg ikke ser dem enda.

skal si dette ble innviklet.

enten kjører jeg slutten på den samtalen i innlegget rett oppe her. eller så må jeg gjøre noe annet. passiv og space virker på andre. ikke her.

og dere kan lese i de to siste innleggene at jeg tror det er litt mer følelser her fra henne enn hun prøver å påstå.

og en siste ting. jeg sier jeg er sikker på oss, og på en litt morsomtone sier jeg at jeg er sikker nok for oss begge:)

dette er også noe hun henger seg opp i når hun ikke kunne si den siste setningen i samtalen jeg avsluttet og satt på pause til i dag.

[Gjest Blondie65]

Spørsmålet er ikke hva hun vil. Hun vil ha sex med en annen hun, og så vil hun ha deg som et trygt anker i fall det går galt.

Spørsmålet er heller ikke hva du vil - for du har stukket hodet i sanden som en annen struts og driver og graver etter gull på en sandstrand der gull ikke finnes.

Spørsmålet er hva som er realiteten: Vil hun være sammen med deg eller med han? Hun har ikke tatt "babysteps" fordi hun ikke er villig til å gjøre noe for deres forhold fordi en blendende sol av et ungt mannfolk står klar til å overta din rolle. Det er dit hun vil.

Spørsmålet er: Vil du ha henne når hun bare har øyne for den andre og øyeblikkets lyst? Vil du virkelig leve i dette vakumet med det ufattelig frekke kvinnfolket som forteller deg hvordan hun ikke skal oppføre seg for så å oppføre seg nettopp slik? Vil du virkelig sitte der i sandkassen og vente på gullkorn som ikke finnes?

Jeg kan ikke hjelpe deg i det hele tatt når du vegrer deg for å ta avgjørelser på denne måten. JA jeg er fullt innforstått med at hun venter på at du skal sende henne i hans armer. Men hun er jo allerede der med alt annet enn ... du forstår tegningen. Vil du VIRKELIG ha et kvinnfolk i ditt hus som venter på at du skal gi et ok til at hun går til en annen mann? VIL DU VIRKELIG LEVE SAMMEN MED ET SLIKT MENNESKE?

[Gjest Lille-pus]

Du har vel egentlig vist oss at du har nøkkelen i hånden selv:

Jeg tenker på det du sa om bowling.

"Skal vi bowle på lørdag eller søndag ?" blir en nøtt fordi det spørsmålet inneholder to ting som skal evalueres samtidig.

Et spørsmål om vi skal bowle på søndag er mer håndterbart da dette 'kun' krever å håndtere en ting.

Jeg undrer meg litt på om hun faktisk har forstått det dere snakket om før dere la dere...

Dette ettersom hun gir uttrykk for å ikke ha forstått med det spørsmålet hun stiller før du beroliger henne og dere sovner.

Kommuniserer man her på to helt ulike kanaler, hvor du antar (basert på din egen flerfasetterte oppfattelsesevne) at noe er forstått ? Og hvor du så tolker hennes signaler utifra en såkalt 'normal' ?

Kan du (for deg selv) sette opp en liten liste over de tingene/egenskapene som gjør at du mener dette forholdet er det du vil gå gjennom ild og vann for å beholde ?

Kan du tenke deg et forhold hvor du har en partner du virkelig kan snakke med ? En partner du kan være sikker på at oppfatter at det 'ligger noe mellom linjene' ? Noen som ser at det er ting som plager deg selv om du ikke sier at det er så ?

Med andre ord et menneske du er på bølgelengde med, noen som deler ansvaret for dere som par med deg.

Det kan nemlig høres ut som du mer eller mindre har påtatt deg en 'foreldre-rolle' overfor henne, og at du har en (riktig eller gal) forståelse av at det er du som må velge mellom ham og deg for at hun skal få det best mulig.

Det er ikke din oppgave. Det er en rettlednings-/formynderrolle som under ingen omstendigheter hverken kan eller skal tillegges deg som partner i dette tilfellet

Det enkleste du kan gjøre for å få henne til å bli er vel faktisk å ta kontakt med den andre fyren og fortelle ham akkurat hvorledes hun er, og hvilke oppgaver han vil ta på seg ved å beholde henne.

Så får valget bli hans.

Faren er at han vil fortelle henne hva du har fortalt ham, og hun vil bli hos deg, men kun fordi han da har sagt adjø til henne.

Og jeg vedder en 5'er på at omgivelsene (utover hennes nærmeste familie) ikke nødvendgvis vet om disse tilsynelatende manglene ved forståelse. Ordene kan være fullstendig riktige, men oppfølgende deler av samtalen kan fort avsløre at det trenger ikke alltid være mer enn korrekt valg av ord. Innholdet kan være tildels mangelende.

Det er en av de problemene som kan gjøre tilværelsen mer enn bare 'litt' utfordrende for deg.

Og nå regner jeg egentlig med at noen stiller seg opp for å 'hogge hodet av meg.

[AnonymBruker]

Wow for et innlegg ... det krever litt tid å svare på ... jeg kommer tbake ...

[AnonymBruker]

Siste nytt.

Vi snakket sammen i dag. Ble enige om ingen flere dislusjoner eller lange prater. Hun skulle bruke dagen utenfor hjemmet til å tenke på og skulle komme hjem i kveld og fortelle om vi skulle fortsette eller gi opp.

Hun syntes at det var en god ide og vi klemmet

Så får jeg beskjed at hun skal ligge over hos denne felles vennen vår og damen hans fordi hun trenger tid til å tenke.

Greit tenker jeg. Da tar hun dette seriøst.

Nå nettopp ringer enn venn av meg og sier han har sett min kjære på det lille stedet der den nye flammen hennes bor. Så nå er tlf hennes av og hun er hjemme hos sin nye flamme i kveld og i natt. Jeg skal ligge meg i vår felles seng igjennom 6 år og ikke klare å få ut av hodet dette her. At hun ligger i armene hans ... og lurte meg på værst tenkelig måte igjen ...

Hjeeeeeeeeeeeeeeeeeeelp .................................

.

.

.

[Gjest Lille-pus]

Da er det vel på tide å bestemme seg da ?

Bestemme seg for om det er slik du vil fortsette å ha det, - inntil hun blir dumpet av han nye kisen, og hun bruker deg som sjelesørger og du får høre henne klage sin smerte over kjærlighetssorg og hvorledes hun savner ham.

Alternativt setter du strek nå, og går videre alene.

Du har hørt de riktige ordene, og trodd på dem fordi du ville tro dem.

Du har hørt ord som for alminnelige mennesker har et innhold, men her har de ordene vært 'det riktige å si' uten at den som talte ordene vet hva disse ordene betyr for de fleste alminnelige mennesker.

Du er sliten, jeg ser den, men det er nå du bestemmer over ditt videre liv og hva dette livet skal inneholde.

Du kan ikke endre et annet menneske som enten ikke vil, eller ikke kan endre seg. Det er tøft nok å endre seg selv når man må.

Jeg synes du skal ta en ny tur til din mor i morgen.

Denne gangen skal du diskutere problemstillingen skikkelig med henne.

Det er ingen grunn til å forsøke å holde noe skjult her nå.

Din mor kjenner deg. Hun kjenner dine styrker og dine svakheter. Hun vil sannsynligvis være den beste samtalepartner du kan få nå, også fordi hun vil kunne se situasjonen med ditt beste for øyet.

[PuppyEyees]

Unnskyld at jeg kommer inn nå og blander meg opp. Jeg har lest hele tråden, og jeg ser virkelig ikke hvorfor du blir.

Hun er jo åpenbart ikke ærlig med deg, hun sier at hun vil tenke på DERE og om hun vil gå eller bli, men så drar hun hjem til sin nye "flamme"? Det viser jo bare at hun ikke har respekt for deg, og at hun virkelig ikke er intr. i å løse dette.

Jeg mener bare at du virkelig må vurdere om du kan klare å tilgi alt dette her om hun klarer å bestemme seg for å bli. Du må nok uansett bestemme om du kan holde ut dette, for jeg tviler på at hun kommer til å kutte han ut før han kutter henne.

¨

Uansett, jeg håper virkelig det løser seg for deg. Vær sterk.