Gå til innhold

hjelp ( av dere ) til selv hjelp i et parforhold


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg henger meg på Norah og Blondie og sier at du må rette opp ryggen og vise henne at det er grenser for hvor høyt det kan være under taket i dette forholdet. Hun har vært illojal på det verste - du har vært et tema for deres samtaler. Akkurat det er verren en noe annet i mine øyne.

Hun er for feig til å ta en avgjørelse, og det virker som hun overlater alt til deg - slik at hun kan slippe.

Dette forholdet er ikke bra for deg, og du må slutte å analysere og unnskylde henne. Hun løfter ikke en finger for å bidra noe i forholdet og det bør være et signal om at hun ikke vil mer. Og dette lasset kan du ikke dra alene.

så etter de første innleggene mine fra i dag. det er ikke n ørliten sjanse ved at jeg viser meg som et sterkt anker, en som ikke rokker seg men tar i mot. at hun da om en stund ser at uansett hvor mye hun tråkker på meg, gjøre meg feil så er jeg her som et anker for henne. at hun da sakte blir seg selv igjen og ser hva hun gjør og snur, og skjønner at jeg er den sterke den gode den tolmodige den ditt og den datt?

eller selv om hun er litt annerledes enn andre, det er bare en ting som er riktig. sette foten ned, hjelpe henne med å velge slik at hun slipper selv? eller la det gå til hun selv klarer å sette foten ned slik at hun selv må ta steget å gå slik at hun selv også kan føle at det var hennes egen feil om hun angrer? eller om hun selv må ta steget at hun kanskje tenker seg enda en gang om før hun går?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Blondie65

så etter de første innleggene mine fra i dag. det er ikke n ørliten sjanse ved at jeg viser meg som et sterkt anker, en som ikke rokker seg men tar i mot. at hun da om en stund ser at uansett hvor mye hun tråkker på meg, gjøre meg feil så er jeg her som et anker for henne. at hun da sakte blir seg selv igjen og ser hva hun gjør og snur, og skjønner at jeg er den sterke den gode den tolmodige den ditt og den datt?

eller selv om hun er litt annerledes enn andre, det er bare en ting som er riktig. sette foten ned, hjelpe henne med å velge slik at hun slipper selv? eller la det gå til hun selv klarer å sette foten ned slik at hun selv må ta steget å gå slik at hun selv også kan føle at det var hennes egen feil om hun angrer? eller om hun selv må ta steget at hun kanskje tenker seg enda en gang om før hun går?

Du må gi deg! Virkelig. Ingen - INGEN - kvinner liker tøfler som de kan tråkke på og behandle som dritt.

Og hvem er det som sier at hun ikke får en sjanse selv om du setter foten ned? Hvis hun - etter å ha blitt kastet ut - ber om nåde og viser i adferd at hun har bestemt seg for deg så kan hun vel få nåde? Det betyr selvsagt at hun ikke flyr rett til elskeren sin.

Hun har i UKESVIS nå fått sjanse etter sjanse der du har prøvd med all snillhet og godhet og hjelp. Du har ikke nådd frem. Det er KUN hard hånd som gjenstår som uprøvd.

Slutt å lete etter mulighet for å slippe å stå opp for deg selv. Du er jo minst like konfliktsky som henne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne damen høres ut som meg selv faktisk !! ..

Nå leste jeg starten .. og skummet igjennom slutten. Men dette kan jeg relatere til meg selv, som etter mange år som samboer ble hentet inn av hverdagen, følelser som ble borte og etterhvert som følelser ble borte ble også den manglende viljen til å faktisk redde det hele også borte.

Ble svært lett betatt av andre, lot meg rive med i spenningen av andre slik at følelser oppstå og tok meg selv i at nå sitter jeg faktisk å skriver meldinger med en annen.

Dette er faktisk overhodet ikke meg og noe jeg egentlig ville gjort ...

Tryggheten på fremtiden i form av stabilitet, vennskap og den type ting i forhold gjorde at i alle fall jeg ikke i starten ville innse at dette var et dødt løp for min egen del.

Sambo ønsket å fortsette, vi forsøkte å prate og når jeg ser tilbake kom det mye "vet ikke" svar fra meg, selv om sannheten var at de nødvendige følelsene var allerede borte og vi langs veien gikk egentlig hver vår vei.

Alt vi hadde bygd sammen, alle planene vi hadde om en fremtid var jo noe jeg holdt fast i, men en dag slo det meg faktisk at jeg kan ikke fra min egen samvittighet gå der i et forhold som ikke egentlig fungerer.

Ikke bare for min egen del, men for sambo sin del. JEG har ingen rett til å "bruke hans tid" når jeg strengt talt ikke ønsker det innerst inne.

Derfor falt valget en dag på at nå er det faktisk nok og jeg flyttet.

Alle forhold har sine opp og nedturer, og som det nevnes her så trenger man begge parter med på å jobbe seriøst med det.

For vår del så ble dette absolutt ikke gjort fordi hverdagens trygghetsramme var der, og nødvendigheten som fantes ble aldri tatt tak i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vet ikke om jeg har skrevet det eller bare tror jeg har skrevet det, men hun har allerede valgt ham. jo jeg skrev det i natt, jeg gjorde det. fra å si

gråtende at hun kutter kontakten med ham bare at det er vanskelig og tungt men at det er slik det må bli.

til at hun spør om ikke det er greit vi tar av oss forlovelsesringene og at hun har mer følelser for ham enn for meg og derfor vil ha ham

til at hun minner meg på at vi må kjøpe mer toalettpapir og noen andre småsaker vi mangler i hus til at vi kunne jo besøke min mor i morgen.

til å ringe ham rett før hun legger seg i natt, vekker ham og sier hun vil ha ham og at jeg ikke er en stalker og slikt.

til jeg fersker henne i den samtalen rett utenfor huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå er hun ferdig på badet, og noen ba meg fortelle henne at hun må pakke siden hun ikke kutter kontakten med ham. jeg prøver men ser hun har dårlig tid. hun skal nok til byen, uten å spørre om jeg skal være med å nyte været.

så hun viser med hele seg at det er over. dere her på forumet har hjulpet meg til å se det. hun har egentlig sagt det når hun beskriver følelser for ham og så for meg. nå viser hun det med kroppen sin. væremåten sin. kald.

jeg er usynlig.

nå må jeg si pakk tingene dine ...

pokkern, jeg er ikke konfliktsky. jeg lager nok av dem. men denne siste setningen betyr at hun går. jeg mister henne, jeg mister meg selv. alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hun er ferdig med forholdet, så enkelt er det.

Hun mangler mot til å velge en ny fyr, så enkelt er det.

Hun velger å holde deg på gress fordi det er behagelig, trygt og hun er redd for å ta ansvar for eget lfiv, så enkelt er det.

Og du går, så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mister ikke deg selv ved å avslutte forholdet, du gir deg selv sjansen til selvrespekt og glede, frihet sammen med noen andre.

Ta dette med deg som en erfaring videre, og takk deg selv for at du fikk erfare og lære det du har erfart og lært sammen med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

Og hvorfor lar du henne gå ut døren uten å fortelle henne at hun ikke går et eneste steg til før hun har pakket?

Ja hun viser med hele seg - men hun har da virkelig ingen rett til å gjøre det der?

Benytt anledningen til å pakke sakene hennes mens hun er ute, plasser det i utendørs bod der hun kan hente det snarest. Lås døren og stikk et sted der du kan bli drukket full sammen med gode kamerater.

Ikke vær der for henne når hun kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så var hun avgårde til byen

jeg klarte ikke si det. at hun skulle pakke.

jeg ble med henne utenfor. spurte hvorfor hun står opp steller seg gjør seg klar til bytur, alt på samme tid uten frokost uten å si hei eller uten å si hva hun skal eller spørre om jeg blir med, nyte dagen. hun er stille.

jeg spør hva annet hun tenker på, sånn før hun skal gå. hun forteller om klær som passer vekten sin og at hun har litt hodeverk etter drikkingen i går.

jeg spør om hun reiser til byen alene for å kontakte ham ? være med ham? ingen planer sier hun. jeg spør om det allikavel er en mulighet til at de skal ha kontakt i byen i dag. muligheten er der men jeg skal ikke sier hun med en super trist stemme. det fordi bare tanken på å ikke kunne snakke med ham gjør henne lei seg. men hun skulle ringe å snakke med en som er nær i familien. en som hun har delt alt dette med for ikke lenge siden. en utenfor hun kan snakke med. det er sikkert godt for henne.

det dummeste er vel at denne personen hade et forhold som tok slutt og selv om dette forholdet vårt er noe helt annerledes enn det dem hadde liker hun å sammenligne det til punkt å prikke, for så å fortelle min kjære hvor deilig det er etterpå med ny forelskelse og og ny start med ny person.

jada folkens, jeg har tapt, og sitter her igjen hjemme alene og skriver på kvinneguiden, og inser at jeg har tapt. alt.

hun har ikke meg på siden, for hun gjør ingenting for at jeg skal være her for henne, ikke er hun int i at jeg gjør noe for henne heller. jeg er bare i veien. bare i veien. eller luft.

men hun nevnte akkurat noe vi måtte huske på som er fram i tid, så hun glemmer seg sånn av og til. og det må jo være en brødsmule å forholde seg til. men jeg hadde nok trengt over halve brødet før det var en sjanse for at jeg ikke har tapt.

sitter nå å spenner beina i bordet, for tøfflene vil ikke av. jeg tror noen har brukt superlim. gjerne tatt dem på meg mens jeg sov.

for å kutte igjennom alt mulig som jeg skriver.

1. en av oss må gå hvis ikke dette med han andre blir avsluttet med en gang.

for å ha størst mulig sjanse for at hun in the end velger meg

hvem bør da gå. hvis vi kun henger oss opp i at vi skal finne ut hva som gir meg best sjanse på akkurat det at hun velger meg. det selv om det motsatte er bevist.

bør jeg gå eller bør hun gå ?

tenker at det må være en forskjell der.

når den ene har valgt å gjøre det. bør jeg være streng be henne pelle seg ut i fart skilles som sint og slikt ( noe som jeg sikkert ikke klarer )

eller pakke og lete etter et plass for henne å bo om hun skal for seg selv og ikke rett inn til noen, for så å gå igjennom hvem som skal ha ditt og datt, og hvm som tar jobben med å sette over strøm på den ene som skal ha den ordner tlf abn og alt som høre med en slik VIRKELIG UHYGGELIG situasjon ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tanken på å finne noen andre ... jeg vil ikke ha noen andre. det er også et ork å begynne på nytt.

den pakken jeg har ( hadde ) var perfekt den.

henne, ikke et perfekt menneske, men rett og slett en jeg ikke vil miste for alt i verden. noen som har en trylleformel?

et koselig hjem, var iallefall. trygghet glede kjærlighet sex humor selskap. vi har gått igjenom vonde ting sammen støttet hverandre vært der for hverandre. uendlig med stener til grunnmur og et bånd styrket av store og små hendelser. gode og dårlige hendelser.

en svigerfamilie som jeg passer rett inn i og godtatt som en av dem.

min familie som hun skle rett inn i som en av dem. vi er onkel og tante til mange små på begge sider som kjenner oss og som er trygge på oss.

så mye mye mer ...

kaste alt bort for en liten skalk som nesten akkurat er blitt myndig.

kverne kverne kverne kverne kverne kverne ja jeg vet dumme meg med tøffler på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blondie65

Stakkars deg - jeg har vondt av deg.

Du er ikke dum. Det er ikke ensbetydende med å være dum at du er blitt sveket. Det er HUN som er dum.

Du skal ikke løfte en finger for å finne leilighet til henne. Det skal hun gjøre selv. Du gir henne en tidsfrist - aller helst ber du henne pakke sammen og pelle seg ut fortere enn svint - kanskje du kan dra et sted og komme tilbake når påsken er over og det er hennes frist til å ha pellet seg ut.

Men du må slutte å sy puter under armene hennes. Hun har valgt et selvstendig liv uten deg så la henne smake det og kjenne på det. Be henne fikse sine saker selv. 1. mai er en fin dato å ha en ny bolig fra - dette er absolutt siste frist for å flytte for henne.

Vær glad du fant ut av dette før det hadde gått 10 år og kommet småtasser til. Hvis hun kan kjede seg i forholdet etter 5 år, tenk for et mareritt dette hadde blitt når ungemas og nattevåk hadde tatt den siste gnist som befant seg mellom dere.

Men det er ikke mye trøst i dette til en kar med knuste drømmer. Du har min store forståelse og dype medfølelse akkurat nå og det gjør meg virkelig vondt det du går gjennom akkurat nå.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å pakke en bag og rett og slett stikke av. Unngå henne! Legg igjen en lapp som sier at du forventer at hun har forsvunnet med sitt pikk og pakk når du er tilbake og at du ikke under noen omstendighet ønsker å ha elskeren hennes i ditt hus. Kom deg ut og plei omgang med mennesker som fortjener deg - kompiser, slektninger etc.

Stor klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg - jeg har vondt av deg.

Du er ikke dum. Det er ikke ensbetydende med å være dum at du er blitt sveket. Det er HUN som er dum.

Du skal ikke løfte en finger for å finne leilighet til henne. Det skal hun gjøre selv. Du gir henne en tidsfrist - aller helst ber du henne pakke sammen og pelle seg ut fortere enn svint - kanskje du kan dra et sted og komme tilbake når påsken er over og det er hennes frist til å ha pellet seg ut.

Men du må slutte å sy puter under armene hennes. Hun har valgt et selvstendig liv uten deg så la henne smake det og kjenne på det. Be henne fikse sine saker selv. 1. mai er en fin dato å ha en ny bolig fra - dette er absolutt siste frist for å flytte for henne.

Vær glad du fant ut av dette før det hadde gått 10 år og kommet småtasser til. Hvis hun kan kjede seg i forholdet etter 5 år, tenk for et mareritt dette hadde blitt når ungemas og nattevåk hadde tatt den siste gnist som befant seg mellom dere.

Men det er ikke mye trøst i dette til en kar med knuste drømmer. Du har min store forståelse og dype medfølelse akkurat nå og det gjør meg virkelig vondt det du går gjennom akkurat nå.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å pakke en bag og rett og slett stikke av. Unngå henne! Legg igjen en lapp som sier at du forventer at hun har forsvunnet med sitt pikk og pakk når du er tilbake og at du ikke under noen omstendighet ønsker å ha elskeren hennes i ditt hus. Kom deg ut og plei omgang med mennesker som fortjener deg - kompiser, slektninger etc.

Stor klem!

må ikke skrive slikt. nå bare gråter jeg ... buhu for en mann jeg er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65

må ikke skrive slikt. nå bare gråter jeg ... buhu for en mann jeg er.

Man kan ikke dømmes til å ikke være en mann fordi en gråter når en virkelig har det vondt. Det er mye verre med de som biter alt inne i seg og lar det gå vold og annet i det. Vær glad at du kan gråte det ut.

Var det du som sendte meg PM tidligere i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Man kan ikke dømmes til å ikke være en mann fordi en gråter når en virkelig har det vondt. Det er mye verre med de som biter alt inne i seg og lar det gå vold og annet i det. Vær glad at du kan gråte det ut.

Var det du som sendte meg PM tidligere i dag?

det var for meg men ikke av meg. kan du si ... nei menn kan vel gråte. bare tenkte på masse svar i andre tråder om akkurat det.

P O K K E R N !!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette her du går gjennom heter sorgprosess ... den kan være lang og smertefull, kan ikke trøste deg med noe annet dessverre.

du må i allefall ikke tenke på noen andre , det ville være høyst unormalt nå..

men det er jo normalt å sørge over noen man har tapt som man har vært glad i, skal det være seg mennesker , dyr eller gjenstand...

du kan jo venter til hun får ut fingeren og flytter selv, eller gjøre kort og mindre smertefull prosess med å pakke for henne.

når hun ikke tenker på deg lenger så burde du selv passe på å skåne deg mest mulig.

Du må passe på at du ikke utvikler deg til en bitter kvinnehater pga henne.

dette toget er gått det er sånn som kan skje , følelser kan dø ut, selv uten spesielle grunner.

:sukk::dagens-rose:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Havbris.

Det er jenta som har et problem her, hun er forvirra og vet ikke hva hun vil. Å sette forholdet på pause er ingen god idé.

I verste fall må du gi henne et ultimatum. Hun kan få tenke på dette så og så lenge, men deretter må hun ha tatt en avgjørelse og stå for den.

Det er ikke godt for noen av dere å leve i en slik usikkerhet over lang tid. Det er mer uholdbart å ikke vite, enn å få en avklaring slik at man kan ta kontrollen over eget liv igjen. Det krever mot og vilje til å akseptere et tap å gå inn for en slik løsning, men det kan også hende at hun trenger å kjenne at tullet hennes vil få konsekvenser.

Når det er sagt, så merk at lang tid kan være snakk om et år, ikke en uke. Jeg vil ikke du skal gjøre noe overilt.

Fokuser mer på å snakke med kjæresten din og prøv å få henne med på samtale med for eksempel terapeut/samlivsekspert/prest/venn hvor dere sammen kan få input fra tredje person.

Å søke råd alene på et anonymt forum er ikke så bra. Finn heller en ekte venn du kan betro deg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...