Ønsker barn

[AnonymBruker]

Nå har det vært skrevet side opp og side ned om hvor viktig det er at et barn har sin biologiske far tilgjengelig, så jeg vil jo si at dette har noe med saken å gjøre. Jeg sier ikke at et barn ikke skal ha en far. Tvert imot. Jeg ønsker at barn skal ha en så god farsfigur som det er mulig å gi dem. Men du må jo innrømme at det ikke er alle biologiske fedre som burde vært fedre. Hvorfor er det så mye viktigere å ha sin biologiske far, som kanskje ikke stiller opp i det hele tatt, fremfor en farsfigur som gir et barn de impulsene et barn trenger fra en far?

Og ja, jeg mener det samme når det gjelder menn som ønsker barn ved hjelp av assistert befruktning.

Er det forresten bedre med de som ikke kan få barn, og som "lurer" barnet til å tro at det er de som er moren eller faren til barnet selv om det egentlig er en donor med i bildet?

Det finnes mange uegnede mødre også. Du svarte ikke på spørsmålet mitt, og du er fremdeles utenfor tema.

[AnonymBruker]

Jeg stiller spørsmålet en gang til. Jeg ,som mann, ønsker meg barn, men jeg har absolutt ikke lyst på dame. For det er bare masse mas og styr må vite. Men jeg har lyst på barn. Er det da greit at jeg ordner meg en unge som har absolutt null tilknytning til røttene sine? En som aldri får vite hvem som er moren sin eller har noen som helst morsfigur? Dette har ingenting å gjøre med at jeg ikke er stand til å få unger, er ikke syk, men jeg "orker" bare ikke maset med kvinner, forhold ol. Hvilke rettgiheter har ungen her?

[Admeliora]

Du verden! Dette var jo ufattelig generøst av deg. Tuuuuuusen takk for at du er så tolerant at du ikke fullstendig retusjerer barnefar ut av bildet. Du må være ET GODT MENNESKE, Admeliora, ja en skikkelig Jesus-skikkelse er du.

Men hva med å innrømme at ikke alle biologiske mødre burde ha vært mødre? Eller er det bare biologiske fedre som kan anklages for grov omsorgssvikt, mener du?

Og hva så om noen fedre ikke burde vært fedre? Er dette liksom en grunn for at presumptivt fruktbare kvinner med viten og vilje kan velge bort barnefar som omsorgsperson, og attpåtil kreve å få utgiftene bekostet av staten? Er du forrykt?

Skulle tro du var en bitter far slik som du reagerer.

Nå var liksom fokuset på far her, derfor brukte jeg far som et eksempel. Trodde det skinte litt igjennom at det selvfølgelig gjelder for mødre også, ettersom jeg sa at jeg mente det samme om en evt far som ønsket barn. Men det er visst bare det en vil skal skinne gjennom som gjør det visst nok.

Og bare så det er sagt. Jeg har aldri sagt, og kommer heller aldri til å si at slike befruktninger skal bli bekostet av staten.

Så kan jo du svare meg på mitt spørsmål, selv om det egentlig ikke var til deg. Er det bedre for et barn å ha en far (eller mor) som ikke bryr seg, fremfor en god farsfigur (eller morsfigur) som ikke er den biologiske faren (moren)?

[-Fiona-]

TS!! Hvis du er her ennå, må jeg få spørre hvorfor du har eliminert vekk muligheten til å få barn med en mann en vakker dag?

For jeg føler at du ikke bare velger det bort, men du tar nærmest fra deg selv retten til å ombestemme deg. Hvis du noen sinne skulle ombestemme deg etter å ha tatt en avgjørelse om å få barn på egenhånd, vil du få en del forklaringsproblemer tror jeg, uten at jeg som kvinne kan si det HELT sikkert..

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 14. mars 2012 av Yvonne

[Admeliora]

Det finnes mange uegnede mødre også. Du svarte ikke på spørsmålet mitt, og du er fremdeles utenfor tema.

Jeg sa at jeg mente det samme dersom det hadde vært snakk om en mann. Du svarte ikke på mitt spørsmål.

Det er også litt rart at det bare er meg som er utenfor tema her. Men da foreslår jeg at vi alle sporer tilbake til tema.

[Flanør]

Skulle tro du var en bitter far slik som du reagerer.

Nå var liksom fokuset på far her, derfor brukte jeg far som et eksempel. Trodde det skinte litt igjennom at det selvfølgelig gjelder for mødre også, ettersom jeg sa at jeg mente det samme om en evt far som ønsket barn. Men det er visst bare det en vil skal skinne gjennom som gjør det visst nok.

Og bare så det er sagt. Jeg har aldri sagt, og kommer heller aldri til å si at slike befruktninger skal bli bekostet av staten.

Så kan jo du svare meg på mitt spørsmål, selv om det egentlig ikke var til deg. Er det bedre for et barn å ha en far (eller mor) som ikke bryr seg, fremfor en god farsfigur (eller morsfigur) som ikke er den biologiske faren (moren)?

Anbefaler deg å holde bitterhetskortet i lomma. For å svare deg: omsorgsevner beror ikke på slektskap, i hvert fall ikke alene. Mao kan en stefar eller stemor være minst like gode omsorgspersoner for et barn som barnets biologiske far eller mor. Men hvorfor mener du denne problemstillingen er relevant her?

[AnonymBruker]

Skulle tro du var en bitter far slik som du reagerer.

Nå var liksom fokuset på far her, derfor brukte jeg far som et eksempel. Trodde det skinte litt igjennom at det selvfølgelig gjelder for mødre også, ettersom jeg sa at jeg mente det samme om en evt far som ønsket barn. Men det er visst bare det en vil skal skinne gjennom som gjør det visst nok.

Og bare så det er sagt. Jeg har aldri sagt, og kommer heller aldri til å si at slike befruktninger skal bli bekostet av staten.

Så kan jo du svare meg på mitt spørsmål, selv om det egentlig ikke var til deg. Er det bedre for et barn å ha en far (eller mor) som ikke bryr seg, fremfor en god farsfigur (eller morsfigur) som ikke er den biologiske faren (moren)?

Hva slags holdninger tror du mødre viser sønnene sine dersom mødrene mener sønnene ikke trenger en far?

Jo, holdningene mødrene viser er at sønnene, som framtidige fedre, ikke er viktige for sine barn.

Mødrene lærer sine sønner at de godt kan gi blaffen i barna sine. De er uviktige for barna. Barna trenger ingen far.

Synes du dette er riktig moral å lære dem?

[Admeliora]

Anbefaler deg å holde bitterhetskortet i lomma. For å svare deg: omsorgsevner beror ikke på slektskap, i hvert fall ikke alene. Mao kan en stefar eller stemor være minst like gode omsorgspersoner for et barn som barnets biologiske far eller mor. Men hvorfor mener du denne problemstillingen er relevant her?

Beklager det med bitterheten da. Jeg mener dette er relevant fordi det høres ut som en kjempestor synd å sette et barn til verden hvis en på forhånd vet at det ikke kommer til å omgås sine biologiske foreldre. Hvis en person ønsker en assistert befrukting på egenhånd, kan nettverket rundt denne personen være vel så bra for barnet som en såkalt kjernefamilie.

Nå har jeg som sagt to barn som har en far som bryr seg fint lite. Disse barna kommer alltid til å vite at pappa ikke bryr seg om dem. Derfor reagerer jeg når alle skriker ut om hvor viktig det er med far. Og mor også for den saks skyld. Skal jeg noen gang få flere barn, så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg vil risikere å utsette dette barnet for den samme påkjenningen. Men det er nå mitt syn...

[Flanør]

Beklager det med bitterheten da. Jeg mener dette er relevant fordi det høres ut som en kjempestor synd å sette et barn til verden hvis en på forhånd vet at det ikke kommer til å omgås sine biologiske foreldre. Hvis en person ønsker en assistert befrukting på egenhånd, kan nettverket rundt denne personen være vel så bra for barnet som en såkalt kjernefamilie.

Nå har jeg som sagt to barn som har en far som bryr seg fint lite. Disse barna kommer alltid til å vite at pappa ikke bryr seg om dem. Derfor reagerer jeg når alle skriker ut om hvor viktig det er med far. Og mor også for den saks skyld. Skal jeg noen gang få flere barn, så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg vil risikere å utsette dette barnet for den samme påkjenningen. Men det er nå mitt syn...

Øhhh, påkjenningen det er å ha en far? Tror du må skille mellom påkjenningen å ha din mann som far vs. godet det generelt er å ha en far.

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir en smule provosert av at dette maset om at jeg må ha en mann inne i bildet fordi det er det som er det beste for barnet,og at jeg er egoistisk som velger det bort.Jeg hater ikke menn,liker ikke menn eller på noen måte avskyr menn!Jeg er ung,ja,men jeg er ikke et lite barn så jeg er ikke dum og naiv.Jeg ønsker ikke mann,men det betyr ikke at det lille barnet blir skadelidene av den grunn,og det betyr ikke at jeg for alltid vil være uten mann,det er ikke det det dreier seg om.Det er mange kvinner som blir forlatt av faren til barnet,skillsmisser og andre grunner til at et barn vokser opp uten en farsfigur,og om jeg velger å få et barn uten en far,er helt mitt eget.Jeg prøver ikke å sammenligne ufrivillig tap av farsfigur med et gjennomtenkt valg om å ikke ha en far til barnet,men barna er ekstremt gode til å tilpasse seg,uansett om de har to eller en forelder.Det er dårlig gjort å dømme kvinner som tar disse valgene,og si at barnet kommer til å ha en vond oppvekst.

Når det kommer til erfaring med å ha barn,hva det vil "koste" av ens eget liv,der stiller jeg på lik linje som andre førstegangsfødende,vi kan ikke vite det før vi er der selv,så slike argumenter blir ikke gode nok,for alle har sine erfaringer som mor/far som er helt ulike.

Jeg var forberedt på å få slike kommentarer,men det var ikke derfor denne tråden ble lagt ut,det var for å få råd og ikke for å være en skyteskive.Mitt ønske,mine valg,står jeg for.Men dere må forstå at vi mennesker er helt ulike,med ulik bakgrunn,ulik historie.Selv om jeg forstår poengene deres,så betyr ikke det at jeg finner meg i å bli kalt egoistisk fordi jeg "skaper et dårlig liv" for barnet siden det ikke har en far!

Nå har det vært skrevet side opp og side ned om hvor viktig det er at et barn har sin biologiske far tilgjengelig, så jeg vil jo si at dette har noe med saken å gjøre. Jeg sier ikke at et barn ikke skal ha en far. Tvert imot. Jeg ønsker at barn skal ha en så god farsfigur som det er mulig å gi dem. Men du må jo innrømme at det ikke er alle biologiske fedre som burde vært fedre. Hvorfor er det så mye viktigere å ha sin biologiske far, som kanskje ikke stiller opp i det hele tatt, fremfor en farsfigur som gir et barn de impulsene et barn trenger fra en far?

Og ja, jeg mener det samme når det gjelder menn som ønsker barn ved hjelp av assistert befruktning.

Er det forresten bedre med de som ikke kan få barn, og som "lurer" barnet til å tro at det er de som er moren eller faren til barnet selv om det egentlig er en donor med i bildet?

Den tid dere begge to har vokst opp uten å kjenne biologisk far, ja da kan dere uttale dere. Ellers er det bare å holde kjeft!

Jeg har vokst opp uten å kjenne min biologiske far. Jeg har på alle andre måter hatt en god barndom, men det å ikke vite hvor man kommer fra har vært veldig vanskelig. Det er fortsatt et stort problem, selv om jeg nå nærmer meg 40.

Det er et egoistisk valg. Det er ikke noen vei å komme utenom det.

[Admeliora]

Hva slags holdninger tror du mødre viser sønnene sine dersom mødrene mener sønnene ikke trenger en far?

Jo, holdningene mødrene viser er at sønnene, som framtidige fedre, ikke er viktige for sine barn.

Mødrene lærer sine sønner at de godt kan gi blaffen i barna sine. De er uviktige for barna. Barna trenger ingen far.

Synes du dette er riktig moral å lære dem?

Jeg mener at barn, både sønner og døtre, trenger en farsfigur. Men det finnes alternativer. Mener du altså at de barna som vokser opp uten en far eller mor blir dårligere mennesker?

Og skulle ikke vi holde oss til tema?

[Gjest "gjest"]

Vel, men hvis en singel kvinne oppsøker Storken i Danmark for inseminasjon så er ikke jeg den som vil dømme henne for det. Det kan faktisk være like greit med tanke på hvordan alenemødre sliter i dag pga fedrene har store rettigheter, men omtrent ingen plikter.

[Admeliora]

Øhhh, påkjenningen det er å ha en far? Tror du må skille mellom påkjenningen å ha din mann som far vs. godet det generelt er å ha en far.

Selvfølgelig. Jeg snakker av egne erfaringer. Det er de som gir meg mitt syn.

[Gjest "gjest"]

Vel, faren min var en flott fyr, men med de personlige problemene han hadde i så mange år så hadde det vært like greit å ikke ha kontakt pga han overførte de over på familien.

[Flanør]

Selvfølgelig. Jeg snakker av egne erfaringer. Det er de som gir meg mitt syn.

Jojo, men når man diskuterer prinsippielle saker så kan man ikke bare basere seg på egne erfaringer.

[Admeliora]

Den tid dere begge to har vokst opp uten å kjenne biologisk far, ja da kan dere uttale dere. Ellers er det bare å holde kjeft!

Jeg har vokst opp uten å kjenne min biologiske far. Jeg har på alle andre måter hatt en god barndom, men det å ikke vite hvor man kommer fra har vært veldig vanskelig. Det er fortsatt et stort problem, selv om jeg nå nærmer meg 40.

Det er et egoistisk valg. Det er ikke noen vei å komme utenom det.

Til informasjon så er det mulig med åpen donor.

Egoistisk? Ja. De fleste valg vi mennesker gjør er egoistiske.

[Admeliora]

Jojo, men når man diskuterer prinsippielle saker så kan man ikke bare basere seg på egne erfaringer.

Nei, men man kan ikke bare basere seg på andres erfaringer heller. Regner med at du har ditt syn pga dine erfaringer, som er viktige for deg.

[Genesis]

Vel, men hvis en singel kvinne oppsøker Storken i Danmark for inseminasjon så er ikke jeg den som vil dømme henne for det. Det kan faktisk være like greit med tanke på hvordan alenemødre sliter i dag pga fedrene har store rettigheter, men omtrent ingen plikter.

Ingen plikter? Fedre får nesten ALDRI omsorgen, fordi det er skapt presedens i slike tvister gjennom åriter med favorisering av kvinner som omsorgsperson. For hver patetiske unnaslunterer av en far som ikke ønsker å bidra med barna sine, finnes det utallige menn som ikke har fått muligheten til å få hovedomsorg selvom de ønsker det. Det er faktisk sårt å bli nedvurdert som omsorgperson i forhold til mor. Barna er det kjæreste vi har, OGSÅ for fedre. I tilegg er det mange som ser barna sine mye sjeldnere enn de ønsker på grunn av et anstrengt forhold til mor som har hovedomsorgen.

En ting er at man gjerne sympatiserer litt ekstra med eget kjønn fordi problemstillingene er letter å kjenne seg igjen i. Det er naturlig med et lite bias i favør eget kjønn, men indirekte refererer du konsekvent til menn som søppel i omtrent alle tråder. Jeg synes virkelig du burde kaste skylappene og ta et oppgjør med hvordan holdninger du har. Og det som skremmer meg enda mer er at det garantert finnes bitre, forsmådde alenemødre som omtaler menn i samme ordelag foran sine sønner. Rett og slett trist!

[Flanør]

Nei, men man kan ikke bare basere seg på andres erfaringer heller. Regner med at du har ditt syn pga dine erfaringer, som er viktige for deg.

Ja og nei. Ja, i den forstand at alle har sine personlige erfaringer, men nei i den forstand at jeg anerkjenner både mødre og fedre som ressurser for sine barn selv om jeg ikke har barn selv. Jeg har riktignok vokst opp med mor og far, men det er også fint mulig for en som ikke har vokst opp med far eller mor å mene at både far og mor er viktige og likeverdige omsorgspersoner for barn, dvs. innta et prinsipielt standpunkt som er diametralt motsatt enn deres personlige erfaringer skulle disponere for.

[Gjest "gjest"]

Ingen plikter? Fedre får nesten ALDRI omsorgen, fordi det er skapt presedens i slike tvister gjennom åriter med favorisering av kvinner som omsorgsperson. For hver patetiske unnaslunterer av en far som ikke ønsker å bidra med barna sine, finnes det utallige menn som ikke har fått muligheten til å få hovedomsorg selvom de ønsker det. Det er faktisk sårt å bli nedvurdert som omsorgperson i forhold til mor. Barna er det kjæreste vi har, OGSÅ for fedre. I tilegg er det mange som ser barna sine mye sjeldnere enn de ønsker på grunn av et anstrengt forhold til mor som har hovedomsorgen.

Skulle bare mangle at ikke den som har hatt hovedansvaret mens paret var ilag fikk omsorgen når forholdet er over.

Den dagen menn begynner å prioritere familien i stedet for jobben sånn at kvinnene slapp å gå ned i halv stilling mens de har småbarn, så vil det kanskje bli litt mer "rettferdighet".

Og hvis fedre ser barna sjeldnere pga et anstrengt forhold til mor så er det deres eget problem å komme over, fordi de kan da ikke forlange det at kvinnene skal komme rennende etter dem med barna???

En ting er at man gjerne sympatiserer litt ekstra med eget kjønn fordi problemstillingene er letter å kjenne seg igjen i. Det er naturlig med et lite bias i favør eget kjønn, men indirekte refererer du konsekvent til menn som søppel i omtrent alle tråder. Jeg synes virkelig du burde kaste skylappene og ta et oppgjør med hvordan holdninger du har. Og det som skremmer meg enda mer er at det garantert finnes bitre, forsmådde alenemødre som omtaler menn i samme ordelag foran sine sønner. Rett og slett trist!

At du gjør det her til en greie om meg og mine holdninger til menn etter setninger som:

I tilegg er det mange som ser barna sine mye sjeldnere enn de ønsker på grunn av et anstrengt forhold til mor som har hovedomsorgen.

Blir for dumt, pga du legger all skyld på en kvinne. Igjen.