Ønsker barn

[Gjest imli]

Nope. Surrogat-spørsmålet var til ts. Spørsmålet til deg var om et barn fint kan vokse opp uten en mor. Ettersom det nærmest påstås at far er overflødig under oppveksten til et barn (til nød en slags bonus for ungen).

Som sagt meiner eg at mor og far er like viktige, og kan ikkje heilt sjå kva i innlegga mine som får deg til å tru at eg meiner "far er ein bonus"?

[Admeliora]

Ja og nei. Ja, i den forstand at alle har sine personlige erfaringer, men nei i den forstand at jeg anerkjenner både mødre og fedre som ressurser for sine barn selv om jeg ikke har barn selv. Jeg har riktignok vokst opp med mor og far, men det er også fint mulig for en som ikke har vokst opp med far eller mor å mene at både far og mor er viktige og likeverdige omsorgspersoner for barn, dvs. innta et prinsipielt standpunkt som er diametralt motsatt enn deres personlige erfaringer skulle disponere for.

Bare fordi en har vokst opp uten en far eller mor, så betyr ikke det at en har negative erfaringer rundt det å ha en far og en mor. Da er det heller ingenting som tilsier at en skal få et annet syn rundt dette.

[Flanør]

Bare fordi en har vokst opp uten en far eller mor, så betyr ikke det at en har negative erfaringer rundt det å ha en far og en mor. Da er det heller ingenting som tilsier at en skal få et annet syn rundt dette.

Hør. Poenget mitt er at du bør innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder ensliges rett til kunstig befruktning UAVHENGIG av dine personlige erfaringer. Disse er kontingente - de kunne vært annerledes, tilfeldigheter avgjorde at din historie ble som den ble - men prinsippielle standpunkter kan ikke være kontingente, da er de ikke prinsippielle.

[Gjest "gjest"]

Jeg synes det er så artig at enkelte her føler seg fri til å insistere på at andre skal mene det samme som dem.

Endret 14. mars 2012 av "gjest"

[Anglofil]

Tråden er ryddet for krenkelser og avsporinger.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

Nei, men man kan ikke bare basere seg på andres erfaringer heller. Regner med at du har ditt syn pga dine erfaringer, som er viktige for deg.

Nei, nettopp. So what gives?

[AnonymBruker]

Kan noen være vennlig å svare på innlegg nr 82?

[kubrak]

Det er en lang og tung prosess både psykisk, fysisk og økonomisk, og jeg er skuffet over at vi som et av verdens ”beste” og rikeste land fortsatt ikke har kommet lenger med tanke på å hjelpe single kvinner med deres barneønske.

Hvordan skal vi som verdens beste og rikeste land hjelpe barna som i neste omgang kommer med sitt farsønske?

Er det viktigere at en kvinne mangler et barn, enn at et barn mangler sin far?

nei ikke nødvendigvis. Men barnets mangel på far betyr ikke at det hadde vært best for barnet at det aldri hadde blitt født. Så enkelt er det altså ikke.

[Admeliora]

Men det er jo fullstendig irrelevant. Tråden startet med at ts ønsket assistert befrukting fordi hun ikke orket menn. Jeg forstår ikke hvorfor du hele tiden drar inn uegnede fedre inn i diskusjonen. Det finnes uegnede mødre også. Men hva så? Hva har dette med saken å gjøre?

Jeg drar inn uegnede fedre og mødre, fordi noen begynte å dra inn hvor viktig det er for et barn å ha en mor og en far. Hvis ikke du ser sammenhengen så greit for meg.

[Admeliora]

Hør. Poenget mitt er at du bør innta et prinsipielt standpunkt når det gjelder ensliges rett til kunstig befruktning UAVHENGIG av dine personlige erfaringer. Disse er kontingente - de kunne vært annerledes, tilfeldigheter avgjorde at din historie ble som den ble - men prinsippielle standpunkter kan ikke være kontingente, da er de ikke prinsippielle.

Så du mener at alle av prinsipp skal mene det samme? Om jeg hadde hatt denne meningen uavhengig av mine erfaringer, hadde du da godtatt den? Jeg skjønner hva du vil frem til, men hvorfor skal jeg måtte mene noe annet enn det jeg føler er riktig?

[Flanør]

Så du mener at alle av prinsipp skal mene det samme? Om jeg hadde hatt denne meningen uavhengig av mine erfaringer, hadde du da godtatt den? Jeg skjønner hva du vil frem til, men hvorfor skal jeg måtte mene noe annet enn det jeg føler er riktig?

Hvordan er det mulig å lese dette ut av innlegget mitt? Jeg mener du skal ha et standpunkt, men ikke la dine egne erfaringer diktere innholdet i det.

[Genesis]

Skulle bare mangle at ikke den som har hatt hovedansvaret mens paret var ilag fikk omsorgen når forholdet er over.

Den dagen menn begynner å prioritere familien i stedet for jobben sånn at kvinnene slapp å gå ned i halv stilling mens de har småbarn, så vil det kanskje bli litt mer "rettferdighet".

Og hvis fedre ser barna sjeldnere pga et anstrengt forhold til mor så er det deres eget problem å komme over, fordi de kan da ikke forlange det at kvinnene skal komme rennende etter dem med barna???

At du gjør det her til en greie om meg og mine holdninger til menn etter setninger som:

Blir for dumt, pga du legger all skyld på en kvinne. Igjen.

Hva er det du snakker om? Du fremstiller kvinner som passive ofre for menns arbeidslyst i majoriteten av parforhold. Tror du virkelig det er sånn det fungerer? Det er mange kvinner som ØNSKER å gå ned i halv stilling eller være hjemmeværende med små barn, noe som har blitt bevist i opptil flere ganske opphetede detbattråder om hjemmeværende mødre her på forumet.

Det er altså ikke mulig at det er moren som kan være tverr og vrang i enkelte tilfeller. Selv ikke da unner du mannen å se sitt kjære barn, det er bare noe han "må kommer over". Per definisjon er det han som er skyldig uansett, det er premisset ditt uavhengig av problemstillingen.

Du er ikke sann!

[Admeliora]

Hvordan er det mulig å lese dette ut av innlegget mitt? Jeg mener du skal ha et standpunkt, men ikke la dine egne erfaringer diktere innholdet i det.

Vel, siden meningene mine tydeligvis ikke er gyldige, så kan jeg like gjerne trekke meg ut av denne diskusjonen. Men det var interessant å diskutere med dere.

[AnonymBruker]

Så du mener at alle av prinsipp skal mene det samme? Om jeg hadde hatt denne meningen uavhengig av mine erfaringer, hadde du da godtatt den? Jeg skjønner hva du vil frem til, men hvorfor skal jeg måtte mene noe annet enn det jeg føler er riktig?

Poenget er at dine erfaringer ikke nødvendigvis er representative for for andre. Derfor holder man egne erfaringer, gode som dårlige, utenfor hvis man diskuterer noe på prinsipielt grunnlag.

Hadde fremdeles vært hyggelig å fått svar på innlegg 82.

[AnonymBruker]

Jeg drar inn uegnede fedre og mødre, fordi noen begynte å dra inn hvor viktig det er for et barn å ha en mor og en far. Hvis ikke du ser sammenhengen så greit for meg.

Et barn har rettigheter også. De bør ikke fratas retten til å kjenne sitt opphav. Man kan uansett ikke gå ut i fra at far eller mor er uegnet, og så legge premissene for diskusjonen deretter.

[kubrak]

Jeg stiller spørsmålet en gang til. Jeg ,som mann, ønsker meg barn, men jeg har absolutt ikke lyst på dame. For det er bare masse mas og styr må vite. Men jeg har lyst på barn. Er det da greit at jeg ordner meg en unge som har absolutt null tilknytning til røttene sine? En som aldri får vite hvem som er moren sin eller har noen som helst morsfigur? Dette har ingenting å gjøre med at jeg ikke er stand til å få unger, er ikke syk, men jeg "orker" bare ikke maset med kvinner, forhold ol. Hvilke rettgiheter har ungen her?

tjah chacha. Vetsche med rettigheter. Er dette et retorisk spørsmål?

[AnonymBruker]

det å oppdra barn er ikke så hardt som folk skal ha det til (hvis du har litt psyke da såklart og ikke er noe emosjonelt vrak)

[AnonymBruker]

tjah chacha. Vetsche med rettigheter. Er dette et retorisk spørsmål?

Ja.

[Miss C]

Jeg er da ingen martyr,jeg er bare ærlig på hva jeg føler.Om en mann hadde valgt å reise til jordens ende for å få barn gjennom surrogat mor,så er da vel ikke det min sak å dømme det.Det er hans valg.Et barn kan klare seg utmerket selv om det ikke har både mor og far.De er ekstremt tilpasningsdyktige,men åpenhet er et "must".

Jeg har ingen problemer med psyken!Jeg har ingen problemer med menn,jeg bare vil ikke!Så enkelt som det.Ingen nødvendighet å begynne å analysere psyken min,da må du kjenne meg først!

Om spørsmålet om åpen donor,det er opp til hver enkelt,men jeg kunne nok tenkt meg å gjøre det.Når da barnet er 18 år kan det velge selv og vite om hvem faren er eller ikke.Men jeg får se,mye som må tenkes på rundt dette.Men jeg er overbevist om at dette kommer til å gå bra!

[Gjest "gjest"]

Hva er det du snakker om? Du fremstiller kvinner som passive ofre for menns arbeidslyst i majoriteten av parforhold. Tror du virkelig det er sånn det fungerer? Det er mange kvinner som ØNSKER å gå ned i halv stilling eller være hjemmeværende med små barn, noe som har blitt bevist i opptil flere ganske opphetede detbattråder om hjemmeværende mødre her på forumet.

Nei, jeg fremstiller det slik at det er rettferdig at den som hadde det største ansvaret med familielivet og logistikken mhh barna mens foreldrene holdt sammen får det samme ansvaret når de ikke lenger er ilag.

Det er altså ikke mulig at det er moren som kan være tverr og vrang i enkelte tilfeller. Selv ikke da unner du mannen å se sitt kjære barn, det er bare noe han "må kommer over". Per definisjon er det han som er skyldig uansett, det er premisset ditt uavhengig av problemstillingen.

Vel, nå er det liksom "tverr og vrang" ei mor er og i sted skrev du om "anstrengt forhold", du legger da skylden på kvinnene ja, i stedet for å se at kanskje begge har ansvar at relasjonen kan være vanskelig en stund etter et brudd. En fyr er da et voksent menneske og skal da klare å heve seg over anstrengt forhold til eksen når det kommer til å det treffe barna. Eller hva?

Nei, jeg glemmer det at mange menn mener at sånt er morens ansvar.

Du er ikke sann!

Det er mer enn tydelig at du tar den her diskusjonen personlig, Genesis. Kanskje du skal vurdere å trekke deg ut av den når du er ufin til motdebattør.

Endret 14. mars 2012 av "gjest"