Ønsker barn

[Gjest imli]

Svar meg på dette. Er mor like unødvendig som far? Er det greit for deg at single barnløse menn dropper moren fordi ungen ikke trenger dem?

Var dette spm til meg?

Kan ikkje hugse at eg har vore så positiv til TS akkurat... Eg meiner mor og far er like viktige. Eg tykkjer at menn som får ungar ved hjelp av surrogat mor er hakket meir problematisk likevel, pga meir omfattande prosess (treng både eggdonor OG surrogatmor), og potensiell utnytting av surrogatmødre frå fattige land.

[Gjest "gjest"]

Vel, jeg tror altså da at det der med at en singel kvinne oppsøker Klinikk Storken for å få barn faktisk kan ha noe for seg. Ett menneske som har alt ansvar og som slipper og sloss med en eventuell barnefar om småpenger og høre på skiten om "fedres rettigheter".

[AnonymBruker]

Var dette spm til meg?

Kan ikkje hugse at eg har vore så positiv til TS akkurat... Eg meiner mor og far er like viktige. Eg tykkjer at menn som får ungar ved hjelp av surrogat mor er hakket meir problematisk likevel, pga meir omfattande prosess (treng både eggdonor OG surrogatmor), og potensiell utnytting av surrogatmødre frå fattige land.

Nope. Surrogat-spørsmålet var til ts. Spørsmålet til deg var om et barn fint kan vokse opp uten en mor. Ettersom det nærmest påstås at far er overflødig under oppveksten til et barn (til nød en slags bonus for ungen).

[AnonymBruker]

Vel, jeg tror altså da at det der med at en singel kvinne oppsøker Klinikk Storken for å få barn faktisk kan ha noe for seg. Ett menneske som har alt ansvar og som slipper og sloss med en eventuell barnefar om småpenger og høre på skiten om "fedres rettigheter".

Håper du tuller.

[Gjest "gjest"]

Håper du tuller.

Hvordan da?

[Admeliora]

At mange ekteskap/samboerskap ender i skilsmisse er vel ikke akkurat noen hemmelighet. Hvordan har disse barna det i forhold til dem som aldri har hatt en farsfigur? Kanskje to-åringen må begynne å bo annenhver uke i forskjellige hjem. Begynne å forholde seg til en reservemamma og en reservepappa. Kanskje til og med ende opp med en far som ikke bryr seg, og som skuffer og sårer gang på gang. Kan ikke skjønne hvordan dette kan være bedre enn å ha en bestefar eller onkel eller nabo for den saks skyld som er nøye valgt ut til å være farsfigur.

Har selv tenkt tanken på en donor, etter to barn med en mann som er alt annet enn far. Og ja, jeg er villig til å få barn nr tre som singel, selv etter mange år som alenemor til to.

[Genesis]

Rent prinsippielt synes jeg egentlig ikke noe særlig om assistert befruktning annet enn i helt spesielle tilfeller. Det er millioner av barn i verden som trenger omsorg og et sted å bo. Ønsker man et barn, men ikke vil ha det på gamlemåten synes jeg man kan adoptere.

Dessuten tror jeg en sterk og trygg farsfigur er et pluss for alle oppvoksende barn. Det er ikke til å komme forbi at menn og kvinner er forskjellige, og jeg mener det beste er å være utstyrt med både maskuline og feminine impulser enten man er et guttebarn eller jentebarn.

[Genesis]

Vel, jeg tror altså da at det der med at en singel kvinne oppsøker Klinikk Storken for å få barn faktisk kan ha noe for seg. Ett menneske som har alt ansvar og som slipper og sloss med en eventuell barnefar om småpenger og høre på skiten om "fedres rettigheter".

Jeg tror alle har fått med seg hva du mener om menn. Det greier seg nå, du trenger ikke gjenta det i alle tråder. Bitterheten din kommer utrolig tydelig frem i samtlige innlegg du skriver.

[AnonymBruker]

Hvordan da?

Hvordan tror du? Skitt lei "menns rettigheter".

[AnonymBruker]

At mange ekteskap/samboerskap ender i skilsmisse er vel ikke akkurat noen hemmelighet. Hvordan har disse barna det i forhold til dem som aldri har hatt en farsfigur? Kanskje to-åringen må begynne å bo annenhver uke i forskjellige hjem. Begynne å forholde seg til en reservemamma og en reservepappa. Kanskje til og med ende opp med en far som ikke bryr seg, og som skuffer og sårer gang på gang. Kan ikke skjønne hvordan dette kan være bedre enn å ha en bestefar eller onkel eller nabo for den saks skyld som er nøye valgt ut til å være farsfigur.

Har selv tenkt tanken på en donor, etter to barn med en mann som er alt annet enn far. Og ja, jeg er villig til å få barn nr tre som singel, selv etter mange år som alenemor til to.

Hva i all verden har dette med saken å gjøre? Du blander snørr og bart her. Mor er mor og far er far, selv etter en skilsmisse. Innlegget til ts har ingenting med dette å gjøre. Du kan jo kanskje svare meg på om du syntes far er mindre verdifull enn mor? Er det greit å "droppe" morsrollen for menn som ønsker barn og som ikke "orker" damer (altså at ungen vokser opp uten å ane hvem moren sin er)?

[Gjest Mamma]

Rent prinsippielt synes jeg egentlig ikke noe særlig om assistert befruktning annet enn i helt spesielle tilfeller. Det er millioner av barn i verden som trenger omsorg og et sted å bo. Ønsker man et barn, men ikke vil ha det på gamlemåten synes jeg man kan adoptere.

Oj oj oj...først påstås det her i diskusjonen at assistert befruktning er gratis for par i Norge ( feil ! !!! det kan jeg skrive under på... )

Og nå påstås det at det er millioner av barn i verden som trenger omsorg og et sted å bo, og at adopsjon dermed er et reelt alternativ.

Faktum er at det godkjennes færre og færre utenlandsadopsjoner, og innelandsadopsjoner er så godt som ikke eksisterende.

Det er mange som gir opp i ventetiden, da det er vanlig å måtte vente 4-5år. Ofte er en da desverre blitt for gamle i henhold til regler som barnets land setter opp, pluss at godkjenningen fra kommunen en bor i ( som skal bekrefte at en er egnet til å bli adoptivforeldre ) er gått ut på dato, og en må begynne papirmøllen på nytt...

Antall adopsjoner til Norge har gått ned. Men nedgangen i antall adopsjoner skyldes jo ikke at vi mangler potensielle foreldre. Hundrevis av norske par står i kø for å adoptere, og ventetiden er lengre enn noen gang. Nedgangen i antall adopsjoner skyldes først og fremst at av alle de millioner av barn som har behov for et nytt hjem, så blir kun et fåtall frigitt for adopsjon fra sine hjemland.

( Kilde: Verdens Barn )

Vær grei å sjekk fakta før dere kommer med slike påstander...det er ikke så vanskelig med tilgang til nett...

[Admeliora]

Hva i all verden har dette med saken å gjøre? Du blander snørr og bart her. Mor er mor og far er far, selv etter en skilsmisse. Innlegget til ts har ingenting med dette å gjøre. Du kan jo kanskje svare meg på om du syntes far er mindre verdifull enn mor? Er det greit å "droppe" morsrollen for menn som ønsker barn og som ikke "orker" damer (altså at ungen vokser opp uten å ane hvem moren sin er)?

Nå har det vært skrevet side opp og side ned om hvor viktig det er at et barn har sin biologiske far tilgjengelig, så jeg vil jo si at dette har noe med saken å gjøre. Jeg sier ikke at et barn ikke skal ha en far. Tvert imot. Jeg ønsker at barn skal ha en så god farsfigur som det er mulig å gi dem. Men du må jo innrømme at det ikke er alle biologiske fedre som burde vært fedre. Hvorfor er det så mye viktigere å ha sin biologiske far, som kanskje ikke stiller opp i det hele tatt, fremfor en farsfigur som gir et barn de impulsene et barn trenger fra en far?

Og ja, jeg mener det samme når det gjelder menn som ønsker barn ved hjelp av assistert befruktning.

Er det forresten bedre med de som ikke kan få barn, og som "lurer" barnet til å tro at det er de som er moren eller faren til barnet selv om det egentlig er en donor med i bildet?

[Flanør]

Nå har det vært skrevet side opp og side ned om hvor viktig det er at et barn har sin biologiske far tilgjengelig, så jeg vil jo si at dette har noe med saken å gjøre. Jeg sier ikke at et barn ikke skal ha en far. Tvert imot. Jeg ønsker at barn skal ha en så god farsfigur som det er mulig å gi dem. Men du må jo innrømme at det ikke er alle biologiske fedre som burde vært fedre. Hvorfor er det så mye viktigere å ha sin biologiske far, som kanskje ikke stiller opp i det hele tatt, fremfor en farsfigur som gir et barn de impulsene et barn trenger fra en far?

Og ja, jeg mener det samme når det gjelder menn som ønsker barn ved hjelp av assistert befruktning.

Er det forresten bedre med de som ikke kan få barn, og som "lurer" barnet til å tro at det er de som er moren eller faren til barnet selv om det egentlig er en donor med i bildet?

Du verden! Dette var jo ufattelig generøst av deg. Tuuuuuusen takk for at du er så tolerant at du ikke fullstendig retusjerer barnefar ut av bildet. Du må være ET GODT MENNESKE, Admeliora, ja en skikkelig Jesus-skikkelse er du.

Men hva med å innrømme at ikke alle biologiske mødre burde ha vært mødre? Eller er det bare biologiske fedre som kan anklages for grov omsorgssvikt, mener du?

Og hva så om noen fedre ikke burde vært fedre? Er dette liksom en grunn for at presumptivt fruktbare kvinner med viten og vilje kan velge bort barnefar som omsorgsperson, og attpåtil kreve å få utgiftene bekostet av staten? Er du forrykt?

[-Fiona-]

Jeg ser det skrikes så høyt om at "barnet trenger en farsfigur". Er det da like ille for to lesbiske å få barn, som det er for en kvinne alene?

[Flanør]

Jeg ser det skrikes så høyt om at "barnet trenger en farsfigur". Er det da like ille for to lesbiske å få barn, som det er for en kvinne alene?

Nei, selvsagt ikke. Barnet har da tryggheten i den ene forelderen hvis den andre skulle falle fra. Det er en helt forskjellig situasjon fra å være enslig forsørgende mor eller far. Når det gjelder mor og far vs. to lesbiske foreldre kan det diskuteres om sistnevnte er like bra som førstnevnte. Noen vil hevde at det optimale er to foreldre av forskjellig kjønn med tanke på at barna har godt av forskjellige rollemodeller, og at et lesbisk par kan tilby mye, men altså ikke en maskulin rollemodell. Andre vil hevde at dette er en heteronormativ bias som ikke er særlig godt begrunnet og at omsorgsevner ikke kommer an på omsorgspersonenes kromosomsammensetning.

Jeg synes begge synene har noe for seg.

Jeg biter meg forresten merke i formuleringen din om at "det skrikes høyt" om farsfigur. Er du en av dem som ønsker å marginalisere fars rolle som omsorgspersoner?

[AnonymBruker]

Jeg ser det skrikes så høyt om at "barnet trenger en farsfigur". Er det da like ille for to lesbiske å få barn, som det er for en kvinne alene?

Ja, det er for å sitere deg, "like ille".

[-Fiona-]

Nei, selvsagt ikke. Barnet har da tryggheten i den ene forelderen hvis den andre skulle falle fra. Det er en helt forskjellig situasjon fra å være enslig forsørgende mor eller far. Når det gjelder mor og far vs. to lesbiske foreldre kan det diskuteres om sistnevnte er like bra som førstnevnte. Noen vil hevde at det optimale er to foreldre av forskjellig kjønn med tanke på at barna har godt av forskjellige rollemodeller, og at et lesbisk par kan tilby mye, men altså ikke en maskulin rollemodell. Andre vil hevde at dette er en heteronormativ bias som ikke er særlig godt begrunnet og at omsorgsevner ikke kommer an på omsorgspersonenes kromosomsammensetning.

Jeg synes begge synene har noe for seg.

Jeg biter meg forresten merke i formuleringen din om at "det skrikes høyt" om farsfigur. Er du en av dem som ønsker å marginalisere fars rolle som omsorgspersoner?

Absolutt ikke. Fedre spiller en minst like stor rolle i ett barns liv som mødre, hvis vi ser for oss en helt typisk kjernefamilie. Jeg er faktisk så opptatt av at forholdene skal være fullstendig tilrettelagt før man setter et barn til verden, at jeg faktisk er redd jeg ikke får oppleve det i det hele tatt.

Jeg bare spør, for jeg så at det at barn trenger en farsfigur var et argument som gjentok seg svært ofte, og her det er bare å få opp øynene først som sist; nå i 2012 er det dessverre svært mange tilfeller hvor barn ikke har to foreldre av ulikt kjønn å vokse opp med.

Du kan frese så mye du vil, men det er ikke så mye vi får gjort med, annet enn å sørge for at ens egne eventuelle barn vokser opp under best mulig forhold.

[Flanør]

Absolutt ikke. Fedre spiller en minst like stor rolle i ett barns liv som mødre, hvis vi ser for oss en helt typisk kjernefamilie. Jeg er faktisk så opptatt av at forholdene skal være fullstendig tilrettelagt før man setter et barn til verden, at jeg faktisk er redd jeg ikke får oppleve det i det hele tatt.

Jeg bare spør, for jeg så at det at barn trenger en farsfigur var et argument som gjentok seg svært ofte, og her det er bare å få opp øynene først som sist; nå i 2012 er det dessverre svært mange tilfeller hvor barn ikke har to foreldre av ulikt kjønn å vokse opp med.

Du kan frese så mye du vil, men det er ikke så mye vi får gjort med, annet enn å sørge for at ens egne eventuelle barn vokser opp under best mulig forhold.

Frese?? Det jeg sier til deg er at du ikke kan bruke statistikken over et økende antall enslige forsørgere som argument for å gjøre det lettere for fruktbare kvinner å velge bort far som omsorgsperson, og attpåtil få dette valget bekostet av staten. Det er to vidt forskjellige ting at et økende antall skilsmisser fører til flere enslige forsørgende (i alle fall midlertidig) og at far velges bort fra begynnelsen. Ikke sammenliknbart i det hele tatt.

For øvrig er det intet som tilsier at far er den som må velges bort som omsorgsperson i tilfelle skilsmisse. Det kan like gjerne være mor som blir valgt bort. Rettspraksisen hvor mor oftest får tilkjent den daglige omsorgen for barna er skjev og urettferdig, og er muligens i endring. Mao: det at det er flere enslige forsørgere nå enn før er intet argument for at far sin rolle som omsorgsperson bør tones ned, det er like gjerne et argument for at mors rolle som omsorgsperson er overvurdert.

[Gjest "gjest"]

Frese?? Det jeg sier til deg er at du ikke kan bruke statistikken over et økende antall enslige forsørgere som argument for å gjøre det lettere for fruktbare kvinner å velge bort far som omsorgsperson, og attpåtil få dette valget bekostet av staten. Det er to vidt forskjellige ting at et økende antall skilsmisser fører til flere enslige forsørgende (i alle fall midlertidig) og at far velges bort fra begynnelsen. Ikke sammenliknbart i det hele tatt.

For øvrig er det intet som tilsier at far er den som må velges bort som omsorgsperson i tilfelle skilsmisse. Det kan like gjerne være mor som blir valgt bort. Rettspraksisen hvor mor oftest får tilkjent den daglige omsorgen for barna er skjev og urettferdig, og er muligens i endring. Mao: det at det er flere enslige forsørgere nå enn før er intet argument for at far sin rolle som omsorgsperson bør tones ned, det er like gjerne et argument for at mors rolle som omsorgsperson er overvurdert.

Forskningen har vist oss at barna som ikke har god kontakt med sin mor igjennom oppveksten blir det noe rart med. Om ikkee annet skal de ha et kvinnemenneske å forholde seg til.

Endret 14. mars 2012 av "gjest"

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva dere har tenkt å fortelle sønnene deres den dagen de blir vokse og ønsker barn.

Skal dere fortelle han at egentlig er ikke hans rolle som far så forferdelig viktig for barnet. Barnet har ikke behov for en far. Han er faktisk ganske overflødig, for dette klarer kvinnene i Norge helt fint alene.