Kjøring mellom foreldre

[Gjest andrassy]

TS: hvorfor sjekker du ikke regelverket?

Det står klart og tydelig i barneloven at dersom foreldrene ikke avtaler noe annet så er det samværsforelders ansvar å hente/bringe i forbindelse med samvær. Kostnadene skal imidlertid deles.

Henvis far til dette og avvent hva som skjer.

I stedenfor å høre på en gjeng mer eller mindre knehøner her inne som bare sier hva de synes - ikke hva som er regelverket. Og som har en hel masse meninger om hvor forferdelig mor er som ikke alltid, til enhver tid gjør absolutt alt for at far skal ha det enklest mulig og måtte ta minst mulig ansvar for barnet.

[AnonymBruker]

TS: hvorfor sjekker du ikke regelverket?

Det står klart og tydelig i barneloven at dersom foreldrene ikke avtaler noe annet så er det samværsforelders ansvar å hente/bringe i forbindelse med samvær. Kostnadene skal imidlertid deles.

De har jo avtalt noe annet, de har avtalt å dele på kjøringen!

[Gjest Bandit]

De har jo avtalt noe annet, de har avtalt å dele på kjøringen!

Forutsetningene har endret seg, har de ikke?

[Mooria]

Forutsetningene har endret seg, har de ikke?

Nei, det har de ikke. Det er ingen grunn til at avtalen må endres bare fordi mor venter et barn- som garantert er i stand til å sove i en bil eller bli hjemme dersom mor ammer før hun drar.

Dette er det perfekte eksempel på en selvopptatt og ufordragelig mor som forventer at alle andre skal tilpasse seg etter henne og babyen.

[Herr Langbein]

Og dette er sakens kjerne. Kort oppsummert:

1. Loven legger ansvaret på samværsforelder, men åpner for at privat avtale skal prioriteres over lovtekst

2. Her har mor og far en privat avtale, muntlig (hvis ikke skriftlig) og befestet gjennom praksis over flere år

Utgangspunktet er derfor den avtalen som gjelder.

For at denne avtalen skal endres kreves det enighet mellom partene. Én avtalepart har ansvaret hvis egne forutsetninger endres i løpet av avtaleforholdet (grunnleggende avtalerett).

Konklusjon: Avtalen forblir som den er så lenge partene ikke forhandler frem en ny avtale.

[Gjest Bandit]

Nei, det har de ikke. Det er ingen grunn til at avtalen må endres bare fordi mor venter et barn- som garantert er i stand til å sove i en bil eller bli hjemme dersom mor ammer før hun drar.

Dette er det perfekte eksempel på en selvopptatt og ufordragelig mor som forventer at alle andre skal tilpasse seg etter henne og babyen.

Dersom den ene part ikke er fornøyd med den gjeldende avtalen, vil man selvsagt ha muligheten til reforhandling. Og der står barnemor med loven i hånden.

Barnemor har allerede strukket seg langt for at far skal se barnet. Hun hadde ikke trengt å godta den første avtalen.

[AnonymBruker]

Barnemor har allerede strukket seg langt for at far skal se barnet. Hun hadde ikke trengt å godta den første avtalen.

Det har da overhodet ingen ting med saken å gjøre. En avtale er en avtale.

[Herr Langbein]

Dersom den ene part ikke er fornøyd med den gjeldende avtalen, vil man selvsagt ha muligheten til reforhandling. Og der står barnemor med loven i hånden.

For at en avtale skal endres kreves det

a) at begge parter ønsker det

b) at retten involveres, hvis én part mener det foreligger omstendigheter som påtvinger ny avtale

Én part kan gjerne ta initiativ til reforhandling, men for endring kreves det enighet.

[Gjest Bandit]

For at en avtale skal endres kreves det

a) at begge parter ønsker det

b) at retten involveres, hvis én part mener det foreligger omstendigheter som påtvinger ny avtale

Én part kan gjerne ta initiativ til reforhandling, men for endring kreves det enighet.

Så du tror ikke at ved en ny meklingsrunde, at mekler vil oppfordre barnefar til å godta endret avtale ettersom denne er i følge loven? Dersom det ikke er enighet etter mekling, må man isåfall gå rettens vei, og da er jo utfallet allerede gitt.

[Gjest Bandit]

Det har da overhodet ingen ting med saken å gjøre. En avtale er en avtale.

Som igjen kan reforhandles. Mekler vil da se at barnemor allerede har strukket seg langt.

[Herr Langbein]

Så du tror ikke at ved en ny meklingsrunde, at mekler vil oppfordre barnefar til å godta endret avtale ettersom denne er i følge loven? Dersom det ikke er enighet etter mekling, må man isåfall gå rettens vei, og da er jo utfallet allerede gitt.

Selv om avtalen har et annet materielt inhold enn lovtekstens løsning er den i følge loven.

Det skal mye til for at retten vil gå inn i et eksisterende privat avtaleforhold og endre avtalen.

[Gjest Bandit]

Selv om avtalen har et annet materielt inhold enn lovtekstens løsning er den i følge loven.

Det skal mye til for at retten vil gå inn i et eksisterende privat avtaleforhold og endre avtalen.

Tull. Jeg har sett dette skje flere ganger, og det har ikke vært eksepsjonelle saker. Når forutsetningene endres, er det ikke uvanlig med en ny runde mekling, og kanskje til og med et nytt utfall.

[xinnia]

Ser liksom ikke helt problemet her, du har en samboer som jobber annenhver helg, få han til å bytte helg da.. slik at han enten kan være hjemme med babyen, eller kjøre datteren din.

Hvorfor lage problemer ut av ingenting?

Kan forstå far som ikke vil tilbringe meste av samværet med sin datter i bilen.

[Gjest Bandit]

Kan forstå far som ikke vil tilbringe meste av samværet med sin datter i bilen.

Det burde han kanskje tenkt på da han flyttet såpass langt unna?

[Herr Langbein]

Tull. Jeg har sett dette skje flere ganger, og det har ikke vært eksepsjonelle saker. Når forutsetningene endres, er det ikke uvanlig med en ny runde mekling, og kanskje til og med et nytt utfall.

Nå begynner du å synse og trekke frem egen anekdotisk erfaring.

Utgangspunktet er at retten ikke uten videre vil gå inn i et eksisterende avtaleforhold mellom private parter og endre dette. Utover dette blir det spekulasjoner, og i tilfelle rettsvist - dyre spekulasjoner.

Det kan foreligge omstendigheter som tilsier at en endring er nødvendig, men husk at lovteksten krever at foreldrene har gjensidig ansvar for at samvær gjennomføres.

[Gjest Gjest]

Det som står her i flere innlegg er at samværsforelder skal hente bringe barn til og fra samvær om foreldre ikke er enige om hvordan dette skal gjøres.

Dette er i følge en brosjyre som er utarbeidet ab barne og familiedep. Men det jeg lurer på er: Hvor er hjemmeelsgrunnlaget for dette?

Som mange vet er ikke en brosjyre ne gyldig vedtak så sant det er i en lov eller forskrift.

Noen som kan svare på hjemmelsgrummlaget ?

[Gjest Bandit]

Nå begynner du å synse og trekke frem egen anekdotisk erfaring.

Utgangspunktet er at retten ikke uten videre vil gå inn i et eksisterende avtaleforhold mellom private parter og endre dette. Utover dette blir det spekulasjoner, og i tilfelle rettsvist - dyre spekulasjoner.

Det kan foreligge omstendigheter som tilsier at en endring er nødvendig, men husk at lovteksten krever at foreldrene har gjensidig ansvar for at samvær gjennomføres.

De tilfellene jeg har sett har faktisk stoppet hos mekler. Det har vært nok med å snakke om en slik dyr rettstvist. Med loven i hånda vil nok barnemor få såpass støtte av mekler, at barnefaren også til slutt ser urimeligheten i dette.

Selv har jeg hatt tre forskjellige avtaler om samvær på relativt kort tid, så det er klart en slik avtale ikke er urokkelig.

[Greengrass]

Det burde han kanskje tenkt på da han flyttet såpass langt unna?

Ja, for 2 timer er jo veldig langt... Og vi vet vel ikke grunnen til at han flyttet -uansett så har han bodd "såpass langt unna" nå i årevis, og avtalen om kjøring er godt innarbeidet.

Dermed er det heller ikke hans problem at eksen får en ny baby, dette er det hun som må finne løsning på -og en baby klarer fint en biltur på et par timer. Det har med samværskvaliteten til datteren å gjøre også, synes jeg. Det blir igjen uhyre lite av fredagskvelden hvis faren må kjøre to timer for å hente dattere, før de vender snuten "hjemover" igjen. Rett i seng, med andre ord..

TS: Jeg synes du konstruerer deg et problem, du kan fint kjøre som før, og kommer samværshelg tett etter fødsel bør faktisk din nye mann klare å stille opp såpass at han får overbrakt datteren din frem og tilbake til møtepunkt første helga. Han visste vel godt du hadde et barn fra før, og da bør han, etter min mening, stille opp når det er helt nødvendig.

[Harlekin]

Nei, det har de ikke. Det er ingen grunn til at avtalen må endres bare fordi mor venter et barn- som garantert er i stand til å sove i en bil eller bli hjemme dersom mor ammer før hun drar.

Dette er det perfekte eksempel på en selvopptatt og ufordragelig mor som forventer at alle andre skal tilpasse seg etter henne og babyen.

Her er det ikke TS som er ufordragelig. Hvordan klarer du å trekke dette ut av TS' innlegg? Snakk om å finne på ting.

Og du som har barn selv, burde vite at ingenting er "garantert" med babyer.

Endret 16. januar 2012 av Harlekin

[Gjest Gjest]

Uansett hva spm gjelder av lover og forskrifter så synes jeg mor gjør det vanskelig for far.

Hovedgrunnen er at de har en innarbeidet ordning som har fungert.

Tror tonen mellom foreldre blir foringetav dette. Det går uansett utover barnet. Barnet får blant annet ingen tid fredagskvelden med far da det bærer rett i seng så sent.

Det at far en gang flyttet der han bor nå kan være flere årsaker til.

Det er avtalen foreldre har hatt som foringes når mor trer inn i et nytt privat annliggende som å få barn med en annen mann.

Stortinget har ment noe om det men ikke satt det ut i lovs eller forskrifts form enda.

Dette er en parralell til saken i pressen der en mann fikk mer i barnebidrag for at mor fikk barn med ny partner da hun gikk ned i stilling.

Det har vært oppe i Storinget at dette burde endres men det barne og fam.dep har ikke endret, heller ikke likestillingsombudet.

Dette vitner om at regler somer fordel BM blir værende selv om det er urimelig slik som i begge disse saker. I denne saken at far skal hente og bringe uten noe fra mor i dette.

Har sett noen etterspør hjemmel for dette men her ikke sett noen plass hvor det er hjemlet at samværsforelder sakl hente og bringe.

Det er noe rart at dette er "regel" når det ikke framkommer hvor det er hentet fra.

Er det noe som henger igjen som ble praktisert på 60 tallet? Det forunrder meg ikke.

Det er vel litt feil å si ta far ikke vil bidra mer? Det er temmlig missvisende da far vil bidra som før.