Kjøring mellom foreldre

[Gjest a]

Hva med offentlig transport? Buss, tog?

[littslitennå]

Spørsmålet TS egentlig må spørre seg er om hennes tidligere partner hadde fått en ny kjæreste og de fikk barn, om hun da ville tatt ansvar for all kjøring?

For om hun ikke er villig til å gjøre det selv, så bør hun heller ikke kreve det av andre.

TS kan prøve å foreslå at hennes tidligere partner tar all kjøring, mot at hun tar all kjøring i en tilsvarende periode etterpå og tilbyr han dette i en skriftlig kontrakt.

Er du villig til det TS?

Jeg tenker at du har litt rett i det du skriver. Hadde jeg hatt muligheten så tror jeg faktisk at jeg ville ha gjort det, MEN det er ikke jeg som flyttet vekk fra oss. Det er heller ikke jeg som har mulighetene til å kjøre mest i en omvendt situasjon da han har stor familie rundt seg, som stiller opp veldig mye.

[Gjest Jokelpollek]

Jeg tror du må lese innlegget mitt en gang til. Vi har ikke foreldre, jeg har ikke mulighet til barnevakt på samme måte som andre. Det er vel heller ikke sånn at dette vil vare for resten av livet, men en periode mens jeg fullammer. Som jeg skrev.....

Er du villig til å gå inn i en skriftlig kontrakt med eksmannen hvor du går med på at for hver gang han kjører 8 timer hver helg så har han det til gode hos deg til bruk i fremtiden slik at du må kjøre like mange 8 timers helger som han?

[Gjest NimbelsailorsJC]

Jeg tenker at du har litt rett i det du skriver. Hadde jeg hatt muligheten så tror jeg faktisk at jeg ville ha gjort det, MEN det er ikke jeg som flyttet vekk fra oss. Det er heller ikke jeg som har mulighetene til å kjøre mest i en omvendt situasjon da han har stor familie rundt seg, som stiller opp veldig mye.

Du er med andre ord ikke interessert i å tilby tilsvarende hjelp om situasjonen var snudd på hodet?

Det virker også at du forventer at hans familie skal stille opp for å avlaste han fordi han skal avlaste deg, med andre ord forventer du at hans familie skal være til hjelp for deg.

[AnonymBruker]

Jeg syntes faktisk at far burde være litt imøtekommende her, siden det faktisk var han som valgte å flytte langt unna barnet sitt. Jeg ville aldri ha satt meg bak rattet rett etter at jeg hadde født min sønn, rett og slett fordi jeg aldri fikk mer enn 2 timers sammenhengende søvn de første månedene, og rett og slett duppet av hver gang jeg satte meg ned. Dersom mor er trøtt og sliten av nattevåk ville jeg ikke ha satt meg bak rattet, da faren er et mor dupper av i løpet av 2 timers bilkjøring, og det hele får tragisk utfall. Nå er jo alle barn forskjellige, og noen nybakte mødre får kanskje nok søvn til å klare å konsentrere seg bak bilrattet i to timer i strekk, men i mitt tilfelle ville jeg rett og slett ikke hatt mine barn med meg i bilen på en så lang kjøretur i denne perioden, da jeg rett og slett ville vært en tragisk ustabil sjåfør.

[Gjest Regza]

Jeg tenker at du har litt rett i det du skriver. Hadde jeg hatt muligheten så tror jeg faktisk at jeg ville ha gjort det, MEN det er ikke jeg som flyttet vekk fra oss. Det er heller ikke jeg som har mulighetene til å kjøre mest i en omvendt situasjon da han har stor familie rundt seg, som stiller opp veldig mye.

Nå dro han ikke akkurat til Sibir, men 2 timer unna, fordi det mest sannsynlig ville være overkommelig for begge parter?

At han har stor familie burde ikke ha noe å si da ansvaret ligger på DERE to som faktisk er foreldre, ikke alle andre.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er interessant at mange snakker om hvor SLITSOMT det er for far å måtte kjøre litt ekstra i en kort periode (f.eks. 3 måneder tilsvarer vel 12 ganger tur/retur) for samvær med dattera to helger i måneden og at han tydligvis trenger å samle krefter til EN HELG, 48 timer, med barnet?? Seriøst? Er det ikke sannsynlig at mor som har 24timers ansvar 26 dager i måneden fpr barnet er mer sliten enn han og derfor burde slippe ekstra kjøring?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg trenger litt råd.

Jeg har en datter med tidligere samboer som har flyttet to timers kjøing unna. Vi har vanligvis møttes på halveien fredager og søndager annenhver helg. Nå er jeg gravid og det sier seg selv at jeg ikke vil få kjørt på samme måte en periode etter at babyen kommer. Min nye samboer stiller opp når han har mulighet, men er ofte borte på fredagskveldene, så de fredagene han har fri, vil han gjerne tilbringe med babyen som kommer. Det samme gjelder søndager. Ikke er det hans ansvar heller....

Min eks, sier da at dette er mitt problem og at jeg må fikse det. Jeg har tilbudt han å trekke utgifter fra på bidraget noe han fnyser av.... Dette er blitt et stort problem. Jeg og min nåværende samboer har mistet alle våre foreldre i kreft, så det er ikke noen mulighet der heller.

Det er begges ansvar og sørge for samvær, og jeg skal etterhvert ta opp igjen kjøringen, men frem til da ønsker jeg at han kjører...kan jeg kreve det?

Har vi ikke problemer,så konstruerer vi noen.

Ja, dette er deres problem. Hvorfor kan ikke du kjøre?

Det dreier seg om en time på fredag,og en time påsøndag,annenhver helg.

Som du skriver,når han har fri på fredager,så vil han tilbringe tid med det nye barnet....

Og du kan ha med barnet i bilen om ikke han er hjemme.

Den tiden du bruker på fredagen(1 time) er ikke mer enn hva du bruker på butikken.

Vi blir ikke handicappet pga vi får barn.

Du kan ikke kreve han for noe som helst.

[Gjest Huldra]

Mange ekle svar her og folk med null peil!!

Ingen familievernkontor/ mekling kan pålegge en av partene noe så du som skrev det farer med bull. Ser også flere skriver at det ikke har noe å si hvem som flyttet og det er også feil. Ikke bare kan retten si at den som flyttet må hente, de kan også si at parten må ta den økonomiske delen også. Alene!

Du har all rett til å la være å kjøre TS. Har han noe imot det får han bestille mekling. Ville rett og slett bare gitt beskjed om det.

[AnonymBruker]

For det første: det er to timer kjøring hver vei.

For det andre: det er HAN som har flyttet langt unna.

For det tredje: samværsforelder har ansvaret for transporten.

I en periode har trådstarter spurt om de kan organisere kjøringen anderledes slik at hun får sjanse til å komme seg etter fødsel og nye rutiner. De har tidligere møttes på halvveien - altså etter 1 times kjøring. Nå kan ikke trådstarter garantere at hun kan kjøre hver gang lenger.

Er ikke denne faren ansvarlig for å arrangere samværet for sitt barn? Har han ingen interesse for tilretteleggingen? Har han ikke noe ansvar for at han selv har valgt å flytte langt bort?

Når man velger dame med barn fra før,de får barn sammen så sier det selv at han må bidra. han må vel forstå at det kan bli problemer i forhold til det eldste barnet m.h t bringing. Så får han legge om sine rutiner og ta seg av sitt barn,så mor får holde sin avtale med x.

Man starter ikke et nytt familieliv,og forventer at x skal ordne opp for de.

[littslitennå]

Du er med andre ord ikke interessert i å tilby tilsvarende hjelp om situasjonen var snudd på hodet?

Det virker også at du forventer at hans familie skal stille opp for å avlaste han fordi han skal avlaste deg, med andre ord forventer du at hans familie skal være til hjelp for deg.

Nei jeg er ikke det, for dette kan ikke bli en situasjon som er snudd på hodet. Han ville i såfall blitt pappa, og dermed ikke avhengig av amming f.eks. Han har også en familie som kan avlaste, det har ikke jeg. Det dreier som om hvem som har de fleste mulighetene for å få dette til, de har definitivt han. Jeg har kjørt halve veien i en årrekke, og kommer til å kjøre igjen, men først etter at babyen er blitt så stor at den kan bli hjemme med eventuell pappa (som jobber annenhver helg) eller barnevakt.

[Gjest Huldra]

19.00

Nei, en starter ikke ny familie og forventer at x skal ordne opp. Er det derimot greit å flytte og samtidig forvente at x skal være med å ordne opp? Legge opp helgene etter det i lang fremtid? Er det bare mor som ikke må forvente? Tross alt forventer far noe som mor, med loven i hånden, kan nekte.

[AnonymBruker]

Jeg tror du må lese innlegget mitt en gang til. Vi har ikke foreldre, jeg har ikke mulighet til barnevakt på samme måte som andre. Det er vel heller ikke sånn at dette vil vare for resten av livet, men en periode mens jeg fullammer. Som jeg skrev.....

Jeg tror du gjør klokt i å innstille deg på at dere må finne en løsning selv, du og samboeren din. Du kan sikkert presse igjennom noe med barnefar og få det som du vil, men det kommer til å skape trøbbel mellom dere to i mye lenger tid enn de få månedene du må ut med babyen i bilen. Er det virkelig verdt det å ødelegge det systemet dere har bygget opp de siste årene for tyve timer i bil?

[Gjest Jambalaya]

Nei jeg er ikke det, for dette kan ikke bli en situasjon som er snudd på hodet. Han ville i såfall blitt pappa, og dermed ikke avhengig av amming f.eks. Han har også en familie som kan avlaste, det har ikke jeg. Det dreier som om hvem som har de fleste mulighetene for å få dette til, de har definitivt han. Jeg har kjørt halve veien i en årrekke, og kommer til å kjøre igjen, men først etter at babyen er blitt så stor at den kan bli hjemme med eventuell pappa (som jobber annenhver helg) eller barnevakt.

Du forventer med andre ord at andre skal stille opp for deg, men ville ikke gjort det samme for andre.

Og hvor lenge ser du for deg at dette skal pågå? 1 måned? 2? 3? 4? et halvt år? et år?

Og med den innstillingen du har kommer du virkelig til å gå tilbake til den tidligere løsningen etter en lengre tid?

Skjønner godt far er skeptisk med den innstillingen du legger for dagen. Du ser ut til å tro at dagens løsning allerede er urettferdig når den faktisk er 50/50 i forhold til kjøring.

Er du villig å la far få ha datteren deres boende hovedsaklig hos seg om han ønsker deg i stedet for denne løsningen du skisserer?

[AnonymBruker]

Jeg har kjørt halve veien i en årrekke, og kommer til å kjøre igjen, men først etter at babyen er blitt så stor at den kan bli hjemme med eventuell pappa (som jobber annenhver helg) eller barnevakt.

Hvis du har kjørt i en årrekke må da barne vært ganske stort? kan ikke barnet ta buss eller tog?

[Gjest Gjest]

Du forventer med andre ord at andre skal stille opp for deg, men ville ikke gjort det samme for andre.

Og hvor lenge ser du for deg at dette skal pågå? 1 måned? 2? 3? 4? et halvt år? et år?

Og med den innstillingen du har kommer du virkelig til å gå tilbake til den tidligere løsningen etter en lengre tid?

Skjønner godt far er skeptisk med den innstillingen du legger for dagen. Du ser ut til å tro at dagens løsning allerede er urettferdig når den faktisk er 50/50 i forhold til kjøring.

Er du villig å la far få ha datteren deres boende hovedsaklig hos seg om han ønsker deg i stedet for denne løsningen du skisserer?

Husk på at TS har gjort far en tjeneste all den tid hun har kjørt! Også snakker du om hennes innstilling? Og la datteren flytte til far grunnet dette? Må være den dummeste løsningen på denne tråden. Og det sier sitt.....

[Gjest Gjest]

Du forventer med andre ord at andre skal stille opp for deg, men ville ikke gjort det samme for andre.

Og hvor lenge ser du for deg at dette skal pågå? 1 måned? 2? 3? 4? et halvt år? et år?

Og med den innstillingen du har kommer du virkelig til å gå tilbake til den tidligere løsningen etter en lengre tid?

Skjønner godt far er skeptisk med den innstillingen du legger for dagen. Du ser ut til å tro at dagens løsning allerede er urettferdig når den faktisk er 50/50 i forhold til kjøring.

Er du villig å la far få ha datteren deres boende hovedsaklig hos seg om han ønsker deg i stedet for denne løsningen du skisserer?

Husk på at TS har gjort far en tjeneste all den tid hun har kjørt! Også snakker du om hennes innstilling? Og la datteren flytte til far grunnet dette? Må være den dummeste løsningen på denne tråden. Og det sier sitt.....

[Gjest Bankibordet]

Husk på at TS har gjort far en tjeneste all den tid hun har kjørt! Også snakker du om hennes innstilling? Og la datteren flytte til far grunnet dette? Må være den dummeste løsningen på denne tråden. Og det sier sitt.....

Tjeneste? Hvorfor skulle de ikke kunne dele det 50/50 uten at det betyr at TS gjør far en tjeneste?

ifølge TS bor faren nær sin familie som kan stille opp, men hun bor ikke i nærheten av noen som kan hjelpe henne fordi hennes foreldre har gått bort. Det er faktisk mer enn sannsynlig at far og mor har flyttet nær hennes familie og så har han flyttet tilbake når det ble slutt, noe som ikke akkurat er unormalt og ikke er det altfor langt heller.

Det var en overkommelig avstand med den løsningen de har hatt, men uten ser jo en at dette blir mye mer på en person.

[Gjest True Khaleesi]

Om skolen starter kvart over 8 og far begynner 8:30 så må da far og det eldste barnet stå opp rundt 3:30 på søndagsnatten for å få det til. Ungen blir plassert utenfor skolen klokken 6:15 og må sitte der og vente i to timer mens far kjører med liten margin og kommer seg på jobb til 8:30.

Det er faktisk fult forstålig at noen ikke ønsker å tilbringe 8 timer av helgen sin i bil, spesielt når de kanskje ønsker å ha overskudd til å være med barna sine som de aldri ser og hadde en avtale som gjorde til at en kunne dele på de 8 timene.

Om en i tillegg skal levere på mandagsmorgen slik som du foreslår så forløper vel helgen seg noe slikt som dette:

Fredag:

16:30 kjøre fra jobb for å plukke opp barnet

18:30 plukke opp barnet.

20:30 hjemme.

21:00 spise middag

21:30 i seng for barnet

Lørdag:

Opp sent pga slitsom dag i forveien, men også i seng veldig tidlig slik at en får overskudd nok av søvn til å stå opp midt på natten på søndagen.

Søndag:

Opp tidlig, i seng til 18:00 for alle parter.

Da får han flytte nærmere. VAR HAN SOM FLYTTET!!!

[AnonymBruker]

Da får han flytte nærmere. VAR HAN SOM FLYTTET!!!

Det er jammen ikke rart folk har problemer med å samarbeide om småting når folk kan bli så opprørte på nett. Synes du virkelig dette er verdt å ødelegge samarbeidet med far om?