Kjøring mellom foreldre

[litle_my]

Jeg har en datter med tidligere samboer som har flyttet to timers kjøing unna. Vi har vanligvis møttes på halveien fredager og søndager annenhver helg. Nå er jeg gravid og det sier seg selv at jeg ikke vil få kjørt på samme måte en periode etter at babyen kommer.

Det sier seg slett ikke selv. Hvorfor kan du ikke kjøre når du har født et barn?

[AnonymBruker]

Det kan hende ditt og datt, men de fleste barn er helt friske normale barn som blir født til termin. Man planlegger ikke utifra at barnet kanskje blir sykt eller kanskje blir født for tidlig eller kanskje bla bla bla, spesielt ikke når en slik planlegging går utover et annet barn.

Det kan godt være at mor har "retten på sin side" når hun nekter å hjelpe far lenger, men som jeg sa i tidligere innlegg; det lønner seg ofte å være litt smidig, det er datteren som tjener på det. Å få et søsken kan være vanskelig nok om det ikke skal tillegg ekstra byrde ved at mor og far begynner å krangle om samværsordningen.

Men far trenger ikke å være smidig og samarbeidsvillig? Skal ikke han gjøre sitt for samværet og datteren? Hvorfor legger du alt ansvar over på mor?

[Gjest damen]

Det spiller ingen rolle hvem som har flyttet. Man har ikke mer "plikt" eller "rett" alt ettersom, og man skal ikke straffes for å ha valgt å flytte.

Ser stadig innlegg fra vordende alenemødre som sier at de vil flytte fordi "hvis mor har det dra så har barnet det bra". Vel, da må det vel være det samme om du bare bytter ut mor med far?

Far har i utgangspunktet lite samvær, og å kutte det ned/senke kvaliteten ved å kreve at han kjører 2 timer hver vei for å hente er ikke greit i mine øyne. 2 timer ekstra i bil er ikke 2 timer ekstra samvær. Her er det på sin plass å skille mellom kvantitet og kvalitet.

Mor har en samboer som kan kjøre barnet hennes til samvær, og hun kan også gjøre det selv. Med samvær annenhver uke så vil det betyr èn tur for hver i måneden. Om far tar all kjøringa er det 8 timer per måned.

Om mor og hennes samboer deler er det 2 timer på hver (regner 1 time hver vei; dvs 1/4.

Alt ansvaret blir IKKE lagt på mor her. Hun er mor til 2 barn, og må derfor samarbeide med 2 fedre. Sånn er hennes hverdag, og det er dette hun nå må få til å fungere. Hun har en samboer som er far til hennes ene, og dermed har hun muligheter til å spre belastningen innad i familien. Ved å kreve at far til hennes andre barn skal ta all kjøring er å lempe over ansvaret på han for et barn som ikke er hans eget.

Om hennes samboer ikke ønsker å bidra med å få levert sin stedatter til samvær så er det opp til han, men jeg synes ærlig talt at han og mor skal ta denne oppgaven og ikke gjøre ting vanskeligere for far til barn nummer 1.

[Gjest Blondie65]

Damen: jeg er helt uenig med deg. Men så mener jeg alibiet "mor må flytte så mor kan ha det bra så får barnet det bra" er tull også. Den som flytter pådrar den andre ekstra kostnader og reisevei ergo må den som flytter ta en større andel av denne kostnaden.

[Gjest a]

Jeg ser ikke problemet med å fortsette ordningen dere hadde fra begynnelsen av? Den nyfødte babyen kan enten bli med i bilen eller så kan faren passe h*n alene selv. Syns det er urimelig av deg å kreve at faren til den første ungen din må være nødt til å kjøre 8 timer hver gang fordi du "ikke kan" møte ham på halvveien.

[Gjest Gjest]

De første ukene etter at jeg ble mor hadde jeg ikke hatt muligheten til å kjøre bil i to timer. Jeg var rett å slett ikke i stand til å kunne gjøre det med tanke på min fysiske tilstand. Men alle bruker ikke 43 timer på å få ut baby

[Gjest Blondie65]

Jeg ser ikke problemet med å fortsette ordningen dere hadde fra begynnelsen av? Den nyfødte babyen kan enten bli med i bilen eller så kan faren passe h*n alene selv. Syns det er urimelig av deg å kreve at faren til den første ungen din må være nødt til å kjøre 8 timer hver gang fordi du "ikke kan" møte ham på halvveien.

Hvordan får du det til å bli 8 timer per gang? Far har bosatt seg 2 timer unna. Det blir 4 timer pr gang, mot nå 2 siden mor ikke kan kjøre lenger i en periode?

Hvilken del av at den nye samboeren mest sannsynlig ikke kan hjelpe til grunnet annet han har fore er det du ikke greier å forstå (ikke bare du, nesten alle andre i tråden også)?

Hvilken del av en midlertidig periode mens den nye babyen er helt nyfødt er det som er så vanskelig å forstå?

[Gjest a]

Det blir jo 4 timer fredag og 4 timer søndag. To timer en vei, også må han jo tilbake også.

[Gjest Blondie65]

Det blir jo 4 timer fredag og 4 timer søndag. To timer en vei, også må han jo tilbake også.

Ja det har du jo rett i. Men det er uansett han som har valgt dette da.

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet?

[AnonymBruker]

Uff da, her var det mange hårsåre mennesker...

Det sier seg selv at når du nettopp har født et barn så passer det LITT dårlig å hive seg i bilen for å kjøre sitt første barn til en far som selv har VALGT å flytte to timer fra SIN datter. Betyr ikke at mor ikke prioriterer sitt første barn men noen av oss får babyer som henger i puppen hele dagen bortsett fra når vi skifter bleie, og da er det ikke så lett å bare levere baby til barnefar, for sist jeg sjekket så var de mor som satt med puppen! Nå er det jo og FAR sitt ansvar å få hentet og levert datteren. Ts har faktisk vært SVÆRT behjelplig og gjort så godt hun kunne da kan vel far være lit storsinnet og lette på den late ræva si å kjøre litt ekstra for å hente dattera si da, det er hun vel verdt.

[AnonymBruker]

TS sier jo at samboeren hennes jobber enkelte fredager, og dermed ikke kan passe baby. Skjønner ikke problemet. Når TS og barnefar gikk fra hverandre, burde han vel skjønne at sjansen for at TS engang ble å få et barn til var ganske stor. Han valgte å flytte to timer vekk. Ting kan skje, TS kan få et krevende barn. Man har aldri noen garanti. Jeg ville nok heller forberedt barnefar på at det ikke var sikkert det var mulig for TS å kjøre vær gang. Når til og med loven sier at det er samværsforeldre som er ansvarlig for henting å levering, så må man kunne være litt fleksibel for en periode. Babyen er ikke liten for alltid og ting går seg til når man blir kjent med barnet.

[Gjest Hamrepampre]

Spørsmålet TS egentlig må spørre seg er om hennes tidligere partner hadde fått en ny kjæreste og de fikk barn, om hun da ville tatt ansvar for all kjøring?

For om hun ikke er villig til å gjøre det selv, så bør hun heller ikke kreve det av andre.

TS kan prøve å foreslå at hennes tidligere partner tar all kjøring, mot at hun tar all kjøring i en tilsvarende periode etterpå og tilbyr han dette i en skriftlig kontrakt.

Er du villig til det TS?

[Gjest Blondie65]

Spørsmålet TS egentlig må spørre seg er om hennes tidligere partner hadde fått en ny kjæreste og de fikk barn, om hun da ville tatt ansvar for all kjøring?

For om hun ikke er villig til å gjøre det selv, så bør hun heller ikke kreve det av andre.

TS kan prøve å foreslå at hennes tidligere partner tar all kjøring, mot at hun tar all kjøring i en tilsvarende periode etterpå og tilbyr han dette i en skriftlig kontrakt.

Er du villig til det TS?

Gi meg EN ENESTE god grunn til at trådstarter skal gjøre det? Det var FAR som valgte å flytte 2 timer vekk. Hvis det ikke passer far å hente sitt barn på det stedet barnet har bodd hele tiden så er det far som må tenke gjennom hvor smart han var som flyttet.

Trådstarter har vært imøtekommende overfor far - mye mer enn hun trengte - og dette er takken: selvfølgelig går ikke far med på å stå for kjøringen selv på tross av at det er hans ansvar. Hvorfor skal trådstarter strekke seg lenger?

[AnonymBruker]

Min erfaring fra de rundt meg som har splittede hjem, og der den ene parten har flyttet såpass langt som dette, og man er avhengig av at barnet blir kjørt til og fra samvær, er at med mindre bostedsforelder ikke har lappen og/eller bil, så vil bostedforelder ved mekling bli pålagt å dele henting/bringing med samværsforelder. Nettopp fordi det blir uforholdsvis mye kjøring, med alle kostnader som det medfører (ekstra kjørelengde på bilen, høyere forsikring, generell slitasje og andre kostnader som ikke er "direkte kostnader ved henting og bringing og som dermed ikke deles mellom partene) på samværsforelder ellers. Og samværet blir grunnet mye tid i bil, med mer sliten samværsforelder, av dårligere kvalitet enn om man deler henting og bringing. Jeg ser også at man får hjelp fra foreldre eller søsken til denne oppgaven i perioder man liter med å få det til selv, som rett etter at man har fått et nytt barn.

[Gjest Annaires]

Du kam jo bare ta med babyen i bilen... Eller så kan den jo være hjemme med pappaen sin.

Kan ikke se at han skal kjøre så mange timer ekstra bare fordi du og din nye mann får et nytt barn.

Dere har jo tydeligvis en avtale som fungerer nå, så hvorfor tulle med den..

Endret 15. januar 2012 av Annaires

[Gjest damen]

At far var den som flyttet er helt uinteressant her, og som noen påpeker; om dette hadde vært prøvd rettslig kan man være rimelig sikker på at begge foreldre hadde blitt pålagt å bidra til henting og levering ved samvær.

Barneloven sier helt tydelig at bostedsforelder har et særlig ansvar for å tilrettelegge samvær, og det er gjerne denne paragrafen som brukes når det gjelder deling av både kostnader og praktiske oppgaver rundt avvikling av samvær.

At mor har fått et barn med en ny mann skal ikke gå ut over far til hennes andre barn, men det er jo akkurat det som skjer her om hun "krever" at han heretter skal ta seg av all transport.

Hun kan dele ansvaret med barn nummer 2 med sin samboer, og hun må dele ansvaret for barn nummer 1 med sin eks. I mine øyne oppfyller hun ikke sin del av ansvaret når hun legger sin avtalte oppgave over på far.

Enhver oppegående forelder ønsker å ha et godt forhold til eksen til beste for barna, og det oppnår man bl.a ved å gi like mye som man tar.

[littslitennå]

Det kan hende faren til babyen har en jobb som gjør at han ikke har den muligheten. Det kan også hende at ungen blir tidlig født, syk, at mor blir syk eller andre ting. Og far skal da bare ha rett til å sette seg på ræva og si at han ikke gidder og at det er hennes ansvar? Jeg tror ikke det du...

Hei, ja det er nettopp det som er kjernen, jeg vil gjerne kjøre, men det blir ikke alltid slik man vil, og min nye samboer jobber annen hver helg. Siden vi ikke har nevneverdig med familie rundt oss så ødelegger dette for barnevakt ol. Skal selvsagt kjøre igjen etterhvert, men i begynnelsen så er det ike babyen sin skyld at min eks flyttet langt unna, har derfor ikke lyst til å gjøre "pendlerunge" av babyen også.....

[Gjest damen]

Skal selvsagt kjøre igjen etterhvert, men i begynnelsen så er det ike babyen sin skyld at min eks flyttet langt unna, har derfor ikke lyst til å gjøre "pendlerunge" av babyen også.....

Babyen er nettopp en baby, og de aller fleste sover trygt og godt 2 timer i en varm og god bil. Det er vel babyen som kommer til å merke aller minst av kjøringa.

Det er jo ikke eksen din sin skyld at du får et barn til?

[littslitennå]

Min erfaring fra de rundt meg som har splittede hjem, og der den ene parten har flyttet såpass langt som dette, og man er avhengig av at barnet blir kjørt til og fra samvær, er at med mindre bostedsforelder ikke har lappen og/eller bil, så vil bostedforelder ved mekling bli pålagt å dele henting/bringing med samværsforelder. Nettopp fordi det blir uforholdsvis mye kjøring, med alle kostnader som det medfører (ekstra kjørelengde på bilen, høyere forsikring, generell slitasje og andre kostnader som ikke er "direkte kostnader ved henting og bringing og som dermed ikke deles mellom partene) på samværsforelder ellers. Og samværet blir grunnet mye tid i bil, med mer sliten samværsforelder, av dårligere kvalitet enn om man deler henting og bringing. Jeg ser også at man får hjelp fra foreldre eller søsken til denne oppgaven i perioder man liter med å få det til selv, som rett etter at man har fått et nytt barn.

Jeg tror du må lese innlegget mitt en gang til. Vi har ikke foreldre, jeg har ikke mulighet til barnevakt på samme måte som andre. Det er vel heller ikke sånn at dette vil vare for resten av livet, men en periode mens jeg fullammer. Som jeg skrev.....