Hva tenker hun?

[Gjest Bustenskjold]

Først og fremst, lykke til TS, håper det ordner seg

Jeg har gjort det samme ved en anledning, bare at rollene var byttet om. Hun satt i kassa, og jeg kunne ikke ta øynene fra henne når jeg handlet hos henne.

Så en dag med lite folk i butikken fisker jeg opp en kulepenn og klorer ned mobilnr mitt på baksiden av kassalappen, før jeg gir den til henne, blunker og går rødmende ut av butikken

Jess, du kan tro jeg ønsket meg et sort hull å synke ned i der og da

Og joda hun tar kontakt. Tok et par dager, men da for å fortelle at hun ble utrolig smigret, men nok var lykkelig forlovet.

Hun hadde imidlertid en venninne som kunne trenge en ordentlig og snill fyr og bla bla bla..

Joda jeg var på date med venninna. Så utrolig forskjellig fra jeg var, vi hadde absolutt ikke noe å snakke om, null kjemi, men hver gang jeg ymtet frempå om at det var blitt sent, grep hun meg i armen og ba meg bli.

Mulig hun var ekstremt sjenert, men det er så til de grader ikke min type

Vel vel, fikk nå avsluttet hele greia på en ryddig måte til slutt.

Beklager avsporingen, men til TS :

For det første, intet nytt er godt nytt.

Kanskje hun er like nevøs som deg, sliter med å finne de rette ordene, frykt for å virke klengete/innpåsliten etc..

Kanskje havnet lappen i vaskemaskinen og ble uleselig, det er ingen grunn til å tro det verste selv om du ikke har hørt fra henne.

Vet du hva? Du turde!

Det må uansett ha sjarmert henne, jeg kan ikke tro annet enn at det taler til din fordel.

Og hun kommer vel tilbake til butikken?

Jeg tror du får svarene dine da, om ikke før.

Uansett tok du initiativ, det er langt bedre enn ikke å tørre, for så å bruke livet på å fundere hvordan det ville gått "om bare"...

Ordner seg nok skal du se

[Gjest UngKalven]

Hei, takk for svar Bustenskjold!

Egentlig hadde jeg slått meg til ro med denne jenta nå. Det var litt bra fordi det gjør vondt å tenke på. Jeg føler at jeg klarte kunststykket å drepe interessen hun har vist meg 10 ganger på 30 sekunder. Det er ingen god følelse i det hele tatt. Hadde jeg vært på gulvet den dagen, hadde jeg kunnet gått bort til henne og spurt om nummeret på en god måte, ville vi ha møttes i alle fall. Hun ville gitt meg nummeret, jeg ville ringt, vi ville møttes. Det er jeg sikker på. Om det ville blitt noe mer er jo mer usikkert, men følelsen for det er ganske sterk.

Jeg sjarmerte henne ikke ved å gi henne nummeret. Måten det ble gjort på var kun usjarmerende. Jeg sjarmerte henne før, men ikke den dagen.

Om hun kommer tilbake er usikkert. Hun var her sjelden uansett, og det er mulig at hun var her noen ganger fordi jeg var her. Det er flere butikker i nærområdet så hun trenger ikke komme hit hvis hun ikke vill.

Jeg vet det virker som jeg analyserer alt veldig negativ til denne situasjonen, men det er sånn jeg føler det.

Om jeg ser henne igjen skal jeg i alle fall prøve å be om unnskyldning for måten jeg ga henne nummeret. Prøve å fortelle henne at var veldig nervøs fordi liker henne veldig godt. Dessverre matcher ikke arbeidstidene mine neste uke hennes "handletider". Så det blir nok ikke før i 2012 i så fall.

Jeg takker for positive tilbakemeldinger selv om jeg selv ser så mørkt på det. Det er alltid gledelig.

[Gjest Bustenskjold]

Nå må du ikke være så hard mot deg selv

Du var på jobb, og da skal man vel helst i utgangspunktet ikke flørte med kundene?

Jeg tror nok hun kan og vil vise forståelse for situasjonen du var i.

Og 2012 er da ikke så lenge til? En knapp uke, og enda kan mye skje.

I mellomtida må du gjerne komme en tur over på en pils eller Aass julebrus, så kan onkel Bustenskjold fortelle deg om et par damehistorier som får din lille hodepine til å fortone seg som tidenes mest oppstæsja og uber-romantiske Hollywoodklisjè

[Gjest UngKalven]

Noen som husker denne?

Vel, i dag var hun her. Første gang jeg har sett henne på 1 måned. Naturlig nok gikk jeg ikke rundt å venta på henne lengre. Hadde begynt å tenke at jeg aldri ville få se henne igjen, så det var litt godt at hun kom egentlig. Jeg finn nemlig luket ut noen scenarioer jeg hadde tenkt meg, men samtidig kom det noen nye. Og jeg aner ikke hva jeg skal tro. Skjønner ingenting av dette.

Hun var med en vennine. Jeg var på gulvet. De står mellom 2 hyller og handler/prater. Jeg går forbi hyllen på enden uvitende om at hun er der. Jeg bare snur meg tilfeldig, ser først på venninen også ser jeg henne. Og da står hun og smiler til meg.... Et ganske så bredt smil også. Jeg rekker ikke å oppfatte hvem det er før jeg har gått forbi. Det tar bare 2 sekunder. Etter det ser vi hverandre på avstand, men uten å møte blikket til hverandre.

Jeg har jo gitt henne nummeret. Riktignok på en elendig måte, but still.. Hvorfor smiler hun til meg nå? Hun burde møte blikket mitt og så se en annen vei for å understreke at: "Der er han som ga meg nummeret som jeg aldri ringte" eller noe i den duren? Hun skal jo ikke ville like å se meg igjen når hun aldri tok kontakt. Ihvertfall når det ble så kleint som det ble. Jeg skjønner ingenting.

Vil hun at jeg skal snakke til henne?

Leker hun med meg?

Liker hun utseende mitt, eller noe ved meg bare? Som gjør at hun smiler til meg hver gang, men hun vil ikke noe mer. Kanskje hun allerede har kjæreste?

Vet hun ikke hva hun vil?

En miks av alt dette?

Endret 19. januar 2012 av UngKalven

[Edvarda]

Kjapp gjetting: Hun er fortsatt nysgjerrig på deg, men synes av en eller annen grunn det er for skummelt eller kleint å ringe nummeret ditt.

[Gjest UngKalven]

Ja, så hun smilte bredt for å understreke nettop det ettersom hun ikke ville ringe da? Jeg kjøper den.

Når jeg tenker meg om liker jeg faktisk den tanken veldig godt..

[AnonymBruker]

men hun må jo ringe hvis hun vil noe han har jo ikke telefonnr hennes hehe

Trodde jenter ville oppleve å få nummeret til noen som mye tryggere? Da kan ikke en eventuell stalker terror-ringe dem ihvertfall!

[AnonymBruker]

Kjapp gjetting: Hun er fortsatt nysgjerrig på deg, men synes av en eller annen grunn det er for skummelt eller kleint å ringe nummeret ditt.

Enig med Edvarda her!

Siden hun allerede har vært der en gang etter nummerutleveringen, vil hun antagelig dukke opp flere ganger også.

Gå til verket, UngKalven!

[Gjest Maria_Marihøne]

Oi, jeg trodde det var bare vi damer som drev med slik overanalysering

Enten så er hun ikke interessert i deg, og det smilet hun ga deg var bare hennes måte å si: takk, men nei takk.

Eller så er hun fortsatt interessert, men hun syns det er ekkelt at det er hun som må ta det første steget.

Hvis du fortsatt vil at dette skal bli noe tror jeg du må ta mot til deg og være litt mer direkte. neste gang hun er i butikken, så tar du initiativet. Og ikke vær diffus, og si f.eks "vil du finne på noe en dag" for da risikerer du at det blir bare hengende i lufta.

Si heller: den og den filmen går på kino i helga, vil du være med å se" For eksempel.

Lykke til

[AnonymBruker]

husker denne tråden ja .. og lykke til

[AnonymBruker]

Hun hade nok med seg venninna si for å få litt hjelp (vise deg frem)

[Safir]

vil følge med på denne

håper på en lykkelig slutt

[womenwomen]

Ok, så jeg er gutt, men føler jeg trenger råd fra kvinner nå. Jammen bra det finnes forum hvor man finner dem også.

Jeg er ung og jobber i butikk. Siden i høst har flere jenter virkter interessert i meg. Det som er ironisk er at jeg brydde meg ikke så mye om det da. Jeg var liksom ikke på jakt etter kjærligheten. Jeg tror jeg derfor virket mer selvsikker og var kanskje "bedre til sinns" enn når jeg søker kjærligheten, men ikke får den. Jeg skjønner at jenter blir tiltrukket av selvsikkerhet. Det er dumt, for når jeg vil ha jentene også så mister jeg plutselig all selvsikkerheten... Når jeg ikke liker jentene, liker de meg og motsatt. I altfor stor grad.

De siste ukene har jeg vært "mindre okkupert" til sinns, og dermed svakere for fine jenter. Jenter som før ville utrykt at de var interessert i meg oppfatter når meg som mer nervøs og mindre selvsikker og utrykker seg deretter... Så jeg mister selvtillit fordi jeg ikke har nok av det..

EN av disse jentene er en jente jeg nå skikkelig vil ha, og som jeg intill i dag følte ganske sterkt ville "ha" meg også. Kanskje "interessert" er et bedre ord. I starten virket hun skikkelig interessert, men det var da jeg ikke brydde meg så mye.. Så gikk det en stund uten at jeg så ho, kanskje en måned. Så kom ho tilbake, og fortsatte og smile til meg og se på meg på en flørtete måte. Jeg er generelt veldig dårlig til å oppfatte hva som er flørting og hva som bare er snille jenter som smiler fordi de er snille, men jeg har blitt bedre til det nå, tror jeg.

Ukene går og hun kommer kanskje en gang i uka i snitt. Det er så sjelden at intill i forrige uke var jeg aldri forberedt, eller venta at hun skulle komme. Det var liksom brått på hver gang. Noen ganger ble jeg ganske nervøs, som jeg tror hun oppfatta. Men likevel virket hun fortsatt interessert. Jeg tenker at det er på gjøre et "move". Vise at jeg faktisk er interessert, hvis hun ikke har forstått det enda.

Jeg tenker at det enkleste og det som vil bli minst kleint er å bare skrive nummeret mitt på en lapp og fått overgitt den neste gang jeg ser hun.. Så jeg skriver nummeret mitt og legger lappen i lomma. Jeg lover til meg selv at neste gang jeg ho skal jeg gi nummeret, hvis situasjonen er ok.

For en uke siden kom hun igjen, men med noen som ligner en pappa. Jeg sitter ikke i kassa da og kan egentlig gå bort til henne og spørre om hun vil ha nummeret mitt. Eller bare gi henne lappen hvis jeg ikke klarer å få ut noen ord... Jeg husker enda hvordan hun holdt blikket mitt og smilte lurt når vi "spotta" hverandre den dagen. Sweet, men jeg blir kjempenervøs lol. Jeg prøver å unngå å "møte" henne igjen. Jeg tenker at det ikke er så lurt å gi nummeret den dagen da hun har sin far med. Og bruker det som unnskyldning for meg selv så jeg ikke skal angre på en forspilt mulighet.

Det er nå jeg virkelig er interessert i henne. Jeg saumfarer nettet som en hauk, men finner henne aldri. Dagene går, jeg har lappen klar og passer på. Kommer hun, skal hun få den!

Så, i dag (i går) kommer hun igjen. Jeg sitter i kassa. Når hun ankommer kassa med varene smiler hun som vanlig. Det er nesten som kroppspråket hennes sier "skal vi ikke ta dette lengre snart". Dessverre får jeg ikke sagt så mye mer enn hei før jeg blir helt stiv... Sikkert helt rød også. Jeg klarer ikke å se henne i øynene. Hun betaler kontant, jeg sliter med å få inn lappen i maskina... Jeg ser helt sikkert sur ut også(innvendig koker jeg). Jeg gir henne tilbake vekselet, men har enda ikke fått gitt henne lappen med nummeret.. Når transaksjonen egentlig er over og jeg bør hilse på neste kunde tar jeg lappen, strekker meg under røykskapet, viser henne lappen og sier: Du kan få med deg denne også du! Røykskapet blokker for eventuell øyekontakt.. Jeg tror hun svarte: Åja, ok.. Eller noe. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke tonefallet heller. Jeg begynner å ekspedere neste kunde mens jeg hører hun rasler varene opp i posen og går. En litt rask gange.. Og jeg ser at hun tar lappen i hånda for å se hva det er mens hun går...

Jeg prøver å håpe på at hun vil sende en melding eller at hun kanskje vil ringe når butikken er stengt, men de negative tankene tar overhånd. Jeg ga et så utrolig dårlig intrykk i dag, og at jeg ga nummeret på slutten på den måten. En uværdig "avslutning" på en 3 måneder lang flørt. Jeg tror hun følte hele situasjonen kjempeubehagelig, jeg er så lei meg. Samtidig som jeg fortsatt har et lite håp om at hun vil ta kontakt.

Når jeg ser at jeg skrev mye mer enn jeg tenkte, men jeg ble litt revet med. Nesten en novelle dette her. Jeg blir veldig takknemlig hvis noen orker lese alt jeg har skrevet og forsøke å gi hjelpe meg.

Nå spør jeg dere jenter/kvinner. Hva tenker hun (utifra det jeg har fortalt)? Altså, hun har helt klart flørtet med meg over en lang periode. Ville hun at jeg skulle gjøre noe? Det virket jo ikke som om ho ville ta initiativet. Hun kunne oppsøke meg, jeg kunne ikke oppsøke henne.

Jeg vet selvsikkerhet er tiltrekkende for dere, men kan det ikke være en god ting at en gutt virker veldig usikker imot deg da det kan bety at han liker deg? Eller er det alltid insta - turnoff?

Selv om denne episoden antageligvis var ubehagelig for henne, kan hun likevel klare å tenke tilbake på når hun tydeligvis likte meg og derfor ta kontakt etterhvert?

Burde jeg ha skrevet noe mer på lappen? Lurte litt på om jeg skulle skrive en liten setning som: Hei, liker deg veldig godt. Her er nummeret mitt hvis du vil bli bedre kjent" eller noe...?

Jeg har også lest at flere mener man ikke skal gi sitt nummer til en jente, men heller spørre om hennes. Fordi flere jenter aldri tør å ta kontakt. Med en 3 måneder lang uskyldig "flørt" som jeg har beskrevet. Så går hun kanskje under denne kategorien og vil derfor IKKE ta kontakt, spesielt når jeg viste meg som et nervevrak.

At en mann er litt nervøs/usikker når han tar kontakt - er bare søtt og sjarmerende. Tenker overhodet ingenting negativt. Bare " mistenker " han for å " like meg extremt godt " : )

Og det er ALLTID bare positivt det. Viser at han har ekte forelskelses følelser...for meg, og ikke bare sjekker meg opp forde han syns jeg er pen/status.

Det viktigste- er at fyren fremstår tøff nok til å våge å ta kontakt. Til tross for at man ser at han er nervøs. Klarer han det, viser han jo at han har både selvtillitt og styrke nok. Noe som er viktig at en mann viser at han har. For å få et positivt inntrykk av han.

En mann som oppfører seg som om han er redd damer - er ALDRI attraktivt.

[Gjest UngKalven]

Siden hun allerede har vært der en gang etter nummerutleveringen, vil hun antagelig dukke opp flere ganger også.

Ja, helt sikkert. Spørsmålet er bare når. Hun kommer jo så sjeldent. Jeg føler liksom at hvis hun vil noe kan hun jo komme litt oftere.

Gå til verket, UngKalven!

Jeg gjorde jo det.. Kan ikke hun gjøre noe nå? Er det ikke hennes "tur"?

Problemet er nok at vi begge er veldig beskjedne og tilbaketrukne typer. Dessuten gjør jobben at jeg har ganske begrensede muligheter.

Oi, jeg trodde det var bare vi damer som drev med slik overanalysering

Enten så er hun ikke interessert i deg, og det smilet hun ga deg var bare hennes måte å si: takk, men nei takk.

Jeg har tenkt på det, men synes egentlig ikke det virka sånn. Det var litt for "strålende". Som om: "Jeg liker det jeg ser" eller "her er jeg igjen!". Noe som ikke henger på greip..

Eller så er hun fortsatt interessert, men hun syns det er ekkelt at det er hun som må ta det første steget. Hvis du fortsatt vil at dette skal bli noe tror jeg du må ta mot til deg og være litt mer direkte. neste gang hun er i butikken, så tar du initiativet. Og ikke vær diffus, og si f.eks "vil du finne på noe en dag" for da risikerer du at det blir bare hengende i lufta. Si heller: den og den filmen går på kino i helga, vil du være med å se" For eksempel.Lykke til

Det første jeg hadde tenkt hvis sjangsen bød seg ville vært å beklage måten jeg ga henne nummeret mitt på sist. Sagt at jeg var veldig nervøs osv. Bør jeg glemme det og heller late som det aldri har skjedd?

Hun hade nok med seg venninna si for å få litt hjelp (vise deg frem)

Det tror jeg ikke. De handlet nok for å handle. Og jeg tror ikke hun ville våget seg inn hit alene etter det som skjedde sist.

Men det var en gang i høst hun hadde med seg en vennine. Og da tror jeg det var grunnen, for vennina så på meg ganske rart. Og jeg ble veldig nervøs fordi jeg nesten skjønte hva som skjedde. Da tenkte jeg at jeg hadde gitt et dårlig inntrykk og at "det var det". Men hun kom tilbake uka etter og virket fortsatt interessert.

At en mann er litt nervøs/usikker når han tar kontakt - er bare søtt og sjarmerende. Tenker overhodet ingenting negativt. Bare " mistenker " han for å " like meg extremt godt " : ) Og det er ALLTID bare positivt det. Viser at han har ekte forelskelses følelser...for meg, og ikke bare sjekker meg opp forde han syns jeg er pen/status.Det viktigste- er at fyren fremstår tøff nok til å våge å ta kontakt. Til tross for at man ser at han er nervøs. Klarer han det, viser han jo at han har både selvtillitt og styrke nok. Noe som er viktig at en mann viser at han har. For å få et positivt inntrykk av han. En mann som oppfører seg som om han er redd damer - er ALDRI attraktivt.

Hun tenker vel kanskje at: "Han er kanskje interessert, men det er bare fordi jeg flørter med han". Og det er jo forsåvidt litt sant. Jeg har aldri sett henne "vanlig" i mot meg. Hun viste interesse første gang hun så meg. Man liker jo en person mye bedre hvis dem virker å like deg, om det da er grunnlag for at du kan like den personen i det hele tatt.

Jeg føler ikke at jeg er redd for damer, men jeg er voldsomt svak for damer. Fine damer da altså. Hvis en søt jente smiler til meg med ansiktet på en måte som jeg oppfatter som at hun liker meg, da føler jeg meg ganske så svak. Så jeg har store problemer med å møte søt flørting med selvtillit. Eller om jeg bare har generell misstanke om at en person liker meg. Jeg har litt issues..

[Gjest hogwash]

Modig gjort UngKalven!

Må slutte meg til de som ber deg slutte å overanalysere, du vil forhåpentligvis få svar med tid og stunder

Og hvorfor skulle du unnskylde deg? Om hun er opptatt eller uinteressert er det jo fortsatt et kompliment fra din side!

[Gjest UngKalven]

Jeg vil unnskylde meg fordi jeg ga henne nummeret på en så upersonlig og kanskje til og med ubehagelig måte. Jeg klarte ikke å se henne i øynene engang. Kanskje så jeg sur ut osv... Hvis hun følte det ubehagelig eller kleint vil hun jo kanskje sette pris på det?

Tidligere har noen nevnt at jeg burde nevne det som skjedde, men nå har det jo selvsagt gått 1 måned. Blir det kanskje unaturlig da?

Hva skal jeg si egentlig? Vi har jo en del historie nå. Så ting man kanskje sier til folk helt i starten føler jeg blir unaturlig å si her.

[Gjest hogwash]

Jeg vil unnskylde meg fordi jeg ga henne nummeret på en så upersonlig og kanskje til og med ubehagelig måte. Jeg klarte ikke å se henne i øynene engang. Kanskje så jeg sur ut osv... Hvis hun følte det ubehagelig eller kleint vil hun jo kanskje sette pris på det?

Jeg skjønner godt hva du mener, men jeg vil tro de fleste har forståelse i en slik situasjon Du kan jo evnt. bruke som icebreaker at "det ble litt kleint sist, gjør aldri sånn"?

Jeg er langt fra noen ekspert på kvinner, men det er jo deg du vil hun skal like? Ikke "ungkalven som sier det han tror hun vil høre". Derfor jeg prøver å råde deg til å tenke litt mindre og ta ting mer som det kommer

[Gjest UngKalven]

Kan jo nevne at hun har vært her igjen da. 2 ganger denne uken.

Første gangen var hun alene. Og det var veldig mye folk da. Vi fikk øyekontakt når hun var ca 10 meter unna, men det var en del folk i veien. Hun smilte ikke, hun bare registrerte at jeg var der. Og det samme gjorde vel jeg. Så kom hun til kassa, og hun valgte kassen overfor meg. Det var vel det som falt seg "naturlig" i forhold til køen vil jeg tro. Når hun stod i køen var det en stund der jeg hadde god sikt og bare satt og så på henne. Hun så ikke på meg, men hun så litt smånervøs ut. Hun visste godt at jeg så på henne. Og hun smilte litt for seg selv mens hun så ned eller noe.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det jeg.

Andre gangen var hun med vennina si igjen. Og jeg satt i kassa når de kom. Vennina betalte først, så henne. Og hun ble veldig berørt av situasjonen. Veldig nervøs, ble litt rød og virket litt oppspilt. Selv ble jeg også litt berørt og litt rød sikkert. Hun så ikke på meg noe særlig, prøvde ikke å kommunisere. Når hun skulle betale funket ikke kortet.. Hun prøvde flere ganger og var liksom litt oppspilt, men samtidig preget og nervøs. Hun smilte litt også. "Åå, det vil ikke". "Det har jo alltid funka før". Haha. Hun prøvde litt å late som ingenting liksom. Til tross for at vi begge var veldig berørt av situasjonen. Hun var utrolig søt.

Nå har hun sluttet å flørte, og gått over til å være nervøs, slik som jeg.. Jeg liker henne, og hun liker kanskje meg, men det kommmer nok aldri til å bli oss to.

[Binta Ba]

Aaaw..for en søtnos du er:D

Jeg har jobbet med kundeservice selv, uten at jeg vil presisere hvor, og har også gitt ut nr mitt. På min jobb er det ofte mulighet for å prate litt med kundene, fordi mange bestiller mat og må dermed vente litt, og det er mersalg på alt. Så litt tullflørting er liksom naturlig der og da, men noen, som du sier, bare biter man seg mer merke i. Jeg har gitt ut nummeret mitt til tre kunder, fått melding fra to av de..han siste virket veldig interessert, og ble glad for nummeret, men kom aldri tilbake. Jeg velger å ikke ta det personlig, rett og slett:P

Jeg fikk også mange nummer..tilogmed etter at jeg ble gift;) Men, da har jeg også sørget for å si ifra at de neppe hører noe, for det hadde ikke gubben likt.

Håper du fortsetter å oppdatere, om noe mer skulle skje, jeg er supernysgjerrig nå:D Synes du skal prøve å prate litt..si hei med et smil, spør hvordan det går eller lignende..kommenter det hun kjøper, hehe.

[Gjest UngKalven]

Håper du fortsetter å oppdatere, om noe mer skulle skje, jeg er supernysgjerrig nå:D Synes du skal prøve å prate litt..si hei med et smil, spør hvordan det går eller lignende..kommenter det hun kjøper, hehe.

Hehe, jeg tror hun føler seg "ferdig" med meg nå. Jeg har jo egentlig hatt veldig mange muligheter for å gjøre noe for å vise interesse. De fleste før jeg ble betatt av henne, men likevel.

Det var når jeg fant ut at jeg var betatt av henne og tenkte jeg skulle gi henne nummeret jeg begynte å bli nervøs. Da ble jeg liksom litt paralysert hver gang jeg så henne. Og jeg maktet ikke gjøre noe mer enn bare å holde maska når hun flørtet med meg. Jeg følte det knøyt seg inni meg. Og jeg føler fortsatt det litt sånn når hun kommer, men i mindre grad.