Hvorfor er det ingen som gidder?

[Gjest Bomullsdott]

for noen som ikke er funksjonshemmet er det ikke mulig å vurdere hvordan funksjonshemmede har det.

Har man empati, er det mulig.

Ikke kritikk til deg, er enig med deg at det kommer av uvitenhet, men jeg trodde det var åpenbart at å ha et gangsår er mindre ille enn deformert skjelett.

[AnonymBruker]

for noen som ikke er funksjonshemmet er det ikke mulig å vurdere hvordan funksjonshemmede har det. fult mulig de tenker at sitt eget gnagsår er verre. det tror jeg kommer av uvitenhet, ikke av onskap.

Om noen bruker krykker så er det ganske enkelt å se at det er verre enn gnagsår.

[Gjest Katee]

Jeg reiser meg opp for deg. Jeg får ikke så mye takknemlighet for det, men jeg gjør det likevel. Og jeg håper noen reiser seg opp for meg den dagen jeg skulle ha behov for det...

Endret 12. november 2011 av Alyah

[Gjest Kalkunkrøll]

Ikke vurdert å GÅ i stedet da, ettersom det er så hardt og tøft å stå på bussen? Og at du i tillegg skriver et innlegg om hvor synd det er på deg, og hvor grusomme mennesker som ikke reiser seg opp er, er bare ekkelt. På bussen sitter jeg som oftest i mine egne tanker, og det tror jeg gjelder mange andre også. Har aldri sittet på en fullstappet buss før, med unntak av skolebuss(hvor halvparten står), og da har jeg ikke vært i denne situasjonen. Men sannsynligvis synes ikke folk synd på deg fordi du ser nogenlunde ok ut.

Er virkelig noen brukere på dette forumet burde ta seg en bolle å tenke 10 sekunder før de poster, du er deffinitivt en av dem. Når man ser noen gå med krykker er det vel egentlig bare å reise seg, av ren refleks. Burde ikke være så veldig vanskelig.

[AnonymBruker]

Jeg har en "usynlig" funksjonshemming, en gang ble jeg jaga ut fra en heis av noen med rullestol fordi de syntes jeg heller kunne gå. Jeg ser jo helt frisk ut.

Poenget er at mange driter i alt annet enn seg selv, uansett hvem de selv er eller hvordan de har det. Jeg prøver å hjelpe andre så godt jeg kan, men ikke søren om jeg forventer noe fra ukjente folk. Ser jo bare hvor mange som ikke hjelper eldre/syke på bussen, og en mor med barnevogn må jo ofte bære inn vogna selv uansett om det er 20 stk. som kunne hjulpet henne.

[AnonymBruker]

Om noen bruker krykker så er det ganske enkelt å se at det er verre enn gnagsår.

Nei? Jeg fikk faktisk blodforgiftning av et lite gnagsår på lilletåa en gang, og det ble rimelig alvorlig. Selvfølgelig er ikke en funksjonshemming noe å kimse av, men så lenge du klarer å gå på krykker tror jeg egentlig ikke folk tenker at hun/han har en skjelettsykdom.

[Gjest Bomullsdott]

Nei? Jeg fikk faktisk blodforgiftning av et lite gnagsår på lilletåa en gang, og det ble rimelig alvorlig. Selvfølgelig er ikke en funksjonshemming noe å kimse av, men så lenge du klarer å gå på krykker tror jeg egentlig ikke folk tenker at hun/han har en skjelettsykdom.

Fikk du blodforgiftning, tror jeg ikke du var på bussen, da må man rett til sykehus med en gang. Gnagsår i seg selv er ikke farlig.

Jeg vet at det er mange lidelser som ikke syns, og det er mange egoistiske funksjonshemmede som ikke tenker på dette. Jeg har en venninne som ser helt frisk ut, men har alvorlig skoloiose i ryggsøylen, og hun blir behandlet helt vanlig av alle. Jeg forstår jo at det er vanskelig når man ikke kan se det.

[Xaphan]

Jeg reiser meg dersom jeg er i en passende situasjon til det. Det vil si at dersom jeg sitter på bakerste rad inntil vinduet med en passasjer på utsiden, så løper jeg ikke fram og tilbyr noen setet mitt. Men om jeg sitter langt nok framme til å få kontakt med den aktuelle personen reiser jeg meg så klart.

[AnonymBruker]

En person med krykker, en høygravid, noen med små barn reiser jeg meg for. Har faktisk aldri opplevd å få kjeft, men skulle jeg få det en gang så vil det ikke hindre meg i å reise meg neste gang. At noen ikke klarer å oppføre seg betyr ikke at jeg skal slutte å bry meg om ukjente folk.

Har selv brukt krykker og jeg hadde ikke klart å stå på bussen da.

[sebastianen]

Ikke vurdert å GÅ i stedet da, ettersom det er så hardt og tøft å stå på bussen? Og at du i tillegg skriver et innlegg om hvor synd det er på deg, og hvor grusomme mennesker som ikke reiser seg opp er, er bare ekkelt. På bussen sitter jeg som oftest i mine egne tanker, og det tror jeg gjelder mange andre også. Har aldri sittet på en fullstappet buss før, med unntak av skolebuss(hvor halvparten står), og da har jeg ikke vært i denne situasjonen. Men sannsynligvis synes ikke folk synd på deg fordi du ser nogenlunde ok ut.

Herregud , er det mulig ? Når en person har en skjelettsykdom og er dårlig til beins så synes du det er bedre at personen går lange veier bare så ikke du skal føle deg truffet fordi du burde reise deg ?

Ja om du sitter i egne tanker og ikke ser personen , da trenger du ikke å føle deg truffet, du så det jo ikke . Men alle er ikke i sin egen verden .

Spørsmålet var jo om ikke det er vanlig dersom man ser at noen trenger å sitte , å faktisk tilby dem plassen sin .

Det handler heller ikke om å synes synd på, men å ta hensyn og vanlig folkeskikk .

Din reaksjon på spørsmålet er altså å reagere med at dersom personen er så "frekk" å sette spørsmålstegn ved dette , ja da får personen heller gå ......

[Viljaa]

Jeg har opplevd dette selv på bussen i Trondheim at unge folk ikke gidder å reise seg når folk som er dårlige til bens kommer på bussen. Selv går jeg automatisk ganske langt bak i bussen fordi plassene foran er reservert for eldre og funksjonshemmede.

Er riktignok EN gang det kom stavrende en eldre dame bak til omtrent der jeg satt og hun så ganske sinna ut fordi ingen reiste seg, men den ene gangen hadde jeg på vei til legen med magekatarr og kunne knapt stå oppreist, ironisk nok.

[Dragonfly84]

Jeg har på iPod med litt for bra lydisolerte hodetelefoner (så jeg hører ingenting av omverdenen) og nesa i ei bok, så jeg ser sjelden folk som har behov for plass før de ved siden av meg har reist seg opp for dem... Jeg skal prøve å bli litt mer oppmerksom! Men når det gjelder eldre folk er jeg som andre her også sier alltid redd for at de skal bli fornærma hvis jeg reiser meg for dem...

Hva gjør dere hvis det er et barn som må stå? Jeg har noen ganger tenkt at det sikkert er vanskeligere for en tre-fireåring å stå på t-bana enn det det er for meg, men jeg hadde følt meg teit hvis jeg reiste meg opp for noen som er yngre og sprekere enn meg, hvis dere skjønner... Og samtidig har jeg sett mødre som har tatt den eneste ledige plassen mens barnet deres må stå eller bli støtta ved beina til moren.. Men man vet jo ikke om mødrene er dårlige til beins heller.

Endret 12. november 2011 av Dragonfly84

[makkapakka]

Jeg har da vært veldig heldig, når jeg var gravid og kom på tbane eller trikk i Oslo, så spratt folk nærmest opp for å gi meg plassen. Jeg takket pent.

I mange tilfeller da jeg sitter selv på tbane buss eller trikk innerst ved vinduet og ser andre som kommer på og kunne trengt plassen har jeg lyst å reise meg, men da må jeg engasjere alle som sitter rundt meg også, for det blir så kronglete å komme seg innerst ved vinduet. Derfor har jeg ikke gjort det.

[AnonymBruker]

Det avspeiler nok bare dessverre egoismen som rår i dagens samfunn. Mange bryr deg katta om andre enn seg selv. Først meg selv, så meg selv, og dersom det blir igjen noe så tar jeg det selv også.

Absolutt ikke bra. Men sannelig om jeg tror det er enkelt å gjøre noe med.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet. Spørsmål angående ryddingen kan tas på pm.

Kråkesaks.

[Ananas.]

På tog reiser jeg meg gjerne, men på buss gjør jeg det dessverre ikke.

Har kronisk reisesyke, og å sitte baklengs eller å måtte stå er helt uutholdelig for meg, da går jeg heller av.. Livredd for å kaste opp før neste stopp, så om bussen er full venter jeg heller på neste så jeg kan slippe å stå. Får alltid dårlig samvittighet av å bli sittende når jeg vet at andre har bruk for plassen, men det har jeg også, selv om det ikke synes..

[Lady in blue]

Det er SÅ få mennesker som gidder å reise seg opp for meg på t-bane og liknende. Jeg skjønner ikke hva folk tenker med? Har Norges befolkning blitt så egoistisk? Friske, spreke, unge mennesker som sitter på ræva mens jenta på krykker må stå flere holdeplasser så hun nesten detter.

Jeg er en av dem som reiser seg for personer som ser ut som de trenger å sitte mer enn meg.

Men jeg tror ikke folk generelt er så egoistiske som du tror. Noen reiser seg ikke fordi de ikke har sett deg. Noen er redd for å fornærme deg. Noen er så sjenerte at de prøver å forsvinne i ett med inventaret. Noen har en skjult lidelse som gjør at de ikke klarer å stå selv og håper inderlig noen andre reiser seg osv.

Noen er egoistiske og gidder bare ikke bry seg, men jeg tror ikke det er så mange som det kan se ut som ved første øyekast.

[Lady in blue]

Nå kommer jeg nok til å bli halshugget her, men jeg våger meg på å spørre likevel.

Hvis det er sånn at det er umulig for deg å gå, ts, og det er et mareritt å måtte stå i bussen/toget, er det ikke da sånn at det kanskje hadde vært best for deg å bruke rullestol likevel? Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si at du ikke trenger rullestol, samtidig som du beskriver at det er et mareritt å stå og gå.

[Brunhilde]

Jeg forstår problemet til ts, og jeg pleier å reise meg hvis noen ser ut til å trenge plassen mer enn jeg gjør.

Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor du ikke bare spør om folk kan flytte seg? Det er jo mulig å be om få sitte på en ok måte, og jeg kan ikke tenke annet at folk vil vike plassen sin for deg hvis du ber dem om det?

[Gjest Bomullsdott]

Nå kommer jeg nok til å bli halshugget her, men jeg våger meg på å spørre likevel.

Hvis det er sånn at det er umulig for deg å gå, ts, og det er et mareritt å måtte stå i bussen/toget, er det ikke da sånn at det kanskje hadde vært best for deg å bruke rullestol likevel? Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan si at du ikke trenger rullestol, samtidig som du beskriver at det er et mareritt å stå og gå.

Det er ikke umulig for meg å gå, eller så hadde jeg selvsagt brukt rullestol. Men jeg er veldig redusert, så det er bedre for meg å ta buss enn å gå. Allikevel er jeg ikke så redusert at jeg er avhengig av rullestol i hverdagen. Hvis jeg bruker rullestol risikerer jeg å forverre min egen situasjon, fordi skjelettet mitt stivner hvis jeg aldri bruker det.

Det er ikke et mareritt, men det er veldig ubehagelig å stå når jeg har problemer med skjelettet. Det er derfor bedre for meg å sitte. Jeg dør jo ikke av å stå, men er det behagelig når jeg har skjelettet til en gjennomsnittlig 100-åring? Nei.

Jeg bruker rullestol av og til, for eksempel på utenlandsferier og liknende der det blir veldig mye gåing, og det ikke er mulighet for å ta buss. Jeg har også alltid rullestol med meg på f.eks. Tusenfryd fordi det er for slitsomt å gå mellom alle attraksjonene hele dagen.

Jeg forstår problemet til ts, og jeg pleier å reise meg hvis noen ser ut til å trenge plassen mer enn jeg gjør.

Det jeg derimot ikke forstår er hvorfor du ikke bare spør om folk kan flytte seg? Det er jo mulig å be om få sitte på en ok måte, og jeg kan ikke tenke annet at folk vil vike plassen sin for deg hvis du ber dem om det?

Jeg syns ikke det burde være nødvendig å spørre om noe som folk burde gjøre av ren refleks. Jeg føler meg sleip, jeg vil heller at folk skal gi meg plassen sin av egen vilje. Jeg er veldig sjenert, så jeg har problemer med å spørre om sånne ting.