Hvorfor er det ingen som gidder?

[Gjest badeand1]

Jeg kom på en situasjon nå. Jeg er jo helt funksjonsfrisk og har null problemer med å stå på buss og bane, så jeg står ofte selv om det er ledige seter. Plager meg ikke det minste.

En periode måtte jeg ta en stappfull buss hver eneste morgen, og det var aldri ledige seter på det stoppet jeg kom på. Så jeg stod, jeg, uten problemer, hver dag i ett år. Helt til en dag da en medpassasjer faktisk spurte meg om jeg ville ha setet hans. Hvorfor, spurte jeg, jeg klarer helt fint å stå. Nei, han så at jeg stod hver eneste morgen, så han tenkte at nå var det min tur til å få sitte.

Helt seriøst, jeg blir glad når jeg tenker på det den dag i dag, og det er sikkert tre år siden det skjedde.

Aww!

[AnonymBruker]

Om du er psykisk utbrent, blir du ikke skadet av å stå på bussen. En gravid kvinne kan risikere både å skade seg selv å fosteret dersom hun detter. Har du tenkt på det?

Jeg var helt enig med deg, helt til jeg leste dette. Trodde du, som har en sykdom selv, ville være en av de få som faktisk skjønte at usynlige sykdommer kan være vel så plagsomme. Tenk om en person som er utbrent eller har ME har klart å komme seg på bussen for å finne på noe, for første gang på lenge, og trenger å sitte på vei dit? Hvis du tror man ikke blir skadet av å bruke for mye energi når man er utbrent eller har ME, så forstår du fint lite. Da har du kanskje aldri vært sengeliggende i flere dager etter å ha brukt litt energi på bussen.

[Gjest Bomullsdott]

Jeg var helt enig med deg, helt til jeg leste dette. Trodde du, som har en sykdom selv, ville være en av de få som faktisk skjønte at usynlige sykdommer kan være vel så plagsomme. Tenk om en person som er utbrent eller har ME har klart å komme seg på bussen for å finne på noe, for første gang på lenge, og trenger å sitte på vei dit? Hvis du tror man ikke blir skadet av å bruke for mye energi når man er utbrent eller har ME, så forstår du fint lite. Da har du kanskje aldri vært sengeliggende i flere dager etter å ha brukt litt energi på bussen.

Da har vi forskjellig definisjoner på ting.

Jeg vet godt hva ME går ut på, da jeg kjenner en som har vært ME-syk i hele fire år. Jeg ser ikke på ME som å være psykisk utbrent. Psykisk utbrent for meg er noe helt annet enn å ha ME.

Jeg ser på ME som en fysisk sykdom som påvirker hele kroppen, det var ikke ME jeg siktet til.

Når jeg snakker om å være psykisk utbrent tenker jeg heller ikke på depresjon og liknende. Psykisk utbrent for meg er å være sliten i hodet fordi man har hatt veldig mye å tenke på den siste tiden. Og ja, jeg mener fremdeles at en gravid kvinne burde få sitte framfor en som føler seg litt sliten (da snakker jeg ikke om psykiske lidelser, men å føle seg utbrent etter en hektisk uke på jobben).

[Gjest Bomullsdott]

Dere får bare mene at jeg ikke har forståelse for andre lidelser enn min egen.

Er man psykisk syk eller fysisk syk, skal man sitte. Ferdig med den saken. Det er vanskelig for meg å forstå hva dere legger i ordet "psykisk utbrent". Det blir veldig subjektivt. Psykisk utbrent for noen er alvorlig depresjon, ME og reaksjonen på dødsfall i nær familie. Mens psykisk utbrent for andre er å være sliten etter en hard dag på jobben, eller krangel med kjæresten.

Hva er å være psykisk utbrent da? Det er ingen konkret diagnose. Da får dere heller være mer konkrete.

Det er ikke rart at jeg framstår som usympatisk. Det er lett å misforstå når ingen konkrete diagnoser er brukt.

Selvfølgelig mener jeg at hvis man er syk, skal man sitte. Jeg har aldri ment noe annet.

Jeg har stor forståelse for andre lidelser, selv om det for enkelte ikke virker slik.

Jeg mener at friske mennesker burde reise seg. Har du sosial angst, er kraftig deprimert, har ME, kreft, leddgikt, er blind, har celebral parese eller på tisse, skal du få slippe.

[AnonymBruker]

ME og utbrenthet er to vidt forskjellige ting, ja, men hvis du tror utbrent er noe man får etter en hektisk uke på jobben kan jeg virkelig ikke få deg til å forstå hva jeg mener. Utbrente er folk som er syke og ikke kan jobbe i opptil flere år.

[Gjest Bomullsdott]

ME og utbrenthet er to vidt forskjellige ting, ja, men hvis du tror utbrent er noe man får etter en hektisk uke på jobben kan jeg virkelig ikke få deg til å forstå hva jeg mener. Utbrente er folk som er syke og ikke kan jobbe i opptil flere år.

Jeg er ikke lege, psykolog eller psykiater. Jeg har dessverre ikke peiling på alle definisjoner av lidelser. Beklager, men å være psykisk utbrent er for meg veldig subjektivt og det kan i mine øyne være så mangt, fordi folk kaster ut av seg "åh, jeg er så utbrent ass", hvis de har mye å gjøre på jobben.

[Rainbow]

Ser dere har begynt å diskutere utbrenthet her. Det er skikkelig tragisk når folk sier de er utbrent når de bare er litt slitne. Jeg er en av dem som prøver å rette oppmerksomhet mot at det ikke er å være utbrent. Det er klart det kan være tøft å være sliten i perioder, og alle opplever å være utslitt på jobb.

Men å være utbrent er når søvn ikke hjelper, når man kan begynne å grine fordi det er slitsomt å gå i butikken, når man ikke orker å sitte på kafé med venner fordi man er helt svimmel av slitenhet. Når man har angstanfall fordi man tenker på alt man skulle ha gjort, alle man burde ha ringt og at man burde bli frisk. Når man må planlegge hver uke rundt det man absolutt ønsker å få gjort ved å hvile mest mulig i forkant, og når å trene er umulig fordi man nesten svimer av fordi man er så sliten.

Jeg har vært utbrent og utenfor arbeidslivet i to år nå, og det er klart man ikke kan se det på meg. Jeg er mye bedre nå, og for første gang kan jeg trene uten å bli dårligere, og det kan hjelpe å sove litt. Men det er fortsatt et stykke igjen til jeg er frisk.

Sorry dette ble litt OT, men reagerer litt når du tror at å være utbrent er, nærmest per deinisjon det folk lirer av seg når de er småslitne. Jeg hadde forøvrig reist meg for noen med krykker på bussen, selv om jeg hadde blitt mer sliten av det selv.

Endret 13. november 2011 av Rainbow81

[Katana]

Dere får bare mene at jeg ikke har forståelse for andre lidelser enn min egen.

Er man psykisk syk eller fysisk syk, skal man sitte. Ferdig med den saken. Det er vanskelig for meg å forstå hva dere legger i ordet "psykisk utbrent". Det blir veldig subjektivt. Psykisk utbrent for noen er alvorlig depresjon, ME og reaksjonen på dødsfall i nær familie. Mens psykisk utbrent for andre er å være sliten etter en hard dag på jobben, eller krangel med kjæresten.

Hva er å være psykisk utbrent da? Det er ingen konkret diagnose. Da får dere heller være mer konkrete.

Det er ikke rart at jeg framstår som usympatisk. Det er lett å misforstå når ingen konkrete diagnoser er brukt.

Selvfølgelig mener jeg at hvis man er syk, skal man sitte. Jeg har aldri ment noe annet.

Jeg har stor forståelse for andre lidelser, selv om det for enkelte ikke virker slik.

Jeg mener at friske mennesker burde reise seg. Har du sosial angst, er kraftig deprimert, har ME, kreft, leddgikt, er blind, har celebral parese eller på tisse, skal du få slippe.

Jeg tror du kan føle deg trygg på at det ikke er vanskelig å forstå hva du hele tiden har ment.

Men dessverre har vi fått noen brukere som kun er ute etter å lage kvalme, og vri og vrenge på det som blir sagt. Veldig synd for forumet.

Husker jeg satt på toget en gang. Like ved satt to eldre, litt skrøpelige damer. Jeg tenkte ikke mye over dem, men plutselig reiste en ung kvinne seg fra setet foran meg, gikk bort til damene og spurte om hun skulle hente kaffe til dem. Jeg la merke til hvor glade de ble, antageligvis turte de rett og slett ikke å reise seg og gå for å hente kaffe mens toget var i bevegelse.

Dette forutså kvinnen foran meg, og det ga meg en tankevekker.

Det er så lite som skal til for å gjøre en forskjell for andre.

[AnonymBruker]

Vet du hva... SÅ selvutslettende og dumsnill er det rett og slett ikke lov til å være... lar du også barn og nær familie stille like langt bak i køen som du selv gjør? Dette er bare tåpelig!

jeg har ikke familie, og er uføre. en dag i uken er jeg 2 timer tilrettelagt aktivitet, dagene før hviler jeg hjemme for å alltid klare å møte opp. hadde jeg måtte tatt buss de dagene hadde jeg sannsynligvis beholdt sitteplass selv. men jeg som ikke har barn å passe på, jobb å gå til, eller andre forpliktelser, synes det hadde vært egoistisk om jeg skulle kjempet for sitteplass, når de andre trenger plassen(eller trenger å fungere pga familie/jobb) mer enn meg. om jeg blir sengeliggende et par dager forandrer ikke annet enn at jeg har en ekstre pose søppel å bære ut(pga ferdigmat) og at jeg får det tungt/vondt de 3 turene på do og den ene turen til kjøkkenet.

Da har vi forskjellig definisjoner på ting.

.....

Psykisk utbrent for meg er å være sliten i hodet fordi man har hatt veldig mye å tenke på den siste tiden. Og ja, jeg mener fremdeles at en gravid kvinne burde få sitte framfor en som føler seg litt sliten (da snakker jeg ikke om psykiske lidelser, men å føle seg utbrent etter en hektisk uke på jobben).

de jeg kjenner som har vært utbrente var ikke litt slitne, men helt gående. er man litt sliten, så er man litt sliten, ikke utbrent!!

[Gjest Bomullsdott]

Ser dere har begynt å diskutere utbrenthet her. Det er skikkelig tragisk når folk sier de er utbrent når de bare er litt slitne. Jeg er en av dem som prøver å rette oppmerksomhet mot at det ikke er å være utbrent. Det er klart det kan være tøft å være sliten i perioder, og alle opplever å være utslitt på jobb.

Men å være utbrent er når søvn ikke hjelper, når man kan begynne å grine fordi det er slitsomt å gå i butikken, når man ikke orker å sitte på kafé med venner fordi man er helt svimmel av slitenhet. Når man har angstanfall fordi man tenker på alt man skulle ha gjort, alle man burde ha ringt og at man burde bli frisk. Når man må planlegge hver uke rundt det man absolutt ønsker å få gjort ved å hvile mest mulig i forkant, og når å trene er umulig fordi man nesten svimer av fordi man er så sliten.

Jeg har vært utbrent og utenfor arbeidslivet i to år nå, og det er klart man ikke kan se det på meg. Jeg er mye bedre nå, og for første gang kan jeg trene uten å bli dårligere, og det kan hjelpe å sove litt. Men det er fortsatt et stykke igjen til jeg er frisk.

Sorry dette ble litt OT, men reagerer litt når du tror at å være utbrent er, nærmest per deinisjon det folk lirer av seg når de er småslitne. Jeg hadde forøvrig reist meg for noen med krykker på bussen, selv om jeg hadde blitt mer sliten av det selv.

Jeg har veldig sympati med deg, og skjønner at det må være forferdelig å ha det slik. Jeg syns så absolutt du og andre som har det på samme måte bør få sitte. Jeg har selv slitt med depresjoner, og det du beskriver høres nesten ut som en depresjon. Men så er ikke jeg psykolog, så det er godt mulig psykisk utbrenthet og depresjon er to forskjellige ting.

Det er nok mange som misbruker ordet utbrent, derfor er det heller kanskje ikke så rart at folk (inkludert meg) kan mistolke hva det faktisk går ut på. Depresjon og angst, for eksempel, er mer diagnostiske begreper som det er lettere for "alle" å forstå.

[AnonymBruker]

Vell,jeg har brukt rullestol selv i noen måneder og for meg gikk det helt fint. Noen busser har en rampe man kan ta ned til dem som bruker rullestol, og hvis ikke spurte jeg sjåføren om hjelp. Men det skal sies at jeg kunne reise meg fra rullestolen og gå opp trappene (selv om det var veldig tungt) mens jeg fikk hjelp med rullestolen, men det kan jo ts også.

Litt av noen bussjåfører som uten problemer skal løfte 160 kgs rullestoler ombord på bussen.

[Streisand]

Jeg har en medfødt fysisk funksjonshemning, som går veldig utover skjelettet mitt. Det går ikke så hardt utover skjelettet at jeg er avhengig av rullestol, men jeg bruker krykker i hverdagen for å støtte meg på fordi jeg er så dårlig til beins.

Det er SÅ få mennesker som gidder å reise seg opp for meg på t-bane og liknende. Jeg skjønner ikke hva folk tenker med? Har Norges befolkning blitt så egoistisk? Friske, spreke, unge mennesker som sitter på ræva mens jenta på krykker må stå flere holdeplasser så hun nesten detter.

Dette har skjedd MANGE ganger, tro det eller ei, jeg opplever dette svært ofte.

Hvis du er en av de som ikke reiser seg opp for meg - hvorfor?

Jeg blir helt lamslått over at ikke en eneste sjel reise seg opp for meg.

Av og til skjer det, og det er skikkelig hyggelig, men jeg trodde dette var vanlig folkeskikk?

Sånn følte jeg det også, da jeg var gravid. Da pendlet jeg fra/til jobb og opplevde da jeg var gravid i 8-9mnd at jeg måtte stå på toget. Om noen gav meg plassen sin, var det 70 % av gangene kvinner.

Nå bor jeg i Oslo, men tar bussen til/fra jobb hver dag. Jeg jobber ved et "tidlig" stopp og får alltid sitteplass. Jeg gir den fra meg rett som det er. Ikke bare til funksjonshemmede/gravide/gamle, men også til mødre/fedre med små barn og folk med mange bæreposer. Skulle bare mangle.

[Gjest Thessie!]

Litt av noen bussjåfører som uten problemer skal løfte 160 kgs rullestoler ombord på bussen.

Vel, nå veide ikke den rullestolen jeg brukte så mye. Det var en ganske ny modell da, hvis det har noe å si.. Men veier de virkelig så mye ellers? Det har jeg vanskelig for å tro.

Men nei, det var ikke alle bussjåførene som klarte det uten problemer. De eldre spurte jeg ikke, men det finnes alltid noen yngre sterke menn på bussen som er villig til å hjelpe. Men man må nesten spørre for å få hjelp

Edit: skrivefeil

Endret 13. november 2011 av Thessie!

[AnonymBruker]

Jeg reiser meg ikke fordi jeg selv har store problemer med å stå på bussen (og gå særlig langt). Det synes ikke, fordi jeg heldigvis slipper krykker nå. Men like fullt har jeg problemer. Den siste gangen jeg sto på bussen endte det med fall og sengeleie i 1 uke etterpå.

[AnonymBruker]

Vel, nå veide ikke den rullestolen jeg brukte så mye. Det var en ganske ny modell da, hvis det har noe å si.. Men veier de virkelig så mye ellers? Det har jeg vanskelig for å tro.

Men nei, det var ikke alle bussjåførene som klarte det uten problemer. De eldre spurte jeg ikke, men det finnes alltid noen yngre sterke menn på bussen som er villig til å hjelpe. Men man må nesten spørre for å få hjelp

Edit: skrivefeil

160 kg gjelder vel de store motordrevne rullestolene for folk med helt andre utfordringer enn ts. Vanlige rullestoler veier ikke stort.

[AnonymBruker]

Rullator med sete, er det et alternativ kanskje? Da kan du jo få sittepause når som helst og hvor som helst.

[AnonymBruker]

Jeg mener at friske mennesker burde reise seg. Har du sosial angst, er kraftig deprimert, har ME, kreft, leddgikt, er blind, har celebral parese eller på tisse, skal du få slippe.

Nå har du jo moderert deg kraftig i forhold til tittel og startinnlegg da, og det er bra.

Men husk nå også da - når du står i bussen og er sinna fordi ingen reiser seg for deg - at du ikke vet noe om den enkelte medpassasjer. Du vet ikke hvem som har en god grunn for å bli sittende og hvem som bare er lat og egoistisk. Ikke tenk stygt om en egoistisk befolkning når det er enkelte egoister du egentlig mener.

[Gjest Bomullsdott]

Nå har du jo moderert deg kraftig i forhold til tittel og startinnlegg da, og det er bra.

Men husk nå også da - når du står i bussen og er sinna fordi ingen reiser seg for deg - at du ikke vet noe om den enkelte medpassasjer. Du vet ikke hvem som har en god grunn for å bli sittende og hvem som bare er lat og egoistisk. Ikke tenk stygt om en egoistisk befolkning når det er enkelte egoister du egentlig mener.

Er klar over det. Jeg ser for eksempel at overskriften min ble litt voldsom, og det tar jeg til meg. Jeg mener ikke at alle som blir sittende er egoister, men da jeg opprettet tråden var jeg forbannet på hvorfor mennesker oppfører seg slik, og da er det lett å dra alle under/over en kam.

Jeg forstår at ikke alle som sitter er egoister, allikevel er det så mange som gjør det at jeg tviler på at alle disse har lidelser av noe slag, derfor setter jeg spørsålstegn ved det.

Men jeg har vel egentlig fått svar på det jeg spurte om nå. Jeg vet hva som rører seg i hodet på de som ikke reiser seg. Enkelte har plager av ulike slag (og det er greit), andre vil ikke fordi de har betalt for plassen selv.

[Gjest otrivin]

Jeg ville nok reist meg, men det finnes jo mange usympatiske mennesker der ute og noen kan jo også være syke selv.

[AnonymBruker]

Uff...

Eg reiser meg alltid for folk, vist eg sitter pleier eg å spørre først.

"vil du sitte?" Vist eg er utslitt pleier eg å sitte, men ikkje vist folk går på krykker eller innlysande er gamle!