Hvorfor er det ingen som gidder?

[Gjest Bomullsdott]

Hva vet egentlig du om jeg har det bra eller ikke? Hva om jeg faktisk har en sykdom selv, som jeg sliter med? Hva om jeg har mye å tenke på om dagen? Hva om jeg er utbrent, og føler at alt er et slit? Hva om jeg har alvorlige syke barn? Hva om jeg har en mann med kreft? Altså, hva i alle dager vet vel du om jeg har det bra? Lurer på hvem som EGENTLIG er egoistisk her. I din funksjonshemmede verden er det ingen andre enn deg som sliter og har vondt, det skjønner jo jeg også. Du tror at det kun er du som har problemer, og ikke minst at DIN diagnose er så mye mer verre enn alle andres. Gud hvor kvalm jeg blir. Det er DU som er egoistisk, ditt troll.

Det du fokuserer på i innlegget ditt er penger, derfor blir jeg kvalm av deg.

Du nevner ingenting om at du har en sykdom, du hadde garantert nevnt det om du hadde det.

Haha, jeg ler av deg. Du mener at jeg ikke bryr meg om noen andre enn meg selv, hvor har du der fra? Jeg nevner jo både gravide og andre mennesker med skader i flere innlegg her. Er man syk, skal man selvsagt sitte.

Jeg taler ikke bare for funksjonshemmede, men for alle som faktisk trenger å sitte mer enn helt friske mennesker.

Om du er psykisk utbrent, blir du ikke skadet av å stå på bussen. En gravid kvinne kan risikere både å skade seg selv å fosteret dersom hun detter. Har du tenkt på det?

[AnonymBruker]

Det var jeg som var AB #80, og jeg vil bare legge til at det ikke gjelder gravide, de tar seg aldri (som jeg har opplevd) nær av at man reiser seg. Kanskje fordi det å være gravid "går over" og at det er en helt naturlig ting, og ikke noe å skamme seg over eller være flau over?

Jeg reiser meg fortsatt for dem.

[Gjest Bomullsdott]

Det var jeg som var AB #80, og jeg vil bare legge til at det ikke gjelder gravide, de tar seg aldri (som jeg har opplevd) nær av at man reiser seg. Kanskje fordi det å være gravid "går over" og at det er en helt naturlig ting, og ikke noe å skamme seg over eller være flau over?

Jeg reiser meg fortsatt for dem.

Dør du av å bli kjeftet på av en mann med stokk?

Vil han ikke sitte, er det jo hans problem.

[AnonymBruker]

Dør du av å bli kjeftet på av en mann med stokk?

Vil han ikke sitte, er det jo hans problem.

Du dør jo tydeligvis ikke av å stå heller. Du virker utakknemlig og uvillig til å se ting fra en annens side enn din egen.

Og nei, jeg dør ikke av det, men jeg har sosial angst og det vil ødelegge veldig mye for meg. Ikke bare der og da, men senere. I lang tid. Jeg kommer til å kvie meg for å ta den bussruta igjen fordi jeg kanskje kommer til å møte på dette avskyelige mennesket igjen. Og siden jeg bare tar kollektiv betsemte ruter av kollektiven, så vil det påvirke mye av min hverdag. Aner du hvordan det er å få et angstanfall? Antageligvis er det så vondt som når du tryner på bussen og brekker et bein... Så siden du ikke bryr deg om mitt velbefinnende, så bryr ikke jeg meg om ditt. Første mann til mølla. Jeg kom først, jeg blir sittende.

Endret 13. november 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Om du er psykisk utbrent, blir du ikke skadet av å stå på bussen. En gravid kvinne kan risikere både å skade seg selv å fosteret dersom hun detter. Har du tenkt på det?

Da får gravide la være å ta buss da, hvis det er så farlig.

[Gjest Bomullsdott]

Du dør jo tydeligvis ikke av å stå heller. Du virker utakknemlig og uvillig til å se ting fra en annens side enn din egen.

Og nei, jeg dør ikke av det, men jeg har sosial angst og det vil ødelegge veldig mye for meg. Ikke bare der og da, men senere. I lang tid. Jeg kommer til å kvie meg for å ta den bussruta igjen fordi jeg kanskje kommer til å møte på dette avskyelige mennesket igjen. Og siden jeg bare tar kollektiv betsemte ruter av kollektiven, så vil det påvirke mye av min hverdag. Aner du hvordan det er å få et angstanfall? Antageligvis er det så vondt som når du tryner på bussen og brekker et bein... Så siden du ikke bryr deg om mitt velbefinnende, så bryr ikke jeg meg om ditt. Første mann til mølla. Jeg kom først, jeg blir sittende.

Hva vet du om min psykiske helse egentlig?

Jeg har sosial angst selv, og det begynte å utvikle seg fra jeg var 12 år. Så jo, jeg vet veldig godt hva det vil si å ha angst.

Det er jo søren ikke lett å skille dere anonymbrukere, når ingen av dere har brukernavn, derfor blir det surr.

Jeg mener ikke at du skal gjøre noe som ødelegger enda mer for angsten din.

Det andre der syns jeg var unødvendig av deg å si. Poenget mitt hele veien er at jeg mener helt friske mennesker (både fysiske og psykiske) burde reise seg for de som trenger det. Jeg sikter ikke til andre mennesker som sliter, og jeg forstår at ikke bare funksjonshemmede trenger å sitte.

Du har misforstått meg, men jeg kjenner jeg koker over av sinne av enkelte av postene her der det eneste argumentet de har å fare med er at det er så dyrt med billett, derfor vil de selv ha plassen de har betalt for.

Endret 13. november 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Hva vet du om min psykiske helse egentlig?

Jeg har sosial angst selv, og det begynte å utvikle seg fra jeg var 12 år. Så jo, jeg vet veldig godt hva det vil si å ha angst.

Det er jo søren ikke lett å skille dere anonymbrukere, når ingen av dere har brukernavn, derfor blir det surr.

Jeg mener ikke at du skal gjøre noe som ødelegger enda mer for angsten din.

Det andre der syns jeg var unødvendig av deg å si. Poenget mitt hele veien er at jeg mener helt friske mennesker (både fysiske og psykiske) burde reise seg for de som trenger det. Jeg sikter ikke til andre mennesker som sliter, og jeg forstår at ikke bare funksjonshemmede trenger å sitte.

Du har misforstått meg, men jeg kjenner jeg koker over av sinne av enkelte av postene her der det eneste argumentet de har å fare med er at det er så dyrt med billett, derfor vil de selv ha plassen de har betalt for.

Ja, det var unødvendig, beklager. Men det er vel kanskje bedre for alle, om de som vil sitte spør om å få plassen til noen som sitter? Det hører til gamle dager å reise seg for folk på bussen. Dessverre. Det er trist, men det føles så utrolig tungt å bli kjeftet på når man ikke har gjort noe man mener er galt.

Husker jeg satt på bussen en gang, og en dame reiste seg for en annen dame. Dette ble den stående veldig forbanna over og kjeftet på den som reiste seg. Så endte det med at de høylydt diskuterte hvem som var "best", både kroppslig og til sinns. Heldigvis har jeg ikke opplevd lignende raseriutbrudd selv, men det har vært vondt nok det som har skjedd meg.

[AnonymBruker]

Fy fader for noen holdninger dere har, både "syke" og "friske"... Jeg blir kvalm jeg.

[Gjest Bomullsdott]

Fy fader for noen holdninger dere har, både "syke" og "friske"... Jeg blir kvalm jeg.

Den eneste holdningen jeg har hatt hele tiden, er at jeg mener helt friske mennesker (som er både psykisk og fysisk friske), burde reise seg. Men jeg ser at jeg noen ganger har formulert meg på en dårlig måte, som har gjort at poenget mitt har blitt totalt misforstått.

Jeg syns ikke holdningen min er så kvalm, jeg er vel bare dårlig til å formulere meg.

Ingen skal reise seg hvis de ikke er i stand til det (enten er det var fysiske eller psykiske årsaker), men mennesker som er helt i stand til det, og bare lar være fordi de rett og slett ikke gidder - det ser jeg på som egoisme.

[AnonymBruker]

Da får gravide la være å ta buss da, hvis det er så farlig.

Ja, det er klart.

[AnonymBruker]

Fy fader for noen holdninger dere har, både "syke" og "friske"... Jeg blir kvalm jeg.

Vi kaller da bare en spade for en spade??

Jeg er psykisk syk, og jeg håper vi aldri fjerner den termen. Det er det jeg er, og da er det det jeg kaller meg. Ser ikke problemet? Bedre å være rett frem, si det som det er, enn å si noe sånt som: "et menneske uten evne til å kunne fungere psykisk slik det er meningen fra naturens side av vi skal fungere." Man skal ikke være så redd for å kalle seg unormal eller avvikende. Man kan heller jobbe med holdningsendringer, for folks holdninger vil være der uansett om man kaller det for noe "finere".

Det enkle er ofte det beste...

[AnonymBruker]

Vi kaller da bare en spade for en spade??

Jeg er psykisk syk, og jeg håper vi aldri fjerner den termen. Det er det jeg er, og da er det det jeg kaller meg. Ser ikke problemet? Bedre å være rett frem, si det som det er, enn å si noe sånt som: "et menneske uten evne til å kunne fungere psykisk slik det er meningen fra naturens side av vi skal fungere." Man skal ikke være så redd for å kalle seg unormal eller avvikende. Man kan heller jobbe med holdningsendringer, for folks holdninger vil være der uansett om man kaller det for noe "finere".

Det enkle er ofte det beste...

Jeg tenker mer på at det er jo bare "meg meg meg" her. Jeg vil sitte, nei JEG vil sitte, jeg har betalt mest, jeg er sykest... Hva med helt basic folkeskikk? Du forventer ikke at noen reiser seg for deg, men tar i mot med et smil når noen tilbyr. Og om du ser at noen ser "dårligere" ut enn deg, så bør du tilby plassen din uten å måtte tenke om du kanskje har litt vondt i viljen i dag...

[Kristina]

Hjelpes for en tråd! Bomullsdott, jeg er helt enig med deg, altfor få reiser seg på busser og t-baner i Oslo. Og det er sjokkerende hvor mange i denne tråden som virker helt ufyselige - de vil ikke reise seg fordi de har betalt, fordi de kanskje er slitne etter trening osv. WTF?? Jeg blir helt sjokkert!

Og de som gnåler om usynlige funksjonshemminger og "hva vet du om ikke jeg har et problem som ikke synes": Til opplysning, tall på verdensbasis viser at ca. 10% av verdens befolkning har en eller annen form for funksjonshemming. Dette inkluderer funksjonshemminger som ikke har noen innvirkning på hvorvidt man kan stå på bussen eller ikke (f.eks dove). Derfor, på en buss med kanskje 35 mennesker er det en STOR andel av disse som helt fint kan reise seg!!

Og til de som er redd for å bli kjeftet på: jeg reiser meg alltid og har aldri blitt kritisert for det. Noen sier nei takk, men alltid på en hyggelig måte.

Bomullsdott, sender deg en klem, jeg synes det er helt merkelig at så mange har kritisert det du sier og at du er kravstor osv. Det synes jeg ikke du er! Jeg synes selv det er forferdelig hvordan folk ikke reiser seg for de som trenger det. Og de som spor om hvorfor du ikke tar med rullestol på bussen - vet de at de fleste busser i Norge ikke er tilgjengelige for folk med rullestol?

[AnonymBruker]

Den eneste holdningen jeg har hatt hele tiden, er at jeg mener helt friske mennesker (som er både psykisk og fysisk friske), burde reise seg. Men jeg ser at jeg noen ganger har formulert meg på en dårlig måte, som har gjort at poenget mitt har blitt totalt misforstått.

Ja, det må ha vært dårlig formulert. For slik jeg leste startinnlegget ditt så hørtes det ut som du syntes hele bussen var full av fæle egoister som ikke så dine behov, og det inntrykket har forsterket seg utover i tråden. Helt ærlig synes jeg du har virket ganske høy på deg selv.

Sannsynligvis er bare 10% (tilfeldig valgt tall) av passasjerene egoister. De andre har nok andre grunner til at de ikke reiser seg. (At de ikke ser deg, at de sliter med noe fysisk selv, at de er for usikre på seg selv til å våge å tilby deg plassen etc)

Mona

[Gjest Bomullsdott]

Ja, det må ha vært dårlig formulert. For slik jeg leste startinnlegget ditt så hørtes det ut som du syntes hele bussen var full av fæle egoister som ikke så dine behov, og det inntrykket har forsterket seg utover i tråden. Helt ærlig synes jeg du har virket ganske høy på deg selv.

Sannsynligvis er bare 10% (tilfeldig valgt tall) av passasjerene egoister. De andre har nok andre grunner til at de ikke reiser seg. (At de ikke ser deg, at de sliter med noe fysisk selv, at de er for usikre på seg selv til å våge å tilby deg plassen etc)

Mona

Det er de jeg sikter til.

Du kan vri og vrenge så mye du vil på det jeg har sagt, men det er meg revende likegyldig hva du måtte mene om meg.

Jeg er alt annet enn høy på meg selv. Du skulle ha møtt meg i virkeligheten, eller sett meg gjennom en vanlig skolehverdag, så tror jeg du ville ha endret mening. Jeg er ikke høy på meg selv. Jeg har verdens dårligste selvtillit, er sjenert og stille, og liker ikke å føle at jeg er til bry.

[AnonymBruker]

Og de som gnåler om usynlige funksjonshemminger og "hva vet du om ikke jeg har et problem som ikke synes": Til opplysning, tall på verdensbasis viser at ca. 10% av verdens befolkning har en eller annen form for funksjonshemming. Dette inkluderer funksjonshemminger som ikke har noen innvirkning på hvorvidt man kan stå på bussen eller ikke (f.eks dove). Derfor, på en buss med kanskje 35 mennesker er det en STOR andel av disse som helt fint kan reise seg!!

Jeg er den anonyme med skjult funksjonshemming og heishistoria fra side 2. Det var ikke meninga å "gnåle" om noe fra min side iallefall, jeg ville bare poengtere noe og det var ikke ment som et frekt angrep. Jeg er helt enig i alt du skriver. Jeg står gjerne på bussen om det hjelper noen, men jeg klarer ikke å gå en trapp. Det er sjelden enten/eller. De fleste kan hjelpe andre med noe.

[AnonymBruker]

Hjelpes for en tråd! Bomullsdott, jeg er helt enig med deg, altfor få reiser seg på busser og t-baner i Oslo. Og det er sjokkerende hvor mange i denne tråden som virker helt ufyselige - de vil ikke reise seg fordi de har betalt, fordi de kanskje er slitne etter trening osv. WTF?? Jeg blir helt sjokkert!

Og de som gnåler om usynlige funksjonshemminger og "hva vet du om ikke jeg har et problem som ikke synes": Til opplysning, tall på verdensbasis viser at ca. 10% av verdens befolkning har en eller annen form for funksjonshemming. Dette inkluderer funksjonshemminger som ikke har noen innvirkning på hvorvidt man kan stå på bussen eller ikke (f.eks dove). Derfor, på en buss med kanskje 35 mennesker er det en STOR andel av disse som helt fint kan reise seg!!

Noen grunner til at jeg ikke har reist meg for andre på bussen: - -- Svimmelhetsanfall pluss kvalme. Jeg har vært redd for å besvime eller spy.

- Måtte ekstremt masse på do. Jeg har en svak blære, og hvis jeg må ekstremt mye på do så risikerer jeg å tisse på meg om jeg står i en buss i bevegelse (hadde jeg ikke fått sitteplass hadde jeg ikke kunnet ta bussen).

- Var så trist at jeg ikke klarte å registrere andre rundt meg. Brukte alle mine krefter på å holde tårene unna og unngå å hulke voldsomt på bussen.

- Som ung voksen var jeg ekstremt sjenert. Ikke ille nok til å kalles angst, men ille nok til at jeg ikke klarte å ta initiativ til samtale med fremmede, og "har du lyst å sitte her?" ville vært samtale i bøtter og spann for meg.

Det er ikke alle plager som registreres som en funksjonshemming. Veldig mange går rundt med udiagnostiserte lidelser, både fysisk og psykisk. Og mange sliter med ting som aldri vil kalles sykdom (som min ekstreme sjenanse).

Jeg sier ikke at alle sliter med sånt, noen er selvsagt bare egoistiske. Men å fremstille det som at de fleste er egoister blir bare veldig feil. Husk også at det antakelig bare er de 8-10 nærmeste som registrerer ts i det hele tatt. De som sitter bakerst i bussen følger vel sjelden med på om det er noen som trenger sitteplass lengst framme i bussen, uten at det er egoisme.

Jeg reiser meg når jeg tror noen trenger plassen mer enn meg. Og jeg reiser meg om noen spør pent. Men iblant blir jeg sittende, og det kan tilsynelatende se ut som jeg er en egoist som ikke gidder å bry meg om andre. Men jeg har alltid en grunn til å bli sittende.

[AnonymBruker]

Det er de jeg sikter til.

Du kan vri og vrenge så mye du vil på det jeg har sagt, men det er meg revende likegyldig hva du måtte mene om meg.

Jeg er alt annet enn høy på meg selv. Du skulle ha møtt meg i virkeligheten, eller sett meg gjennom en vanlig skolehverdag, så tror jeg du ville ha endret mening. Jeg er ikke høy på meg selv. Jeg har verdens dårligste selvtillit, er sjenert og stille, og liker ikke å føle at jeg er til bry.

Jeg kjenner jo ikke deg så jeg sier ikke noe om hvem du er, jeg sier noe om hvordan du har fremstått i denne tråden i mine øyne. Jeg vrir og vrenger ikke på det du sier, det tror jeg du vil se om du leser dine egne innlegg igjen. Og du framstår ikke som sympatisk i dette innlegget heller. Husk at på nett så starter vi alle med blanke ark. Det spiller ingen rolle om vi er en reinkarnasjon av Mor Theresa i det virkelige liv så lenge vi framstiller oss selv annerledes i tekst.

[Gjest Cosette]

Du dør jo tydeligvis ikke av å stå heller. Du virker utakknemlig og uvillig til å se ting fra en annens side enn din egen.

Skammer du deg ikke over slik usivilisert debattoppførsel?

Det kunne ikke falle meg inn å bli sittende i setet mens en på krykker eller en skrøpelig gammel mann måtte stå og vingle. Så enkelt er det. Det gjør man bare ikke, slik er jeg oppdratt. Jeg legger mye stolthet i hvordan jeg behandler andre mennesker som jeg møter på min vei, og håper inderlig at andre gjør det samme.

Hvis du selv har en funksjonshemning eller lidelse av etellerannet slag som gjør at du selv trenger å sitte, ja, da er du vel strengt tatt ikke en av dem tråden retter seg mot. Den retter seg mot alle de andre friske menneskene som later som de ikke ser den gamle mannen eller den funksjonshemmede damen. De som glor ut vinduet og håper at en annen reiser seg, hvilket gjerne aldri skjer.

Det går i en syklus. Alle blir vi gamle og skrøpelige en dag, mange av oss blir høygravide, noen av oss blir skadet eller syke. En dag er det du og jeg som trenger veldig å sitte, og da kan det være fint at samfunnet ikke har blitt så kaldt at det er en umulighet.

Endret 13. november 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du ikke skal bruke rullestolen hele tiden og at du trenger å bruke kroppen også. Men jeg må si at jeg ikke skjønner hvorfor du ikke kan bruke rullestolen når du vet du skal på bussen. Du ville jo sitte på bussen uansett.

Jeg skjønner at dette kan oppfattes feil, men jeg mener virkelig at det hadde vært lettere enn å irritere seg over at ingen flytter seg, slik at du selv må stå.

Men bare for å ha det klart: jeg reiser meg for de som ser ut til å trenge det, dersom jeg sitter i nærheten av denne personen.

Ja, så lett som det er å komme seg på og av bussen med rullestol, så... Kjempeidè!