Hvorfor er det ingen som gidder?

[AnonymBruker]

Det er SÅ få mennesker som gidder å reise seg opp for meg på t-bane og liknende. Jeg skjønner ikke hva folk tenker med? Har Norges befolkning blitt så egoistisk? Friske, spreke, unge mennesker som sitter på ræva mens jenta på krykker må stå flere holdeplasser så hun nesten detter.

Jeg blir helt lamslått over at ikke en eneste sjel reise seg opp for meg.

Her kommer det jo tydelig fram at du klager på Norges befolkning, altså alle på bussen som ikke reiser seg. Du gir ikke rom for at noen få er egoister mens flesteparten kan ha en grunn (inkludert det at de rett og slett sitter i sine egne tanker og ikke ser deg)

Jeg er ikke kvalm, det er det de som ikke reiser seg opp som er. Det er vanlig høflighet. Jeg lager ikke tråden for å få sympati, jeg spør her, fordi jeg lurer på hva som går i hodet på de som ikke reiser seg.

Du er rimelig fjern hvis ikke du ser at en på bussen bruker krykker. Jeg sitter også i mine egne tanker, men jeg registrer de som kommer på likevel.

Nok en gang drar du alle over samme kam og avfeier at enkelte kanskje ikke registrerer at du trenger sitteplass.

Jeg syns man er egoistisk om man er helt frisk og ikke reiser seg, ja, og det skammer jeg meg ikke over å mene.

Jeg har aldri sagt at alle som sitter er egoistiske, men er man frisk, så syns jeg faktisk man er det. Alle som sitter har ikke problemer, hverken fysiske eller psykiske.

Helt frisk er et definisjonsspørsmål. Er man syk dersom man er sjenert? Svimmel? Trist? Fraværende? Er tissetrengt? Nei, man er ikke nødvendigvis syk av den grunn. Man er kanskje 100% frisk men kan likevel ha sine grunner for at man ikke reiser seg.

Om du er psykisk utbrent, blir du ikke skadet av å stå på bussen. En gravid kvinne kan risikere både å skade seg selv å fosteret dersom hun detter. Har du tenkt på det?

Du forventer forståelse for din lidelse, men viser ikke forståelse for andre lidelser. Hva vet du egentlig om å være psykisk utbrent? Da jeg var lengst nede pga utbrenthet var det en kamp å komme seg opp av senga før kl. 14. Og om jeg i tillegg hadde klart å karre meg til en busstopp så var det ikke langt unna at jeg segnet sammen av utmattelse og fortvilelse. Men ingen kunne se på meg at jeg hadde det sånn. Og jeg var heller ikke registrert som en person med funksjonshemming.

Nok en gang: Du vet lite om hvorfor folk ikke reiser seg, så slutt å kalle folk egoistiske.

[Gjest Cosette]

Ok, greit det. Men det er jo faktisk ditt valg.

Er det et reelt valg å ikke bruke rullestol når hun av medisinske grunner ikke bør? TS skriver jo at hun bør prøve å unngå rullestol for at skjelettets tilstand ikke skal forverres.

Jeg tror sjelden jeg har blitt mer forferdet over en tråd.

[Katana]

Selvsagt reiser jeg meg, det skulle bare mangle.

Må si at det verste jeg vet er egoistiske mennesker som ikke tenker på annet enn seg selv. Og jeg blir ganske forbannet av å lese en del av innleggene i denne tråden. TS stiller et helt betimelig spørsmål, likevel er det noen som forsøker å vri og vrenge på synspunktene hennes for å få henne til å fremstå usympatisk. Typisk at den type personer ikke en gang tør å stå frem med nick.

[Gjest Cosette]

Helt frisk er et definisjonsspørsmål. Er man syk dersom man er sjenert? Svimmel? Trist? Fraværende? Er tissetrengt? Nei, man er ikke nødvendigvis syk av den grunn. Man er kanskje 100% frisk men kan likevel ha sine grunner for at man ikke reiser seg.

Hvis man er så sjenert at man ikke klarer å utvise normal omtanke for sine medmennesker, så er det kanskje på tide å søke hjelp, i all respekt? Og jeg kan heller ikke se hvordan det å føle seg "trist" gir en fripass til å droppe å hjelpe en trengende..

Hvorfor drar du inn alt dette, egentlig? Hvordan er det relevant? Det er vel alle de som ER fullstendig kapable til å reise seg det er snakk om her, slik jeg tolker TS? Du vrir jo på alt. Det er klart at de som selv trenger å sitte skal få sitte - men hva med alle de som IKKE trenger det? Det er jo de denne tråden dreier seg om.. Herrejesus.

Når folk forteller at man faktisk reiste seg i større grad for noen tiår siden, så er vel det et tegn på at vi tar mindre hensyn i dag?

[AnonymBruker]

Hvis man er så sjenert at man ikke klarer å utvise normal omtanke for sine medmennesker, så er det kanskje på tide å søke hjelp, i all respekt? Og jeg kan heller ikke se hvordan det å føle seg "trist" gir en fripass til å droppe å hjelpe en trengende..

Hvorfor drar du inn alt dette, egentlig? Hvordan er det relevant? Det er vel alle de som ER fullstendig kapable til å reise seg det er snakk om her, slik jeg tolker TS? Du vrir jo på alt. Det er klart at de som selv trenger å sitte skal få sitte - men hva med alle de som IKKE trenger det? Det er jo de denne tråden dreier seg om.. Herrejesus.

Når folk forteller at man faktisk reiste seg i større grad for noen tiår siden, så er vel det et tegn på at vi tar mindre hensyn i dag?

Poenget er jo bare å få fram at det ikke alltid er egosime som får folk til å bli sittende. Det finnes andre grunner som ingen kan se.

Og hvis alle som slet med sjenanse skulle søke hjelp så hadde virkelig psykiatrien flommet over av trengende mennesker.

[AnonymBruker]

Er det et reelt valg å ikke bruke rullestol når hun av medisinske grunner ikke bør? TS skriver jo at hun bør prøve å unngå rullestol for at skjelettets tilstand ikke skal forverres.

Jeg tror sjelden jeg har blitt mer forferdet over en tråd.

Hvorfor er du så forferdet? Fordi det er politisk ukorrekt å stille spørsmål ved utsagnene til en med funksjonshemning?

TS stiller ikke i en annen klasse enn andre folk som har sitt å slite med.

[Gjest Cosette]

Poenget er jo bare å få fram at det ikke alltid er egosime som får folk til å bli sittende. Det finnes andre grunner som ingen kan se.

Og hvis alle som slet med sjenanse skulle søke hjelp så hadde virkelig psykiatrien flommet over av trengende mennesker.

Men det er vel ingen som påstår at absolutt alle, uansett fysisk tilstand, som blir sittende er egoister. Vi snakker vel om de som er kapable til å stå. Snakk om å lese TS' innlegg som fanden leser bibelen.

[Gjest D_flatmajor]

En dag er det kanskje du som trenger hjelp til noe? Da kan det lønne seg å huske sin egen holdning fra man var mest opptatt av å "få det man betalte for uten å virke egoistiske".

Kanskje slike argumenter appellerer? Siden det å hjelpe andre uten å få noe tilbake er totalt utelukket for enkelte, under enhver omstendighet.

TS: Det er synd at så mange ikke ønsker å reise seg for deg på bussen, men jeg er jammen ikke forbausa. Folk er, i irriterende liten grad, villige til å se lenger enn sin egen nese. Bare synd de ikke klarer å være greiere på et forum enn på bussen.

Typisk utvikling på en tråd, forresten.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er underlig hvordan folk reiser bust her.

Ja, noen mennesker er egoister og gidder ikke reise seg, det er ikke noe nytt. De fleste oppfører seg derimot fint, selv om det i denne tråden ser ut som vi er en gjeng egoister alle sammen.

[AnonymBruker]

men jeg kan gjerne reise meg for noen som spør, også de dagene jeg er så dårlig selv at jeg vet jeg blir sengeliggende i noen dager av å stå.

Vet du hva... SÅ selvutslettende og dumsnill er det rett og slett ikke lov til å være... lar du også barn og nær familie stille like langt bak i køen som du selv gjør? Dette er bare tåpelig!

[Zzyzx]

Jeg kom på en situasjon nå. Jeg er jo helt funksjonsfrisk og har null problemer med å stå på buss og bane, så jeg står ofte selv om det er ledige seter. Plager meg ikke det minste.

En periode måtte jeg ta en stappfull buss hver eneste morgen, og det var aldri ledige seter på det stoppet jeg kom på. Så jeg stod, jeg, uten problemer, hver dag i ett år. Helt til en dag da en medpassasjer faktisk spurte meg om jeg ville ha setet hans. Hvorfor, spurte jeg, jeg klarer helt fint å stå. Nei, han så at jeg stod hver eneste morgen, så han tenkte at nå var det min tur til å få sitte.

Helt seriøst, jeg blir glad når jeg tenker på det den dag i dag, og det er sikkert tre år siden det skjedde.

[AnonymBruker]

Ja, så lett som det er å komme seg på og av bussen med rullestol, så... Kjempeidè!

Ja, det er faktisk svært lett!

Alle busser i Oslo har universell utforming. Det vil si at de har lavt gulv uten trinn, slik at rullestolbrukere kan trille rett ombord. TS henviser til T-banen så hun bor åpenbart i Oslo.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet. For spørsmål angående ryddingen, send pm.

Kråkesaks.

[Gjest Thessie!]

Ja, så lett som det er å komme seg på og av bussen med rullestol, så... Kjempeidè!

Vell,jeg har brukt rullestol selv i noen måneder og for meg gikk det helt fint. Noen busser har en rampe man kan ta ned til dem som bruker rullestol, og hvis ikke spurte jeg sjåføren om hjelp. Men det skal sies at jeg kunne reise meg fra rullestolen og gå opp trappene (selv om det var veldig tungt) mens jeg fikk hjelp med rullestolen, men det kan jo ts også.

[Gjest Thessie!]

Er det et reelt valg å ikke bruke rullestol når hun av medisinske grunner ikke bør? TS skriver jo at hun bør prøve å unngå rullestol for at skjelettets tilstand ikke skal forverres.

Jeg tror sjelden jeg har blitt mer forferdet over en tråd.

Ja, det er et reelt valg. Det skader da ikke skjelletet hennes noe mer om hun sitter i et bussete enn i rullestolen? Dersom hun aldri får sitteplass uansett, må det jo være enklere og selv kunne bestemme om hun vil sitte. Hun trenger jo heller ikke å bruke rullestolen hver gang hun tar bussen, men kan bruke den i rushtiden hvor hun vet at hun ikke får ledig plass.

Og som sagt: jeg reiser meg alltid for dem som synlig trenger en sitteplass eller som spør.

[AnonymBruker]

Jeg reiser meg for folk med krykker, eldre som ser ut til at de er dårlige til beins (f.eks. hvis de sliter med å komme seg på bussen), små barn (større sikkerhet for barna hvis de sitter) og gravide. Har et par ganger fått en "liksom-fornærmet" respons fra noen av de eldre, men de takker som regel likevel.

Men det er ikke alltid jeg følger med på hvem som kommer inn på bussen fordi jeg hører på radio/musikk osv. og er i min egen verden. Sitter jeg innerst med en fremmed person ytterst, synes jeg også det er teit å tilby plassen min.

Jeg vil anbefale deg å spørre noen hvis det ikke er noen som reiser seg, jeg tviler på at du får mange negative svar på det.

[AnonymBruker]

Ja, det er et reelt valg. Det skader da ikke skjelletet hennes noe mer om hun sitter i et bussete enn i rullestolen? Dersom hun aldri får sitteplass uansett, må det jo være enklere og selv kunne bestemme om hun vil sitte. Hun trenger jo heller ikke å bruke rullestolen hver gang hun tar bussen, men kan bruke den i rushtiden hvor hun vet at hun ikke får ledig plass.

Og som sagt: jeg reiser meg alltid for dem som synlig trenger en sitteplass eller som spør.

I rushtiden er det vel risiko for at man ikke får med rullestolen i det hele tatt... Stappfulle busser, gjerne noen barnevogner i tillegg..

[Gjest Thessie!]

I rushtiden er det vel risiko for at man ikke får med rullestolen i det hele tatt... Stappfulle busser, gjerne noen barnevogner i tillegg..

Så får hun droppe hele stolen og stå istedenfor dersom hun ikke tror det er plass til den. Jeg kommer bare med noe jeg mener er en løsning. Vi kommer nok desverre ikke til å plutselig få folk til å reise seg på bussen dersom de ikke har gjort det tidligere, selv om det burde vært en selvfølge.

[muffin26]

Jeg reiser meg også ofte opp når jeg ser noen som trenger å sitte.

[Brunhilde]

Jeg vil også ha valuta for pengene når jeg betaler på bussen.

For meg betyr det at jeg blir fraktet fra A til B, helst innenfor oppsatt ruteplan.

Det betyr også at jeg gjerne vil sitte, ergo ser jeg stygt på deg som opptar setet ved siden av deg med ryggsekk, handleposer eller et barn som er under billettpliktig alder.

Det betyr ikke at jeg ikke kan gi fra meg plassen min til noen som trenger den mer enn meg.