Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er helt med på den definisjonen, det er da også slik ordet er definert av Regjeringen:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-12/7/2/1.html?id=336381

I denne tråden har jeg imidlertid valgt å heller bruke ordet hverdagsspråk, rett og slett for å unngå misforståelser, for det virker som at noen av mine meddebattanter legger en litt annen betydning i ordet morsmål, nemlig mors (eller foreledrenes) morsmål, altså det språk mor (eller foreldrene) er oppvokst med og snakker best. Mot disse har jeg argumentert for at norsk bør være barnets hverdagsspråk uansett, slik at det, selv om mor og far etter hvert skulle ønske å gi barnet opplæring i sitt opprinnelseslands språk uansett må snakke norsk 98 % tiden fra det lærer seg å snakke. Slik at norsk blir førstespråket, det språket barnet behersker best. Med andre ord, barnets morsmål (men da ikke i betydningen mors mål).

Det eneste problemet jeg ser i dette er det faktum at svært mange foreldre ikke behersker norsk selv, så da kan du ikke unngå at morsmålet, det første språket barnet kommer til å lære er nettopp foreldrenes språk. Fordi det er nettopp det som snakkes i hjemmet, innenfor husets fire vegger - man kan gjerne ha en strøm av norsktalende mennesker innom i huset, men kan ikke foreldrene snakke norsk. Så er det ikke unaturlig at det blir det første språket man lærer, så lenge det ikke går på bekostning av norsk opplæringen som kommer samtidig eller etter hvert, har jeg ikke noe problem med det.

Videoannonse
Annonse
Gjest Wolfmoon
Skrevet

Jeg er helt med på den definisjonen, det er da også slik ordet er definert av Regjeringen:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1995/nou-1995-12/7/2/1.html?id=336381

I denne tråden har jeg imidlertid valgt å heller bruke ordet hverdagsspråk, rett og slett for å unngå misforståelser, for det virker som at noen av mine meddebattanter legger en litt annen betydning i ordet morsmål, nemlig mors (eller foreledrenes) morsmål, altså det språk mor (eller foreldrene) er oppvokst med og snakker best. Mot disse har jeg argumentert for at norsk bør være barnets hverdagsspråk uansett, slik at det, selv om mor og far etter hvert skulle ønske å gi barnet opplæring i sitt opprinnelseslands språk uansett må snakke norsk 98 % tiden fra det lærer seg å snakke. Slik at norsk blir førstespråket, det språket barnet behersker best. Med andre ord, barnets morsmål (men da ikke i betydningen mors mål).

Vel du brukte morsmål i noe jeg tolket som en annen betydning i ditt forrige innlegg.

Det finnes både spansk, hollandsk, tysk, engelsk og irsk blod i den norske befolkning, men det er ikke slik at de som har noe slikt blod i årene oppfatter spansk eller hollandsk som sitt morsmål eller føler at man har en 5 % spansk eller hollandsk identitet.

Og jeg vet ikke helt hvem du sikter til. Jeg er ganske sikker på at både jeg, Anuket og Vampen sikter til morsmål som nettopp morsmål.

De eneste jeg kan huske med en annen definisjon her nå er du og Steinar.

Skrevet

Selvfølgelig. Jeg vil heller kalle det integrering.

Vi bor i et land som kalles Norge der vi først og fremst snakker norsk.

Hva er problemet med det?

Når det blir mange ulike folkegrupper med ulike språk, religioner, kulturer etc., så viser det seg historisk sett å bare bli problemer ut av det.

Er det da fornuftig?

Men hvorfor vil du kreve at folk skal gi slipp på alt som har gjort dem til dem de er i dag? Jeg er glad mine foreldre har integrert seg, og likevel klart å skape et hjem som består av begge tradisjoner. Både sør amerikanske, fordi det er faktisk der de er fra, og norske tradisjoner fordi dette er hjemmet vårt. Hadde mine foreldre fulgt din tankegang, hadde jeg ikke fått sjansen til å bli kjent med min resterende familie som er i hjemlandet deres. Så lenge barna og foreldre tilpasser seg Norge, lærer seg skikkelig norsk og integrerer seg, så ser jeg virkelig ikke hvorfor man skal kreve at man skal gi fra seg alt man har hatt fra et tidligere hjemland.

Gjest Wolfmoon
Skrevet

Det eneste problemet jeg ser i dette er det faktum at svært mange foreldre ikke behersker norsk selv, så da kan du ikke unngå at morsmålet, det første språket barnet kommer til å lære er nettopp foreldrenes språk. Fordi det er nettopp det som snakkes i hjemmet, innenfor husets fire vegger - man kan gjerne ha en strøm av norsktalende mennesker innom i huset, men kan ikke foreldrene snakke norsk. Så er det ikke unaturlig at det blir det første språket man lærer, så lenge det ikke går på bekostning av norsk opplæringen som kommer samtidig eller etter hvert, har jeg ikke noe problem med det.

Nettopp. Og det er også forsket en god del på dette med at foreldre som ikke kan et språk fullt ut skal lære sine barn dette som morsmål. Det fører gjerne til dårligere språkutvikling. Dette er vel også grunnen til at man stiller seg kritisk til barnehageansatte som behersker norsk særdeles dårlig. Språkstimuleringen og begrepsforrådet blir rett og slett for dårlig.

Skrevet (endret)

Nei faktisk ikke - og jeg støtter meg på en pensumbok, der det spesifikt står om somaliere i Norge som også blir sammenlignet med somaliere i Frankrike. Du ser det selv i dagens Frankrike, som har store problemer med å integrere en god del innvandrere og deres barn. Det er en følge av at deres politikk mot innvandrere for dem til å føle seg som annenrangsborgere, og at man er nødt til å gi slipp på sine foreldres språk, røtter osv. for å kunne bli et helt medlem av det franske samfunnet. Det synes jeg blir litt feil, fordi ens foreldres språk og røtter er en del av oss barna, selv om vi ikke tar del i det.

Nå sier jeg ikke at denne boken vet alt og er sannheten på alt, men den har et viktig poeng.

Katrine Fangen har skrevet den, tittelen er;Identitet og praksis : etnisitet, klasse og kjønn blant somaliere i Norge. 198 sider. Oslo : Gyldendal akademisk, 2008.

Synes det er en knallgod bok

Noe av det første du må lære som student er å forholde deg kritisk til det du leser, og denne pensumboken er åpenbart skrevet av en person som lar sin politiske overbevisning influere hva han/hun skriver. Det kan neppe sies å være en objektiv vitenskapelig sannhet at franske myndigheters manglende oppbakking av innvandrernes ønske om segregering er årsaken til problemene i Frankrike.

Endret av Cuckold
Skrevet

Noe av det første du må lære som student er å forholde deg kritisk til det du leser, og denne pensumboken er åpenbart skrevet av en person som lar sin politiske overbevisning influere hva han/hun skriver. Det kan neppe sies å være en objektiv vitenskapelig sannhet at franske myndigheters manglende oppbakking av innvandrernes ønske om segregering er årsaken til problemene i Frankrike.

Altså nå synser du igjen, har du lest boken? Kan du dermed uttale deg om denne personens politiske overbevisning?

Jeg er kritisk til det jeg leser, og jeg skrev selv i mitt forrige innlegg at dette ikke er en sannhet, men at den har et viktig poeng. Men det hoppet du visst galant over? Du liker visst å belære meg i hvordan jeg skal lese, argumentere og ikke minst mene - men jeg er ikke din elev, jeg er en annen debattant som kommer med argumenter, ikke avvis dem som om du vet bedre og kan belære meg om det meste, hvis du ikke har noe bedre å komme med en dette.

Jeg synes i det meste at du er en flink debattant som har mange gode argumenter, men akkurat nå begynner jeg å få en følelse av at du utstråler en: jeg er eldre og dermed vet best-holdning mot meg. Beklager hvis det er feil, men det er i alle fall slik jeg tolker ditt siste innlegg.

Dessuten, har det i flere tilfeller både fra media, og ikke minst flere ulike bøker kommet frem hvorfor Frankrike har et stort problem med ghettoer av innvandrere, hvorfor barn av innvandrere både 2,3 og 4 generasjons innvandrere bryter ut i voldelige protester nettopp pga. en innvandringspolitikk.

Skrevet

Vel du brukte morsmål i noe jeg tolket som en annen betydning i ditt forrige innlegg.

Og jeg vet ikke helt hvem du sikter til. Jeg er ganske sikker på at både jeg, Anuket og Vampen sikter til morsmål som nettopp morsmål.

De eneste jeg kan huske med en annen definisjon her nå er du og Steinar.

Du har kanskje ikke lagt merke til at det også er gjester og anonyme i tråden? Og slik Anuket uttrykte seg fikk jeg faktisk inntrykk av at hun oppfattet det som at norsk ikke var og ikke kunne være hennes morsmål så lenge foreldrene hennes ikke er opprinnelig norskspråklige. Men dette er jo en debatt på siden av debatten, en debatt om ord og ordvalg som har lite med argumentene i debatten å gjøre. Derfor lurer jeg litt på hva du egentlig ønsker å oppnå med denne "innvendingen", hvis du har saklige argumenter å komme med vil jeg mye heller debattere sak. Så er det noe av det jeg har skrevet du er uenig i må du bare argumentere mot det.

Skrevet

Du har kanskje ikke lagt merke til at det også er gjester og anonyme i tråden? Og slik Anuket uttrykte seg fikk jeg faktisk inntrykk av at hun oppfattet det som at norsk ikke var og ikke kunne være hennes morsmål så lenge foreldrene hennes ikke er opprinnelig norskspråklige. Men dette er jo en debatt på siden av debatten, en debatt om ord og ordvalg som har lite med argumentene i debatten å gjøre. Derfor lurer jeg litt på hva du egentlig ønsker å oppnå med denne "innvendingen", hvis du har saklige argumenter å komme med vil jeg mye heller debattere sak. Så er det noe av det jeg har skrevet du er uenig i må du bare argumentere mot det.

Men er det ikke sånn da? :klo: Det er i hvert fall alltid det jeg har trodd? :sjenert: Kanskje vi burde dele opp tråden? Den har jo i grunn avsporet seg veldig nå :sjenert:

Skrevet

Altså nå synser du igjen, har du lest boken? Kan du dermed uttale deg om denne personens politiske overbevisning?

Jeg er kritisk til det jeg leser, og jeg skrev selv i mitt forrige innlegg at dette ikke er en sannhet, men at den har et viktig poeng. Men det hoppet du visst galant over? Du liker visst å belære meg i hvordan jeg skal lese, argumentere og ikke minst mene - men jeg er ikke din elev, jeg er en annen debattant som kommer med argumenter, ikke avvis dem som om du vet bedre og kan belære meg om det meste, hvis du ikke har noe bedre å komme med en dette.

Jeg synes i det meste at du er en flink debattant som har mange gode argumenter, men akkurat nå begynner jeg å få en følelse av at du utstråler en: jeg er eldre og dermed vet best-holdning mot meg. Beklager hvis det er feil, men det er i alle fall slik jeg tolker ditt siste innlegg.

Dessuten, har det i flere tilfeller både fra media, og ikke minst flere ulike bøker kommet frem hvorfor Frankrike har et stort problem med ghettoer av innvandrere, hvorfor barn av innvandrere både 2,3 og 4 generasjons innvandrere bryter ut i voldelige protester nettopp pga. en innvandringspolitikk.

Nei, jeg synser ikke, jeg forholder meg til det du skriver. Det er altså ikke slik at mennesker levde i hermetisk lukkede land før 1970, det har alltid vært en viss bevegelse over landegrensene i Europa, men når mennesker tidligere har kommet enkeltvis eller som enkeltstående par, har det naturlig nok ikke vært mulig å danne enklaver og motsette seg at barna man får blir tatt opp i befolkningen i landet der man har bosatt seg. Det har altså vært innvandring også før 1970, og innvandrerne har blitt tatt opp i befolkningen uten store gnisninger og gettodannelser.

Selv om noen tror de kan løse alle problemer bedre enn de sittende myndigheter er det vanskelig å se hvordan støtte til innvandreres segregasjonsønske og krav om å gi sine barn en identitet knyttet til et annet land skulle kunne bidra postivit til situasjonen i Frankrike. Den som ønsker å forsvare foreldrenes forsøk på å påtvinge sine barn en ikke-fransk identitet vil selvsagt mene at franske myndigheter er slemme når de ikke går inn og hjelper foreldrene i dette prosjektet, men jeg vil aldri oppfatte en slik anklage som noe mer enn en politisk ytring, det har lite og ingenting med vitenskap å gjøre.

Skrevet

Nei, jeg synser ikke, jeg forholder meg til det du skriver. Det er altså ikke slik at mennesker levde i hermetisk lukkede land før 1970, det har alltid vært en viss bevegelse over landegrensene i Europa, men når mennesker tidligere har kommet enkeltvis eller som enkeltstående par, har det naturlig nok ikke vært mulig å danne enklaver og motsette seg at barna man får blir tatt opp i befolkningen i landet der man har bosatt seg. Det har altså vært innvandring også før 1970, og innvandrerne har blitt tatt opp i befolkningen uten store gnisninger og gettodannelser.

Selv om noen tror de kan løse alle problemer bedre enn de sittende myndigheter er det vanskelig å se hvordan støtte til innvandreres segregasjonsønske og krav om å gi sine barn en identitet knyttet til et annet land skulle kunne bidra postivit til situasjonen i Frankrike. Den som ønsker å forsvare foreldrenes forsøk på å påtvinge sine barn en ikke-fransk identitet vil selvsagt mene at franske myndigheter er slemme når de ikke går inn og hjelper foreldrene i dette prosjektet, men jeg vil aldri oppfatte en slik anklage som noe mer enn en politisk ytring, det har lite og ingenting med vitenskap å gjøre.

Det er snakk om forskere som har gjort undersøkelser som de alltid har gjort, i hvordan innvandrerne selv føler seg behandlet av myndighetene i Frankrike. Politikken er ikke så pen og vellykket når du ser den fra flere sider. Og det som overrasket meg med dette faget; KUVI103 etniske relasjoner og konflikter er at dette faget nettopp fokuserer på å vise slike debatter fra flere sider. Det er ikke snakk om å ønske om bli segrert, det er snakk om et ønske om å få lov til å beholde en del av sine røtter - uten at det skal bli noe feil eller galt. For det er slettes ikke noe galt i å ønske å snakke foreldrene dines språk, ei å kunne ha kontakt med familie som ikke bor i samme land som deg. Å være to språklig fra meget ung alder kommer kun godt med senere i livet, da du er mer attraktiv for arbeidsmarkedet osv.

Frankrike slik jeg oppfatter det, gjør mye bra men samtidig har de også gjort mye feil.

Skrevet

Men hvorfor vil du kreve at folk skal gi slipp på alt som har gjort dem til dem de er i dag? Jeg er glad mine foreldre har integrert seg, og likevel klart å skape et hjem som består av begge tradisjoner. Både sør amerikanske, fordi det er faktisk der de er fra, og norske tradisjoner fordi dette er hjemmet vårt. Hadde mine foreldre fulgt din tankegang, hadde jeg ikke fått sjansen til å bli kjent med min resterende familie som er i hjemlandet deres. Så lenge barna og foreldre tilpasser seg Norge, lærer seg skikkelig norsk og integrerer seg, så ser jeg virkelig ikke hvorfor man skal kreve at man skal gi fra seg alt man har hatt fra et tidligere hjemland.

Jeg mener ikke at alle folk skal være identiske og ikke kunne prate andre språk også.

Men skal man leve og bo i et land så må man tilpasse seg dette landet. Innvandrere kan ikke forvente at landet skal tilpasse seg dem.

Vi kan ikke ha et land med masse ulike folkegrupper som snakker ulike språk, med helt ulike kulturer, og som ikke forstår hverandre. Da kommer det til å bli alvorlige problemer. Og det er ikke noe vi ønsker å få i Norge.

Men innvandring i stor skala er en stor utfordring som fort kan bli et stort problem.

Skrevet

Men er det ikke sånn da? :klo: Det er i hvert fall alltid det jeg har trodd? :sjenert: Kanskje vi burde dele opp tråden? Den har jo i grunn avsporet seg veldig nå :sjenert:

Nei, som Wolfmoon påpekte kan morsmål forstås som det språket man snakker best fra barnsben av, og det betyr jo at alle barn som har fremmedspråklige foreldre men norsk som hverdagsspråk fra de lærer å snakke har norsk som morsmål. Selv om foreldrene har et annet morsmål.

Det er altså ingen automatikk i at morsmål aldri kan gå ut av slekten, at et morsmål vil være som en arvelig egenskap som vil henge ved slekten fra ledd til ledd til evig tid, ja selv om man for lengst har bosatt seg i et land med et annet språk. Slik er det altså ikke.

Skrevet

Nei, som Wolfmoon påpekte kan morsmål forstås som det språket man snakker best fra barnsben av, og det betyr jo at alle barn som har fremmedspråklige foreldre men norsk som hverdagsspråk fra de lærer å snakke har norsk som morsmål. Selv om foreldrene har et annet morsmål.

Det er altså ingen automatikk i at morsmål aldri kan gå ut av slekten, at et morsmål vil være som en arvelig egenskap som vil henge ved slekten fra ledd til ledd til evig tid, ja selv om man for lengst har bosatt seg i et land med et annet språk. Slik er det altså ikke.

Aha, da er jeg med!

Skrevet

Jeg mener ikke at alle folk skal være identiske og ikke kunne prate andre språk også.

Men skal man leve og bo i et land så må man tilpasse seg dette landet. Innvandrere kan ikke forvente at landet skal tilpasse seg dem.

Vi kan ikke ha et land med masse ulike folkegrupper som snakker ulike språk, med helt ulike kulturer, og som ikke forstår hverandre. Da kommer det til å bli alvorlige problemer. Og det er ikke noe vi ønsker å få i Norge.

Men innvandring i stor skala er en stor utfordring som fort kan bli et stort problem.

Det er jeg enig i - men jeg synes fremdeles ikke dette skal gå på bekostning av morsmålsopplæringen som jeg ser som en stor ressurs.

Skrevet (endret)

Det er snakk om forskere som har gjort undersøkelser som de alltid har gjort, i hvordan innvandrerne selv føler seg behandlet av myndighetene i Frankrike. Politikken er ikke så pen og vellykket når du ser den fra flere sider. Og det som overrasket meg med dette faget; KUVI103 etniske relasjoner og konflikter er at dette faget nettopp fokuserer på å vise slike debatter fra flere sider. Det er ikke snakk om å ønske om bli segrert, det er snakk om et ønske om å få lov til å beholde en del av sine røtter - uten at det skal bli noe feil eller galt. For det er slettes ikke noe galt i å ønske å snakke foreldrene dines språk, ei å kunne ha kontakt med familie som ikke bor i samme land som deg. Å være to språklig fra meget ung alder kommer kun godt med senere i livet, da du er mer attraktiv for arbeidsmarkedet osv.

Frankrike slik jeg oppfatter det, gjør mye bra men samtidig har de også gjort mye feil.

At masseinnvandringen har medført enorme problemer er det nok ingen uenighet om, det som blir for drøyt er å påstå at feilen ligger i at myndighetene ikke i større grad har gått aktivt inn og støttet foreldre som ønsker å skape enn ikke-fransk identitet i sine barn, at feilen ligger i at franske myndigheter har holdt fast på at den som bosetter seg i Frankrike kan bli fransk men da ved å gå inn i og tilpasse seg det fraske samfunn, ikke ved å dyrke en annen nasjonal identitet og syte over at man ikke samtidig blir regnet som helt fransk.

Endret av Cuckold
Skrevet (endret)

Det er jeg enig i - men jeg synes fremdeles ikke dette skal gå på bekostning av morsmålsopplæringen som jeg ser som en stor ressurs.

Det viktigste for meg er forsåvidt ikke hvordan man gjennomfører det.

Det viktigste er at folk integreres i det norske samfunnet, og klarer å kommunisere og bidra til felles beste.

Endret av Steinar40
Skrevet (endret)

Det er snakk om forskere som har gjort undersøkelser som de alltid har gjort, i hvordan innvandrerne selv føler seg behandlet av myndighetene i Frankrike. Politikken er ikke så pen og vellykket når du ser den fra flere sider. Og det som overrasket meg med dette faget; KUVI103 etniske relasjoner og konflikter er at dette faget nettopp fokuserer på å vise slike debatter fra flere sider. Det er ikke snakk om å ønske om bli segrert, det er snakk om et ønske om å få lov til å beholde en del av sine røtter - uten at det skal bli noe feil eller galt. For det er slettes ikke noe galt i å ønske å snakke foreldrene dines språk, ei å kunne ha kontakt med familie som ikke bor i samme land som deg. Å være to språklig fra meget ung alder kommer kun godt med senere i livet, da du er mer attraktiv for arbeidsmarkedet osv.

Frankrike slik jeg oppfatter det, gjør mye bra men samtidig har de også gjort mye feil.

Det kan for øvrig virke som at det du gjengir er innvandrernes egne anklager mot myndighetene, altså et partsinnlegg i en konflikt der innvandrerne i stedet for å ta selvkritikk skyver hele skylden over på franske myndigheter som etter deres mening i større grad skulle støttet dem i deres enklavedannelsesprosjekt, snarere enn lærebokforfatternes analyse av situasjonen. Slik sett kan lærebokforfatterne ha sin objektivitet i behold. Men da bør du passe deg så du ikke opphøyer slike partisinnlegg til fakta.

Endret av Cuckold
Skrevet

At masseinnvandringen har medført enorme problemer er det nok ingen uenighet om, det som blir for drøyt er å påstå at feilen ligger i at myndighetene ikke i større grad har gått aktivt inn og støttet foreldre som ønsker å skape enn ikke-frask identitet i sine barn, at feilen ligger i at franske myndigheter har holdt fast på at den som bosetter seg i Frankrike kan bli fransk men da ved å gå inn i og tilpasse seg det fraske samfunn, ikke ved å dyrke en annen nasjonal identitet og syte over at man ikke samtidig blir regnet som helt fransk.

Nå legger man ikke feilen på bare myndighetene da det er flere faktorer som spiller inn - det gjør heller ikke den boken jeg nevnte da den fokuserer på mye annet som også spiller inn, derfor bør du lese den før du rakker ned på den ;)

Frankrike har vært veldig opptatt av at alle skal og kan bli franske så lenge de integrerer seg, men har også gjort det slik at det å være barn av innvandrer faktisk blir sett litt ned på. En del innvandrerbarn har lært seg godt fransk, født og oppvokst i landet og er franske, men likevel blir man sett på som en annenrangs borger. Jeg hadde vært den første til å klage på en slik behandling.

Problemet med den franske politikken er at de ligger for hardt på den assimilerings og integreringspolitikken - det å dyrke litt av sine etniske røtter er plutselig helt feil, til tross for at man ellers er godt integrert i samfunnet, blir det oversett, og man blir dermed behandlet deretter. Det faller for sin egen urimelighet. Jeg er norsk, men jeg dyrker fremdeles en sør amerikansk identitet når det eksempelvis kommer til matlaging, eller språk - om jeg da plutselig ikke er å regne som norsk lenger, til tross for at jeg snakker bergensk like godt som naboen, hadde jeg protestert kraftig. Så lenge det ikke går utover språket, arbeidsinnsats osv. som er viktige deler for å bli integrert ser jeg faktisk ikke problemet med å dyrke sider av en kultur man vokser opp med.

Skrevet

Det kan for øvrig virke som at det du gjengir er innvandrernes egne anklager mot myndighetene, altså et partsinnlegg i en konflikt der innvandrerne i stedet for å ta selvkritikk skyver hele skylden over på franske myndigheter som etter deres mening i større grad skulle støttet dem i deres enklavedannelsesprosjekt, snarere enn lærebokforfatternes analyse av situasjonen. Slik sett kan lærebokforfatterne ha sin objektivitet i behold. Men da bør du passe deg så du ikke opphøyer slike partisinnlegg til fakta.

Jeg gjengir det jeg husker fra boken - jeg har den ikke fremme her hjemme så da kan jeg ikke sitere den rett heller. Boken hennes er et studie basert på delvis intervjuer, kombinert med annet forskningsmaterialet.

Men likevel hvorfor er det så feil? Det jo slik mange innvandrere føler seg, og samtidig er det en del myndigheter klager på og ønsker - at man skal gi helt slipp på sin kultur for å bli del av en ny en. Og det kravet blir urimelig - man kan fint bli medlem av et nytt samfunn, uten å måtte gi slipp på sine røtter og sine tradisjoner. Det man da gjør er å integrere sine gamle tradisjoner inn i det nye samfunnet og kombinere dem med det nye stedets tradisjoner.

Skrevet (endret)

Nå legger man ikke feilen på bare myndighetene da det er flere faktorer som spiller inn - det gjør heller ikke den boken jeg nevnte da den fokuserer på mye annet som også spiller inn, derfor bør du lese den før du rakker ned på den ;)

Frankrike har vært veldig opptatt av at alle skal og kan bli franske så lenge de integrerer seg, men har også gjort det slik at det å være barn av innvandrer faktisk blir sett litt ned på. En del innvandrerbarn har lært seg godt fransk, født og oppvokst i landet og er franske, men likevel blir man sett på som en annenrangs borger. Jeg hadde vært den første til å klage på en slik behandling.

Problemet med den franske politikken er at de ligger for hardt på den assimilerings og integreringspolitikken - det å dyrke litt av sine etniske røtter er plutselig helt feil, til tross for at man ellers er godt integrert i samfunnet, blir det oversett, og man blir dermed behandlet deretter. Det faller for sin egen urimelighet. Jeg er norsk, men jeg dyrker fremdeles en sør amerikansk identitet når det eksempelvis kommer til matlaging, eller språk - om jeg da plutselig ikke er å regne som norsk lenger, til tross for at jeg snakker bergensk like godt som naboen, hadde jeg protestert kraftig. Så lenge det ikke går utover språket, arbeidsinnsats osv. som er viktige deler for å bli integrert ser jeg faktisk ikke problemet med å dyrke sider av en kultur man vokser opp med.

Hvis du er født og oppvokst i Norge mener jeg at det er uheldig at du dyrker en annen nasjonal identitet. Det ville vært noe annet om du var født i Sør-Amerika og innvandret etter at du hadde formet en søramerikansk identitet. At dine foreldre har en identitet knyttet til landet der de er født er noe annet enn at de skal sende dette videre til deg og du eventuelt sende den videre til dine barn. Om jeg og min kjære hadde bosatt oss i Frankrike ville jeg selvsagt ikke forsøkt å gi mine barn en norsk identitet, kanskje jeg ville lært dem norsk, men bare kanskje, når jeg hadde valgt å bosette meg i Frankrike jeg ville jo godtatt at barna mine skulle vokse opp som franske ikke som norske. Vi eier ikke våre barn, vi vil uansett påvirke dem gjennom oppveksten gjennom den vi er, så sånn sett vil barna bli tilstrekkelig påvirket av foreldrene uten at foreldrene aktivt skal forsøke å skape en form for nasjonal identitet knyttet til et annet land.

Endret av Cuckold

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...