For oss som er i mellomfasen

[lille_myyy]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å tenke at han faktisk sa det med en gang, selv om vi var enig i at det var over om en av oss gjorde noe. Så hvis noe skjer igjen, så vet jeg at han forteller det. Kan vel egentlig ikke kreve mer enn det. 

Han har vært singel i mange år, så det er nok det som henger igjen. Vi har pratet masse, så jeg håper det er noe vi kan jobbe oss gjennom. 

Synes nesten det er bedre å svare på SMS. Her ender det fort opp med at vi skriver sammen både på messenger, snap og SMS. Samtidig! 

Litt spill må til. Er man for tilgjengelig så er det ingen spenning. Det trenger man i begynnelsen. Jeg svarer alltid på meldinger, men kan vente en liten stund. Jeg svarer ikke på "våken?"-meldinger. Jeg er ingen bootycall. Men da svarer jeg noe ala "gøy i går? :)" eller noe sånt dagen etter  

Anonymkode: 2e3d5...5f5

Han er ikke i samme by som meg for tiden, så tror ikke det var noe booty call  Tidligere på dagen i går så ringte han meg, og vi snakket i 2 timer på telefonen. Skjønner ikke helt hvorfor han ikke svarte på snappen, men han bruker så og si aldri å gjøre det.. Sånn sett kan jeg vel forvente meg det.. Har fortsatt ikke svart på meldingen, men klarte seff å sende en snap til han (og flere)... Men tenker det er litt "mildere" enn å svare på meldingen da.. Haha, jeg er syyyykt dårlig på å spille.. Jeg er generelt dårlig på dating tror jeg 🙈

Håper dere klarer å jobbe dere gjennom det - og det er veldig positivt at han fortalte deg det selv med en gang.

[AnonymBruker]

2 timer siden, lille_myyy skrev:

Han er ikke i samme by som meg for tiden, så tror ikke det var noe booty call  Tidligere på dagen i går så ringte han meg, og vi snakket i 2 timer på telefonen. Skjønner ikke helt hvorfor han ikke svarte på snappen, men han bruker så og si aldri å gjøre det.. Sånn sett kan jeg vel forvente meg det.. Har fortsatt ikke svart på meldingen, men klarte seff å sende en snap til han (og flere)... Men tenker det er litt "mildere" enn å svare på meldingen da.. Haha, jeg er syyyykt dårlig på å spille.. Jeg er generelt dårlig på dating tror jeg 🙈

Håper dere klarer å jobbe dere gjennom det - og det er veldig positivt at han fortalte deg det selv med en gang.

Jaok! Men da blir det noe annet  Det er litt rart at han ikke svarte ja, men kanskje han ikke skjønte hva du hintet til? 😏

Jeg er elendig på å spille selv, det er VANSKELIG å ikke svare med en gang. Jeg vil jo snakke med han hele tiden. 

Ja, jeg tenker også at det er positivt. Og vi var jo ikke eklusive sånn sett. Han er så bra på alle andre måter, så jeg håper virkelig det ordner seg. Men kjenner tilliten og forelskelsen fikk seg en liten knekk. 

Anonymkode: 2e3d5...5f5

[lille_myyy]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jaok! Men da blir det noe annet  Det er litt rart at han ikke svarte ja, men kanskje han ikke skjønte hva du hintet til? 😏

Jeg er elendig på å spille selv, det er VANSKELIG å ikke svare med en gang. Jeg vil jo snakke med han hele tiden. 

Ja, jeg tenker også at det er positivt. Og vi var jo ikke eklusive sånn sett. Han er så bra på alle andre måter, så jeg håper virkelig det ordner seg. Men kjenner tilliten og forelskelsen fikk seg en liten knekk. 

Anonymkode: 2e3d5...5f5

Men det er ekkelt når vi ikke har sett hverandre på 14 dager, vi kjenner ikke hverandre nok til å være trygg på hvordan den andre er, eller føler. Tviler på at han overanalyserer og stresser like mye som meg da 🙊🙈 Har fortsatt ikke hørt noe fra han i dag, så nå sitter jeg her med kjærlighetssorg (igjen!).. 

Det er klart den fikk seg en knekk.. 😕 Og jeg syns absolutt det er på sin plass at du viser han og forteller han at du ikke syns dette var noe okei, og at det såret følelsene dine. Virker jo som dere prater godt sammen, og det tror jeg er det viktigste

Endret 28. desember 2015 av lille_myyy

[Engel]

Da trekker jeg meg offisielt ut av mellomfasen. Gikk helt til 3. juledag før jeg klarte å ta praten skikkelig med han. Han var veldig forståelsesfull da, selv om han syntes det var leit. Og vi holder begge muligheten åpen for at dersom jeg føler for det når jeg har fått litt mer orden på livet mitt (er litt usikker på om det ikke er en del ytre "uroligheter" som påvrker følelsene mine mye), og han fortsatt er singel, så kan vi vurdere å prøve igjen. Og selv om jeg kjenner at det var riktig å gjøre det sånn, så må jeg innrømme at jeg savner han allerede... Nåja. Nå er planen null dating på lange tider. Må rydde opp og få satt veldig klare linjer til x-en bl.a. før det er aktuelt. Og også finne litt mer ut av hva jeg egentlig vil selv. Hva vil jeg ha? Hva er viktigst?

[LadyL]

Jeg kjenner at jeg er så utålmodig på at vi skal ta neste steg nå, selv om vi bare har datet i 5 uker 😁 Vi er sammen 2-3 ganger i uken, og snakker sammen daglig når vi ikke er med hverandre. Vi sier til hverandre at vi liker hverandre godt, og lager planer frem i tid. Han har spurt meg om jeg vil være med på ferie sammen med hele familien hans i sommer, og jeg har invitert han med på et arrangemang med hele min familie før sommeren. Egentlig tenker jeg at jeg burde nyte det vi har nå, og ikke la det gå for fort frem, men jeg vil fortelle familien min om han og vise han frem 🙈 Jeg pleier ikke å holde dating skjult for familien min, men denne gangen har jeg klart det. 

Det er egentlig ikke noe problem å være åpen og fortelle han hvordan jeg føler det, for det har jeg gjort allerede. Men jeg synes det å spørre om vi er kjærester er ganske skummelt, så jeg tør ikke helt...eller jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det..

[AnonymBruker]

13 timer siden, LadyL skrev:

Jeg kjenner at jeg er så utålmodig på at vi skal ta neste steg nå, selv om vi bare har datet i 5 uker 😁 Vi er sammen 2-3 ganger i uken, og snakker sammen daglig når vi ikke er med hverandre. Vi sier til hverandre at vi liker hverandre godt, og lager planer frem i tid. Han har spurt meg om jeg vil være med på ferie sammen med hele familien hans i sommer, og jeg har invitert han med på et arrangemang med hele min familie før sommeren. Egentlig tenker jeg at jeg burde nyte det vi har nå, og ikke la det gå for fort frem, men jeg vil fortelle familien min om han og vise han frem 🙈 Jeg pleier ikke å holde dating skjult for familien min, men denne gangen har jeg klart det. 

Det er egentlig ikke noe problem å være åpen og fortelle han hvordan jeg føler det, for det har jeg gjort allerede. Men jeg synes det å spørre om vi er kjærester er ganske skummelt, så jeg tør ikke helt...eller jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det..

Da har dere tydeligvis rukket og komme ganske nærme hverandre. Og masse planer fremover er jo stort pluss. Det kommer nok snart

Anonymkode: 53f22...89c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om vi er i mellomfasen enda, men trenger å få ut litt tanker. Jeg dater en fyr jeg møtte på tinder. Han har kommet til meg hver gang (ca 5 ganger på to uker). Allerede første kvelden kysset han meg (hadde drukket litt øl og vin). Og så har han vært her et par ganger hvor vi har ligget i sengen, men ikke hatt sex. De siste gangene har vi bare sittet i sofaen og snakket, og før forrige møte så lå det veldig i kortene at vi skulle ha sex på meldinger, men da han kom var han ikke i form. Han satt seg i andre enden av sofaen og da jeg flyttet meg inntil ham og koste med han på låret fikk jeg ingenting igjen. Og han ville ikke kysse meg fordi han ikke var i form. I tillegg har det vært slik at jeg har tatt initiativ til å møtes flere ganger, han har sagt ja, men så har han ikke dukket opp fordi han sov (han hadde jobbet nattevakt i forkant da..). Jeg føler det er mest jeg som må ta initiativ og at han holder igjen, likevel sender han meldinger og sier at det var hyggelig å møtes og at han liker meg mm. Veldig vanskelig å vite hvor vi står når jeg får så lite bekreftelse. Samtidig tror jeg kanskje han er ganske sjenert. Er i utgangspunktet vandt til at gutten er mer "på" og sender meldinger. Slik er det ikke nå, så jeg blir veldig usikker....

Anonymkode: 147e7...69c

[Nanami]

Dere skulle møtes flere ganger, men han sov? Jeg hadde ikke likt det. Han burde vel ikke laget en avtale om han var så trøtt etter nattevakt.. 

[AnonymBruker]

Herlig!

Jeg også driver på med en fyr. Og det begynte som en one night stand også bare forsatte vi å ha sex når vi møtes på fest hos han. Og i starten var det spørsmål om jeg hadde hatt en fin dag og kunne gå en dag uten noe kontakt. (Nesten alltid han som tok kontakt) Men nå har det endret seg. Vi hadde "praten" her for noen uker siden hvor han sa han ikke visste om han kom til å bli super forelsket i meg men var veldig glad i meg og sånn. Og jeg merker det jo selv, han koser med meg, holder meg i hånda foran kompiser og alt. Kysser meg mye mer enn før og har ikke lyst til at jeg skal dra. Er mye mer hos han nå enn før.

Og i helgen sa han til vennina mi at jeg var alt for han men han skal ikke i noe forhold enda da. WWHYYYY???

Anonymkode: 30285...185

[AnonymBruker]

1 time siden, Pompom skrev:

Dere skulle møtes flere ganger, men han sov? Jeg hadde ikke likt det. Han burde vel ikke laget en avtale om han var så trøtt etter nattevakt.. 

Ja, det har skjedd flere ganger. Har sagt at han skal si i fra med en gang han vet han ikke orker. Likevel har det skjedd hver gang nå. Kjipt å sitte å vente på en som ikke kommer. I tillegg har jeg flere ganger prøvd å lage avtaler hvor vi møtes andre steder eller hos han. Og det vil han, men det er vanskelig å lage konkrete avtaler og så blir det ikke noe av. Jeg har et barn så det er grunnen til at vi ofte (alltid) er her. Men f.eks. i helgen overnattet jeg hos mine foreldre slik at jeg kunne treffe han, men det ble ikke noe av, og jeg har hatt flere fridager nå, men da har han sovet til langt på dag. Jeg liker ham veldig godt, men vet ikke hvor lenge jeg gidder å "sitte på vent"...

Anonymkode: 147e7...69c

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herlig!

Jeg også driver på med en fyr. Og det begynte som en one night stand også bare forsatte vi å ha sex når vi møtes på fest hos han. Og i starten var det spørsmål om jeg hadde hatt en fin dag og kunne gå en dag uten noe kontakt. (Nesten alltid han som tok kontakt) Men nå har det endret seg. Vi hadde "praten" her for noen uker siden hvor han sa han ikke visste om han kom til å bli super forelsket i meg men var veldig glad i meg og sånn. Og jeg merker det jo selv, han koser med meg, holder meg i hånda foran kompiser og alt. Kysser meg mye mer enn før og har ikke lyst til at jeg skal dra. Er mye mer hos han nå enn før.

Og i helgen sa han til vennina mi at jeg var alt for han men han skal ikke i noe forhold enda da. WWHYYYY???

Anonymkode: 30285...185

Er det lenge siden han gikk ut av et forhold? Hvis ikke kan det være han trenger litt tid før han hopper inn i noe nytt. Ellers ville jeg spurt han om hvorfor dere oppfører dere som kjærester men han ikke vil kalle dere for det. 

Anonymkode: 147e7...69c

[pompdelux]

Altså... jeg er vel egentlig ute av mellomfasen på sett og vis, er vel å regne som i ett fast forhold... men jeg trenger noen mellomfase-innspill. 

 

Jeg tror at min kjære er ett "brent barn", han forteller lite om sin fortid men det kommer i bruddstykker litt etter litt.

Jeg sliter med noen "småting" i denne perioden av forholdet, vi er liksom i en fase der det er vinn eller forsvinn føler jeg.

Vi har datet i 5 mnd, avbrutt av at han trakk seg unna ett par uker fordi han var usikker på følelsene sine. Han kom dog tilbake og siden da har det bare utviklet seg.

Det dreier seg om bagateller kanskje.. men en av de tingene som plager meg er at han har bilde av exen sin på face med teksten "elsker deg jenta mi"

At han har bilde der plager meg ikke.. men teksten plager meg. Jeg har så lyst å spørre han om han fortsatt elsker henne. 

 

Han sier han er GLAD i meg. Og helst på sms. Sier det tilbake om jeg sier det først,  ansikt til ansikt, men sjeldent på eget initiativ.

Ja det er tidlig å elske etter 5 mnd.. men jeg elsker han, det er jeg rimelig sikker på.

Jeg er ett følelsesmenneske og desverre en person som trenger mye bekreftelse. Og når vi ikke er sammen så vokser det en usikkerhet i meg som føles kvelende.. jeg kontrollerer den, og lar den ikke styre.

Ett par ganger har jeg hatt typ meltdown og da har jeg fortalt litt om hvordan jeg føler meg. Han foretrekker skriftlig da han ikke er noe glad i å snakke om følelser  men han svarer ikke på tingene jeg uttrykker, men han kan si feks "ikke tenk så mye, jeg skal ingen steder".

I det vi er sammen fysisk så forsvinner all min tvil.. da er jeg helt trygg på min plass.

Jeg vil ikke pushe, jeg vil ikke presse.. så jeg må bare puste med magen, men det er ett par ting jeg føler MÅ sies snart. 

 

Jeg har vært i ett langt forhold før og dette var preget av mye utroskap. 

Jeg blir usikker på min egen verdi og frykter hele tiden å bli erstattet av andre.

Når han skal ut alene blir jeg kjempe stresset men jeg viser det ikke. Forteller ikke. Jeg lider meg igjennom natten uten blund på øyet og med puls på 300.

Det er ikke hans problem, i helgen ville han på fest og jeg hadde hans sønn hos meg. Jeg var kvalm og uvel men jeg tok meg kraftig sammen. Han så på meg at det var noe, men han oppfattet meg bare som lutlei som han sa.. og jeg vil egentlig fortelle han hvor krevende sånt er for meg, jeg vil at han skal vite at jeg er villig til å gå igjennom den fysiske smerten for å vise han at jeg har full tillit og at jeg unner han egentid. For jeg stoler på ham. Det er ikke han dette dreier seg om. Det er kun meg. 

Jeg må jobbe meg ut av problemene jeg har hatt i mange år, og har målet om å fungere normalt. Ikke være så engstelig. Ikke sjalu utover normalen.

 

Det er slitsomt og vanskelig. Det kreve mye av meg.

Og hver gang kommer tankene tilbake til om han fortsatt elsker exen. Hvorfor plager det meg sånn? 

 

[AnonymBruker]

Kan vel kanskje si at jeg er i den såkalte mellomfasen egentlig, vet ikke helt hvor det er nå egentlig. Jeg møtte en fyr i jula som var hjemme i ferien(han studerer 3,5 timer borte fra hvor jeg bor), og vi ble veldig godt kjent på kort tid og jeg begynte faktisk å like han ganske godt. Nå har han reist tilbake til studiene, noe som gjør det dyrt og problematisk å treffe ham. Han har sånn halvveis prøvd å holde kontakten gjennom meldinger, men jeg liker ikke å prate gjennom meldinger og er dårlig til å holde kontakten på den måten, så vet ikke om dette kommer til å fungere egentlig. Har allerede slått opp med en kjæreste fordi vi ikke klarte å holde god nok kontakt da han reiste i forsvaret. Han har enda ikke tatt initiativ til at jeg skal komme å besøke ham, så jeg har heller ikke sett ham siden han reiste. Er en utrolig kjip situasjon, for det er lenge siden jeg har møtt en fyr jeg likte så godt, men jeg vet ikke om det kan fungere. 

Anonymkode: 4004e...37a

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har skjedd flere ganger. Har sagt at han skal si i fra med en gang han vet han ikke orker. Likevel har det skjedd hver gang nå. Kjipt å sitte å vente på en som ikke kommer. I tillegg har jeg flere ganger prøvd å lage avtaler hvor vi møtes andre steder eller hos han. Og det vil han, men det er vanskelig å lage konkrete avtaler og så blir det ikke noe av. Jeg har et barn så det er grunnen til at vi ofte (alltid) er her. Men f.eks. i helgen overnattet jeg hos mine foreldre slik at jeg kunne treffe han, men det ble ikke noe av, og jeg har hatt flere fridager nå, men da har han sovet til langt på dag. Jeg liker ham veldig godt, men vet ikke hvor lenge jeg gidder å "sitte på vent"...

Anonymkode: 147e7...69c

Jeg synes akkurat det at han ikke dukker opp uten å gi beskjed er et ganske dårlig tegn. Det er rett og slett veldig respektløst. Det andre med at han ikke tar så mye initiativ og den gangen han var i dårlig form som du skrev tidligere hadde jeg ikke tenkt så mye over. Spørsmålet er jo om du liker han godt nok til å fortsette å møte han og da vil jo tiden vise om han faktisk liker deg så godt som han sier. Men som sagt, dette med å bryte avtaler er ikke greit. Kanskje du rett og slett skal si til han at du ikke vil gjøre flere avtaler etter nattevakt og han får heller ringe deg litt på sparket og høre om det passer hvis han vil se deg?

Anonymkode: 53f22...89c

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Herlig!

Jeg også driver på med en fyr. Og det begynte som en one night stand også bare forsatte vi å ha sex når vi møtes på fest hos han. Og i starten var det spørsmål om jeg hadde hatt en fin dag og kunne gå en dag uten noe kontakt. (Nesten alltid han som tok kontakt) Men nå har det endret seg. Vi hadde "praten" her for noen uker siden hvor han sa han ikke visste om han kom til å bli super forelsket i meg men var veldig glad i meg og sånn. Og jeg merker det jo selv, han koser med meg, holder meg i hånda foran kompiser og alt. Kysser meg mye mer enn før og har ikke lyst til at jeg skal dra. Er mye mer hos han nå enn før.

Og i helgen sa han til vennina mi at jeg var alt for han men han skal ikke i noe forhold enda da. WWHYYYY???

Anonymkode: 30285...185

Han høres jo ut som han er seriøs med deg, men mye mulig han rett og slett bare trenger litt tid. Prøv og kos deg og nyt det som skjer så faller det nok på plass etter hvert. Og jeg hadde ikke pushet på for å få noe forklaring eller konfrontert han med at han er litt selvmotsigende  Mennesker har en tendens til å trekke seg unna om de føler seg presset.

Anonymkode: 53f22...89c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan vel kanskje si at jeg er i den såkalte mellomfasen egentlig, vet ikke helt hvor det er nå egentlig. Jeg møtte en fyr i jula som var hjemme i ferien(han studerer 3,5 timer borte fra hvor jeg bor), og vi ble veldig godt kjent på kort tid og jeg begynte faktisk å like han ganske godt. Nå har han reist tilbake til studiene, noe som gjør det dyrt og problematisk å treffe ham. Han har sånn halvveis prøvd å holde kontakten gjennom meldinger, men jeg liker ikke å prate gjennom meldinger og er dårlig til å holde kontakten på den måten, så vet ikke om dette kommer til å fungere egentlig. Har allerede slått opp med en kjæreste fordi vi ikke klarte å holde god nok kontakt da han reiste i forsvaret. Han har enda ikke tatt initiativ til at jeg skal komme å besøke ham, så jeg har heller ikke sett ham siden han reiste. Er en utrolig kjip situasjon, for det er lenge siden jeg har møtt en fyr jeg likte så godt, men jeg vet ikke om det kan fungere. 

Anonymkode: 4004e...37a

Hva med å ringes og snakke sammen i stedet for å kommunisere skriftlig? Han prøver jo, men det virker som det er du som holder igjen her. Og må en invitasjon komme fra han? Kun du selv har fasiten her, om du vil prøve eller ikke

Anonymkode: 53f22...89c

[AnonymBruker]

4 timer siden, pompdelux skrev:

Altså... jeg er vel egentlig ute av mellomfasen på sett og vis, er vel å regne som i ett fast forhold... men jeg trenger noen mellomfase-innspill. 

 

Jeg tror at min kjære er ett "brent barn", han forteller lite om sin fortid men det kommer i bruddstykker litt etter litt.

Jeg sliter med noen "småting" i denne perioden av forholdet, vi er liksom i en fase der det er vinn eller forsvinn føler jeg.

Vi har datet i 5 mnd, avbrutt av at han trakk seg unna ett par uker fordi han var usikker på følelsene sine. Han kom dog tilbake og siden da har det bare utviklet seg.

Det dreier seg om bagateller kanskje.. men en av de tingene som plager meg er at han har bilde av exen sin på face med teksten "elsker deg jenta mi"

At han har bilde der plager meg ikke.. men teksten plager meg. Jeg har så lyst å spørre han om han fortsatt elsker henne. 

 

Han sier han er GLAD i meg. Og helst på sms. Sier det tilbake om jeg sier det først,  ansikt til ansikt, men sjeldent på eget initiativ.

Ja det er tidlig å elske etter 5 mnd.. men jeg elsker han, det er jeg rimelig sikker på.

Jeg er ett følelsesmenneske og desverre en person som trenger mye bekreftelse. Og når vi ikke er sammen så vokser det en usikkerhet i meg som føles kvelende.. jeg kontrollerer den, og lar den ikke styre.

Ett par ganger har jeg hatt typ meltdown og da har jeg fortalt litt om hvordan jeg føler meg. Han foretrekker skriftlig da han ikke er noe glad i å snakke om følelser  men han svarer ikke på tingene jeg uttrykker, men han kan si feks "ikke tenk så mye, jeg skal ingen steder".

I det vi er sammen fysisk så forsvinner all min tvil.. da er jeg helt trygg på min plass.

Jeg vil ikke pushe, jeg vil ikke presse.. så jeg må bare puste med magen, men det er ett par ting jeg føler MÅ sies snart. 

 

Jeg har vært i ett langt forhold før og dette var preget av mye utroskap. 

Jeg blir usikker på min egen verdi og frykter hele tiden å bli erstattet av andre.

Når han skal ut alene blir jeg kjempe stresset men jeg viser det ikke. Forteller ikke. Jeg lider meg igjennom natten uten blund på øyet og med puls på 300.

Det er ikke hans problem, i helgen ville han på fest og jeg hadde hans sønn hos meg. Jeg var kvalm og uvel men jeg tok meg kraftig sammen. Han så på meg at det var noe, men han oppfattet meg bare som lutlei som han sa.. og jeg vil egentlig fortelle han hvor krevende sånt er for meg, jeg vil at han skal vite at jeg er villig til å gå igjennom den fysiske smerten for å vise han at jeg har full tillit og at jeg unner han egentid. For jeg stoler på ham. Det er ikke han dette dreier seg om. Det er kun meg. 

Jeg må jobbe meg ut av problemene jeg har hatt i mange år, og har målet om å fungere normalt. Ikke være så engstelig. Ikke sjalu utover normalen.

 

Det er slitsomt og vanskelig. Det kreve mye av meg.

Og hver gang kommer tankene tilbake til om han fortsatt elsker exen. Hvorfor plager det meg sånn? 

 

Som du selv sier så er det du som sliter med en del ting her og sånn sett er han kanskje ikke den ideelle partner pga hans tilbakeholdenhet når det kommer til å snakke om følelser. Jeg hadde vært veldig forsiktig med å snakke så mye om sjalusi, men det virker som du må få lette hjertet ditt for å komme videre. Og det du skriver med at du vil han skal forstå hvilken smerte du er villig til å gå gjennom osv. det burde du droppe. Om han ikke sliter med det samme vil han aldri forstå hvordan det er for deg. Men å ha en litt mer nøytral samtale og fortelle at du pga tidligere erfaringer har lettere for å bli usikker og sjalu enn andre er nok lurt. Du kan jo uttrykke at du får klump i magen og blir litt urolig når han går ut alene, og se hvordan han responderer? Og du kan jo spørre han rett ut om han føler at han er ferdig med eksen sin. Og ettersom hva han svarer si noe om bildet på fb. Når man er i nytt forhold burde sånt skjules/slettes på fb synes jeg. Håper han vil gi deg en tilfredsstillende tilbakemelding og at du får litt mer ro med deg selv. Det er ikke godt å ha det sånn som du har det

Anonymkode: 53f22...89c

[AnonymBruker]

Nå har jeg skrevet en del kommentarer her inne, men har enda ikke skrevet noe om min mellomfase.

Jeg er opp og ned om hva jeg føler. Mannen jeg dater er perfekt. Han har barn fra før som meg, han er smart, formulerer seg godt, god jobb, vi har god kjemi. Altså er rammen rundt veldig bra. Før har jeg alltid vært sammen med gutter som rett og slett er litt mindre intelligente enn meg, gjerne noen som jeg kan "redde". Høres teit ut, men sånn har det vært. Så nå er jeg livredd for å være sammen med en fyr som er smartere enn meg. Venter på at han når som helst skal "avsløre" meg

Vi tar ting veldig rolig og sees ikke mer enn en gang i uka, og selv om det er deilig så føler jeg at jeg ikke kommer nærmere han på en måte. Vi kommuniserer litt på meldinger når vi ikke sees, men det blir jo litt overfladisk. Og når vi er sammen blir jeg 14 år, mister liksom kontrollen og føler jeg babler i vei. Og etterpå tenker jeg nå vil han ikke møtes igjen, men så langt vil han hver gang. Hvordan skal jeg kunne bli bedre kjent med han og bli tryggere på meg selv i hans nærvær? Jeg regner jo med at det vil gi slipp når vi blir enda bedre kjent.

Anonymkode: 53f22...89c

[pompdelux]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som du selv sier så er det du som sliter med en del ting her og sånn sett er han kanskje ikke den ideelle partner pga hans tilbakeholdenhet når det kommer til å snakke om følelser. Jeg hadde vært veldig forsiktig med å snakke så mye om sjalusi, men det virker som du må få lette hjertet ditt for å komme videre. Og det du skriver med at du vil han skal forstå hvilken smerte du er villig til å gå gjennom osv. det burde du droppe. Om han ikke sliter med det samme vil han aldri forstå hvordan det er for deg. Men å ha en litt mer nøytral samtale og fortelle at du pga tidligere erfaringer har lettere for å bli usikker og sjalu enn andre er nok lurt. Du kan jo uttrykke at du får klump i magen og blir litt urolig når han går ut alene, og se hvordan han responderer? Og du kan jo spørre han rett ut om han føler at han er ferdig med eksen sin. Og ettersom hva han svarer si noe om bildet på fb. Når man er i nytt forhold burde sånt skjules/slettes på fb synes jeg. Håper han vil gi deg en tilfredsstillende tilbakemelding og at du får litt mer ro med deg selv. Det er ikke godt å ha det sånn som du har det

Anonymkode: 53f22...89c

Tusen takk for svar, og du har så rett..

Det som gjør at jeg henger meg opp i det bildet er at jeg nevnte det da han trakk seg unna meg, og han sa da at han hadde glemt det bildet.. men han gjorde inoenting med det.

JEG hadde redigert teksten, men det er meg. Jeg har jo fjernet alle bilder av exen min på Facebook men har de på dataen og ser aldri på dem.. har de pga barna.. de har ikke felles barn og det har jo vært slutt ganske lenge nå.

Jeg må vel bare la bildet ligge, og fortsette som jeg har gjort..

Og joda jeg tror faktisk han er ganske riktig for meg, og jeg tror at han vil åpne seg mer på sikt.. 

[AnonymBruker]

Vi i mellomfasen... Hvordan takle når daten opplever dødsfall i nær familie? Si man er her om de vil snakke og ikke mase mer? Eller bør man spørre hvordan det går Osv Osv? Vil ikke presse meg på og vil jo vise forståelse og omsorg, men kjenner ikke hverandre så godt ennå.. 

Anonymkode: 5c607...2c2