For oss som er i mellomfasen

[Mymlen_]

Hjeeelp, helt ny som bruker her inne :O

Men denne tråden var bra! Er godt å vite at man ikke er den eneste som føler at humøret svinger fra dag til dag, eller blir så inmari usikker..

Er selv i mellomfasen med en fyr jeg møtte via sukker for snart 2 mnd. siden. Han er akkurat blitt 30, jeg er 23. Vi pratet lenge og masse på sukker før vi fant ut at vi skulle møtes, da ble det til at jeg overnattet hos han(uten sex) og det føltes veldig bra. Har også daglig kontakt via snap, både med bilder og meldinger, men føler i det siste at det har blitt mindre kontakt og jeg føler at det oftere er jeg som må begynne samtalene. Da jeg pendler til byen han bor i pga studier, bor to timer unna, så foreslo han at jeg kunne overnatte der innimellom for å slippe togtrafikken, noe som såklart er helt fantastisk! Men har spurt to ganger i løpet av de siste to, snart tre, ukene om han vil møtes og da har jeg enten fått svar om at "det er så mye på jobb" eller ikke noe svar i det hele tatt..

Det jeg nå vurderer er å sende han en melding med noe som "virker ikke som du er så gira på å møtes for tiden, så kanskje vi skal ta en pause" eller om jeg bare skal la det gå, prøve å ikke mase, og heller se om han tar kontakt oftere igjen og spør om vi skal møtes..

Har tidligere driti meg ut litt på at jeg har sagt "du må bare si ifra om det ikke passer osv (ang besøk/overnatting), og om du blir lei" en gang for mye siden jeg blir veldig usikker, så tenker også at om han faktisk ikke er lei av meg, men bare opptatt osv, så blir han det garantert om jeg fortsetter å mase om det..

 

Endret 6. desember 2015 av Mymlen_

[lille_myyy]

Hjeeelp, helt ny som bruker her inne :O

Men denne tråden var bra! Er godt å vite at man ikke er den eneste som føler at humøret svinger fra dag til dag, eller blir så inmari usikker..

Er selv i mellomfasen med en fyr jeg møtte via sukker for snart 2 mnd. siden. Han er akkurat blitt 30, jeg er 23. Vi pratet lenge og masse på sukker før vi fant ut at vi skulle møtes, da ble det til at jeg overnattet hos han(uten sex) og det føltes veldig bra. Har også daglig kontakt via snap, både med bilder og meldinger, men føler i det siste at det har blitt mindre kontakt og jeg føler at det oftere er jeg som må begynne samtalene. Da jeg pendler til byen han bor i pga studier, bor to timer unna, så foreslo han at jeg kunne overnatte der innimellom for å slippe togtrafikken, noe som såklart er helt fantastisk! Men har spurt to ganger i løpet av de siste to, snart tre, ukene om han vil møtes og da har jeg enten fått svar om at "det er så mye på jobb" eller ikke noe svar i det hele tatt..

Det jeg nå vurderer er å sende han en melding med noe som "virker ikke som du er så gira på å møtes for tiden, så kanskje vi skal ta en pause" eller om jeg bare skal la det gå, prøve å ikke mase, og heller se om han tar kontakt oftere igjen og spør om vi skal møtes..

Har tidligere driti meg ut litt på at jeg har sagt "du må bare si ifra om det ikke passer osv (ang besøk/overnatting), og om du blir lei" en gang for mye siden jeg blir veldig usikker, så tenker også at om han faktisk ikke er lei av meg, men bare opptatt osv, så blir han det garantert om jeg fortsetter å mase om det..

 

Hmm... Mulig du må gjøre det vanskeligste, altså å ikke svare/trekke deg litt unna for å se om han tar mer initiativ da  Særlig hvis du har spurt om du kan komme, også har han ikke svart på meldingen? Har han noen gang tatt initiativ til å komme til deg?

[Mymlen_]

Hmm... Mulig du må gjøre det vanskeligste, altså å ikke svare/trekke deg litt unna for å se om han tar mer initiativ da  Særlig hvis du har spurt om du kan komme, også har han ikke svart på meldingen? Har han noen gang tatt initiativ til å komme til deg?

Ja, det er nok det beste.. Er så redd for å bli masete da jeg har vært i denne situasjonen før også Ja, jeg spurte i går om han var opptatt i dag etter å ha snakket litt tidligere på dagen, men det svarte han ikke på. Nei, han har ikke tatt initiativ til å komme til meg, men han har invitert meg til seg flere ganger så tenkte jo egentlig at dette virket lovende, men det ser jo ikke akkurat slik ut nå

[lille_myyy]

Ja, det er nok det beste.. Er så redd for å bli masete da jeg har vært i denne situasjonen før også Ja, jeg spurte i går om han var opptatt i dag etter å ha snakket litt tidligere på dagen, men det svarte han ikke på. Nei, han har ikke tatt initiativ til å komme til meg, men han har invitert meg til seg flere ganger så tenkte jo egentlig at dette virket lovende, men det ser jo ikke akkurat slik ut nå

Kan jo hende han bare trenger tid til å trekke seg litt unna? Har han tatt mer kontakt nå?

Jeg vet hvor håpløst denne fasen er, sykt nervepirrende. Særlig når man har fått følelser for den andre, og ikke vet hva den andre tenker eller føler Skulle gjerne bare ha hoppet over denne tiden selv... Slik som i dag har han jeg dater vært utrolig mye stillere enn han har vært tidligere. Men vi skal bake pepperkaker i morgen, så vi har jo på en måte avtalt at vi skal møtes, men blir såååå usikker når jeg merker litt annerledes oppførsel fra han... #overanalysering

[Mymlen_]

Kan jo hende han bare trenger tid til å trekke seg litt unna? Har han tatt mer kontakt nå?

Jeg vet hvor håpløst denne fasen er, sykt nervepirrende. Særlig når man har fått følelser for den andre, og ikke vet hva den andre tenker eller føler Skulle gjerne bare ha hoppet over denne tiden selv... Slik som i dag har han jeg dater vært utrolig mye stillere enn han har vært tidligere. Men vi skal bake pepperkaker i morgen, så vi har jo på en måte avtalt at vi skal møtes, men blir såååå usikker når jeg merker litt annerledes oppførsel fra han... #overanalysering

Jeg sendte han en melding i går da jeg har spurt flere ganger om å møtes uten å fått svar, lurte på om jeg bare skulle forvente meg at det forblir stille fremover siden det ikke virker så interessant lenger. Fikk da svar litt senere om at han var i en "tenkeperiode" og at det var derfor han var litt stillere.. Og så lurte han på hva jeg tenkte om han, oss og fremtiden, sa at jeg ville fortsette å møtes og se hvordan det gikk, så føler heller ikke at jeg presser han inn i noe.. Dette svarte han egentlig ikke noe særlig på, så sendte en melding for litt siden hvor jeg sa det var lov å tenke seg om, men fint om han holder meg oppdatert litt underveis så han ikke kaster bort tiden min. Åpnet og sett? Jada. Svart på det? Nei, det må du ikke tro..

Så vet egentlig ikke helt hva jeg skal tro? Kjenner jeg distanserer meg litt selv og prøver å ikke se for meg at vi skal treffes noe mer, da er jeg liksom i det minste forberedt på det om (når) det skjer. Frister egentlig å sende en melding hvor jeg sier at jeg gjør det enkelt for han da han ikke en gang gidder å svare meg, at han bare kan slutte å tenke på hele greia, men vil jo ikke det heller så klart

Ja, det er faktisk helt forferdelig! Har selv en lei tendens til å sammenligne meg med alle andre og finne tusen grunner til hvorfor han ikke skal velge nettopp meg.. Hater når de blir så stille, som om menn ikke er vanskelige nok fra før :O Å, så hyggelig! Jeg tenker at om dere har en avtale hvor dere skal gjøre noe hyggelig sammen, så er det et godt tegn!

[lille_myyy]

Kan jo hende han bare trenger tid til å trekke seg litt unna? Har han tatt mer kontakt nå?

Jeg vet hvor håpløst denne fasen er, sykt nervepirrende. Særlig når man har fått følelser for den andre, og ikke vet hva den andre tenker eller føler Skulle gjerne bare ha hoppet over denne tiden selv... Slik som i dag har han jeg dater vært utrolig mye stillere enn han har vært tidligere. Men vi skal bake pepperkaker i morgen, så vi har jo på en måte avtalt at vi skal møtes, men blir såååå usikker når jeg merker litt annerledes oppførsel fra han... #overanalysering

Og nåååå har han sendt melding og spurt om hvordan dagen min har vært...  Herregud, går det an å være så berg - og dalbane??? 

[Mymlen_]

Og nåååå har han sendt melding og spurt om hvordan dagen min har vært...  Herregud, går det an å være så berg - og dalbane??? 

Hahah, godt det i det minste er en av oss som får respons da! Ja, kjenner den følelsen.. ene øyeblikket er man helt i skyene for en enkel melding og i det andre på stø kurs nedover når det plutselig blir stille

[lille_myyy]

Jeg sendte han en melding i går da jeg har spurt flere ganger om å møtes uten å fått svar, lurte på om jeg bare skulle forvente meg at det forblir stille fremover siden det ikke virker så interessant lenger. Fikk da svar litt senere om at han var i en "tenkeperiode" og at det var derfor han var litt stillere.. Og så lurte han på hva jeg tenkte om han, oss og fremtiden, sa at jeg ville fortsette å møtes og se hvordan det gikk, så føler heller ikke at jeg presser han inn i noe.. Dette svarte han egentlig ikke noe særlig på, så sendte en melding for litt siden hvor jeg sa det var lov å tenke seg om, men fint om han holder meg oppdatert litt underveis så han ikke kaster bort tiden min. Åpnet og sett? Jada. Svart på det? Nei, det må du ikke tro..
Så vet egentlig ikke helt hva jeg skal tro? Kjenner jeg distanserer meg litt selv og prøver å ikke se for meg at vi skal treffes noe mer, da er jeg liksom i det minste forberedt på det om (når) det skjer. Frister egentlig å sende en melding hvor jeg sier at jeg gjør det enkelt for han da han ikke en gang gidder å svare meg, at han bare kan slutte å tenke på hele greia, men vil jo ikke det heller så klart

Ja, det er faktisk helt forferdelig! Har selv en lei tendens til å sammenligne meg med alle andre og finne tusen grunner til hvorfor han ikke skal velge nettopp meg.. Hater når de blir så stille, som om menn ikke er vanskelige nok fra før :O Å, så hyggelig! Jeg tenker at om dere har en avtale hvor dere skal gjøre noe hyggelig sammen, så er det et godt tegn!

Huff, dette er så fælt  Vet du har lyst på svar, og gjerne vite hva han tenker nå. Men jeg råder deg virkelig til å ikke sende noe flere meldinger, eller svare han med det første. Trekk deg unna, å la han kjenne på savnet med å ikke se/høre fra deg  Hvor lenge har dere møttes? Det er så kjiiiipt gjort, å ikke svare på melding når du spør direkte om hva han tenker eller føler... Gutter er håpløse, og noen store pyser når det kommer til dette.

Men din oppgave er å trekke deg selv unna, ikke skriv flere meldinger, og la han få denne tenkepausen  Selv om det er utrolig kjipt  

Haha, ja... Jeg blir så håpløs når jeg får følelser! I starten er jeg veldig avslappet til det, men med en gang jeg får følelser og ser for meg noe mer, så blir jeg nevrotisk og overanalyserende. Hater egentlig at noen kan få så mye makt over meg og følelsene mine .. Ja, det er veldig hyggelig at vi møtes å gjør noe koselig sammen også, da blir man på en måte kjent på en litt annen måte. Men vi er jo veeeldig tidlig i datingsfasen egentlig, så har virkelig ikke peiling på hvilken vei dette vil gå 

[Mymlen_]

Huff, dette er så fælt  Vet du har lyst på svar, og gjerne vite hva han tenker nå. Men jeg råder deg virkelig til å ikke sende noe flere meldinger, eller svare han med det første. Trekk deg unna, å la han kjenne på savnet med å ikke se/høre fra deg  Hvor lenge har dere møttes? Det er så kjiiiipt gjort, å ikke svare på melding når du spør direkte om hva han tenker eller føler... Gutter er håpløse, og noen store pyser når det kommer til dette.

Men din oppgave er å trekke deg selv unna, ikke skriv flere meldinger, og la han få denne tenkepausen  Selv om det er utrolig kjipt  

Haha, ja... Jeg blir så håpløs når jeg får følelser! I starten er jeg veldig avslappet til det, men med en gang jeg får følelser og ser for meg noe mer, så blir jeg nevrotisk og overanalyserende. Hater egentlig at noen kan få så mye makt over meg og følelsene mine .. Ja, det er veldig hyggelig at vi møtes å gjør noe koselig sammen også, da blir man på en måte kjent på en litt annen måte. Men vi er jo veeeldig tidlig i datingsfasen egentlig, så har virkelig ikke peiling på hvilken vei dette vil gå 

Ja, kjenner jeg blir litt nervevrak av hele dating opplegget Nei, jeg må bare prøve å holde fingrene unna tastaturet og la han "savne" meg litt, så får vi se hvor lang denne tenkeperioden hans blir. Har vært borti en del av disse mannfolkene som er så "på" og gira i begynnelsen, og så plutselig en dag blir det stille fra de, så er redd for at det blir sånn igjen (selvom han ikke er samme type ellers som de jeg har datet før). Vi begynte å snakke på sukker rundt september mener jeg, men det ble ingen lange samtaler før starten av oktober. Vi har møttes fire ganger siden starten av November (alle overnattinger). Ja, det er rett og slett ikke greit.. Tenker at om han har tid til å åpne meldingen, så har han pokker meg tid til å svare også! Godt å vite at det ikke bare er meg som opplever dette i mellomfasen da i det minste

 

Hahah, jeg får så utrolig lite selvkontroll når det blir sånn, så tror nesten jeg må legge mobilen i en safe og låse om jeg skal klare å ikke sende noe fremover!

Akkurat det samme skjer meg! Heeeelt cool i starten og så når man får følelser... ja, nei da har jeg allerede sett for meg de neste fem årene og gleder meg til vi skal fortsette fremtiden. Overanalyserene er nok stikkordet her ja... "Hvorfor sa han det? Hvorfor sa han ikke det? Hvorfor likte han det bildet på instagram? Hvorfooooooor?!" Hahah
Ja, tror det er viktig å møtes hvor man finner på ting som ikke nødvendigvis ender på soverommet (ehehe... snakker av erfaring her) Jeg krysser fingrene for deg!

[Myntkast]

Jeg har fulgt denne tråden en stund fordi det egentlig på godt og vondt virker som en fin periode, med forelskelse og alt det der. Jeg hadde derimot aldri tenkt at jeg selv skulle havne i denne såkalte mellomfasen, men nå hadde det vært fint med innspill.

m23, møtte tidlig i høst k23 gjennom en venn, og jeg klarte ikke la være å ta kontakt med henne i etterkant. Dette endte så med et par møter på ulike kafeer for å bli kjent. Vi snakket om løst og fast, og etter hvert kom jo spørsmålet opp om hva man tenkte videre. Jeg hadde lyst til å fortsette å møte henne og se hvor det gikk, hvilket hun også ville.. men hun ville gå sakte frem og styre tempoet. Det var helt greit for meg. Vi har da fortsatt å møttes litt sporadisk, og kjenner jeg har begynt å bli skikkelig forelsket.

De siste gangene har dog samtalene til tider lugget litt, og nevnte dette på siste møte uten at det ble noe vi snakket mye om. Vi ble "bare" sittende og se hverandre i øynene til vi fant noe å snakke om. Var kanskje snakk om maks 5-10 sek, men føltes egentlig lenge ut. Normalt? Unormalt? Når vi skulle hjem senere på kvelden, slo vi følge, og i gatemørket tok hun tak i hånden min og vi kysset (for første gang). Dette var jo fantastisk. Kan jo ikke huske sist jeg følte slik med en jente. 

Så nå sitter jeg her og lurer på om det med luggingen i samtalene kan bli et problem etter hvert? Eller kanskje det løsner hvis/når man knytter tettere bånd? Er det noen som har noen erfaring med det?

[pompdelux]

Jeg har fulgt denne tråden en stund fordi det egentlig på godt og vondt virker som en fin periode, med forelskelse og alt det der. Jeg hadde derimot aldri tenkt at jeg selv skulle havne i denne såkalte mellomfasen, men nå hadde det vært fint med innspill.

m23, møtte tidlig i høst k23 gjennom en venn, og jeg klarte ikke la være å ta kontakt med henne i etterkant. Dette endte så med et par møter på ulike kafeer for å bli kjent. Vi snakket om løst og fast, og etter hvert kom jo spørsmålet opp om hva man tenkte videre. Jeg hadde lyst til å fortsette å møte henne og se hvor det gikk, hvilket hun også ville.. men hun ville gå sakte frem og styre tempoet. Det var helt greit for meg. Vi har da fortsatt å møttes litt sporadisk, og kjenner jeg har begynt å bli skikkelig forelsket.

De siste gangene har dog samtalene til tider lugget litt, og nevnte dette på siste møte uten at det ble noe vi snakket mye om. Vi ble "bare" sittende og se hverandre i øynene til vi fant noe å snakke om. Var kanskje snakk om maks 5-10 sek, men føltes egentlig lenge ut. Normalt? Unormalt? Når vi skulle hjem senere på kvelden, slo vi følge, og i gatemørket tok hun tak i hånden min og vi kysset (for første gang). Dette var jo fantastisk. Kan jo ikke huske sist jeg følte slik med en jente. 

Så nå sitter jeg her og lurer på om det med luggingen i samtalene kan bli et problem etter hvert? Eller kanskje det løsner hvis/når man knytter tettere bånd? Er det noen som har noen erfaring med det?

jeg tenker at bli-kjent fasen kan lugge litt tidvis, uten at det betyr noe.. det er ikke alltid man har like mye å snakke om, og det å kunne være stille sammen er og en god greie..

Men det er min tanke

[Engel]

Jeg har fulgt denne tråden en stund fordi det egentlig på godt og vondt virker som en fin periode, med forelskelse og alt det der. Jeg hadde derimot aldri tenkt at jeg selv skulle havne i denne såkalte mellomfasen, men nå hadde det vært fint med innspill.

m23, møtte tidlig i høst k23 gjennom en venn, og jeg klarte ikke la være å ta kontakt med henne i etterkant. Dette endte så med et par møter på ulike kafeer for å bli kjent. Vi snakket om løst og fast, og etter hvert kom jo spørsmålet opp om hva man tenkte videre. Jeg hadde lyst til å fortsette å møte henne og se hvor det gikk, hvilket hun også ville.. men hun ville gå sakte frem og styre tempoet. Det var helt greit for meg. Vi har da fortsatt å møttes litt sporadisk, og kjenner jeg har begynt å bli skikkelig forelsket.

De siste gangene har dog samtalene til tider lugget litt, og nevnte dette på siste møte uten at det ble noe vi snakket mye om. Vi ble "bare" sittende og se hverandre i øynene til vi fant noe å snakke om. Var kanskje snakk om maks 5-10 sek, men føltes egentlig lenge ut. Normalt? Unormalt? Når vi skulle hjem senere på kvelden, slo vi følge, og i gatemørket tok hun tak i hånden min og vi kysset (for første gang). Dette var jo fantastisk. Kan jo ikke huske sist jeg følte slik med en jente. 

Så nå sitter jeg her og lurer på om det med luggingen i samtalene kan bli et problem etter hvert? Eller kanskje det løsner hvis/når man knytter tettere bånd? Er det noen som har noen erfaring med det?

Jeg sliter med litt samme problem. Vi har kommet lengre enn dere da, men har egentlig hele veien slitt litt med at samtalen stopper opp. Føler at vi rett og slett har for lite å snakke om. Vi er bevisste på det da. Har snakket om det, og prøver å gjøre noe med det ved at vi prøver å bli bedre kjent. Jeg tror det ofte kan løsne når man blir tryggere på hverandre, men for vårt vedkommende tror jeg det bunner i at vi rett og slett har litt for store forskjeller både i hverdagen (livet vårt) og i interesser, siden det ikke har løsnet nå. Og da skurrer det...

[pompdelux]

Jeg sliter med litt samme problem. Vi har kommet lengre enn dere da, men har egentlig hele veien slitt litt med at samtalen stopper opp. Føler at vi rett og slett har for lite å snakke om. Vi er bevisste på det da. Har snakket om det, og prøver å gjøre noe med det ved at vi prøver å bli bedre kjent. Jeg tror det ofte kan løsne når man blir tryggere på hverandre, men for vårt vedkommende tror jeg det bunner i at vi rett og slett har litt for store forskjeller både i hverdagen (livet vårt) og i interesser, siden det ikke har løsnet nå. Og da skurrer det...

kjedelig følelse...

Han jeg dater kan det lugge med på telefon, men i samme rom går praten løst og blir det stilt så går det helt fint..

Løsnet veldig når vi ble bedre kjent.

 

Jeg sendte han en melding i går da jeg har spurt flere ganger om å møtes uten å fått svar, lurte på om jeg bare skulle forvente meg at det forblir stille fremover siden det ikke virker så interessant lenger. Fikk da svar litt senere om at han var i en "tenkeperiode" og at det var derfor han var litt stillere.. Og så lurte han på hva jeg tenkte om han, oss og fremtiden, sa at jeg ville fortsette å møtes og se hvordan det gikk, så føler heller ikke at jeg presser han inn i noe.. Dette svarte han egentlig ikke noe særlig på, så sendte en melding for litt siden hvor jeg sa det var lov å tenke seg om, men fint om han holder meg oppdatert litt underveis så han ikke kaster bort tiden min. Åpnet og sett? Jada. Svart på det? Nei, det må du ikke tro..
Så vet egentlig ikke helt hva jeg skal tro? Kjenner jeg distanserer meg litt selv og prøver å ikke se for meg at vi skal treffes noe mer, da er jeg liksom i det minste forberedt på det om (når) det skjer. Frister egentlig å sende en melding hvor jeg sier at jeg gjør det enkelt for han da han ikke en gang gidder å svare meg, at han bare kan slutte å tenke på hele greia, men vil jo ikke det heller så klart

Ja, det er faktisk helt forferdelig! Har selv en lei tendens til å sammenligne meg med alle andre og finne tusen grunner til hvorfor han ikke skal velge nettopp meg.. Hater når de blir så stille, som om menn ikke er vanskelige nok fra før :O Å, så hyggelig! Jeg tenker at om dere har en avtale hvor dere skal gjøre noe hyggelig sammen, så er det et godt tegn!

Han jeg dater nå har hatt en slik periode.. jeg jobbet hardt for å holde meg vekk, og det tok noen uker før det løsnet men nå er vi tilbake der vi var og han har vel funnet ut at han vil være sammen med meg. Tror jeg da  nå introduserte vi barna våre i går så da antar jeg at vi ett skritt lengre. Vært sammen i 3 mnd nå avbrutt av denne tenke-pausen hans.

[Mymlen_]

 

Han jeg dater nå har hatt en slik periode.. jeg jobbet hardt for å holde meg vekk, og det tok noen uker før det løsnet men nå er vi tilbake der vi var og han har vel funnet ut at han vil være sammen med meg. Tror jeg da  nå introduserte vi barna våre i går så da antar jeg at vi ett skritt lengre. Vært sammen i 3 mnd nå avbrutt av denne tenke-pausen hans.

 

Ja, jeg håper jeg klarer å holde meg rolig fremover og gi han tid. Samtidig har jeg en følelse på at det bare kommer til å bli stille, men det er kanskje mer frykten for det enn fakta.. Jeg har ikke hørt noe mer fra han enda, så har jo null peiling på hvor vi står
Oi, ja da tror jeg dere absolutt er på rett spor

[pompdelux]

Ja, jeg håper jeg klarer å holde meg rolig fremover og gi han tid. Samtidig har jeg en følelse på at det bare kommer til å bli stille, men det er kanskje mer frykten for det enn fakta.. Jeg har ikke hørt noe mer fra han enda, så har jo null peiling på hvor vi står
Oi, ja da tror jeg dere absolutt er på rett spor

han spurte deg jo hva du så for deg, kanskje han ikke er klar for super-seriøst og at han derfor trekker seg litt?

Jeg tror at å gi ham rom er rett, og enda så jævli det er så er det han som sitter med "makta" og du må bare prøve komme deg igjennom dagene uten å drukne i sorgen over ubesvarte spørsmål.

Ring en venn,  gå en tur, dans - men unngå mase.

 

Håper det ordner seg ❤

[AnonymBruker]

Når er det naturlig å bli kjærester, noen tanker om dette? Selv er vi ikke helt der enda, har bare møttes fire ganger (med overnattinger). Men alt klaffer så bra! 

Anonymkode: ebeae...5a3

[Mymlen_]

han spurte deg jo hva du så for deg, kanskje han ikke er klar for super-seriøst og at han derfor trekker seg litt?

Jeg tror at å gi ham rom er rett, og enda så jævli det er så er det han som sitter med "makta" og du må bare prøve komme deg igjennom dagene uten å drukne i sorgen over ubesvarte spørsmål.

Ring en venn,  gå en tur, dans - men unngå mase.

 

Håper det ordner seg ❤

Vi snakket litt om sånne ting før vi møttes (hvordan man er i et forhold, hva som er viktig osv) og da hørtes det ut som vi var veldig på samme side! Etter vi møttes har vi egentlig ikke snakket noe mer om det, så har heller ikke sagt at jeg vil føde barna hans akkurat.. Føler ikke jeg har presset han inn i noe, så om han trekker seg unna for det, så er det i såfall noe han har tenkt på på egenhånd. Jeg spurte jo såklart hva han tenkte, men det var jo akkurat det han ikke visste da..

Ja, selvom vi ikke har møttes så lenge så føler jeg liksom at noe "mangler" når vi ikke snakker sammen.. er dødskjipt, men med tiden føles det forhåpentligvis bedre om det ikke skjer noe mer

Hihih, for alles beste tror jeg at jeg unngår å danse, men jeg kan gjøre det andre

Takk

[Engel]

Når er det naturlig å bli kjærester, noen tanker om dette? Selv er vi ikke helt der enda, har bare møttes fire ganger (med overnattinger). Men alt klaffer så bra! 

Anonymkode: ebeae...5a3

Det kommer veldig an på situasjonen. For mitt vedkommende, som har barn, vil det nok ta lang tid før jeg lar noen bli kjæresten min, fordi jeg forbinder det med å gjøre et forhold offisielt. Og da syns jeg barna må involveres. Og det er ikke aktuelt før jeg er veldig sikker på at det jeg står i er noe jeg virkelig har troen på kommer til å være varig.

Med han jeg dater  nå avtalte vi på 4. daten at vi "skulle se hvordan dette utviklet seg", og at vi ikke skulle date andre. Som en slags mellomløsning kanskje? Men om vi ikke hadde hatt barn så ville vi nok kanskje blitt kjærester med det samme? Vi oppfører oss jo som kjærester når vi er sammen alene.

[lille_myyy]

Jeg syns fortsatt denne tiden er dødskjip.... Jeg og han jeg dater nå har hatt sex, og det var syyyyyykt digg, og en utrolig god kjemi både fysisk og psykisk! Men sist vi møttes nå, så fortalte han om at han har datet er par etter at det ble slutt med forrige kjæreste for 2 år siden. Men når ting begynte å bli seriøst, så fikk han kalde føtter og avsluttet "forholdet". Dette fordi han er redd for å kaste bort nye 5 år, siden han ikke var særlig forelsket i sin forrige kjæreste.

Kjente dette traff meg som en knyttneve i magen!!! Så nå går jeg egentlig bare å venter på at han skal få kalde føtter med meg også, og stikke av..  Utrolig kjedelig. Fortalte han også at når han sier slik, så får jeg automatisk lyst til å trekke meg unna, som en forsvarsmekanisme på å forhindre at jeg blir såret. Men nå har jeg jo allerede blitt forelsket, så jeg kommer jo til å bli såret uansett hva jeg gjør nå 

Eneste positive jeg husker fra den samtalen, var at han i utgangspunktet lette etter en kjæreste, men når alt kom til stykket, så trakk han seg når det ble seriøst.... Pokker! 

Endret 11. desember 2015 av lille_myyy
Språk

[pompdelux]

Jeg syns fortsatt denne tiden er dødskjip.... Jeg og han jeg dater nå har hatt sex, og det var syyyyyykt digg, og en utrolig god kjemi både fysisk og psykisk! Men sist vi møttes nå, så fortalte han om at han har datet er par etter at det ble slutt med forrige kjæreste for 2 år siden. Men når ting begynte å bli seriøst, så fikk han kalde føtter og avsluttet "forholdet". Dette fordi han er redd for å kaste bort nye 5 år, siden han ikke var særlig forelsket i sin forrige kjæreste.

Kjente dette traff meg som en knyttneve i magen!!! Så nå går jeg egentlig bare å venter på at han skal få kalde føtter med meg også, og stikke av..  Utrolig kjedelig. Fortalte han også at når han sier slik, så får jeg automatisk lyst til å trekke meg unna, som en forsvarsmekanisme på å forhindre at jeg blir såret. Men nå har jeg jo allerede blitt forelsket, så jeg kommer jo til å bli såret uansett hva jeg gjør nå 

Eneste positive jeg husker fra den samtalen, var at han i utgangspunktet lette etter en kjæreste, men når alt kom til stykket, så trakk han seg når det ble seriøst.... Pokker! 

ikke få panikk nå...

En god grunn til å ta ting rolig og beholde mystikken

Vær klar på at du har god tid..

 

Du må iallefall ikke begynne styre nå som han har sagt dette, det er jo en positiv ting at han sier noe om det så er det faktisk ett tema