For oss som er i mellomfasen

[happiest]

Min er enten deprimert eller på vei inn i en depresjon. Så fort sint og ingen ork. Så jeg lot han gå. Jeg vil ikke føle at jeg er med på å stresse han mer. Håper det går bedre for dere.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

Jeg vet ikke helt hvordan det går egentlig. Har tenkt å ringe han i kveld og se hva han sier. Nå er det på tide at vi finner ut om oss. Enten får vi satse eller så får vi gå hver til vårt. Jeg orker ikke lengre å gå å gruble over "forholdet" vårt. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvordan det går egentlig. Har tenkt å ringe han i kveld og se hva han sier. Nå er det på tide at vi finner ut om oss. Enten får vi satse eller så får vi gå hver til vårt. Jeg orker ikke lengre å gå å gruble over "forholdet" vårt.

Det var det jeg gjorde i går. Det er slitsomt for begge parter om det er usikkerhet imellom. Da er det bedre å ta et lite oppgjør. For begge parter.

Var riktig for oss selv om det er jævli vondt for begge to. Jeg håper vi kan snakke om dette når vi begge har roet ned.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[happiest]

Det var det jeg gjorde i går. Det er slitsomt for begge parter om det er usikkerhet imellom. Da er det bedre å ta et lite oppgjør. For begge parter.

Var riktig for oss selv om det er jævli vondt for begge to. Jeg håper vi kan snakke om dette når vi begge har roet ned.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

Det er jo ikke verre enn å ha en "pause" hvor begge er fri og frank og så kan man jo evt ta kontakt etter en tid. Men da må jo begge være forberedt på at den ene fremdeles ikke vil/har funnet en annen. 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke verre enn å ha en "pause" hvor begge er fri og frank og så kan man jo evt ta kontakt etter en tid. Men da må jo begge være forberedt på at den ene fremdeles ikke vil/har funnet en annen.

Ja noe sånt. Håper ting løser seg.

Har dere snakket sammen enda? Håper det går bra for dere.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[happiest]

Ja noe sånt. Håper ting løser seg.

Har dere snakket sammen enda? Håper det går bra for dere.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

Nei, ikke enda. Tenkte jeg skulle ringe han snart, så får jeg se om vi avtaler å treffes eller hva. Det beste er jo å snakke irl, men jeg får se om det passer seg å ta det opp på tlf. 

[AnonymBruker]

Nei, ikke enda. Tenkte jeg skulle ringe han snart, så får jeg se om vi avtaler å treffes eller hva. Det beste er jo å snakke irl, men jeg får se om det passer seg å ta det opp på tlf.

Det er aldri lett å finne riktig tidspunkt. Jeg bomma litt der og traff han i et stressa øyeblikk. Tabbe. Men også umulig for meg å vite når det passet han best så tok det når det passet meg best.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[AnonymBruker]

Mest jenter her, så hvorfor ikke gi dere en gutts syn på saken.

 

Laaaang historie kort så traff jeg en jente en gang før jul. Vi møttes bare en gang, men holdt litt kontakt siden. Da hun omsider flyttet tilbake fra en annen del av landet ble det til at vi møttes. Som første gang ble det også nå litt roting, og hun sa ut av det blå at hun hadde kost seg. På grunn av midlertidig avstand mellom måtte det bli en stund til vi kunne treffe hverandre igjen. Så sent i den fasen er jeg nå, altså er hun fremdeles på litt avstand. 

 

Problemet nå er at hun igjen virker mindre interessert, selv om hun åpenbart prøver å holde meg på kroken. Den ene dagen kan hun omtrent ignorere meg, ellers kan hun være mer på. Spesielt nå den siste tiden har jeg vært mer på enn henne(skal sies at jeg ikke oppfører meg klengete/masete. Kanskje en melding om dagen).

 

Såååå. Nå sitter jeg her, som gutt. Har ekstremt lyst til å ta kontakt, men har lagt bånd på meg. Hvis hun ønsker kontakt får det være litt opp til henne også. Uansett utrolig kjip følelse, som kun for 4-5 dager siden var veldig fin.

Anonymous poster hash: bb734...a7d

[AnonymBruker]

Mest jenter her, så hvorfor ikke gi dere en gutts syn på saken.

Laaaang historie kort så traff jeg en jente en gang før jul. Vi møttes bare en gang, men holdt litt kontakt siden. Da hun omsider flyttet tilbake fra en annen del av landet ble det til at vi møttes. Som første gang ble det også nå litt roting, og hun sa ut av det blå at hun hadde kost seg. På grunn av midlertidig avstand mellom måtte det bli en stund til vi kunne treffe hverandre igjen. Så sent i den fasen er jeg nå, altså er hun fremdeles på litt avstand.

Problemet nå er at hun igjen virker mindre interessert, selv om hun åpenbart prøver å holde meg på kroken. Den ene dagen kan hun omtrent ignorere meg, ellers kan hun være mer på. Spesielt nå den siste tiden har jeg vært mer på enn henne(skal sies at jeg ikke oppfører meg klengete/masete. Kanskje en melding om dagen).

Såååå. Nå sitter jeg her, som gutt. Har ekstremt lyst til å ta kontakt, men har lagt bånd på meg. Hvis hun ønsker kontakt får det være litt opp til henne også. Uansett utrolig kjip følelse, som kun for 4-5 dager siden var veldig fin.

Anonymous poster hash: bb734...a7d

Da kan jeg kanskje spørre deg om råd, selvom jeg vet det er veldig individuelt. Jeg vil ikke være masete på mannen jeg dater så noen dager er jeg ganske på og skriver masse, men føler jeg ikke får så mye tilbake. Da er jeg litt stille noen dager intill han tar kontakt. Jeg vil jo skrive med han og snakke med han, men jeg vil ikke mase så mye heller. Jeg syns det er så vanskelig å holde på sånn. Han tar jo kontakt med meg også og han sier han gleder seg masse til vi skal møtes igjen og sånt. Men virker det som om jeg maser tror du om jeg sender melding hver dag?

Anonymous poster hash: 70106...943

[AnonymBruker]

Felles skjebne, felles trøst?

 

Uansett, hadde jeg vært han så hadde jeg satt pris på oppmerksomheten, uten tvil. Vet ikke, men tenker gjerne det er litt slik at jenten skal være den parten som er litt mer på? Vet liksom ikke helt...

 

I mitt tilfelle kan jeg få masse meldinger, og hun tar mye insj.. De siste dagene derimot har det blitt mye meg, samtidig som det hender at hun ikke svarer på meldingene. Kan dog nevnes at jeg ikke skal lengre tilbake enn til i går før jeg fikk et smilefjes med hjerte på...

 

Bah, blir gal. Føler meg som en jente, driver å analyserer alt hun skriver... I tillegg mister jeg helt fokuset på jobben jeg skal gjøre. Har en større rapport som må være ferdig i morgen som jeg enda ikke har begynt på

Anonymous poster hash: bb734...a7d

[AnonymBruker]

Felles skjebne, felles trøst?

Uansett, hadde jeg vært han så hadde jeg satt pris på oppmerksomheten, uten tvil. Vet ikke, men tenker gjerne det er litt slik at jenten skal være den parten som er litt mer på? Vet liksom ikke helt...

I mitt tilfelle kan jeg få masse meldinger, og hun tar mye insj.. De siste dagene derimot har det blitt mye meg, samtidig som det hender at hun ikke svarer på meldingene. Kan dog nevnes at jeg ikke skal lengre tilbake enn til i går før jeg fikk et smilefjes med hjerte på...

Bah, blir gal. Føler meg som en jente, driver å analyserer alt hun skriver... I tillegg mister jeg helt fokuset på jobben jeg skal gjøre. Har en større rapport som må være ferdig i morgen som jeg enda ikke har begynt på

Anonymous poster hash: bb734...a7d

Kjenner meg godt igjen i det siste du skriver. Med engang jeg får en melding av han mens jeg er på jobb så klarer jeg ikke tenke på noe annet. Liker ikke at jeg er så betatt, men samtidig er det veldig godt å tenke sånn.

Anonymous poster hash: 70106...943

[AnonymBruker]

Men jeg har bestemt meg. Jeg er hard to get(i alle fall denne gangen:P). Vil sende meldinger, ringe.. Men hey, ikke denne gangen. Jeg er en "catch", skjønner hun ikke det er det hun som taper.

100% fokus på alt annet. Tar dette som det kommer.

Anonymous poster hash: bb734...a7d

[AnonymBruker]

Og vet dere hva? Så langt har det virket godt! Hun har alt tatt initiativ til neste møte, uten noen innblanding fra meg. Eneste jeg må gjøre nå er å fortsette med å være litt tilbakeholden, noe som er langt fra lett... Faller mer og mer for henne:)

Anonymous poster hash: bb734...a7d

[Flynn]

^ Jeg prøver meg også på samme approach nå. Syns det er jævlig vanskelig, men håper det funker!

[AnonymBruker]

ok, jeg er vel i mellomfasen her. Etter et par uker med meldinger møtte jeg en fyr fra Sukker. Hadde en veldig hyggelig 1. date, følte at vi passet godt sammen. Denne daten var på tirsdag i forrige uke, og før vi skiltes avtalte vi å ta en ny date på fredagen. men så ble det litt meldinger på kvelden, og vi endte opp meg å ta en date på torsdagen også.   Begge var veldig interessert for å si det sånn. Hyggelig date da også, med et par kyss som bare fyrte under den enorme fysiske tiltrekningen vi begge følte. Så delvfølgelig havnet vi til sengs etter hvert på 3. date. Veldig bra date det også. Hadde også en 4. date for et par dager siden, uten sex, men med mye kos. Nå er det noen uker til vi kan møtes igjen pga omstendigheter med jobb og barn. Men på 4. date så snakket vi om at vi begge ønsker å se om dette er noe som kan utvikle seg og bli noe varig, og vi har begge fjernet profilen vår fra sukker. Det var han som tok initsativ til praten, jeg hadde allerede fjernet profilen fordi jeg ikke gidder å svare på meldinger fra andre når jeg dater noen.

 

Så langt så bra. Men nå begynner magefølelsen min å vakle litt. Jeg er plutselig blitt litt usikker på om vi har nok felles til å bygge noe på. Er det bare fysisk tiltrekning? Altså jeg er usikker på meg og mine følelser, ikke han egentlig. Eller.. jo litt usikker på han også kanskje. For jeg føler at kommunikasjonen går litt tregt. Og jeg tenker at når vi er fysisk adskilt så er det jo viktig å utnytte tiden til å bli bedre kjent, utnytte tiden til å snakke om alt mulig m.m. For når vi er sammen så blir det fort veldig fysisk da for å si det sånn. Ikke at det er noe galt i det, det passer meg godt. Men om det skal vare/utvikle seg så må det være mer der. nei uff. Veldig usikker. Får prøve å ta en prat med han på telefon eller skype i kveld, har blitt mye sms nå, og det er han rett og slett elendig på...

En annen ting er at han ikke har noe lengre "samboerforhold" bak seg, og er over 40 år (han har et barn som han har god kontakt med). Sier at han bare ikke har "funnet den rette", men det skurrer litt hos meg. Ikke at jeg vil haste inn i noe samboerforhold, men jeg trenger at han virkelig er innstilt på at det skal bli noe varig. Men det er jo uansett veldig tidlig å uaktuelt egentlig å tenke på nå. Det er bare at å få et forhold til å vare er faktisk litt jobb, og er han villig til å gjøre den jobben tro?

 

Uff, vanskelig dette...

Anonymous poster hash: c7c23...b95

[AnonymBruker]

 

ok, jeg er vel i mellomfasen her. Etter et par uker med meldinger møtte jeg en fyr fra Sukker. Hadde en veldig hyggelig 1. date, følte at vi passet godt sammen. Denne daten var på tirsdag i forrige uke, og før vi skiltes avtalte vi å ta en ny date på fredagen. men så ble det litt meldinger på kvelden, og vi endte opp meg å ta en date på torsdagen også.   Begge var veldig interessert for å si det sånn. Hyggelig date da også, med et par kyss som bare fyrte under den enorme fysiske tiltrekningen vi begge følte. Så delvfølgelig havnet vi til sengs etter hvert på 3. date. Veldig bra date det også. Hadde også en 4. date for et par dager siden, uten sex, men med mye kos. Nå er det noen uker til vi kan møtes igjen pga omstendigheter med jobb og barn. Men på 4. date så snakket vi om at vi begge ønsker å se om dette er noe som kan utvikle seg og bli noe varig, og vi har begge fjernet profilen vår fra sukker. Det var han som tok initsativ til praten, jeg hadde allerede fjernet profilen fordi jeg ikke gidder å svare på meldinger fra andre når jeg dater noen.

 

Så langt så bra. Men nå begynner magefølelsen min å vakle litt. Jeg er plutselig blitt litt usikker på om vi har nok felles til å bygge noe på. Er det bare fysisk tiltrekning? Altså jeg er usikker på meg og mine følelser, ikke han egentlig. Eller.. jo litt usikker på han også kanskje. For jeg føler at kommunikasjonen går litt tregt. Og jeg tenker at når vi er fysisk adskilt så er det jo viktig å utnytte tiden til å bli bedre kjent, utnytte tiden til å snakke om alt mulig m.m. For når vi er sammen så blir det fort veldig fysisk da for å si det sånn. Ikke at det er noe galt i det, det passer meg godt. Men om det skal vare/utvikle seg så må det være mer der. nei uff. Veldig usikker. Får prøve å ta en prat med han på telefon eller skype i kveld, har blitt mye sms nå, og det er han rett og slett elendig på...

En annen ting er at han ikke har noe lengre "samboerforhold" bak seg, og er over 40 år (han har et barn som han har god kontakt med). Sier at han bare ikke har "funnet den rette", men det skurrer litt hos meg. Ikke at jeg vil haste inn i noe samboerforhold, men jeg trenger at han virkelig er innstilt på at det skal bli noe varig. Men det er jo uansett veldig tidlig å uaktuelt egentlig å tenke på nå. Det er bare at å få et forhold til å vare er faktisk litt jobb, og er han villig til å gjøre den jobben tro?

 

Uff, vanskelig dette...

Anonymous poster hash: c7c23...b95

 

En laaaang telefonsamtale og en kort lunsjdate senere (klarte å presse det inn i et hektisk program) så er godfølelsen tilbake!  Og jeg skal bare slappe av og nyte dette, og se hva det utvikler seg til. Det er helt klart følelser fra begge sider her. Blir nok en god del lange telefonsamtaler og mail de neste ukene, før vi kan møtes igjen.

Anonymous poster hash: c7c23...b95

[Tenk_om]

Jeg er nok i mellomfasen ja 

 

Var på date i går og stemningen er så god! Enda litt famlende for vi er nok litt usikre begge to. Men nå snakker han om neste gang vi treffes allerede samme daten og han sa han kan se på bilen min osv.. 

 

Hmmm.. Mellomfase og mellomfase. Han er fryktelig travel og sier hele tiden at det skal bli bedre, men vi treffes veldig sjeldent pga dette og det har ikke blitt bedre til nå. Når vi først treffes er det kjempe koselig og han setter av gooood tid, men det skurrer litt hos meg for det om. Er jeg kynisk fordi jeg har blitt brent en del ganger eller ligger det noe i det? Retorisk spørsmål, bare tiden vil vise. Men følger opp her siden jeg syns det er kjekt å få oppdatering av andre i lignende situasjon og da må jeg bidra til tråden selv  

[Tenk_om]

Hmmm.. Mellomfase og mellomfase. Han er fryktelig travel og sier hele tiden at det skal bli bedre, men vi treffes veldig sjeldent pga dette og det har ikke blitt bedre til nå. Når vi først treffes er det kjempe koselig og han setter av gooood tid, men det skurrer litt hos meg for det om. Er jeg kynisk fordi jeg har blitt brent en del ganger eller ligger det noe i det? Retorisk spørsmål, bare tiden vil vise. Men følger opp her siden jeg syns det er kjekt å få oppdatering av andre i lignende situasjon og da må jeg bidra til tråden selv

 

Han slår til med invitasjon til date i kveld siden han kommer til å være opptatt hele helgen. Jeg smiler 

[AnonymBruker]

Han slår til med invitasjon til date i kveld siden han kommer til å være opptatt hele helgen. Jeg smiler 

Så bra! Det er jo virkelig lovende! Er man interessert så klarer man å finne tid selv om man er travel!

Anonymous poster hash: c7c23...b95

[Tenk_om]

 

Så bra! Det er jo virkelig lovende! Er man interessert så klarer man å finne tid selv om man er travel!

Anonymous poster hash: c7c23...b95

 

 

Å for en kveld han hadde stelt i stand; med middag, dessert, levende lys og fin bakgrunnsmusikk. Kun for noen timer i hyggelig selskap og litt kyssing ved utgangsdøren før jeg gikk hjem.

Jeg tror han liker meg 

[Gjest Linaria]

Aah, driver og treffer en fyr som virker alt for perfekt! Jeg liker det ikke, men tar meg selv i å prøve å finne ut hva som er "feil" med ham og hvorfor han er interessert i meg. Vanligvis er jeg veldig selvsikker og tenker at jeg er så fantastisk at det er en selvfølge at menn blir interessert, men med ham føler jeg meg usikker.

Nå har jeg egentlig ikke lyst på noen kjæreste nå heller. Jeg hadde et kort forhold i våres som jeg følte ikke gikk så bra, og har lyst til å vente lengre før det blir noe seriøst nå. Jeg har ikke lyst til å være hun som går inn og ut av forhold hele tiden. Han jeg dater har sagt rett ut at det er et forhold han er ute etter, men han har innrømmet selv at han har nesten for lyst på en kjæreste nå, og det føles som om han vil ta til takke med hva som helst. Nå burde jo ikke det egentlig gjøre så mye, for det må jo bety at han liker meg hvis han har lyst til å være sammen med meg.

Så på papiret er han helt fantastisk. Han har utrolig mange gode kvaliteter og er også veldig kjekk. Mye høyere på skalaen enn meg, synes jeg, men det kan være jeg bare er veldig selvkritisk der. Jeg har tatt ham med på veldig mange spennende ting og jeg tror han har kost seg masse. 

Aah, jeg vet ikke. Jeg føler det er noe som stopper meg. Helt ærlig er det den følelsen av at jeg ikke vil være hun som er sammen med mann etter mann, og som har ny kjæreste med meg hver gang jeg treffer besteforeldre. Da jeg ble sammen med eksen min i våres, tror jeg at jeg levde i en slags fantasiverden. Jeg møtte ham på ferie i hans land og jeg føler at det var hele opplevelsen av kulturen og friheten som gjorde at der føltes riktig der og da, men da jeg kom tilbake til hverdagen i Norge, og han besøkte meg der, kjente jeg at det ble feil, jeg kjente meg fanget. Nå bor jeg i den byen der jeg møtte eksen min, og er redd for at det er samme følelse som gjør at jeg liker han nye.. Men nå er det jo dette som er livet mitt. Jeg skal aldri tilbake til noen hverdag i Norge. Dette er ikke en fantasiverden lenger, men virkeligheten. 

Det har vel også litt med det at jeg ikke tør å la meg selv falle for noen fordi jeg er redd de skal forsvinne. Jeg har hatt utrolig mange mennesker som jeg har blitt kjent med og blitt glad i som bare har forsvunnet ut av livet mitt, og et par forhold som har tatt slutt, og det gjorde utrolig vondt i begynnelsen. Jeg har lært meg at jeg ikke må knytte meg til mennesker for plutselig en dag slutter de å svare på melding fordi de så en fant en mer interesant Tinder-profil eller lignende. Føler datingmarkedet er veldig bruk-og-kast for tida. Jeg har derfor for det meste bare datet folk jeg ikke har vært redd for å miste, men så må man jo nesten bli litt knyttet til noen for å bli forelsket og starte et forhold. Hele mitt forrige forhold brydde jeg meg ikke om jeg kom til å miste ham eller om han var utro o.l. fordi jeg ikke orket å bli såret dersom dette skulle skje. 

Endret 3. oktober 2015 av Linaria