For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Melder meg inn i Singelforum etter 3 år langt forhold, og et brudd som kom som et sjokk!!

 

Men nå har jeg flyttet for meg selv igjen og traff veldig fort en veldig kjekk mann som var veldig ivrig på å treffes igjen. Vi møttes tilfeldig på fest, så dette var ikke planlagt. Vi var på date en uke etter vi møttes og så igjen bare 4 dager senere igjen for han viste han kom til å være veldig travel fremover. Nå har vi kun truffet hverandre en gang etterpå tilfeldig på byen. Veldig kort møte for vi var ute med forskjellige gjenger. Nå har jeg spurt om date nr 3 og han sa han hadde veldig lyst, men han viste ikke om han fikk besøk til helgen. Han skulle gi meg lyd så snart han viste. 

 

Jeg dør av å bli hevet inn i dette singellivet så brått og er forvirret med sommerfugler i magen av denne pene, søte mannen jeg har truffet, samtidig som jeg prøver å se for meg å være alene i en lang tid fremover (humørsvingninger, realist blandet med drømmer). Jeg tar heldigvis alt veldig med ro og tenker hvis ikke ting gå sakte så er det ikke verdt det. (Selv om jeg virkelig håper det blir date i helgen    )

Anonymous poster hash: 70530...875

[Inwe]

Ikke send en sånn melding. Det virker aggresivt og beskyldende, selv om du prøver å pakke det inn i litt humor. Siden han allerede ikke har svart på det siste, så virker det faktisk litt masete med en sånn melding.

Det er jo mulig at han har fått meldingen opp på displayet og sånn sett lest den uten å gå innpå, men at han venter å svare på den fordi han er på ferie og det har gått i glemmeboken. Det beste rådet jeg har er at du bare venter og ser, og har et litt åpent sinn om hvorfor han ikke har svart, han er jo tross alt på ferie. Men ja, jeg hadde nok prøvd å glemme han litt og bare la det være opp til han å ta kontakt. For er han interessert, så svarer han jo deg før eller senere.

Vet det er kjipt å gå rundt sånn og være usikker, men det hjelper som regel ikke så mye mer å etterlyse svar på en melding.

Nja. Jeg er enig der, men det er fortsatt sært. Var midt i en samtale liksom.. Så kan ikke se hvorfor han ikke engang åpner den. Derfor er jeg sykt usikker på om han faktisk fikk mld, og derfor er nysgjerrig på det.

[-Fiona-]

Sniker meg inn for et lite innspill.

Dere som sitter på gjerdet og håper ting skal bli bedre uten at det skjer også vil man bare stikke, men det er noen små sommerfugler igjen der som bare nekter å slippe taket, jeg har et lite tips - dette fungerte veldig godt for meg.

Sett dere en hemmelig frist. En dato et lite stykke frem i tid. Dersom det ikke har skjedd noe som motbeviser magefølelsen før denne "fristen", så gå og ikke se dere tilbake. Bestem dere for hvor lenge dere synes det er greit å vente og se om det kan gå seg til, og ikke la det gå lenger.

Når jeg gjorde det, tror jeg kanskje jeg ble gradvis mer og mer forberedt mentalt, og når dagen kom så var det liksom greit. Hadde allerede begynt å åpne meg for nye muligheter igjen, og det gikk overraskende fort å stable seg opp på datingskoene igjen

[Lucid]

Sniker meg inn for et lite innspill.

Dere som sitter på gjerdet og håper ting skal bli bedre uten at det skjer også vil man bare stikke, men det er noen små sommerfugler igjen der som bare nekter å slippe taket, jeg har et lite tips - dette fungerte veldig godt for meg.

Sett dere en hemmelig frist. En dato et lite stykke frem i tid. Dersom det ikke har skjedd noe som motbeviser magefølelsen før denne "fristen", så gå og ikke se dere tilbake. Bestem dere for hvor lenge dere synes det er greit å vente og se om det kan gå seg til, og ikke la det gå lenger.

Når jeg gjorde det, tror jeg kanskje jeg ble gradvis mer og mer forberedt mentalt, og når dagen kom så var det liksom greit. Hadde allerede begynt å åpne meg for nye muligheter igjen, og det gikk overraskende fort å stable seg opp på datingskoene igjen

Det har jeg gjort tre ganger allerede. Satt en frist altså.. Men jeg greier bestandig å snakke meg bort i fra den. Tror rett og slett bare jeg må høre han si at det ikke finnes noen fremtid før jeg greier å gå.. For den hemmelige fristen jeg setter skyver jeg bare gradvis foran meg. Fordi tenk om, hva om, enn hvis.. 

[Gjest Honeyblossom]

Jeg har prøvd å ta sats for å hoppe mange ganger, men hver gang snur han om og får meg til å vente litt til. Jeg tror jo på alt han sier hver gang. "Har det veldig travelt på jobb nå, det blir bedre senere" og så venter jeg.. Og så avtales vi å møtes, og han LOVER at han skal få det til, og så får han det ikke til fordi det er noe annet som er viktigere (som å dra på hytta f.eks), og så gjør jeg klar til å hoppe igjen, og så vil han møtes igjen, og så tenker jeg "okey, jeg venter til helga, og hvis han dropper meg da også så hopper jeg" og så blir det ingenting, men så skjer det noe igjen, og så venter jeg litt til. Det er håpløst. Og jeg begynner å se at han egentlig bare leker med meg. Evt. holder meg på gress en stund.. Men så fort jeg står på kanten og skal til å hoppe får jeg tydeligvis høydeskrekk, og så finner jeg en unnskyldning for å vente litt til. For, du vet, tenk om det kan bli kjempebra? Tenk om, enn om, hva om.. *river seg frustrert i håret* all logikk her bare preller av meg som vann på gåsa, jeg har tatt mange runder med meg selv om at jeg bare burde bli aktiv på datingfronten igjen, for dette går ingen vei, men så kommer det noen dager med intens oppmerksomhet fra han da, og så har jeg glemt alt jeg bestemte meg for, og så starter alt på nytt igjen.. 

 

Det der høres akkurat 100% ut som meg og gamle daten. Nesten litt skummelt Bare ikke gjør som meg å la det pågå sånn i flere mnd, for det kommer du bare til å angre på.

[AnonymBruker]

Måtte innom tråden her da jeg skrev noe her for ett år siden, med mest vinglete fyr jeg noensinne har møtt. Var vanskelig å ikke bli betatt av en med glimt i øyet og som kan synge og spille gitar, og som får oppmerksomhet fra så godt som enhver jente han vil. Kanskje en oppdatering på hvordan det gikk?

 

Det gikk slik at jeg ble drittlei tomme ordog bli satt på gress, og konfronterte han med det, hvor han da slapp bomben om at jeg er rar som trodde det var noe mellom oss i det hele tatt. Jeg slettet han fra både telefon og sosiale medier. Det verste jeg vet er å bli satt på gress, men enda verre å bli behandlet som en idiot. Slett og ignorer.

 

8 mnd senere tikker det inn en melding hvor han sier det er så lenge siden sist og hvordan det gikk, som om vi var gode gamle venner som endelig gjenopprettet kontakten. Ba han om å ikke kontakte meg mer, og endte opp med at fyren klikket og skrev en melding på størrelse med en novelle om hvor fæl, teit og rar jeg er.

 

Så, eh, ja; poenget, eller det jeg fikk ut av det her er; det er en grunn til at man sier at kjærlighet/forelskelse gjør BLIND. Seriøst. Bullet dodged!

Anonymous poster hash: 30666...0c2

[Gjest Godjente]

Har møtt en helt herlig fyr som jeg holder på med nå. Men vi er  snart kjærester i følge han

 

Jeg ville jo være singel ei stund , være litt fri, men det er så¨veeldig vanskelig når en sånn fin fyr vil ha deg.

 

Sommerfugler i magen følelse 

Vi har vært på ferie sammen nå og alt føles bare så rett, så da blir det nok oss to   

[Tenk_om]

 

Melder meg inn i Singelforum etter 3 år langt forhold, og et brudd som kom som et sjokk!!

 

Men nå har jeg flyttet for meg selv igjen og traff veldig fort en veldig kjekk mann som var veldig ivrig på å treffes igjen. Vi møttes tilfeldig på fest, så dette var ikke planlagt. Vi var på date en uke etter vi møttes og så igjen bare 4 dager senere igjen for han viste han kom til å være veldig travel fremover. Nå har vi kun truffet hverandre en gang etterpå tilfeldig på byen. Veldig kort møte for vi var ute med forskjellige gjenger. Nå har jeg spurt om date nr 3 og han sa han hadde veldig lyst, men han viste ikke om han fikk besøk til helgen. Han skulle gi meg lyd så snart han viste. 

 

Jeg dør av å bli hevet inn i dette singellivet så brått og er forvirret med sommerfugler i magen av denne pene, søte mannen jeg har truffet, samtidig som jeg prøver å se for meg å være alene i en lang tid fremover (humørsvingninger, realist blandet med drømmer). Jeg tar heldigvis alt veldig med ro og tenker hvis ikke ting gå sakte så er det ikke verdt det. (Selv om jeg virkelig håper det blir date i helgen    )

Anonymous poster hash: 70530...875

 

 

Det ble date nr 3 

 

Nå blir han borte i noen uker, men han brukte ord som "neste gang", så jeg får ta det helt kuli i mens. Jeg har mye å gjøre selv så de ukene skal gå fort (håper jeg)...

[Gjest O.G.]

Jeg skjønner litt hva Steinar snakker om. Jeg har ikke samvittighet til å fokusere på mer enn én om gangen, fordi jeg liker svært dårlig å føle at jeg må konkurrere selv. Ulempen med det er at man kan treffe på en av de som gjerne holder 2-3 på gress ved siden av, og man sitter igjen med følelsen av å dels sette livet på vent for at den andre parten skal få bestemt seg for hvem som har flest og best kvaliteter.

Den typen pleier jeg ofte å arkivere relativt raskt, fordi jeg tenker at når jeg er villig til å vie all min oppmerksomhet til én person, så må man kunne forlange det samme tilbake... Det er mulig man utelukker mye bra på denne måten, men selvtilliten min har ikke godt av å trekke det korteste strået, derfor trekker jeg meg før det er for sent.

(Traff en en gang som ikke kunne gå på et spesifikt utested med meg, fordi der jobbet ei han hadde datet, og hun hadde fått en kald skulder i det øyeblikket han skjønte at jeg var bedre. Med det samme blir man smigret, men i neste øyeblikket begynner man å lure på når man selv blir avvist på samme grunnlag. Det skal ikke væte sånn?)

I praksis fungerer nok dette dårlig igrunn, men nå har jeg faktisk truffet en i et par måneder som deler samme syn som meg, etter å ha vært rammet av en twotimende kjæreste for en god stund tilbake. Foreløpig går det bra, med unntak av de dagene jeg får litt mindre bekreftelser enn vi jenter ønsker oss, da jeg kan være svært selvdestruktiv de dagene. For å sparke seg selv mens man ligger nede er jo obligatorisk når man er i en start-/mellomfase

 

Enig.

[AnonymBruker]

Enig.

 

Ok.

Anonymous poster hash: 3b753...37f

[Gjest Nosoul]

Drømmer om en kjekk om omtenksom fyr. Kjekk som i at jeg finner han attraktiv. Pluss om han har gård men ingen krav. En med egne interesser og venner, finne på ting selv. Men som også kan omgåes mine venner og finne på ting sammen med meg.

En som takler at sinnet mitt av og til kan koke litt over og la meg få komme til meg selv etterpå. Jeg er aldri langsint, heller snarsint og det er heldigvis veldig kortvarig, men føler det er viktig for meg å finne en som skjønner det....

Har bittelitt kontakt med en som ei venninne av meg har mast på meg om at jeg måtte bli kjent med. Og hun har mast i noen år.

Kjekk, jordnær, sjenert, sjarmerende og tja....

[AnonymBruker]

Må bare få ut litt her! Skjønner jo at jeg også er litt i denne mellomfasen. Vi har ordnet i 2,5 Mnd og alt er supert! Vi sover sammen så å si hver eneste natt, har super sex, trener sammen innimellom, har vært på weekend-tur sammen og er introdusert for hverandres venner. Allikevel er svaret nei når vi får spørsmål om vi er sammen... Alt ligger an til at vi blir sammen og bare trenger tid og bli kjent (greit nok!), men kjenner jeg blir så stressa!

Og nå har han bestilt seg syden tur, alene (fordi jeg ikke har mulighet til å ta ferie, tror han ville hatt meg med..).. Kjenner det blir litt tøft da jeg har blitt dumpet av folk som drar på ferie 2 ganger.. Så skal visst en kompis til samme sted den uken- så blir sikkert skikkelig guttetur (og det er jo velfortjent, men... 😂).

Skikkelig vanskelig det her!! Vet ikke hva jeg lurer på, trenger bare litt styrke til å overleve den uken han er borte tror jeg..

Anonymous poster hash: 48e82...513

[Lucid]

Nå begynner jeg å bli lettere frustrert.. Han jeg har snakket om tidligere her nå, la oss kalle han Rolf. Jeg greide endelig å gi opp Rolf, og så møtte jeg en annen, la oss kalle han Simen. Har bare møtt Simen en gang, men vi har pratet null stopp i flere dager, og jeg har en god følelse med Simen. Og så har du en tredje da, la oss kalle han Marius. Jeg holdt på med Marius for nesten et år siden, og vi har vært litt av og på siden da, med lange mellomrom. Det er liksom Marius jeg drar med meg hjem en fuktig lørdagskveld hvis jeg ikke har noen andre.

Når jeg endelig greide å gi opp Rolf og fant Simen, så kommer Rolf tilbake og vil møtes og er interessert i å prøve igjen. Bare det er forvirrende nok fordi jeg jo er ganske betatt av Rolf, men har en følelse av at hvis det ikke har fungert så langt så burde jeg faktisk heller satse på Simen, for det føles også bra - men igjen, det med Simen er helt nytt, det kan godt ende opp med samme dritten der også? Og for å gjøre hele greia ENDA bedre, så kommer nå Marius og vil snakke med meg.. Vi har ikke snakket sammen siden vi datet for et år siden, det har bare vært sex fordi han ikke har vært klar for forhold. Så hva i alle dager vil han snakke med meg om?? 

Jeg er skikkelig forvirra.. Men jeg lurer på om jeg bare skal prøve med Simen og se. For både Rolf og Marius har fått fler sjanser, og begge har "Bæsja på leggen" som det så fint heter. Men.. jeg ER betatt av Rolf, så det er litt vanskelig å ikke stenge døra helt. Samme med Marius, hva enn det er han prøver å oppnå, for når alt annet går til helvete så er det Marius jeg ender opp hos - hver gang, uten unntak. 
Men.. hvis jeg venter for lenge med å stenge døra for Rolf og Marius så risikerer jeg å miste Simen også.. Hjelp  

[Lucid]

Jeg fortsetter bare å bruke denne tråden som min egen personlige dagbok og øse ut av meg all verdens frustrasjon angående menn.. 
Simen var et blindspor. Følte ingen kjemi utover vennskap, og så hørte jeg ikke mer fra han heller, så det var jo ganske greit da. Det bare døde ut fra begges side egentlig. 

Men jeg sitter fortsatt her med.. eh.. Rolf i den ene handa og Marius i den andre. Rolf oppfører seg plutselig som i starten. Han er fortsatt jævlig optatt av alt annet, men han er kjempeoppmerksom utenom det, og det virker som om han er interessert i å prøve igjen. Jeg er skikkelig skeptisk, men resten av meg vil ikke høre på den delen av hjernen som spyr ut fornuft, for så fort jeg tenker på Rolf så blir jeg varm i kroppen og skjelven i knærne. Det er rene tenåringsforelskelsen på gang her. Og jeg greier ikke å motstå han! Jeg greier heller ikke å ta praten for å endelig få svar på hva i alle dager det er han ønsker å oppnå her. Tror egentlig bare jeg er jævlig redd for å høre svaret. Men han har gitt meg et halvt svar, for når jeg "ga opp" prøvde han å komme på besøk igjen, og da sa jeg at jeg ikke gadd noe som bare gikk ut på sex, at det ikke var det jeg var interessert i, og han svarte at det var ikke han heller. Så spørsmålet jeg burde stille er om han er interessert i noe mer med meg, eller om jeg bare er en sånn mellomlanding.. 

Og så har du Marius da. Som BARE forvirrer meg. Han har nemlig vært veldig klar på det nesten fra starten av at han ikke er klar for et forhold. Så vi hadde jo en avtale om at så lenge jeg var singel kunne vi bruke hverandre litt. Men nå er han plutselig usikker på om han kanskje vil ha et forhold med meg alikevel. Og jeg er ganske betatt.. Men siden han har vært så klar på at det ikke skulle bli et forhold har jeg greid å fri meg fra selve forelskelsen. Og når han nå kommer glidende og vurderer noe mer så blir jeg bare helt tom i hodet.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil. Hvorfor må det være så jævla vanskelig?

[Tenk_om]

Det ble date nr 3 

 

Nå blir han borte i noen uker, men han brukte ord som "neste gang", så jeg får ta det helt kuli i mens. Jeg har mye å gjøre selv så de ukene skal gå fort (håper jeg)...

 

Var på date nr 4 i går   Han er så gentleman og jeg dør av å være så tålmodig! Men jeg tar det kuli og det virker som om det fungerer 

[AnonymBruker]

Var på date nr 4 i går Han er så gentleman og jeg dør av å være så tålmodig! Men jeg tar det kuli og det virker som om det fungerer

Heldig du, jeg har vært på 6 dater med en fyr og han er ikke interessert i meg engang

Anonymous poster hash: ba6be...fc7

[AnonymBruker]

Okay, jeg har et problem - og jeg vet ikke om dette er heeeelt rett sted å poste, men jeg tørr ikke lage en egen tråd, så blir veldig glad om dere hjelper! 

 

På Lørdag var jeg på hjemmefest hos ei venninne - flørtet litt med en veldig hyggelig fyr som jeg har hatt en generell interesse for tidligere, mest fordi jeg ville bli kjent med han. Ingen av oss ble egentlig veldig fulle, selv om begge selvfølgelig ble litt påvirket. En stund ble vi stående å diskutere veldig tett inntil hverandre, typ ansiktet 2-3cm fra hverandre, før vi 'brøt opp'. 

 

Senere på kvelden stod vi ute og tok en røyk - snakket utrolig mye, om alt fra kaffe, kjærlighet og serier til angst- og allergiutbrudd. Endte selvfølgelig opp med en del kyssing, holdt rundt hverandre, og sa "du er så fin, herregud" osv. Snakket også om å ta en kaffe en dag til uken.

 

Så kommer grunnen til at jeg er litt usikker - selv har jeg veldig lyst til å møte han igjen, og ettersom han ikke var noe veldig full på Lørdag håper jeg at han faktisk mente at han ville. Vi har snappet hver dag siden, og da vi våknet opp ved siden av hverandre dagen etter var han veldig på at han ikke ville dra, mens han strøk meg over magen og kysset meg. Han måtte på jobb, så vi stod opp og jeg fikk et par hadet-kyss. 

 

Jeg tenker som følger - i og med at han fortsatte å kose morgenen etter, at det kanskje er noe interesse der? Også siden vi snakket om å møtes senere på Lørdag, da ingen av oss var sykt påvirket, samtidig som at vi har startet å snakke/snappe i ettertid, noe vi aldri gjorde før? 

 

det er sykt kleint men vi klaffet så godt og jeg vil så gjerne at det skal funke, men jeg er litt pysete på å invitere på date/kaffe. 

Anonymous poster hash: 64412...774

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk at denne såkalte "mellomfasen" (etter å ha lest om den her på kg), er at dette er noe som oppstår når man hopper i høyet før man vet hva partneren føler. Har aldri befunnet meg i noen sånn fase selv.

Er godt plantet i mellomfasen med en gutt jeg har møtt mye i sommer, enda ikke ligget sammen så nei, du har nok missforstått litt.

Anonymous poster hash: fc011...306

[AnonymBruker]

Slenger meg også på den her, for en bra tråd!

 

Møtte en gutt på byen for ca 2 måneder siden. Ble ikke med han hjem den kvelden, og han inviterte meg med på å drikke vin i parken noen dager etterpå. Etter det har vi hengt endel, men bare på fylla, desverre. Vi har ikke ligget sammen, da jeg er ganske hard to get, men likevel sovet sammen masse. Han er ikke den som tar mest kontakt på sosiale medier, noe som er fryktelig uvandt for meg! Når vi er sammen så sier han at han liker meg kjempe godt, at han er forelsket i meg (men han vil ikke ha kjæreste, noe som er helt ok) og har sagt at han vil at "vi skal ta dette veldig sakte" som vel betyr at han vurderer det?  Når han har åpnet seg litt mer så har han sagt at han tror han hadde vært en dårlig kjæreste fordi han har så mye annet han vil prioritere, reising, venner skole osv. I tilegg så var det veldig vondt for han når han måtte slå opp med exen sin, fordi hun ble så lei seg, og eneste grunnen til at han slo opp var at han ikke tenkte de kom til å være sammen for alltid, altså var han veldig glad i henne forde.

Han har introdusert meg for flere av vennenne sine, på det nivået at når folk ringer å han sier han er med meg, så vet alle hvem jeg er. Når vi først møtes ute så er det bare meg han er på, han flørter ikke med andre jenter foran meg osv, gir meg masse komplementer, men jeg vet at han snakker med andre jenter, og mest sannsynlig flørter. Han er en kjempe kjekk og populær gutt, så er jo ikke så rart. Han påstår at han bare har kysset en jente etter vi møttes, noe som jeg ikke er helt overbevist om. Hvis det evt er sant så må han jo like meg når han har ventet i å måneder uten å få seg noe (eller, ikke fått sex hvertfall  ) Misunner dere som får masse sms og hjerter og greier! Synes det er vanskelig, hvordan skal jeg få det til å gå fra en"fyllegreie" til noe mer? Er livredd for å være innpåsliten! Men sommerfuglene begynner å ta alt for stor plass, jeg skulle liksom ikke forelske meg akkurat nå... men er alt for betatt. HJELP.

Anonymous poster hash: fc011...306

[Erfaren Traver]

Mitt inntrykk at denne såkalte "mellomfasen" (etter å ha lest om den her på kg), er at dette er noe som oppstår når man hopper i høyet før man vet hva partneren føler. Har aldri befunnet meg i noen sånn fase selv.

Samme her, jeg møtte en dame på nettet, og aldersforskjellen var i grenseland grensesprengende stor. Jeg som da var den eldre part burde kanskje ha tenkt over det 2 ganger, men vi Skypa jo døgnet rundt på cam så ja, det var vår mellom-fase. Så hu kom på besøk rakk vi nesten ikke ta av oss klærne og rett i bingen, og der ble vi.. en god stund lol... For dere som har en slik mellomfase, endre den til magefølelse, skape så mye kontakt fra starten som mulig, og vise en interesse, så blir kontakten sterk fra starten av, og da finner man ut mye fortere hvem man er, og hvor man har hverandre, tror jeg da.

Men for vår del, så var det smakk med en gang, og hvordan det ble slutt er en annen historie, men det var vel greit for oss begge. Det var for det meste gode minner, så det var ikke bortkasta. Og det er vel sånn det bør være. Nei så intuisjon/magefølelse om dere er i tvil forteller det meste, med litt erfaring med mennesker og noen år på nakken kan man fort bli instant menneskekjenner på den måten.