For oss som er i mellomfasen

[pompdelux]

Jeg føler for å skrive litt her jeg...

Jeg vet ikke om jeg passer inn enda. For datingen min er egentlig friendzonet uten at jeg heeeelt klarer å tro på det.

Vært kaotisk grunnet en små(les stor) gal ex, så jeg ble eliminert ett par ganger ut av livet hans...men gang på gang havner jeg tilbake.

Nå er det skikkelig over mellom dem, og han har vært distansert fra meg også.. Han tar kontakt når han har drukket, og i helgen har jeg vært sammen m ham både fredag og lørdag.

Han tar initiativ når han har drukket men ikke edru...og når han gjør det så blir vi nødvendigvis værende sammen inn i edru tilstand fordi han oppholder seg 1 times kjøring unna. Delt seng, koset og hatt gode samtaler men begge har vært obs på at det ikke skal skje mer.

Fredag kysset han meg, og ble nærmest fornærmet på meg når han oppdaget at jeg lå anføttes i sengen.

Han forvirrer meg, for han sier på en side at han har lyst på meg mens han på den andre siden ikke får poengtert nok at vi bare skal være venner.

Jeg er med på å bare være venner all den tid det går, for jeg liker ham så inderlig godt..

Tenningen er der, kjemien er der.. Men jeg tror frykten hans hindrer ham.

Jeg var hjemme lørdag og tok meg selv i å sitte vente på at han skulle ta kontakt, og endte opp med å sparke meg selv ut døren med venner nettopp for å ikke sitte der å vente på noe som ikke ER.. Etter ett par timer tok han kontakt og jeg havnet hos han igjen.. Han har det tøft så jeg dro rett og slett for å vise at han ikke er alene.. Grublet mye i går på om kontakten oss i mellom bare ville være på fylla, så sendte ham sms for å teste, og da kom han faktisk på besøk i går kveld.

Det irriterer meg, for jeg VET han liker meg veldig godt... Og jeg vet det kunne fungert. Og magefølelsen min veksler mellom å si at dette ordner seg bare jeg gir det tid (det sier forøvrig hans nærmeste også) og at jeg kommer til å ende opp skikkelig knust når han treffer ei annen dame..

Han sender så mixede signaler, for han er HELT tydelig på at han digger å være nær meg, kose, klemme (ha sex når vi hadde det) og snakke..

Men han tviholder på vennskapskortet.

Jeg fatter ikke hvorfor han kommer igjen og igjen hvis han ikke bryr seg.. Og nå er det ikke at jeg er ett lettvint ligg, for det skjer jo ikke - det er vi begge bevisste på.

Dritt situasjon!

[Lucid]

Ja, jeg gjør virkelig det. Men allikevel så går jeg ådiskuterer med meg selv i hodet om det var det rette å gjøre. Jeg tenker på alt det hyggelige vi gjorde sammen, men så tenker jeg på alt det dårlige igjen og kjefter på meg selv for å savne han. *sukk* Det går vel over etter hvert.

 

Hvordan går det med deg og fyren din forresten? Fortsatt alt bra?

Skjønner godt at du tenker mye. De fleste av oss er skrudd sammen sånn - spesielt når du tar en vanskelig avgjørelse og det går så lett. Håper du finner en som er verdt tiden din! :D

Alt bra her :D Tilbringer hver ledige time sammen   Er bare litt redd for at det går for fort frem, har brent meg på det der før. Men jeg kan liksom ikke si "hei, jeg er redd vi går for fort frem, vi må roe ned litt", det er normalt sett det samme som å bråbremse og stoppe helt opp, og det vil jeg ikke

[Gjest Honeyblossom]

Skjønner godt at du tenker mye. De fleste av oss er skrudd sammen sånn - spesielt når du tar en vanskelig avgjørelse og det går så lett. Håper du finner en som er verdt tiden din! :D

Alt bra her :D Tilbringer hver ledige time sammen   Er bare litt redd for at det går for fort frem, har brent meg på det der før. Men jeg kan liksom ikke si "hei, jeg er redd vi går for fort frem, vi må roe ned litt", det er normalt sett det samme som å bråbremse og stoppe helt opp, og det vil jeg ikke

 

Godt å høre at det er normal å være litt sånn Ja, det gikk nesten for lett. Hadde forventet at jeg skulle måtte forklare grunnen til det, og hadde alt klart i hodet, men når han bare sa "Ok." fant jeg ut at det gidder jeg ikke.

 

Har begynt å snakke såvidt med en ny fyr, men foreløbig er det bare snakk så får vi se om det blir noe mer eller ikke. Han virker koselig sålangt hvertfall I tillegg så har jeg en annen en jeg har kjent lenge som jeg muligens skal gå ut med. Jeg håper bare ikke jeg kommer i den situasjonen at jeg må velge mellom to stykker, men det er for tidlig å bekymre seg for det nå! huff.

 

Åååå, så godt å høre at det fortsatt går bra! Jeg skjønner situasjonen din, men så lenge det går naturlig fort frem så tenker jeg at det er kanskje et godt tegn på at dere er riktige for hverandre.

[Lucid]

Godt å høre at det er normal å være litt sånn Ja, det gikk nesten for lett. Hadde forventet at jeg skulle måtte forklare grunnen til det, og hadde alt klart i hodet, men når han bare sa "Ok." fant jeg ut at det gidder jeg ikke.

 

Har begynt å snakke såvidt med en ny fyr, men foreløbig er det bare snakk så får vi se om det blir noe mer eller ikke. Han virker koselig sålangt hvertfall I tillegg så har jeg en annen en jeg har kjent lenge som jeg muligens skal gå ut med. Jeg håper bare ikke jeg kommer i den situasjonen at jeg må velge mellom to stykker, men det er for tidlig å bekymre seg for det nå! huff.

 

Åååå, så godt å høre at det fortsatt går bra! Jeg skjønner situasjonen din, men så lenge det går naturlig fort frem så tenker jeg at det er kanskje et godt tegn på at dere er riktige for hverandre.

Ooh, spennende! Du får holde oss oppdatert :D

Ja, det føles ganske naturlig, og veldig bra.. Skal snart introdusere han for bestevenninna mi, jeg gru-gleder meg. Redd for at de ikke skal gå overens. Det har en del å si egentlig, hvis vi skal kunne fungere må han til en viss grad gå sammen med hun jeg tilbringer mest tid med tenker jeg. 

[Gjest Honeyblossom]

Ooh, spennende! Du får holde oss oppdatert :D

Ja, det føles ganske naturlig, og veldig bra.. Skal snart introdusere han for bestevenninna mi, jeg gru-gleder meg. Redd for at de ikke skal gå overens. Det har en del å si egentlig, hvis vi skal kunne fungere må han til en viss grad gå sammen med hun jeg tilbringer mest tid med tenker jeg. 

 

Will do :D

 

Ja, det er jo klart. Vil bli litt kjipt om venninna di ikke liker typen din eller omvendt. Da blir det jo fort vanskelig å tilbringe tid sammen dersom man er sammen alle tre, men det går nok bra. ♥

[AnonymBruker]

Jeg føler for å skrive litt her jeg...

Jeg vet ikke om jeg passer inn enda. For datingen min er egentlig friendzonet uten at jeg heeeelt klarer å tro på det.

Vært kaotisk grunnet en små(les stor) gal ex, så jeg ble eliminert ett par ganger ut av livet hans...men gang på gang havner jeg tilbake.

Nå er det skikkelig over mellom dem, og han har vært distansert fra meg også.. Han tar kontakt når han har drukket, og i helgen har jeg vært sammen m ham både fredag og lørdag.

Han tar initiativ når han har drukket men ikke edru...og når han gjør det så blir vi nødvendigvis værende sammen inn i edru tilstand fordi han oppholder seg 1 times kjøring unna. Delt seng, koset og hatt gode samtaler men begge har vært obs på at det ikke skal skje mer.

Fredag kysset han meg, og ble nærmest fornærmet på meg når han oppdaget at jeg lå anføttes i sengen.

Han forvirrer meg, for han sier på en side at han har lyst på meg mens han på den andre siden ikke får poengtert nok at vi bare skal være venner.

Jeg er med på å bare være venner all den tid det går, for jeg liker ham så inderlig godt..

Tenningen er der, kjemien er der.. Men jeg tror frykten hans hindrer ham.

Jeg var hjemme lørdag og tok meg selv i å sitte vente på at han skulle ta kontakt, og endte opp med å sparke meg selv ut døren med venner nettopp for å ikke sitte der å vente på noe som ikke ER.. Etter ett par timer tok han kontakt og jeg havnet hos han igjen.. Han har det tøft så jeg dro rett og slett for å vise at han ikke er alene.. Grublet mye i går på om kontakten oss i mellom bare ville være på fylla, så sendte ham sms for å teste, og da kom han faktisk på besøk i går kveld.

Det irriterer meg, for jeg VET han liker meg veldig godt... Og jeg vet det kunne fungert. Og magefølelsen min veksler mellom å si at dette ordner seg bare jeg gir det tid (det sier forøvrig hans nærmeste også) og at jeg kommer til å ende opp skikkelig knust når han treffer ei annen dame..

Han sender så mixede signaler, for han er HELT tydelig på at han digger å være nær meg, kose, klemme (ha sex når vi hadde det) og snakke..

Men han tviholder på vennskapskortet.

Jeg fatter ikke hvorfor han kommer igjen og igjen hvis han ikke bryr seg.. Og nå er det ikke at jeg er ett lettvint ligg, for det skjer jo ikke - det er vi begge bevisste på.

Dritt situasjon!

 

Dette har jo du laget en tråd om før.

 

Og du sa jo du ville holde deg unna for du skjønte at du bare kom til å bli såret.

Håper du snart oppdager at han bare bruker deg.

 

Jeg har hatt det sånn med en fyr inntil nylig. Jeg var som han fyren der, sa jeg bare ville ha vennskap og ga miksede signaler hele tiden. Vi hadde sex og jeg var med han ofte, vi koste og hadde det gøy. Jeg sa jeg var glad i ham. Jeg kom til ham hver gang han ringte. Og han kom til meg.

Likevel sa jeg at jeg bare ville være venner, selv om jeg likte han veldig godt. Jeg var ikke forelsket, jeg brydde meg ikke nok til å ville være seriøs. Men jeg holdt ham på gress. Akkurat som han fyren du forteller om.

 

Han var akkurat som deg. Håpte og håpte. Gjorde alt han kunne for å få det til å funke. Og var forvirret men ga ikke opp.

 

Til slutt satt jeg ned foten og kuttet kontakten. Innså at vi ikke kunne holde på sånn, ingen av oss klarte å være realistiske. Jeg hadde blitt avhengig av ham, og satt fast i en mellomting.

 

Han er bare følelsesmessig avhengig av deg.

Og inntil du innser dette så kommer du til å fortsette å bli forvirret og såret. Om igjen og om igjen.

Anonymous poster hash: 6252f...e7d

[AnonymBruker]

Var i mellomfasen, hadde holdt på i tre måneder, og alle rundt oss lurte på når vi skulle bli sammen. Men så ville han ikke mer gitt.. Og det svir så utrolig mye mer enn jeg hadde trodd det skulle gjøre

Samme her han fant en annen Men han har vært aktiv på Møteplassen i fire år fant jeg ut. Han sa han hadde vært singel i 6 mnd..... Så her er det en del som ik stemmer...... Og jeg sitter her med vondt i hjertet

Anonymous poster hash: 8dcad...7de

[AnonymBruker]

Mellomfasen ja For et slit.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg er, men får bekreftelse på at han liker meg. Pga avstand har vi ikke truffet hverandre så ofte, men han har ofret mye for å treffe meg. I begynnelsen hadde vi en plan om å ta det som det kommer, og heller satse til høsten da avstanden ikke vil være noe problem lengre. Nå har vi ikke snakket mer om dette med å satse. Så jeg aner ikke om han da er ferdig snakket om det med å satse til høsten, eller om han har gått vekk ifra denne planen. Jeg vet han liker meg og jeg vet han ikke har noen andre (snap hver gang han legger seg og så fort han våkner). Men det er ikke like intens kontakt som tidligere. Kanskje han bare er mer trygg og ikke trenger så mye bekreftelse? Mens jeg derimot er et ekte kvinnfolk og er sugen på bekreftelse hele tiden

 

Uansett må jeg bare ta det med ro og se hva som skjer over sommeren. La ting utvikle seg (forhåpentligvis) eller la det dø ut (en tanke jeg ikke orker å tenke på en gang). Personlig har jeg ingen valg. Jeg kan ikke velge bort han her for å la det dø ut slik at jeg kan gå videre. Jeg kan bare ikke. Jeg er såpass voksen og vet hva jeg vil ha, til å vite at ja dette her er noe jeg virkelig vil ha. Veldig.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[AnonymBruker]

 

Mellomfasen ja For et slit.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg er, men får bekreftelse på at han liker meg. Pga avstand har vi ikke truffet hverandre så ofte, men han har ofret mye for å treffe meg. I begynnelsen hadde vi en plan om å ta det som det kommer, og heller satse til høsten da avstanden ikke vil være noe problem lengre. Nå har vi ikke snakket mer om dette med å satse. Så jeg aner ikke om han da er ferdig snakket om det med å satse til høsten, eller om han har gått vekk ifra denne planen. Jeg vet han liker meg og jeg vet han ikke har noen andre (snap hver gang han legger seg og så fort han våkner). Men det er ikke like intens kontakt som tidligere. Kanskje han bare er mer trygg og ikke trenger så mye bekreftelse? Mens jeg derimot er et ekte kvinnfolk og er sugen på bekreftelse hele tiden

 

Uansett må jeg bare ta det med ro og se hva som skjer over sommeren. La ting utvikle seg (forhåpentligvis) eller la det dø ut (en tanke jeg ikke orker å tenke på en gang). Personlig har jeg ingen valg. Jeg kan ikke velge bort han her for å la det dø ut slik at jeg kan gå videre. Jeg kan bare ikke. Jeg er såpass voksen og vet hva jeg vil ha, til å vite at ja dette her er noe jeg virkelig vil ha. Veldig.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

 

 

Skal dere ikke finne på noe i sommerferien sammen? Uansett høres det jo ut som han liker deg, og du får iallfall snap hver dag- noe som er en måte å vite interesse på. Ikke alle gutter som er like flinke med dette. Høres ut som han liker deg iallfall og at han ikke har noen andre, så det er lurt å bare ta det med ro og nyte sommeren, så kan du forhåpentligvis se frem til en kjærlighetsfylt høst :D. Man blir jo gjerne litt ekstra opptatt om sommeren, så det kan jo være grunnen til at du synest at kontakten har stilnet litt. Bare ha is i magen du. Vet det kan være vanskelig, men for all del, prøv å ikke overanalyser. 

Anonymous poster hash: 20f63...441

[AnonymBruker]

Skal dere ikke finne på noe i sommerferien sammen? Uansett høres det jo ut som han liker deg, og du får iallfall snap hver dag- noe som er en måte å vite interesse på. Ikke alle gutter som er like flinke med dette. Høres ut som han liker deg iallfall og at han ikke har noen andre, så det er lurt å bare ta det med ro og nyte sommeren, så kan du forhåpentligvis se frem til en kjærlighetsfylt høst :D. Man blir jo gjerne litt ekstra opptatt om sommeren, så det kan jo være grunnen til at du synest at kontakten har stilnet litt. Bare ha is i magen du. Vet det kan være vanskelig, men for all del, prøv å ikke overanalyser.

Anonymous poster hash: 20f63...441

Takk. Mistet litt motet igår kveld men vips så får man en ny bekreftelse fra han.

Vi får ikke sett hverandre mye i sommer nei. Blir tøft men er nok helt klart verdt det.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[Lillie]

Da tusler jeg innom denne tråden (hadde jeg ikke trodd bare for litt siden).

Jeg er på flørtern igjen, og det var helt uplanlagt (ikke noe tinder eller annen datingapp). Denne fyren har jeg kjent i mange år, jeg har vært venn og kollega med han lenge. På et eller annet tidspunkt forandret ting seg mellom oss. Vi har gjort mye sammen i det siste, drukket vin, dratt på byen, gått på fjellet, spist sammen og snakket mye på telefonen.  Jeg har etter hvert måtte innse at jeg har mer følelser for han enn kun som en venn. Så etter litt frem og tilbake ble vi enige om å prøve ut dette. Tanken er jo å "date" for å finne ut om det utvikler seg til mer enn vennskap. Foreløpig har vi ikke vært mer fysiske enn at vi har sovet sammen og rotet litt (ikke hatt sex ennå).

Jeg tenker mye på han og tror jeg begynner å falle seriøst for denne fyren. Vi har det så morsomt sammen, vi er utrolig like. Pleier å spøke om at jeg er han og han er i meg. Er spent på fortsettelsen. Men kjenner på frykten for å bli brent og såret. Det forrige forholdet mitt opplevde jeg et svik jeg har slitt med å komme over. Prøver å ikke dra dette med meg videre nå (men ikke så lett alltid).

[Gjest Honeyblossom]

Jeg må bare skrive her selv om jeg ikke regner meg selv som i mellomfasen allerede

 

Har truffet en ny fyr nå som jeg virkelig begynner å falle for. Vi hadde første date forrige uke og jeg følte at vi virkelig fant tonen. Møttes i byen, tok en drink sammen og skravla i et par timer før vi dro hjem til han. Var på vår andre date tidligere idag og det var nok en gang veeldig koselig, men ikke så koselig som første daten. Følte at han var litt fraværende til tider og veldig sliten (men han er unnskyldt siden han jobbet til 5 imorges). Vi bestilte pizza og så på film og hadde sex som var fantastisk, men følte at stemning ble litt sånn småklein etter det. Vet ikke om han følte det samme, men håper ikke det.

 

Jeg har fått inntrykk av at han ikke er av den typen som er så veldig på når det gjelder å sende meldinger, så vi har ikke kontakt daglig med unntak av å sende snap til hverandre. Plager meg litt, men jeg lager ikke noe big deal ut av det Kanskje det blir bedre når vi blir enda bedre kjent.

 

Føler også at vi er litt sånn motsetninger til hverandre. Han er veldig pratsom og utadvent, mens jeg er mer stille og sjenert. Til tider tenker jeg at jeg bare kjeder han, men jeg håper ikke han tenker det samme. Huff

 

Jeg har en tendens til å falle veldig fort for gutter, og har brent meg på det før så jeg prøver nå å ikke la denne fyren gå helt til hodet på meg før jeg er mer sikker på oss, men gud det er så vanskelig!

 

Vet dette ble litt rotete,  men måtte bare lufte tankene mine litt.

[Lucid]

Jeg må bare skrive her selv om jeg ikke regner meg selv som i mellomfasen allerede

 

Har truffet en ny fyr nå som jeg virkelig begynner å falle for. Vi hadde første date forrige uke og jeg følte at vi virkelig fant tonen. Møttes i byen, tok en drink sammen og skravla i et par timer før vi dro hjem til han. Var på vår andre date tidligere idag og det var nok en gang veeldig koselig, men ikke så koselig som første daten. Følte at han var litt fraværende til tider og veldig sliten (men han er unnskyldt siden han jobbet til 5 imorges). Vi bestilte pizza og så på film og hadde sex som var fantastisk, men følte at stemning ble litt sånn småklein etter det. Vet ikke om han følte det samme, men håper ikke det.

 

Jeg har fått inntrykk av at han ikke er av den typen som er så veldig på når det gjelder å sende meldinger, så vi har ikke kontakt daglig med unntak av å sende snap til hverandre. Plager meg litt, men jeg lager ikke noe big deal ut av det Kanskje det blir bedre når vi blir enda bedre kjent.

 

Føler også at vi er litt sånn motsetninger til hverandre. Han er veldig pratsom og utadvent, mens jeg er mer stille og sjenert. Til tider tenker jeg at jeg bare kjeder han, men jeg håper ikke han tenker det samme. Huff

 

Jeg har en tendens til å falle veldig fort for gutter, og har brent meg på det før så jeg prøver nå å ikke la denne fyren gå helt til hodet på meg før jeg er mer sikker på oss, men gud det er så vanskelig!

 

Vet dette ble litt rotete,  men måtte bare lufte tankene mine litt.

Det blir nok bedre når dere blir bedre kjent og finner en brukbar rytme og en måte å kommunisere på som fungerer for dere. Det er noe som pleier å være litt vanskelig sånn i starten, det der med hvordan man skal kommunisere - spesielt hvis man er litt forskjellige. Og det er skikkelig fælt

Håper han der er en bra fyr nå da :D Holder du oss oppdatert?

[Gjest Honeyblossom]

Det blir nok bedre når dere blir bedre kjent og finner en brukbar rytme og en måte å kommunisere på som fungerer for dere. Det er noe som pleier å være litt vanskelig sånn i starten, det der med hvordan man skal kommunisere - spesielt hvis man er litt forskjellige. Og det er skikkelig fælt

Håper han der er en bra fyr nå da :D Holder du oss oppdatert?

 

Er det det? Det var litt godt å høre egentlig. Vi har litt forskjellig døgnrytme pga. jobben hans også så kanskje det ligger noe der. Vi får se! Skal holde dere oppdatert her så fort det skjer noe mer.

Endret 28. juni 2015 av Honeyblossom

[AnonymBruker]

Uff så slitsomt å være forelsket. Håper jeg aldri blir det igjen.

Nettopp blitt "lurt" av en jeg har kjent i 4 mnd som liksom var verdens snilleste og interessert i meg. Han har beilet meg i 4 mnd og det var ikke måte på hvor fantastisk jeg var, og han hadde følelser for meg osv osv.

 

Etter en deilig natt og morgen med masse kyssing og kos, og jeg får endelig følelser for han også, så får han kalde føtter og forteller han at han ikke er klar for noe likevel. Han håper ikke vennskapet er ødelagt for han vil jo gjerne beholde det, selv om han skal treffe en annen dame i et annet land om noen uker (!!) Selv om hun ikke er hans type og jeg er. Og han har sagt at han egentlig bare vil kaste alt og være sammen med meg, men da får han jo ikke noe ferie i sommer, og flytbilletten var allerede betalt....

MANNFOLK!!!!!!!!!!

 

For en fjott. Føyer seg bare inn i rekken av dumbasses.   Egentlig glad jeg slapp en sånn fjott men likevel. Han er jo en herlig fyr bortsett fra at han tydeligvis er stokk dum som kaster vekk noe som kunne blitt veldig bra bare for et ferieknull. Tror han er redd for å bli såret, jeg har avvist ham en gang før etter vi hadde noe på gang og da ble han visst veldig lei seg. Så nå stikker han heller før han blir såret. Tror jeg.

 

Kjærligheten... oppskrytt!

Anonymous poster hash: 6252f...e7d

[AnonymBruker]

 

Jeg har en tendens til å falle veldig fort for gutter, og har brent meg på det før så jeg prøver nå å ikke la denne fyren gå helt til hodet på meg før jeg er mer sikker på oss, men gud det er så vanskelig!

 

 

Jeg skulle ønske det fantes en pille mot slikt Har brent meg på dette så mange ganger selv, og er redd jeg nærmer meg flammen på nytt igjen nå. Så istede så holder jeg meg hyperbusy fortiden og blir helt sliten av meg selv

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[Gjest Honeyblossom]

 

Jeg skulle ønske det fantes en pille mot slikt Har brent meg på dette så mange ganger selv, og er redd jeg nærmer meg flammen på nytt igjen nå. Så istede så holder jeg meg hyperbusy fortiden og blir helt sliten av meg selv

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

 

 

Om det fantes en pille mot dette hadde jeg krevd en resept med en gang, fy søren. Jeg prøver å holde meg selv opptatt også, men jeg greier rett og slett ikke å la vær å tenke på fyren. Er litt sånn deilig og plagsomt

[AnonymBruker]

Om det fantes en pille mot dette hadde jeg krevd en resept med en gang, fy søren. Jeg prøver å holde meg selv opptatt også, men jeg greier rett og slett ikke å la vær å tenke på fyren. Er litt sånn deilig og plagsomt

Hehe burde nok vært respetfritt.

 

Og så lurer jeg på om ting faktisk kan gå bra, selv om man er helt pling i bolla i denne mellomfasen? Eller om man driver med sabotasje fordi man er litt "slitsom"?

 

De gangene jeg har hatt forhold tidligere, så har alt gått smooth. Det har liksom aldri vært noen mellomfase. Man har bare møtt hverandre og *bam* blitt sammen. Men igjen de forholdene har jo ikke gått bra de heller

 

Og de gangene jeg har vært betatt av en fyr over en periode, så har de bare fordufta før det har litt noe mer. Men min har ikke forsvunnet helt heldigvis. Bare avstand og tid som ikke er på vår side i sommer.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

[Gjest Honeyblossom]

 

Hehe burde nok vært respetfritt.

 

Og så lurer jeg på om ting faktisk kan gå bra, selv om man er helt pling i bolla i denne mellomfasen? Eller om man driver med sabotasje fordi man er litt "slitsom"?

 

De gangene jeg har hatt forhold tidligere, så har alt gått smooth. Det har liksom aldri vært noen mellomfase. Man har bare møtt hverandre og *bam* blitt sammen. Men igjen de forholdene har jo ikke gått bra de heller

 

Og de gangene jeg har vært betatt av en fyr over en periode, så har de bare fordufta før det har litt noe mer. Men min har ikke forsvunnet helt heldigvis. Bare avstand og tid som ikke er på vår side i sommer.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd

 

 

Jeg tror man til en viss grad saboterer litt for seg selv for man går jo rundt og analyser hver minste lille ting. "tenk om ditt" eller "tenk om datt", men hvis man greier å slappe av og ikke gjøre det så er det nok mye enklere å komme seg trygy gjennom denne fasen.

 

Jeg har bare vært i mellomfasen en gang tidligere (regner meg ikke som i mellomfasen ennå med han nye fyren) og det gikk ikke bra. Vi kom liksom dit, også bare stod vi og stampet rundt på samme sted i flere måneder. Tilslutt gadd jeg ikke mer.

 

Håper jeg kommer meg til mellomfasen med han nye og bare glir glatt gjennom den. Det hadde vært så deilig.

[AnonymBruker]

Jeg tror man til en viss grad saboterer litt for seg selv for man går jo rundt og analyser hver minste lille ting. "tenk om ditt" eller "tenk om datt", men hvis man greier å slappe av og ikke gjøre det så er det nok mye enklere å komme seg trygy gjennom denne fasen.

 

Jeg har bare vært i mellomfasen en gang tidligere (regner meg ikke som i mellomfasen ennå med han nye fyren) og det gikk ikke bra. Vi kom liksom dit, også bare stod vi og stampet rundt på samme sted i flere måneder. Tilslutt gadd jeg ikke mer.

 

Håper jeg kommer meg til mellomfasen med han nye og bare glir glatt gjennom den. Det hadde vært så deilig.

Litt usikker på om jeg er i mellomfasen selv, men niholder litt på det han sa om at han ville se hva som skjedde til høsten når tid og sted var på plass.

 

Litt usikker på om jeg har vært i mellomfasen tidligere. Eller om jeg bare var betatt av en som ikke så i min retning engang? Eller kanskje han gjorde det allikevel når jeg tenker meg om.

 

Nei jeg får bare se. Men greia er jo kontakten oss i mellom nå. Jeg vil jo ikke virke for overivrig, så han blir lei og ikke mister engasjementet sitt. Men jeg vil ikke at han skal glemme meg heller men om jeg kniper på meldingene, så er han kjapt ute med melding til meg. Så ja jeg vet jo hva jeg må gjøre. Prøve å finne en god balanse i det og gi, og det å la han gi.

Anonymous poster hash: aafd2...3cd