For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Gratulerer til dere som har tatt steget ut av den grusomme mellomfasen og inn i et forhold! 

Føler litt at jeg ødelegger stemningen nå, men for min del gikk det skeis for to dager siden... :/ Har datet en fyr i ca 2 mnd, og følte det gikk bra. På lørdag var han ute med noen kompiser og så fotball og drakk øl, "guttekveld", og litt før midnatt tok han mye kontakt og ville komme her. Tok taxi i 20 min etter midnatt, liksom, virket veldig giret (og vi hadde ikke sex før morgenen, og det var jeg som tok intiativ til det...). Snakket mye om hvor skjønn og herlig jeg var. Dro hjem til seg litt utpå søndagen fordi han hadde en avtale. Så ringte jeg på mandagen, og vi pratet litt. Han virket litt unnvikende og rar, så jeg spurte rett ut om det var noe som plaget ham, og om alt var vel mellom oss...

Det var det tydeligvis ikke, dessverre.  Han var høflig og grei, men sa at han ikke hadde klart å utvikle de følelsene han hadde ventet på en stund nå.  Det kan jeg jo forstå, sånt skjer, men selvfølgelig veldig kjipt og sårt. Og er litt høyt og lavt nå, klarer ikke helt å skjønne hvordan han kan være så ivrig og glad for å se meg, og så plutselig bare ville avslutte det. Menmen, får bare holde ut og komme meg videre.

Anonymkode: fe808...d67

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gratulerer til dere som har tatt steget ut av den grusomme mellomfasen og inn i et forhold! 

Føler litt at jeg ødelegger stemningen nå, men for min del gikk det skeis for to dager siden... :/ Har datet en fyr i ca 2 mnd, og følte det gikk bra. På lørdag var han ute med noen kompiser og så fotball og drakk øl, "guttekveld", og litt før midnatt tok han mye kontakt og ville komme her. Tok taxi i 20 min etter midnatt, liksom, virket veldig giret (og vi hadde ikke sex før morgenen, og det var jeg som tok intiativ til det...). Snakket mye om hvor skjønn og herlig jeg var. Dro hjem til seg litt utpå søndagen fordi han hadde en avtale. Så ringte jeg på mandagen, og vi pratet litt. Han virket litt unnvikende og rar, så jeg spurte rett ut om det var noe som plaget ham, og om alt var vel mellom oss...

Det var det tydeligvis ikke, dessverre.  Han var høflig og grei, men sa at han ikke hadde klart å utvikle de følelsene han hadde ventet på en stund nå.  Det kan jeg jo forstå, sånt skjer, men selvfølgelig veldig kjipt og sårt. Og er litt høyt og lavt nå, klarer ikke helt å skjønne hvordan han kan være så ivrig og glad for å se meg, og så plutselig bare ville avslutte det. Menmen, får bare holde ut og komme meg videre.

Anonymkode: fe808...d67

Så kjedelig! Jeg er så redd det samme skal skje med meg, har snart gått 2 mnd, og jeg har blitt forelska, men aner ingenting om hva han føler. Du følte ikke du fikk noe forvarsel om dette?

Jeg blir så utslitt av denne mellomfasen at jeg mest bare vil spørre han hva han tenker. Vi har aldri tatt en samtale om hva vi er ute etter, og selv om det er klart at vi ikke ligger med andre, så aner jeg ikke om han ser noe potensiale. Han er nok ikke den som buser ut med følelsene sine, men han sier masse fine ting. Derimot vil jeg gjerne ses oftere enn vi gjør nå. Kanskje det kan være en idé å spørre han om han vil prøve å ses oftere, fremfor å spørre han hva han tenker? 

Anonymkode: 9f39f...c19

[AnonymBruker]

Til deg over (ble så langt å ta sitat) ^^

Nei, følte egentlig ikke jeg fikk noe forvarsel.  Han har hatt en del issues og mye med jobben i den perioden jeg har kjent ham, men har jevnt over virket like engasjert og interessert som meg. Tatt like mye initiativ feks. 

Hvis jeg var deg ville jeg tatt det opp med ham. Ikke som "Skal vi være kjærestet" liksom, men si til ham at du har fått følelser for ham og ønsker å være mer ilag med ham, og lurer på hva han tenker om fremtiden, altså om han tror det kan bli noe seriøst med tiden eller ikke. 

Anonymkode: fe808...d67

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til deg over (ble så langt å ta sitat) ^^

Nei, følte egentlig ikke jeg fikk noe forvarsel.  Han har hatt en del issues og mye med jobben i den perioden jeg har kjent ham, men har jevnt over virket like engasjert og interessert som meg. Tatt like mye initiativ feks. 

Hvis jeg var deg ville jeg tatt det opp med ham. Ikke som "Skal vi være kjærestet" liksom, men si til ham at du har fått følelser for ham og ønsker å være mer ilag med ham, og lurer på hva han tenker om fremtiden, altså om han tror det kan bli noe seriøst med tiden eller ikke. 

Anonymkode: fe808...d67

Tusen takk for svar, i kveld har jeg faktisk holdt på å gå på veggen, har hørt lite fra han denne uka, og han har alltid sendt mye meldinger. Jeg tror det er lurt å spørre han sånn som du sier, hvis jeg bare sier jeg vil bruke mer tid med han uten å nevne følelser så kan det kanskje være vanskelig å vite hva han faktisk tenker. Og man må jo kunne ta opp sånne ting! Vi snakker ekstremt godt om andre ømfintelige temaer, så det burde ikke være så skummelt. Jeg er vel mest livredd for å høre noe ála det din date sa.  Veldig trist å høre at du ikke fikk noe forvarsel, hvis man har en dårlig følelse er man vel litt forberedt i det minste.

Forbanna mellomfase.

Anonymkode: 9f39f...c19

[Nanami]

Uff! Føler med usikkerheten deres! Jeg konfronterte min med de samme spørsmålene etter to måneder, og da virket han nærmest klar for å avslutte! Vi hadde en god prat, og han forklarte at følelser for ham tok lang tid og at hvis jeg var der at jeg ville inn i et forhold NÅ, så var det bedre å avslutte. 

Jeg ville jo ikke det! Så jeg sa at det ikke var noe stress sålenge jeg visste at det var oss to og at han ikke var interessert i noen andre, og det var han enig i. Så vi fortsatte. I ettertid har han fortalt meg at han er forelsket i meg, introdusert meg for hele familien, vi har vært på reiser sammen og snakker om hus og barn. Men kjærester, nei, det er skummelt  

[AnonymBruker]

Mellomfase er ikke kult! Kjenner jeg mister "kontakt" med den fornuftige siden av meg. Blir helt emosjonell, og det er uvant meg  Jeg har hatt kontakt med en fyr i seks uker. Vi har fått til tre treff pga jobb og lit sånn. Han er pratsom på melding og snap'er ofte, så virkelig ingen grunn til å engste seg, men jeg gjør det likevel. "Hva hvis, hva om...". Jeg kjenner at jeg trenger å treffe ham snart, føle på at han føler noe av det. Blir sprø her!

Anonymkode: 26580...b89

[AnonymBruker]

Den February 17, 2016 at 23.13, Pompom skrev:

Uff! Føler med usikkerheten deres! Jeg konfronterte min med de samme spørsmålene etter to måneder, og da virket han nærmest klar for å avslutte! Vi hadde en god prat, og han forklarte at følelser for ham tok lang tid og at hvis jeg var der at jeg ville inn i et forhold NÅ, så var det bedre å avslutte. 

Jeg ville jo ikke det! Så jeg sa at det ikke var noe stress sålenge jeg visste at det var oss to og at han ikke var interessert i noen andre, og det var han enig i. Så vi fortsatte. I ettertid har han fortalt meg at han er forelsket i meg, introdusert meg for hele familien, vi har vært på reiser sammen og snakker om hus og barn. Men kjærester, nei, det er skummelt  

Veldig fint å høre at det ikke trenger å være håpløst, Min date avsluttet det egentlig på torsdag (så magefølelsen min stemte jo, noe var galt), men vi tok også en lang og veldig ærlig prat, og vi ble enige om å ses i kveld. Og han har sendt meg intet mindre enn 4 søte meldinger de siste 2 dagene, så jeg aner ikke hva som skjer inni hodet hans. Kan hende vi treffes og han bestemmer at det ikke er verdt å bruke mer tid på, men jeg håper selvfølgelig han vil investere litt tid og se om det kan utvikles. 

En ting jeg har lært av dette er å spørre mye tidligere om hva han tenker. Mellomfasen er virkelig helt jævlig når man er interessert og ikke vet hva den andre vil.

Anonymkode: 9f39f...c19

[Tenk_om]

Jeg er i mellomfasen og må si at jeg er SYKT forelsket! Jeg traff han 2 januar og fant kjemi fra første stund. Vi ble enige om å ta det rolig fordi han har mye bagasje og jeg er et "brent-barn", men vi blir mer og mer knyttet for hver gang vi treffes og jeg føler meg nærmere og tryggere på han enn hva jeg har gjort med noen andre (og jeg har hatt to samboere ila voksenlivet). Han sier han har lyst å si at han elsker meg selv om det er for tidlig, og selv om han ikke sier det så vet jeg hvor vi er på vei. Det føles vidunderlig! 

 

Jeg har hatt så mange dater med "på papiret perfekte typer" men det har ikke vært riktig
Han her er så langt i fra hva jeg trodde jeg så etter, men er likevel perfekt! 

Så det er håp og lykke kan finnes på de utenkelige stedene og slå ned når en minst venter det. Klisje, kanskje, men det går an 

[AnonymBruker]

Dere som har datet en stund - hva har dere gjort på de ulike datene?? Hvordan har "fremgangen" vært? Skal på date nr 3 med en fyr på torsdag, han foreslo kino.. Hvordan funker det da? Vi får jo ikke pratet sammen da.. 

Anonymkode: 036c8...d40

[Tenk_om]

Den 1.3.2016 at 16.14, AnonymBruker skrev:

Dere som har datet en stund - hva har dere gjort på de ulike datene?? Hvordan har "fremgangen" vært? Skal på date nr 3 med en fyr på torsdag, han foreslo kino.. Hvordan funker det da? Vi får jo ikke pratet sammen da.. 

Anonymkode: 036c8...d40

Hvordan gikk daten? Kino kan jo være koselig det, å møtes for en kaffe før filmen eller ta en rusletur etter kinoen for å snakke om hva man likte/mislikte med filmen. 

Han jeg snart er sammen med har tatt meg med på tur i skogen, middag ute to ganger og veldig mange hjemmedater. Til uken nå skal vi på kino for første gang og jeg gleder meg

[Jegundres]

Hei. 

Vært på en del dater med en fin gutt, noen korte og noen lengre overnattingsdater siste tre ukene.

Kjenner jeg begynner å like han godt og har ikke vært tvil om noe annet når det gjelder hans interesse for meg heller. 

Men nå kjenner jeg usikkerheten min tar meg og analyserer alt. Om han sender mindre meldinger Osv Osv...har ingen  grunn til å tvile på noe egentlig, men klarer ikke å komme meg ut av tankespinnet! Venter på at det bare skal dabbe av og ikke bli noe mer, som tidligere erfaringer.

Har noen av dere noen råd å gi meg?

Endret 7. mars 2016 av Jegundres

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt om det kan kalles mellomfasen, men vet ikke helt hva annet det er heller, så poster her. Har holdt på med en fyr på jobb i nærmere 1 år. Interessen har vært av og på hele veien, men stabil fra min side ca siste halvår. Har fortalt han st jeg har følelser, hvilket han ikke svarer på når jeg forteller det. Vi har hatt sex noen ganger, men tilbringer mye tid sammen og kommuniserer stort sett hele tiden - på begges initiativ. Vi møtes sjelden utenom jobb og en fritidsaktivitet vi holder på med sammen, men ingen spør heller på en måte. 

Når vi møtes er han verdens søteste, super oppofrende og styrer og steller, henter ting til meg, koser på meg, ser meg mye inn i øynene. Vi kan f.eks sitte og se hverandre inn i øynene lenge når det er andre på jobb som har ordet. Han spør alltid om han skal hente kaffe til meg, om det er ting jeg trenger osv.

Vi har hatt mange dype samtaler om viktige temaer og der den ene av oss er, dukker alltid den andre opp. Han er virkelig en nær venn av meg uansett. Men, han snakker overdrevent om damer, hvor deilig den og den er osv., i tillegg til dette med at vi aldri møtes uten at det er en "grunn". 

Jeg vet at han ikke ønsker å være i et forhold pr. dags dato, og prøver derfor å holde denne betattheten min til et minimum, samtidig føles det nesten av og til ut som at vi allerede er i et forhold, vi oppfører oss sånn, og kollegaene oppfatter det på samme måten, uten at noen av oss reagerer på det. 

Problemet er at jeg er så utrolig usikker på hvor jeg har han. Men hvis han ikke hadde vært interessert overhodet hadde vi vel ikke holdt på sånn, masse berøring, øyekontakt, kontakt utenom jobb osv? Jeg trenger egentlig ikke et forhold, trenger bare å vite litt mer hvor jeg har han, men akkurat DET temaet nytter det ikke å ta opp, da bare tuller han og skifter tema.

Anonymkode: 4259b...251

[Pottah]

Jeg er sååå forvirra nå!
Vi har snakket sammen omtrent hver dag siden slutten av januar. Hatt mange gode samtaler og endel flørting.
På onsdag ble samtalen avsluttet litt rart og vi har ikke snakket sammen så mye etter det (jeg har riktignok jobbet to kvelder og sånn).  
Hele opplegget er i utgangspunktet ganske komplisert siden vi bor 8 timer fra hverandre osv.
Uansett, iløpet av helgen falt jeg egentlig til ro med at dette var hans "fade out". Så da falt jeg nesten til ro med at vi bare skulle være venner fremover. 

Men i går ringte han meg på skype. Og da spurte han om jeg ville komme på besøk i påsken. Og nå er jeg rett tilbake til å se omtrent sånn her ut . En god stund hadde han bare fokus på meg i går også (vanligvis så styrer vi med hver våre greier og snakker litt innimellom), og ville ha en ordentlig samtale. 

Men jeg synes det er så vanskelig. Jeg vet ikke hvor han står. Jeg tror ikke han selv vet hva han vil. Jeg tror han er redd for avstandsforhold etter tidligere erfaringer. Og det forstår jeg. Avstandsforhold er ikke optimalt.
Jeg klarer liksom ikke åpne meg helt opp når jeg ikke helt vet hvor jeg har han heller. Jeg vil ikke bli såra igjen, og jeg er redd jeg blir det om jeg åpner meg opp og han plutselig ikke snakker med meg på noen dager. 

[AnonymBruker]

21 timer siden, Pottah skrev:

Jeg er sååå forvirra nå!
Vi har snakket sammen omtrent hver dag siden slutten av januar. Hatt mange gode samtaler og endel flørting.
På onsdag ble samtalen avsluttet litt rart og vi har ikke snakket sammen så mye etter det (jeg har riktignok jobbet to kvelder og sånn).  
Hele opplegget er i utgangspunktet ganske komplisert siden vi bor 8 timer fra hverandre osv.
Uansett, iløpet av helgen falt jeg egentlig til ro med at dette var hans "fade out". Så da falt jeg nesten til ro med at vi bare skulle være venner fremover. 

Men i går ringte han meg på skype. Og da spurte han om jeg ville komme på besøk i påsken. Og nå er jeg rett tilbake til å se omtrent sånn her ut . En god stund hadde han bare fokus på meg i går også (vanligvis så styrer vi med hver våre greier og snakker litt innimellom), og ville ha en ordentlig samtale. 

Men jeg synes det er så vanskelig. Jeg vet ikke hvor han står. Jeg tror ikke han selv vet hva han vil. Jeg tror han er redd for avstandsforhold etter tidligere erfaringer. Og det forstår jeg. Avstandsforhold er ikke optimalt.
Jeg klarer liksom ikke åpne meg helt opp når jeg ikke helt vet hvor jeg har han heller. Jeg vil ikke bli såra igjen, og jeg er redd jeg blir det om jeg åpner meg opp og han plutselig ikke snakker med meg på noen dager. 

hei hei! Avstandsmellomfase her også, og det er like før jeg blir sprø... Vi bor 3 timer unna hverandre, men har begge intenst travle hverdager, pluss at han jobber mye helg... Jeg er forelska, han sier at han også er det. Vi snakker sammen stort sett hver kveld om han ikke jobber. Men,.... Hvordan vet man at følelser er reelle når man nesten aldri møtes?? Aner ikke når jeg ser han neste gang, kanskje til påske. Forrige gang var for to uker siden, og da var det andre til stede hele tiden.... BAH.... 

Anonymkode: 646df...522

[Pottah]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hei hei! Avstandsmellomfase her også, og det er like før jeg blir sprø... Vi bor 3 timer unna hverandre, men har begge intenst travle hverdager, pluss at han jobber mye helg... Jeg er forelska, han sier at han også er det. Vi snakker sammen stort sett hver kveld om han ikke jobber. Men,.... Hvordan vet man at følelser er reelle når man nesten aldri møtes?? Aner ikke når jeg ser han neste gang, kanskje til påske. Forrige gang var for to uker siden, og da var det andre til stede hele tiden.... BAH.... 

Anonymkode: 646df...522

Spør du meg så spør jeg deg altså. Åååhh, avstand er så utrolig frustrerende!

Du vet iallefall at din fyr er forelska i deg, det er ikke verst bare det. Så noe positivt er det jo Håper dere får tid til å møtes i påsken.

[AnonymBruker]

Det er utrolig hvordan jeg kjenner meg igjen i så mye som er skrevet i denne tråden i det siste. Jeg er selv i en "mellomfase" med en mann jeg dater nå. Jeg har en fæl tendens til å overtenke, "hva om...." Blir så usikker av denne analyseringen, selv om han ikke har gitt meg noen grunn til å være usikker på oss. Avstanden gjør også at jeg er redd han distanserer seg fra meg, med tanke på at han har "livet sitt" i byen han bor i, og møter meg bare annenhver/hver tredje helg ca. Jeg har falt så pladask for han som jeg aldri har gjort for noen før, føler meg så sårbar og er så utrolig redd for å bli såret.... og veldig redd for at kontakten skal dabbe av, at han mister interessen.. MEN det er jo fantastisk å ha møtt han jeg tror er drømmemannen, for han har virkelig vært en drøm til nå Teller ned dager til palmesøndag når han kommer på besøk til meg.

Anonymkode: 92d7f...7c9

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er utrolig hvordan jeg kjenner meg igjen i så mye som er skrevet i denne tråden i det siste. Jeg er selv i en "mellomfase" med en mann jeg dater nå. Jeg har en fæl tendens til å overtenke, "hva om...." Blir så usikker av denne analyseringen, selv om han ikke har gitt meg noen grunn til å være usikker på oss. Avstanden gjør også at jeg er redd han distanserer seg fra meg, med tanke på at han har "livet sitt" i byen han bor i, og møter meg bare annenhver/hver tredje helg ca. Jeg har falt så pladask for han som jeg aldri har gjort for noen før, føler meg så sårbar og er så utrolig redd for å bli såret.... og veldig redd for at kontakten skal dabbe av, at han mister interessen.. MEN det er jo fantastisk å ha møtt han jeg tror er drømmemannen, for han har virkelig vært en drøm til nå Teller ned dager til palmesøndag når han kommer på besøk til meg.

Anonymkode: 92d7f...7c9

Ah, så herlig å vite at du får besøk da! 😍🙌🏼 Jeg tror det er viktig å huske at det er overanalyseringen som gir deg de dårlige følelsene du har, ikke han!

Det hadde vært noe annet om kontakten med ham ga deg dårlige følelser 😘 Men ja, avstand gir grobunn for altfor mange grublerier som vi hadde sluppet om vi kunne treffes oftere.... 

Han "min" driver å vurderer om han skal flytte på seg, da blir det i tilfelle hit jeg bor, så det er VELDIG spennende... 😁 nesten FOR spennende.... Prøver å ikke presse på eller gjøre avgjørelsen vanskeligere for han.... Det er jobbrelaterte grunner til at han evt ikke blir boende der han er, men jeg er jo inne i bildet jeg også da 😇

Vi har flørta/hatt kontakt i 2 mnd.... 

Og sånn ca annenhver dag så får jeg sånn random overbevisning om at nå er han sikkert ikke interessert lenger osv... Selv om vi snakker sammen hver kveld og ingenting tilsier det 😏 

det jeg synes er litt skummelt er at følelsene mine er så sterke selv om vi har vært så lite sammen... Hvordan går det an? Skal sies at når vi først har møttes så har det vært intenst, bruker mye av tiden på å "lande" i situasjonen siden han er så sykt fantastisk 😂😍

vi er begge voksne... Men jeg er 15 i hodet mitt som dere ser 😇

Anonymkode: 646df...522

[AnonymBruker]

Den 9. mars 2016 at 9.35, Pottah skrev:

Spør du meg så spør jeg deg altså. Åååhh, avstand er så utrolig frustrerende!

Du vet iallefall at din fyr er forelska i deg, det er ikke verst bare det. Så noe positivt er det jo Håper dere får tid til å møtes i påsken.

Takk, det håper jeg også 🙏🏼🙌🏼🙌🏼🙌🏼 🌸 

Frustrerende er bare forbokstaven.... 

Anonymkode: 646df...522

[EvaLena]

Vil bare gi dere alle en riktig god

Endret 10. mars 2016 av EvaLena

[Nanami]

Min ekstremt langvarige mellomperiode nærmer seg et forhold. Vi har ikke sagt det til hverandre, men han presenterer seg som "kjæresten til Pompom" når vi møter mine venner, og omvendt. Det er ganske kos. Til helgen skal vi besøke familien min. Wiii