For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Må ta denne som anonym, ellers blir jeg sikkert kjent igjen.

Det er bare 2,5 uke siden jeg ble dumpet av min kjæreste, vi var sammen i 6 mnd. Men de siste 3 md var ikke bra, og han dyttet meg bare lenger og lenger bort. Jeg har hatt skikkelig uflax i kjærlighet, så det tyngste var ikke å miste han. Men at ennå en gang så gikk det ikke. Og i min sorg, så vurderte jeg og ta tilbake en ex, bare fordi han ville ha elsket meg. Men jeg ville jo ikke ha elsket han.

Så bare etter en uke som singel, så møtte jeg på en utrolig kjekk mann, i køen på Starbucks. Denne mannen møtte jeg på byen i høst, pratet masse med han. Og vi hadde kontakt etterpå litt, men var noen småting jeg var skeptisk til. Og jeg møtte han jeg da ble kjæreste med. Men vi startet å prate sammen, og det ble til at vi satte oss ned og drakk kaffe sammen. Og jeg trodde jeg skulle dø, kan ikke huske jeg har følt noe så raskt før. Og vi har møttes 2 ganger til etter dette. Men jeg har på alt av bremser, synes det er så skummelt. Ennå mer skummelt at jeg tror jeg kommer til å falle så pladask. Men har tenkt jeg må bare prøve å nyte det og gi litt slipp på kontrollen.

Anonymkode: c855c...caa

[Broken_1988]

Hei alle, 

 

Dette er kjemperart for meg å skrive, men jeg elsker det også! Endelig har jeg funnet ham. Etter kun å ha møtt han ett par ganger er vi begge veldig sikre på at vi liker hverandre godt. Alt har klaffet så utrolig bra, nesten så det er litt skummelt. Det råder ikke lenger noen tvil om hvem som skal sende melding, når man skal gjøre det, eller kanskje om man til og med skal ringe den andre. Alt faller bare naturlig. Ingenting er rett eller galt. Etter alle trådene jeg har kommentert på de siste årene skjønner jeg nå at det råder virkelig ingen tvil dersom noen er interessert. Herregud så deilig!!! 

 

Ha en flott dag alle sammen. Måtte bare dele litt glad´nyheter. Og jeg føler seg at jeg fortjener dette! :D 

 

 

[Dalila]

2 timer siden, Broken_1988 skrev:

Hei alle, 

 

Dette er kjemperart for meg å skrive, men jeg elsker det også! Endelig har jeg funnet ham. Etter kun å ha møtt han ett par ganger er vi begge veldig sikre på at vi liker hverandre godt. Alt har klaffet så utrolig bra, nesten så det er litt skummelt. Det råder ikke lenger noen tvil om hvem som skal sende melding, når man skal gjøre det, eller kanskje om man til og med skal ringe den andre. Alt faller bare naturlig. Ingenting er rett eller galt. Etter alle trådene jeg har kommentert på de siste årene skjønner jeg nå at det råder virkelig ingen tvil dersom noen er interessert. Herregud så deilig!!! 

 

Ha en flott dag alle sammen. Måtte bare dele litt glad´nyheter. Og jeg føler seg at jeg fortjener dette! :D 

 

 

Så herlig da!! Klart du fortjener det!! Stor klem til deg, og for en fin årstid å ha det sånn!! ❤️❤️❤️❤️

 

[Vilali]

Den 10.5.2016 at 13.25, Broken_1988 skrev:

Hei alle, 

 

Dette er kjemperart for meg å skrive, men jeg elsker det også! Endelig har jeg funnet ham. Etter kun å ha møtt han ett par ganger er vi begge veldig sikre på at vi liker hverandre godt. Alt har klaffet så utrolig bra, nesten så det er litt skummelt. Det råder ikke lenger noen tvil om hvem som skal sende melding, når man skal gjøre det, eller kanskje om man til og med skal ringe den andre. Alt faller bare naturlig. Ingenting er rett eller galt. Etter alle trådene jeg har kommentert på de siste årene skjønner jeg nå at det råder virkelig ingen tvil dersom noen er interessert. Herregud så deilig!!! 

 

Ha en flott dag alle sammen. Måtte bare dele litt glad´nyheter. Og jeg føler seg at jeg fortjener dette! :D 

 

 

Så hyggelig!

Sånn var det med meg også! Da jeg endelig møtte "the one" falt alt på plass, og det skjønte jeg allerede første kvelden. Og begge følte vi det samme. Og jeg er helt enig; dersom noen er interessert råder det ingen tvil. Ingen spiller kostbar ved å ikke svare på meldinger med en gang, ingen går og lurer eller er nervøs for om det er gjensidig osv. Det er bare riktig!

Vi snakket om sommerferien (sammen) på første date! Vel og merke hadde vi tekstet en mnds tid før vi møttes, men allikevel er man jo aldri sikker på om kjemien er der når man først møtes.

Det er så godt når man endelig kan lande!

 

[Broken_1988]

23 timer siden, Vilali skrev:

Så hyggelig!

Sånn var det med meg også! Da jeg endelig møtte "the one" falt alt på plass, og det skjønte jeg allerede første kvelden. Og begge følte vi det samme. Og jeg er helt enig; dersom noen er interessert råder det ingen tvil. Ingen spiller kostbar ved å ikke svare på meldinger med en gang, ingen går og lurer eller er nervøs for om det er gjensidig osv. Det er bare riktig!

Vi snakket om sommerferien (sammen) på første date! Vel og merke hadde vi tekstet en mnds tid før vi møttes, men allikevel er man jo aldri sikker på om kjemien er der når man først møtes.

Det er så godt når man endelig kan lande!

 

Ja, så hærlig å høre at det er fler som har opplevd det samme. Jeg fikk litt panikk med tanke på at det har gått SÅ bra SÅ fort. Men skjer det så skjer det tenker jeg. Vi har også nevnt litt løst at det kunne vært gøy å reist på en tur sammen i løpet av sommeren. Så får bare vente i spenning å se hvordan dette utspiller seg  Det beste må vel ha vært da han spurte meg om jeg datet andre. Det for meg viste at han brydde seg om det vi hadde  Nå er det bare å glede seg til å se han igjen. Vi har fremdeles kontakt hver dag, og han vet snart mer om meg enn noen andre. Hærlig! :D 

 

God sommer og lykke til videre til dere også <3 

[Engel]

Så hyggelig Broken!

Her går det trått. "Daten" med x-en ble ikke mye date-aktig i det heletatt. Tror han må ha glemt hva det betyr å date. Eller så er han bare ikke klar for det i det heletatt. Han sier en ting, og viser det motsatte når vi møtes. Frustrerende! Dette blir enten en uendelig lang mellomfase, ellers så havarerer det på min frustrasjon over null fremgang veldig snart. Jada, det er en veldig spesiell situasjon. Men...

Vi var på samtale hos terapeuten også i dag da, tror han fikk fram en del viktige poenger. Så får se hva som skjer. Tålmodighet er ikke min sterkeste side. Seriøst, hadde det vært en annen dating-situasjon så hadde jeg ikke giddet å bruke mer tid på en mann som er sååå treg. Man må jo gjøre en innsats om man ønsker å få noe til å gro fram her.

[Broken_1988]

2 timer siden, Engel skrev:

Så hyggelig Broken!

Her går det trått. "Daten" med x-en ble ikke mye date-aktig i det heletatt. Tror han må ha glemt hva det betyr å date. Eller så er han bare ikke klar for det i det heletatt. Han sier en ting, og viser det motsatte når vi møtes. Frustrerende! Dette blir enten en uendelig lang mellomfase, ellers så havarerer det på min frustrasjon over null fremgang veldig snart. Jada, det er en veldig spesiell situasjon. Men...

Vi var på samtale hos terapeuten også i dag da, tror han fikk fram en del viktige poenger. Så får se hva som skjer. Tålmodighet er ikke min sterkeste side. Seriøst, hadde det vært en annen dating-situasjon så hadde jeg ikke giddet å bruke mer tid på en mann som er sååå treg. Man må jo gjøre en innsats om man ønsker å få noe til å gro fram her.

Det der du nevner tror jeg virkelig ikke jeg hadde hatt tålmodighet til. Men hvis du har historie med mannen er det vel gjerne litt annerledes. 

Nå sitter jeg her å gleder meg til å se min crush i morgen. Har jo selvfølgelig fått mensen og vi har ikke hatt sex enda. Vi hadde snakket om at det skulle skje i helgen, men vi får jo se da. Føler meg bare så utrolig lite sexy når jeg har mensen..  

Lykke til

 

[Engel]

1 time siden, Broken_1988 skrev:

Det der du nevner tror jeg virkelig ikke jeg hadde hatt tålmodighet til. Men hvis du har historie med mannen er det vel gjerne litt annerledes. 

Nå sitter jeg her å gleder meg til å se min crush i morgen. Har jo selvfølgelig fått mensen og vi har ikke hatt sex enda. Vi hadde snakket om at det skulle skje i helgen, men vi får jo se da. Føler meg bare så utrolig lite sexy når jeg har mensen..  

Lykke til

 

17 års historie og 3 barn. Da prøver man alt.

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje i en laaaaang mellomfase? 

Jeg er forelsket. Jeg føler at jeg ikke har kontroll på meg selv når jeg er i samme rom som denne sexy mannen! Jeg kjenner at stemmen min vibrerer når jeg er i nærheten av han, når jeg snakker. Eller når jeg/han snakker til meg/han. Jeg må tenke på hvordan jeg blir oppfattet når han og jeg er i samme rom. Kroppen er spent. Jeg vil ikke at de andre skal merke noe. 

Jeg synes det er nervepirrende å være i nærheten av han. Av og til må jeg gå omveier får å ikke treffe han, enda kropp og sjel gjerne vil gå og oppsøke han. 

Nå har jeg likt han i to år, og vært forelsket i han siden september 2015. Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg i skinnet. Jeg vil gi han tid og rom til å ta initiativ. Ja, jeg har sagt til han at jeg liker han godt. Og vi har hatt sex. 

Anonymkode: 226c3...232

[JMGR]

Har vært i mellomfasen i 4 måneder men er endelig ute av den nå :D 

Ser det er mange som sier at om det er riktig så klikker det med engang, og du ''vet'' at han er interessert i noe mer fordi han tar mye initiativ, svarer på meldinger med engang osv.

Så til alle dere dær ute som har en dere er i mellomfasen som ikke oppfører seg sånn, frykt ikke. Det finnes ingen fasit på hvordan en mann vil være når han er interessert, og noen forelsker seg heller ikke med engang. Noen menn (spesielt de som har vært single en stund) trenger noe mer tid til å venne seg til å ha noen dær.

Jeg har holdt på med min i 4 måneder, men har jobbet ilag i snart 2 år. Vi startet med sex, og jeg etter å ha lest mye på forum, gikk til konklusjon at det bare var sex, selv om vi gjorde veldig mye kjæresteting også. Venner sa jeg måtte spørre han hvordan vi lå ann, men jeg kjente selv at jeg ikke ville spørre, og var helt ok med det vi hadde.... Men så kom han til meg og lurte på hva vi var, og så ble vi kjærester  vi bestemte oss også for å flytte ilag og jeg er så sykt glad jeg ikke fulgte noen av svarene på kvinneguiden, da ville jeg sittet her alene og tenkt at han var ikke interessert

 

Lykke til alle sammen! håper det ordner seg for dere også :D

[AnonymBruker]

3 timer siden, JMGR skrev:

Har vært i mellomfasen i 4 måneder men er endelig ute av den nå :D 

Ser det er mange som sier at om det er riktig så klikker det med engang, og du ''vet'' at han er interessert i noe mer fordi han tar mye initiativ, svarer på meldinger med engang osv.

Så til alle dere dær ute som har en dere er i mellomfasen som ikke oppfører seg sånn, frykt ikke. Det finnes ingen fasit på hvordan en mann vil være når han er interessert, og noen forelsker seg heller ikke med engang. Noen menn (spesielt de som har vært single en stund) trenger noe mer tid til å venne seg til å ha noen dær.

Jeg har holdt på med min i 4 måneder, men har jobbet ilag i snart 2 år. Vi startet med sex, og jeg etter å ha lest mye på forum, gikk til konklusjon at det bare var sex, selv om vi gjorde veldig mye kjæresteting også. Venner sa jeg måtte spørre han hvordan vi lå ann, men jeg kjente selv at jeg ikke ville spørre, og var helt ok med det vi hadde.... Men så kom han til meg og lurte på hva vi var, og så ble vi kjærester  vi bestemte oss også for å flytte ilag og jeg er så sykt glad jeg ikke fulgte noen av svarene på kvinneguiden, da ville jeg sittet her alene og tenkt at han var ikke interessert

 

Lykke til alle sammen! håper det ordner seg for dere også :D

Skulle ønske jeg kunne trykke hundre ganger på pluss på innlegget ditt...

fire måneder i mellomfase her, med en som har vært alene lenge og er godt voksen... Vet ikke hvordan det vil går videre, men innlegget ditt gir meg håp, takk ❤️

Jeg ligger også lavt, tenker at det er som det er og at tiden vil vise hva vi blir eller ikke blir... 

Anonymkode: 646df...522

[JMGR]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg kunne trykke hundre ganger på pluss på innlegget ditt...

fire måneder i mellomfase her, med en som har vært alene lenge og er godt voksen... Vet ikke hvordan det vil går videre, men innlegget ditt gir meg håp, takk ❤️

Jeg ligger også lavt, tenker at det er som det er og at tiden vil vise hva vi blir eller ikke blir... 

Anonymkode: 646df...522

takk :D Ja håp må man ha! Viktig og ligge lavt tenker jeg og, det sa han til meg også når han spurte hva vi var for noe, da sa han at han var utrulig gla for at jeg gidde han den tiden han trengte  Mange menn som har vært lenge alene har en tendens til å bli litt sær hahha, og trenger kanskje litt tid for å la oss ''vokse'' på de.

 

Jeg trodde ikke han jeg holdt på med, kom til å spørre meg på det tidspunkte han gjorde, men er veldig glad han gjorde det:) Ikke gi opp nå! 4 måneder er heller ikke så lenge å holde på om dere ikke kjente hverandre fra før, og prøv å hør på magefølelsen din. den har som regel rett

[AnonymBruker]

1 time siden, JMGR skrev:

takk :D Ja håp må man ha! Viktig og ligge lavt tenker jeg og, det sa han til meg også når han spurte hva vi var for noe, da sa han at han var utrulig gla for at jeg gidde han den tiden han trengte  Mange menn som har vært lenge alene har en tendens til å bli litt sær hahha, og trenger kanskje litt tid for å la oss ''vokse'' på de.

 

Jeg trodde ikke han jeg holdt på med, kom til å spørre meg på det tidspunkte han gjorde, men er veldig glad han gjorde det:) Ikke gi opp nå! 4 måneder er heller ikke så lenge å holde på om dere ikke kjente hverandre fra før, og prøv å hør på magefølelsen din. den har som regel rett

Takk for svar! Vi er i tillegg langt fra hverandre og får ikke til å møtes så ofte... Men vi holder kontakten, og jeg tenker at jeg vil ha is i magen og la det utvikle seg i naturlig tempo... Masse følelser og innimellom tenker jeg at dette orker jeg ikke, men klarer heller ikke avslutte. Må bare se hva dette er... Glad på dine vegne! ❤️

Anonymkode: 646df...522

[AnonymBruker]

Mellomfase her også, rundt 5 mnd. Har enda ikke tatt opp hvor dette fører. Kjenner at jeg trenger å vite hva han ser for seg ganske snart, jeg er såpass investert nå at jeg må trekke meg ut om han ikke ønsker å bli sammen med meg.
Han var vært singel de siste 6-7 årene. Han er veldig glad i meg, det tviler jeg ikke på, men samtidig er jeg usikker på hva han ønsker fremover med meg.

Nå trenger jeg et svar, men kvier meg for å ta samtalen. Hvordan gjorde dere det? Og burde jeg vente litt til før jeg tar det opp?

Kan også nevne at vi ikke kjente hverandre fra før (visste kun perifert om hverandre).

Guuuuud, så vanskelig kjærligheten er!!

Anonymkode: 0b2cd...a19

[Pottah]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mellomfase her også, rundt 5 mnd. Har enda ikke tatt opp hvor dette fører. Kjenner at jeg trenger å vite hva han ser for seg ganske snart, jeg er såpass investert nå at jeg må trekke meg ut om han ikke ønsker å bli sammen med meg.
Han var vært singel de siste 6-7 årene. Han er veldig glad i meg, det tviler jeg ikke på, men samtidig er jeg usikker på hva han ønsker fremover med meg.

Nå trenger jeg et svar, men kvier meg for å ta samtalen. Hvordan gjorde dere det? Og burde jeg vente litt til før jeg tar det opp?

Kan også nevne at vi ikke kjente hverandre fra før (visste kun perifert om hverandre).

Guuuuud, så vanskelig kjærligheten er!!

Anonymkode: 0b2cd...a19

Vi er fortsatt i mellomfase, men jeg fikk på et tidspunkt behov for at vi iallefall skulle bli eksklusive.
Jeg startet samtalen med "Så, er du fortsatt på tinder?". Så kom vi fram til at ingen av oss ville holde på med noen andre, og bestemte oss for å bli eksklusiv. Kanskje du kan prøve noe lignende?

Eller. "Venninna mi spurt om vi var sammen" kan også være en grei innledning.

Jeg tror ikke det er for tidlig, men så kjenner jeg ikke han eller deres forhold.

[rundfirkant]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mellomfase her også, rundt 5 mnd. Har enda ikke tatt opp hvor dette fører. Kjenner at jeg trenger å vite hva han ser for seg ganske snart, jeg er såpass investert nå at jeg må trekke meg ut om han ikke ønsker å bli sammen med meg.
Han var vært singel de siste 6-7 årene. Han er veldig glad i meg, det tviler jeg ikke på, men samtidig er jeg usikker på hva han ønsker fremover med meg.

Nå trenger jeg et svar, men kvier meg for å ta samtalen. Hvordan gjorde dere det? Og burde jeg vente litt til før jeg tar det opp?

Kan også nevne at vi ikke kjente hverandre fra før (visste kun perifert om hverandre).

Guuuuud, så vanskelig kjærligheten er!!

Anonymkode: 0b2cd...a19

Oh, sånt er så godt og vondt på samme tid. Tror det er viktig som du sier over at du er klar over at dersom han ikke vil noe mer, så må du trekke deg ut av det. Når man begynner å kjenne på det synes hvertfall jeg at det er greit å prøve å få noen svar så man kan klarne tankene litt...

Som Pottah over her sier, kan det være lurt å ta det porsjonsvis, og ikke bare hoppe i det for det kan virke litt konfrontativt for noen. Snakk litt rundt det, så får du plutselig ett svar.... Kan jo hende han går rundt og tenker de samme tankene som deg, men er like usikker på hvordan han skal spørre?

Lykke til!! :-)

[JMGR]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mellomfase her også, rundt 5 mnd. Har enda ikke tatt opp hvor dette fører. Kjenner at jeg trenger å vite hva han ser for seg ganske snart, jeg er såpass investert nå at jeg må trekke meg ut om han ikke ønsker å bli sammen med meg.
Han var vært singel de siste 6-7 årene. Han er veldig glad i meg, det tviler jeg ikke på, men samtidig er jeg usikker på hva han ønsker fremover med meg.

Nå trenger jeg et svar, men kvier meg for å ta samtalen. Hvordan gjorde dere det? Og burde jeg vente litt til før jeg tar det opp?

Kan også nevne at vi ikke kjente hverandre fra før (visste kun perifert om hverandre).

Guuuuud, så vanskelig kjærligheten er!!

Anonymkode: 0b2cd...a19

Hold også på med en som hadde vært singel i 7 år, og det som er lurt og tenke på er at han er veldig vant til å være med seg selv, og ha sin alene tid. Jeg skjønner du er invistert og vil vite hva dere er, men det er jo en grunn til at han fortsatt er sammen med deg  Jeg hadde kjempe lyst å spørre hvor vi lå etter noen måneder.... ( men igjen så hadde vi jobbet ilag i 2 år) Men beit tenner sammen og han spurte selv etter 4 måneder. Og det han sa til meg var at han var sååååå gla for at jeg lot han få den tiden han trengte, og ikke maset om noe før han var klar  Men når han blei klar, så var han også fort å foreslå å flytte inn, så klar ble han ! :D Lykke til, og prøv å nyt tiden dere har sammen, og ikke stress så mye over hva dere er for noe  så lenge dere har det hyggelig og dere har det bra sammen, så er det vell ikke så viktig om bekreftelsen kommer nå eller om noen måneder. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, Pottah skrev:

 

 

5 timer siden, rundfirkant skrev:

 

 

4 timer siden, JMGR skrev:

 

Tusen takk for svar, dere!

Vi treffer ingen andre, det har vi snakket om. Men ikke at vi ikke 'kan' det, vi bare gjør ikke det. Ingen av oss er vel typen til det når vi holder på sånn, tenker jeg. Dette kom frem under en av mange samtaler hvor vi 'sonderer terrenget' hos den andre.

Vi treffes ca en gang i uken og har kontakt nesten hver dag på meldinger og snap. Jeg må nok innrømme at grunnen til at jeg kvier meg sånn for å ta praten er fordi jeg har en dårlig følelse for hva tilbakemeldingen blir. Samtidig som jeg tenker det samme som deg, JMGR, hvorfor tilbringer han tid med meg over så lang tid om det ikke skulle være noe der?

Pottah, hvor lenge har dere holdt det gående? Syns du ikke det er vanskelig å ikke vite hva han tenker?

Jeg forsøker å holde meg avslappet rundt dette, men samtidig tenker jeg at det ikke vil være urimelig å komme med noen forventninger på dette tidspunktet. For jeg ønsker jo et forhold med ham, og da må det skje et eller annet snart. Noe progresjon trenger jeg, ellers mister jeg tålmodigheten og interessen. Vi kysser alltid god natt og når vi skilles (både hjemme og ute),  og det er for meg forbeholdt kjærester egentlig. Han gir meg gaver og sier han er glad i meg. Dette er vanskelig, mye usikkerhet.

Anonymkode: 0b2cd...a19

[Pottah]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pottah, hvor lenge har dere holdt det gående? Syns du ikke det er vanskelig å ikke vite hva han tenker?
Anonymkode: 0b2cd...a19

Vi startet å snakke sammen på face en av de siste dagene i januar. Har snakket sammen omtrent hver dag siden. 
Vi kom ganske fort fram til at vi "holdt på" i februar.

Jo, jeg synes det er kjempevanskelig!
Jeg liker å ha kontroll over tingene rundt meg, så at jeg har null kontroll over dette synes jeg er vanskelig.
Spesielt vanskelig siden jeg venter på at han skal bli klar, ergo har han makten.
Men jeg prøver heller og se på det som en øvelse i at jeg ikke kan ha kontroll over alt. 
Har vurdert og bryte og droppe han flere ganger, spesielt siden vi bor 8 timer fra hverandre. Men nå har jeg blitt så glad i han, og jeg tror oppriktig ikke det er så lenge til han blir klar for et forhold. Jeg har gitt han frist til august inni hodet mitt. Da har vi holdt på like lenge som han var sammen med eksen. Da føler jeg ikke lenger at han kan si han er redd for at forholdet skal bli "crash and burn".

 

Meen jeg har en oppdatering på min mellomfase i dag også.
Han sa han elsker meg i dag tidlig 
Min første reaksjon var "er han seriøs eller tuller han?". Men når jeg hadde fått bekreftet at han var seriøst, så ble jeg sååå lykkelig. Så idag svever jeg rundt på en rosa sky. Tror og håper han snart er klar for å gjøre oss offisielle

[JMGR]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Tusen takk for svar, dere!

Vi treffer ingen andre, det har vi snakket om. Men ikke at vi ikke 'kan' det, vi bare gjør ikke det. Ingen av oss er vel typen til det når vi holder på sånn, tenker jeg. Dette kom frem under en av mange samtaler hvor vi 'sonderer terrenget' hos den andre.

Vi treffes ca en gang i uken og har kontakt nesten hver dag på meldinger og snap. Jeg må nok innrømme at grunnen til at jeg kvier meg sånn for å ta praten er fordi jeg har en dårlig følelse for hva tilbakemeldingen blir. Samtidig som jeg tenker det samme som deg, JMGR, hvorfor tilbringer han tid med meg over så lang tid om det ikke skulle være noe der?

Pottah, hvor lenge har dere holdt det gående? Syns du ikke det er vanskelig å ikke vite hva han tenker?

Jeg forsøker å holde meg avslappet rundt dette, men samtidig tenker jeg at det ikke vil være urimelig å komme med noen forventninger på dette tidspunktet. For jeg ønsker jo et forhold med ham, og da må det skje et eller annet snart. Noe progresjon trenger jeg, ellers mister jeg tålmodigheten og interessen. Vi kysser alltid god natt og når vi skilles (både hjemme og ute),  og det er for meg forbeholdt kjærester egentlig. Han gir meg gaver og sier han er glad i meg. Dette er vanskelig, mye usikkerhet.

Anonymkode: 0b2cd...a19

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, vi var også sammen 1 gang i uken i flere måneder, men snappet endel imellomtiden. jeg var og redd for å spørre hva vi var, fordi jeg følte ikke jeg var klar for svaret om det skulle være negativt. Men ting forandres seg litt etterhvert, og 1 gang i uken ble til 2, også 3 ganger i uken hvor vi møttes og gjorde andre ting enn bare sex. Han visste at jeg likte han, og han likte veldig godt meg som person, og utseende såklart.... hahah Men han trengte bare litt tid til å komme ut av komforsonen sin, og lære seg å trives med å være to. Og følelsene kom og nå har vi det kjempefint sammen  Har spurt han om va som ville sjedd om jeg spurte han hvor vi var noen måneder før han gjorde det, og han sa at han ville nok ikke vært helt klar, men samtidig ville han ikke ditcha, men heller prøvd det ut  men da igjen kjente vi hverandre veldig godt, og han visste hva han gikk til. Men om du ikke klarer å vente, så får du spørre han. Kan jo være han liker deg kjempe godt og er klar for forhold :D