For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Herre min jesus! 

Tenker damer så komplisert som dere skriver her?Som mann tenker jeg ikke så mye som en setning av det dere skriver engang........jeg tror damer har mer følelser enn menn altså. 

Anonymkode: 5e722...8c2

[Inwe]

Nå har jeg havna inn i noe jeg ikke kan forstå. For min del er mellomfasen over og jeg ser ikke på meg selv som singel lenger. Problemet her er at han fortsatt er i mellomfasen, eller noe lignende. Han har nesten flyttet inn hos meg. Han kom på besøk for 2 uker siden da jeg hadde en fridag og har enda ikke dratt hjem selvom jeg er borte daglig for å jobbe (han har tatt jobbfri i sommer da han sluttet i en jobb og ikke begynner i neste før i august en gang). Han sitter da alene hos meg mens jeg er på jobb. Noe jeg synes er veldig koselig. 

Greia er at jeg tok "praten" for ca en uke siden. Da fortalte han at han ikke visste hva han ville, at følelsene hans svinger. At han måtte "finne seg selv", få en leilighet i den byen han vil bo i (der jeg bor) og komme ordentlig inn i rutiner før han bestemmer seg for noe. Han er redd for at jeg skal hindre han i å nå drømmene sine (noe som gjør at jeg stiller spørsmålstegn til hvordan tidligere forhold har vært). Men han vil fortsatt være med meg og blir hos meg. Kommer med masse komplimenter som både går på utseende og personlighet. Det virker til tider som han ikke vil dra hjem og kan si ting som "nå fant jeg en leilighet som er stor nok til to av oss" når han ser på leiligheter. At han på en måte ikke klarer å være uten meg, men tror kjærestestempelet gjør alt så annerledes. 

Men vi er jo kjærester. Vi gjør alt sammen. Tilogmed harryhandlet så vi har mat utover. Vi er på en måte samboere, men ifølge han ikke sammen. Hele greia er merkelig. Ikke det at jeg trenger et stempel, men en bekreftelse på at jeg ikke er et tidsfordriv. Noe jeg ikke tror jeg er. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Inwe skrev:

Nå har jeg havna inn i noe jeg ikke kan forstå. For min del er mellomfasen over og jeg ser ikke på meg selv som singel lenger. Problemet her er at han fortsatt er i mellomfasen, eller noe lignende. Han har nesten flyttet inn hos meg. Han kom på besøk for 2 uker siden da jeg hadde en fridag og har enda ikke dratt hjem selvom jeg er borte daglig for å jobbe (han har tatt jobbfri i sommer da han sluttet i en jobb og ikke begynner i neste før i august en gang). Han sitter da alene hos meg mens jeg er på jobb. Noe jeg synes er veldig koselig. 

Greia er at jeg tok "praten" for ca en uke siden. Da fortalte han at han ikke visste hva han ville, at følelsene hans svinger. At han måtte "finne seg selv", få en leilighet i den byen han vil bo i (der jeg bor) og komme ordentlig inn i rutiner før han bestemmer seg for noe. Han er redd for at jeg skal hindre han i å nå drømmene sine (noe som gjør at jeg stiller spørsmålstegn til hvordan tidligere forhold har vært). Men han vil fortsatt være med meg og blir hos meg. Kommer med masse komplimenter som både går på utseende og personlighet. Det virker til tider som han ikke vil dra hjem og kan si ting som "nå fant jeg en leilighet som er stor nok til to av oss" når han ser på leiligheter. At han på en måte ikke klarer å være uten meg, men tror kjærestestempelet gjør alt så annerledes. 

Men vi er jo kjærester. Vi gjør alt sammen. Tilogmed harryhandlet så vi har mat utover. Vi er på en måte samboere, men ifølge han ikke sammen. Hele greia er merkelig. Ikke det at jeg trenger et stempel, men en bekreftelse på at jeg ikke er et tidsfordriv. Noe jeg ikke tror jeg er. 

Han bruker deg for å ha en plass å bo til han finner seg noe? Du kan jo ikke godta at dere gjør alt kjærester gjør og at han bor hos deg i flere uker også er dere ikke kjærester. Det er jo bare tull. 

Anonymkode: 7b3af...693

[AnonymBruker]

Ååh denne mellomfasen altså!! Ene dagen føler jeg meg såå trygg, alt er kjempe bra så neste dag - BANG!!

Jeg skjønner ikke hvordan det kan veksle fra kyssetegn, møtes ofte, snakke MYE på messenger til å nesten ikke prate, nesten ikke møtes og være skikkelig unnvikende. Jeg blir gal av det her. Hva er det med menn som gjør sånt? Er de overhodet intressert eller ikke? Alt tyder jo på det ellers, bare akkurat nå gjør det ikke det  

Noen flere?

Anonymkode: 30285...185

[AnonymBruker]

blir med her jeg 

Jeg var for en god stund tilbake sammen med en type, vi var sammen i noen korte år. Nå i ettertid så har jo jeg skjønt at han aldri egentlig var helt med "i forholdet". Han satte forholdet i mellomfasenboksen men lot være å informere meg om det. Jeg godtok dårlige unnskyldninger og fjaser svar men tilslutt så fikk jeg nok. Vi kom ikke videre.. Jeg flyttet ut og følte meg lurt og satt igjen med følelsen av å ha kastet bort gode år av livet mitt.

Nå har jeg omsider fått interesse for en annen. Vi ble kjent med hverandre for mange år siden. Det var en kort og heftig romanse som på den tiden ikke passet for noen av oss..  Nå har ting derimot snudd. Vi har igjen fått opp øynene for hverandre og alle gnistene som en gang var, står nå i full fyr. Det er så fantastisk deilig og vi kan snakke sammen i timesvis om alt og ingenting både når vi møtes og på meldinger eller snap. Men jeg merker også at tiden med xen har tatt med seg en stor bit av tilliten til meg selv. Hva om det samme skjer igjen? Hva om han egentlig ikke ønsker noe mer enn en løs greie og lar meg stå igjen med et bristet hjerte.. Jeg er redd for å forelske meg å det gjør denne sårbare, skumle, fantastiske greien med han nye mye mer komplisert en jeg først hadde trodd selv. Jeg er som en emosjonell berg og dalbane som i ene øyeblikket føler lykke og glede over alle de gode følelsene som overvelder meg. Og i det neste, full noia fordi han har brukt 6 minutter på å svare på den siste snapen.. 

Anonymkode: c1ccc...fc0

[Gjest brontosaurus]

Den 22/07/2016 at 15.36, brontosaurus skrev:

Laget meg bruker bare for å skrive her, jeg holder på å sprekke. Må bare skrive et lite hjertesukk her inne så jeg ikke tar kontakt med han jeg er så glad i..

Mellomfasen er over, vi har møttes i 7 måneder, og nå har han flyttet til andre siden av verden og vil ikke ha kontakt. Han har slettet meg fra alle sosiale medier og har sagt fra at han er ferdig med dette nå.

Det gjør så utrolig vondt. Jeg har egentlig lurt meg selv, siden jeg visste at han skulle flytte. Han sa det allerede på første date. Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men jeg har hatt et håp om at han skulle droppe det. At han ble så knyttet til meg at han ikke klarte å dra. Haha, utrolig egoistisk og oppblåst av meg. Men jeg har ikke sagt dette til han, jeg har bare støttet flytteplanene.

Jeg vet at han er glad i meg, at jeg er den første han har følt noe som helst for på 7 år. Han valgte jo å innlede et forhold til meg på tross av at han visste det ville bli vondt. Jeg vet han satt pris på meg, kompisgjengen hans inviterer meg fortsatt på ting selv om han har dratt, jeg har tilbragt mange dager hos familien hans i sommer, han har vist meg frem offentlig, "alle" visste at det var oss, han har tatt mye initiativ og også lent seg på meg når han ikke har hatt det lett. Alt dette er tegn på at jeg var viktig for han, men tvilen kommer likevel snikende; han valgte jo tross alt å flytte, og han valgte å kutte meg ut i stedet for å ha avstandsforhold.

Først og fremst føler jeg meg dumpet, men jeg blir veldig forrvirret av tanken på at vi avsluttet fordi vi måtte, ikke fordi vi ikke passet sammen eller ikke hadde følelser. Blir du dumpet pga. mangel på følelser er det enklere å akseptere det og gå videre. Da finnes det ikke en alternativ løsning. Er redd jeg skal vente på han det året han er borte..

Er det i det hele tatt mulig at han hadde sterke følelser for meg, når han drar fra meg?

Holy shit you guys! 

Jeg må bare oppdatere dere, trenger virkelig råd nå. Han har tatt opp kontakten og spurt om vi kan diskutere å fortsette å være oss. Fra hver vår side av jorda :o

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg finne ut om dette er noe jeg kan klare? Jeg tror denne mannen er en jeg kunne tilbragt et helt liv med, men hører jo at avstandsforhold er helt grusomt.

[lillsunshine]

11 timer siden, brontosaurus skrev:

Holy shit you guys! 

Jeg må bare oppdatere dere, trenger virkelig råd nå. Han har tatt opp kontakten og spurt om vi kan diskutere å fortsette å være oss. Fra hver vår side av jorda :o

Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg finne ut om dette er noe jeg kan klare? Jeg tror denne mannen er en jeg kunne tilbragt et helt liv med, men hører jo at avstandsforhold er helt grusomt.

Er det kun snakk om 1 år så er det overkommelig. Ja,det året kommer til å være grusomt, men er det dette begge vil, så er det verdt det. Sørg for å besøke hverandre også om det er mulig. 

[Inwe]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han bruker deg for å ha en plass å bo til han finner seg noe? Du kan jo ikke godta at dere gjør alt kjærester gjør og at han bor hos deg i flere uker også er dere ikke kjærester. Det er jo bare tull. 

Anonymkode: 7b3af...693

Tviler på at han bruker meg, er mange faktorer som tilsier at han ikke gjør det. Men jeg er enig, jeg må snakke med han igjen. Det er bare det at det var en særs lite hyggelig ting forrige gang. Ikke fordi han var lite hyggelig, men jeg hadde vel regnet med at han følte det samme som meg. Noe jeg egentlig tror han gjør, det er bare mange utenforliggende faktorer som gjør at han ikke vil. I tillegg til at han ikke er helt klar over hvordan et forhold fungerer, da han bare har vært sammen med damer som er ca 10 år yngre enn han med prinsessenykker..

[Gjest Linaria]

Ah, tolv dager til vi ses. Var sist i mai, og det føles leeenge. Har selv vært på konstant reise siden da, og de siste ukene har jeg nesten ikke hatt tid til å ha kontakt med ham en gang. Han merket det, og sa til meg for et par uker siden at jeg fikk si fra om jeg hadde tid til å snakkes på tlf eller noe, så har ikke snakket på lenge nå. Det er jo pga meg, men ah, jeg savner ham. 

Sutre sutre

[Gjest Linaria]

Og mye har blitt sagt på telefonen, gjerne i ikke helt edru tilstand, som jeg gjerne vil at vi skal snakke om, men best å gjøre sånt i virkeligheten.. det blir interessant å endelig treffes igjen. 

[Gjest GT-R]

Har datet en i snart 2 mnd og begynner å bli veldig glad i han og ser for meg han i framtiden min. Problemet er at han skal ta det så sinnsykt med ro, og det gjør meg usikker på om han vil bli sammen med meg. Har brent meg mange ganger før på menn og er jo livredd det skal skje denne gangen også at jeg ender opp såret. Vanskelig å gå rundt å være så usikker hele tiden. Kan jo ikke mase hål i hodet på han heller så prøver å holde meg i skinnet.

[AnonymBruker]

Bestemte oss for å prøve å satse på oss to, i hvert fall å begynne å tenke på det. Det blir vanskelig, men vi innså nå etter en uke sammen at vi er så forelsket i hverandre, at vi må satse alt. Vi har alt bestemt oss for et land der det er svært realistisk at vi kan bo, og som passer oss begge ypperlig. Jeg har alt hatt planer om å flytte tilbake dit ganske lenge (har bodd der før), og det er et av de få landene der det virkelig er mye å gjøre for folk i hans yrke.  Det er også midt mellom landene vi kommer fra, så det blir alltid kort og billig reisevei for å treffe familier, begge snakker språket og kjenner mange der. 

Han sa at han elsker meg, jeg sa det tilbake. For en utrolig lang mellomfase, men sånn er livet... Det kan være vi virkelig får til noe nå. Begge har i hvert fall lyst, men så må man bare se om omstendighetene er på vår side. 

Anonymkode: c4d81...08a

[Oriental]

Jeg trenger hjelp!

Har datet en mann i siste 7-8 måneder. Vi har begge vært seriøse og siktet mot giftermål (sært for noen å forstå, I know). Vi har hatt perioder med mye kontakt, og andre perioder med mindre kontakt pga. jobb/skole etc. Etter 7 måneder bestemte vi oss for å prøve oss frem som et par. Jeg har kun hatt et tidligere (og ganske vondt) forhold som varte i 9 år. Var ganske skeptisk til det her i starten, men begynte å få følelser for han etterhvert. Vi kysset etter å ha blitt sammen.  Etter kysset bestemte han seg for at "følelsene hans ikke er sterke for meg enda". Vi har altså vært et par i 1 måned, og nå ønsker han å gå tilbake til datingfasen igjen...

Jeg samlet så mye mot og kastet frykten fra meg for å kunne prøve å gå videre med han, og drømme om en fremtid sammen. Noe jeg ikke trodde jeg skulle få til. Han viser ikke mye omsorg eller omtanke, men virker heller ikke som "player-typen". Jeg gråt i telefonen sist vi snakket, da han gjorde det slutt. Han sendte "Håper det går bra med deg" dagen etter. Jeg gadd ikke å svare, og han har heller ikke prøvd å kontakte igjen. Snart gått 1 uke. Jeg skjønner ingenting.. 

[Inwe]

Jeg føler meg ute av mellomfasen, har lenge følt at jeg er i et forhold. Han har vært hos meg i nesten 2 mnd nå, så vi er sammen stort sett hele tiden. Han har også sterke følelser for meg, selvom det er vanskelig å få han til å innrømme det. Han forteller meg at han er glad i meg og blir oppriktig lei seg for at han enda ikke kan gi meg bekreftelsen jeg vil ha. Tror aldri jeg har vært så tålmodig i hele mitt liv. Det er vanskelig å ikke bare forlange at han må bestemme seg. 

Det er mange grunner til at vi ikke er et par enda. Og jeg kan se noen av de, andre synes jeg bare blir unnskyldninger. Han er ikke helt der han vil være i livet enda og vil ikke måtte ta hensyn til en til mens han finner ut av det, han har tidligere hatt damer som har hindret han i å nå dit han vil. Han klarer derfor ikke helt å tro meg når jeg sier jeg ikke kommer til å stoppe han i å nå noe som helst. Han vil kanskje flytte tilbake til hjemstedet sitt (4-5t unna) noe jeg ikke kan være med på nå da jeg har gode muligheter på jobb for øyeblikket. Han er redd for at alt skal skjære seg igjen, som det alltid har gjort. Mest av alt hadde han ingen planer om at det skulle gå så langt, han skulle være singel og få skikk på livet sitt først. Jeg kan se alt, mest det at han muligens flytter snart. Jeg har så lyst og overtale han til å bli, men vil også at han skal gjøre som han vil. 

Han har i det siste prøvd å gjøre meg sjalu ved å snakke om andre damer. Ikke det at han gjør noe med de, jeg vet jo det, han er jo hos meg. Fortalte han at jeg ikke synes det var sykt gøy når han snakket om andre. Han forsto det og fortalte at det bare var meg og at han likte meg. Har også fått han til å slette tinder, så han leter jo ikke lenger. 

Jeg vet at han vil, han er bare redd for at det ikke funker. Derfor tør han ikke bekrefte noe. Sykt frustrende. Vi lever jo som vi er i et forhold.

[AnonymBruker]

15 timer siden, Inwe skrev:

Jeg føler meg ute av mellomfasen, har lenge følt at jeg er i et forhold. Han har vært hos meg i nesten 2 mnd nå, så vi er sammen stort sett hele tiden. Han har også sterke følelser for meg, selvom det er vanskelig å få han til å innrømme det. Han forteller meg at han er glad i meg og blir oppriktig lei seg for at han enda ikke kan gi meg bekreftelsen jeg vil ha. Tror aldri jeg har vært så tålmodig i hele mitt liv. Det er vanskelig å ikke bare forlange at han må bestemme seg. 

Det er mange grunner til at vi ikke er et par enda. Og jeg kan se noen av de, andre synes jeg bare blir unnskyldninger. Han er ikke helt der han vil være i livet enda og vil ikke måtte ta hensyn til en til mens han finner ut av det, han har tidligere hatt damer som har hindret han i å nå dit han vil. Han klarer derfor ikke helt å tro meg når jeg sier jeg ikke kommer til å stoppe han i å nå noe som helst. Han vil kanskje flytte tilbake til hjemstedet sitt (4-5t unna) noe jeg ikke kan være med på nå da jeg har gode muligheter på jobb for øyeblikket. Han er redd for at alt skal skjære seg igjen, som det alltid har gjort. Mest av alt hadde han ingen planer om at det skulle gå så langt, han skulle være singel og få skikk på livet sitt først. Jeg kan se alt, mest det at han muligens flytter snart. Jeg har så lyst og overtale han til å bli, men vil også at han skal gjøre som han vil. 

Han har i det siste prøvd å gjøre meg sjalu ved å snakke om andre damer. Ikke det at han gjør noe med de, jeg vet jo det, han er jo hos meg. Fortalte han at jeg ikke synes det var sykt gøy når han snakket om andre. Han forsto det og fortalte at det bare var meg og at han likte meg. Har også fått han til å slette tinder, så han leter jo ikke lenger. 

Jeg vet at han vil, han er bare redd for at det ikke funker. Derfor tør han ikke bekrefte noe. Sykt frustrende. Vi lever jo som vi er i et forhold.

Helt ærlig, utifra hva jeg har lest og hvordan jeg tolker det, syntes jeg ikke dette høres spesielt lovende ut? Han bor hos deg, samtidig som han snakker om at han ikke vil ha noe forhold med deg, DU måtte gi han beskjed om å slette Tinder (??) osv. Snakk om at han "er redd for at ting skal skjære seg".. Han har altså bodd hos deg (gratis antar jeg...) i sommer mens han er i påvente av ny jobb. Nå snakker han om å flytte tilbake til hjemstedet sitt. Jaha ja. 

Min erfaring er at menn er ganske enkle; er de interessert og vet at de vil ha en dame, så er det liksom ikke månedsvis med å trekke ut tiden pga en hel haug med latterlige unnskyldninger. Jeg tolker dette som en fyr som faktisk er så kjip og kald at han misbruker dine følelser for å ha et sted å crashe i sommer, noen å kose seg med osv til han kommer tilbake i jobb, får skaffa seg leilighet osv. Selvsagt prøver han å holde deg varm ved å komme med ulike søte kommentarer og å gi deg håp om at det "muligens" kan bli dere på et tidspunkt.

Noen vil kanskje si at du er naiv oppi dette her, jeg mener at det er han fyren som er et vrak av en følelsesmessig avstumpa tulling, som holder på med sånt.

Anonymkode: 036c8...d40

[Inwe]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig, utifra hva jeg har lest og hvordan jeg tolker det, syntes jeg ikke dette høres spesielt lovende ut? Han bor hos deg, samtidig som han snakker om at han ikke vil ha noe forhold med deg, DU måtte gi han beskjed om å slette Tinder (??) osv. Snakk om at han "er redd for at ting skal skjære seg".. Han har altså bodd hos deg (gratis antar jeg...) i sommer mens han er i påvente av ny jobb. Nå snakker han om å flytte tilbake til hjemstedet sitt. Jaha ja. 

Min erfaring er at menn er ganske enkle; er de interessert og vet at de vil ha en dame, så er det liksom ikke månedsvis med å trekke ut tiden pga en hel haug med latterlige unnskyldninger. Jeg tolker dette som en fyr som faktisk er så kjip og kald at han misbruker dine følelser for å ha et sted å crashe i sommer, noen å kose seg med osv til han kommer tilbake i jobb, får skaffa seg leilighet osv. Selvsagt prøver han å holde deg varm ved å komme med ulike søte kommentarer og å gi deg håp om at det "muligens" kan bli dere på et tidspunkt.

Noen vil kanskje si at du er naiv oppi dette her, jeg mener at det er han fyren som er et vrak av en følelsesmessig avstumpa tulling, som holder på med sånt.

Anonymkode: 036c8...d40

Jeg kan se den utifra det du leser, men det er alltid fler sider av en sak. 

Han bor ikke her fordi han ikke har et sted å bo. Han har en egen leilighet han kan bo i. Den ligger et stykke unna, og han har ingen andre grunner enn meg til å være her isteden. 

Han er interessert, ellers er han helt sykt flink (over Oscar-nivå) til å fake. Han er også deprimert pga livet hans er som det er, og han vil faktisk mye heller være på hjemstedet sitt. Hadde det ikke vært for meg. Han har heller ikke plutselig kommet med planen om å flytte tilbake, den har vært der hele tiden, noe han også har sagt hele tiden. Men pga meg søker han også jobber her for å være med meg. Det var ikke en plan å falle for meg, dette satt streker i planen hans. Dette skremmer han, og han vil enda ikke helt gi slipp på planen. 

Jeg vet med 90% sikkerhet at han ikke kommer til å dra. 

Må legge til at jeg har vært på weekendtur med han og hans mor. Resten av familien og vennene hans vet om meg.

Endret 23. august 2016 av Inwe

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg kvalifiserer til å skrive her inne enda, siden vi bare har treftes to (og en halv) gang. Men han er såååå kjekk og snill og morsom, og jeg er litt forelska ass haha! Synd begge skal bort i helga!

Håper bare han vil treffes etter helga. Jeg spurte om han ville, og han sa jo ja. Men vi avtalte ikke noe tidspunkt. Sommerfugler i magen!! 

Anonymkode: ff698...724

[AnonymBruker]

Den 8/23/2016 at 11.03, Inwe skrev:

Jeg kan se den utifra det du leser, men det er alltid fler sider av en sak. 

Han bor ikke her fordi han ikke har et sted å bo. Han har en egen leilighet han kan bo i. Den ligger et stykke unna, og han har ingen andre grunner enn meg til å være her isteden. 

Han er interessert, ellers er han helt sykt flink (over Oscar-nivå) til å fake. Han er også deprimert pga livet hans er som det er, og han vil faktisk mye heller være på hjemstedet sitt. Hadde det ikke vært for meg. Han har heller ikke plutselig kommet med planen om å flytte tilbake, den har vært der hele tiden, noe han også har sagt hele tiden. Men pga meg søker han også jobber her for å være med meg. Det var ikke en plan å falle for meg, dette satt streker i planen hans. Dette skremmer han, og han vil enda ikke helt gi slipp på planen. 

Jeg vet med 90% sikkerhet at han ikke kommer til å dra. 

Må legge til at jeg har vært på weekendtur med han og hans mor. Resten av familien og vennene hans vet om meg.

Du lever i en illusjon. Les postene dine på ny fra en objektiv vinkel. Det kommer ikke til å bli dere to.

Anonymkode: 4bc7c...d35

[Inwe]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du lever i en illusjon. Les postene dine på ny fra en objektiv vinkel. Det kommer ikke til å bli dere to.

Anonymkode: 4bc7c...d35

OK.. Men som sagt vet ikke du hele historien. Jeg har lest mine egne innlegg og synes de kommer med er godt bilde av situasjonen. Det er godt mulig det ikke blir oss, selvsagt, men jeg vet jeg ikke blir brukt. Både ting han sier og gjør tilsier at han har like sterke følelser som meg. Jeg kan se det på blikkene hans. Jeg vet det av det faktum at han dropper ting som er viktig for han for å være med meg. Det er da virkelig ikke sånn at han ikke har et bosted og at han ikke har penger og derfor bruker meg for et sted å være og å få mat. Grunnen til at han ikke betaler leie hos meg er at han ikke bor hos meg, han har en egen leilighet han betaler leie på.

Han blir sjalu på andre menn jeg henger med, han tar hensyn til ting jeg ikke liker at han gjør. Han jobber faktisk for å holde på meg. Hadde livssituasjonen hans vært en annen hadde vi vært sammen nå. Han slumper ut med ting han egentlig ikke vil si enda (som at han har følelser.. Tilogmed at han elsker meg), da han ikke vet hvor han er om en månede. Han har hatt nok damer som har holdt han tilbake fra det han vil, og på grunn av en jobbsituasjon som kan være veldig positiv for meg kan ikke jeg dra noe sted før jeg vet om jeg får stillingen. 

[AnonymBruker]

Aww, sendte meld om at jeg ikke fikk sove, og han svarte at han spilte konsert, men at han skulle synge en nattasang til meg, så ringte han fra scenen og sa til publikum "denne er til deg som ikke får sove i natt" og sang en kjærlighetssang. Ah, han er så romantisk hele tiden *smelt*

Anonymkode: c4d81...08a