For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Drar frem igjen denne jeg, for jeg jeg er så full av boblende følelser og nervøsitet at jeg må bare få utløp for det et sted.

Etter å blitt mer og mer betatt av en fyr som jeg har visst om i lengre tid, og som jeg møter jevnlig via felles interesse, og i de siste ukene stadig møtt blikket hans og fått noen smil, og vekslet noen ord i ny og ne, og etter jul begynte vi å følge hverandre på Insta, tok jeg til slutt mot til meg og sendte en medlding på Insta med spørsmål om han kunne tenke seg å bli bedre kjent med meg. Jada, vet at det var litt feig løsning, men å få han på tomannshånd når vi møtes eller er helt umulig, og jeg vil ikke spørre om sånt i andres påhør altså, spesielt ikke blandt mange felles bekjente.

Men altså, jeg fikk et overasket, men veldig positivt svar! Med at han hadde lagt merke til meg også, og veldig gjerne ville møtes og bli bedre kjent! Og etter litt meldinger fram og tilbake så møttes vi i går. Og satt og pratet i 2 1/2 time. (bare snakk og et par gode klemmer) Og foreløpig stemmer bare ALT! Felles interesser, felles familieverdier, på samme sted i livet og helt tydelig gjensidig interesse for hverandre! Det er helt vilt å sitte og snakke med noen som bare utstråler at de er oppriktig interessert i deg og det du sier, og bare merke at vedkommende bare blir mer interessert jo lengre dere prater. Det er så fantastisk deilig. Og nå ser det ut til at vi kanskje skal møtes igjen allerede i morgen. Smetter det inn i en hektisk uke. Og det føles såå fantastisk! og samtidig så sinnsykt skremmende fordi jeg føler at han her faller jeg hodestups for. Og det går fort. og er jeg klar for dette egentlig? jeg er livredd for å bli såret igjen også. Men gud så deilig det er! Og måtte det bare fortsette å gå veien!

Og det er ingen andre inne i bildet, han har ikke datet noen på lenge. Ingen ting å være usikker på sånn sett. Vi har som sagt også mange felles kjente, så jeg stoler virkelig på han selv om jeg ikke kjenner han så godt.

Anonymkode: 649bf...9c3

[AnonymBruker]

Når kontakten dabber av, skal man da spørre hva som skjer eller se tegnene og skjønne at han har mistet interessen?

Anonymkode: ac145...2a7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når kontakten dabber av, skal man da spørre hva som skjer eller se tegnene og skjønne at han har mistet interessen?

Anonymkode: ac145...2a7

Jeg ville spurt. Si at du føler at det dabber av litt, og spør hva han tenker.

Anonymkode: 649bf...9c3

[AnonymBruker]

For første gang opplever jeg mellomfasen som ganske fin, kjenner at jeg - som kvinne - ikke stresser med å få definert oss som par. Dog skal det sies at vi er eksklusive.

Vi er gamle kjente, gjennom mange år. Møttes igjen i fjor sommer, begynte å ha sex i starten på høsten. Stresset meg opp etter hvert, da han uttalte at han så på oss som FF (men jeg tror stadig at dette var løgn, og at han bare ikke turte å si noe annet så lenge han hadde ikke visste hvor han hadde meg). Så i julen fant vi ut at vi måtte forsøke, fordi vi begge var blitt glade i hverandre. 

Han er livredd for å bli bundet fast i et forhold a la det han var i tidligere, og ønsker ikke å forhaste seg inn i noe - noe han er veldig ærlig og åpen om. Likevel ofrer han meg mye tid når han ikke er på reiser, vi sover sammen støtt og stadig, planlegger fremover, venner vet om oss og er med oss, og vi prater daglig. Jeg stresser ikke meg en gang opp over det faktum at han er så mye borte, både i forbindelse med jobb og fritid. Dette må vel bety at jeg har skutt gullfuglen for min del? *så lykkelig*

Anonymkode: 5497b...e4a

[Noht]

På Wednesday, November 25, 2015 den 23.07, Rammfrø skrev:

Du har nok rett. Han går på Universitet i Oslo og vi bor mindre enn 15 min unna hverandre. Til å være en person som virker ærlig og snill oppfører han seg stikk motsatt. Om han ikke våger å konfrontere meg, gjør jeg det med han. Jeg vil ha en ordentlig avslutning! Takk.

Er i en mellofase som dette selv. En fyr jeg har møtt 3 ganger og vi hadde fått en kontakt jeg aldri har fått med noen før, alt gikk på skinner. Helt til jeg åpnet meg litt, og var litt for eksponert noe som jeg mistenker skremte han. Så nå har jeg ikke hørt fra han, ingen svar eller alt for sene svar. Svar uten noe ordentlig innhold. Korte og kjedelige. Uten noe interesse, dette irriterer meg.  Fordi han var den som var mest på og interessert av oss begge. Samt tryglet han nærmest at jeg ikke skulle være så innesluttet og forsiktig. Med en gang jeg viser litt, gidder han ikke mer. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Noht skrev:

Er i en mellofase som dette selv. En fyr jeg har møtt 3 ganger og vi hadde fått en kontakt jeg aldri har fått med noen før, alt gikk på skinner. Helt til jeg åpnet meg litt, og var litt for eksponert noe som jeg mistenker skremte han. Så nå har jeg ikke hørt fra han, ingen svar eller alt for sene svar. Svar uten noe ordentlig innhold. Korte og kjedelige. Uten noe interesse, dette irriterer meg.  Fordi han var den som var mest på og interessert av oss begge. Samt tryglet han nærmest at jeg ikke skulle være så innesluttet og forsiktig. Med en gang jeg viser litt, gidder han ikke mer. 

Uff sånn er så vanskelig. Møtte en fyr for 4 mnd siden, jeg var ganske klar på at jeg ikke var ute etter noe seriøst, men sex. Pga litt avstand er det overnatting involvert når vi møtes, samt at vi ikke møtes så ofte. Har jo funnet ut at han er en veldig bra fyr som jeg kanskje kunne vært interressert i noe mer med allikevel, men nå er jeg livredd for å ta det opp i fare for at det samme skal skje med meg som med deg. Ganske så sikker på at uansett om han har noen følelser kommer han aldri til å si noe i fare for at jeg stikker. Så vet at alt står på meg der. Men så blir jeg såååå usikker da, overanalyserer alt. 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

[Noht]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Uff sånn er så vanskelig. Møtte en fyr for 4 mnd siden, jeg var ganske klar på at jeg ikke var ute etter noe seriøst, men sex. Pga litt avstand er det overnatting involvert når vi møtes, samt at vi ikke møtes så ofte. Har jo funnet ut at han er en veldig bra fyr som jeg kanskje kunne vært interressert i noe mer med allikevel, men nå er jeg livredd for å ta det opp i fare for at det samme skal skje med meg som med deg. Ganske så sikker på at uansett om han har noen følelser kommer han aldri til å si noe i fare for at jeg stikker. Så vet at alt står på meg der. Men så blir jeg såååå usikker da, overanalyserer alt. 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

Åh. Føler med deg!.. det er litt godt at man ikke er alene om det, og kan ha noen å snakke med. Men følelsen man sitter igjen med i en sånn situasjon er fæl. Skulle bare ønske det kunne vært litt lettere.. 🙇

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Noht skrev:

Åh. Føler med deg!.. det er litt godt at man ikke er alene om det, og kan ha noen å snakke med. Men følelsen man sitter igjen med i en sånn situasjon er fæl. Skulle bare ønske det kunne vært litt lettere.. 🙇

Ja og jeg vet at det er jeg som i utgangspunktet har satt "reglene", helt idiotisk. Føler med deg også, men er du helt sikker på at han har forandret oppførsel? , at det ikke bare er du som tenker mye mer over hva og når han svarer nå som du har eksponert deg? 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

[Noht]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja og jeg vet at det er jeg som i utgangspunktet har satt "reglene", helt idiotisk. Føler med deg også, men er du helt sikker på at han har forandret oppførsel? , at det ikke bare er du som tenker mye mer over hva og når han svarer nå som du har eksponert deg? 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

Han svarer kort. Bare ja og nei. Spurte om vi skulle møtes igjen, men det svarte han aldri på. Spurte til slutt hva problemet hans var. Også sa han at han hadde andre prioriteringer for øyeblikket med jobben. Men han var fortsatt interessert i meg. 

Han svarte på en kald og uinteressert måte, så jeg har slettet han og tar hintet. 

Når Man får snaps og sms flere ganger om dagen også snus det til ja, nei. Så er det et klart avslag, ihvertfall slik jeg tolker det. Forstår at han er opptatt på jobben, men man jobber ikke 24 timer i døgnet og har 1 minutt til å sende sms om det istedenfor at jeg må dra det ut av han..

Jøss, nå som jeg skriver ned alt dette innser jeg at han faktisk ikke vil mer. Litt lettet, og samtidig forbanna på meg selv og han. 

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Noht skrev:

Han svarer kort. Bare ja og nei. Spurte om vi skulle møtes igjen, men det svarte han aldri på. Spurte til slutt hva problemet hans var. Også sa han at han hadde andre prioriteringer for øyeblikket med jobben. Men han var fortsatt interessert i meg. 

Han svarte på en kald og uinteressert måte, så jeg har slettet han og tar hintet. 

Når Man får snaps og sms flere ganger om dagen også snus det til ja, nei. Så er det et klart avslag, ihvertfall slik jeg tolker det. Forstår at han er opptatt på jobben, men man jobber ikke 24 timer i døgnet og har 1 minutt til å sende sms om det istedenfor at jeg må dra det ut av han..

Jøss, nå som jeg skriver ned alt dette innser jeg at han faktisk ikke vil mer. Litt lettet, og samtidig forbanna på meg selv og han. 

 

Det er kjedelig, men kanskje bra å finne det ut så tidlig? Jeg bruker jo altfor mye tid på å tenke. Jeg har mistenkt at han jeg driver med kan ha litt følelser, men at han prøver å ikke vise det pga hva jeg har sagt tidligere. Men livredd for at jeg tar feil og at hvis jeg sier noe så avslutter han det. 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

[Noht]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er kjedelig, men kanskje bra å finne det ut så tidlig? Jeg bruker jo altfor mye tid på å tenke. Jeg har mistenkt at han jeg driver med kan ha litt følelser, men at han prøver å ikke vise det pga hva jeg har sagt tidligere. Men livredd for at jeg tar feil og at hvis jeg sier noe så avslutter han det. 

Anonymkode: 5d3eb...3e5

Ja. Det er faktisk det. Med tanke på hvor lang tid jeg pleide å bruke før, og spørre istedenfor å tenke over det innså Jeg at det mest gikk utover meg selv. Fyrene brydde seg jo ikke. Så jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det verste med å konfrontere eller spørre er følelsen du får når han ikke føler det samme. Den følelsen varer i noen uker kanskje mer. Men etter at det er gjort og du ser tilbake, kan du faktisk være glad. For å kaste bort tiden på en som ikke føler det samme er bare fælt. Jeg har vært borti det flere ganger, og det er vanskelig. Det å spørre er noe av det vanskeligste som finnes, mest fordi man er redd for svaret. Men du må ta det i ditt eget tempo. 

Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, du må bare føle deg frem. Om du tenker at du liker det i den settingen du er i nå, så er det bare å fortsette.  Men om du faktisk lar tankene dine gå såpass innpå deg at du ikke får sove eller ikke får tenkt på noe annet. Tror jeg kanskje du burde vurdere å spørre han.  Men igjen, det er helt opp til deg. Selve ventingen, og avslaget er noe av det verste som er. Men når du lærer å spørre før du blir for knyttet som jeg har gjort. Blir du bare litt forbanna, og det varer ikke så lenge.😊

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Noht skrev:

Ja. Det er faktisk det. Med tanke på hvor lang tid jeg pleide å bruke før, og spørre istedenfor å tenke over det innså Jeg at det mest gikk utover meg selv. Fyrene brydde seg jo ikke. Så jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Det verste med å konfrontere eller spørre er følelsen du får når han ikke føler det samme. Den følelsen varer i noen uker kanskje mer. Men etter at det er gjort og du ser tilbake, kan du faktisk være glad. For å kaste bort tiden på en som ikke føler det samme er bare fælt. Jeg har vært borti det flere ganger, og det er vanskelig. Det å spørre er noe av det vanskeligste som finnes, mest fordi man er redd for svaret. Men du må ta det i ditt eget tempo. 

Ingen kan fortelle deg hva du skal gjøre, du må bare føle deg frem. Om du tenker at du liker det i den settingen du er i nå, så er det bare å fortsette.  Men om du faktisk lar tankene dine gå såpass innpå deg at du ikke får sove eller ikke får tenkt på noe annet. Tror jeg kanskje du burde vurdere å spørre han.  Men igjen, det er helt opp til deg. Selve ventingen, og avslaget er noe av det verste som er. Men når du lærer å spørre før du blir for knyttet som jeg har gjort. Blir du bare litt forbanna, og det varer ikke så lenge.😊

Jeg er ikke forelsket i han, har bare funnet ut at han virker å være en med mange gode egenskaper, men følelser har jeg fått. Må vurdere litt hva jeg gjør fremover, vi har den beste sexen jeg har hatt og jeg vet ikke om det er verdt å gå glipp av den bare for at jeg må presse frem et svar. Enten så sklir dette sakte men sikkert over pga avstand eller så blir jeg såret garantert.  

Anonymkode: 5d3eb...3e5

[AnonymBruker]

På 15.8.2011 den 2.40, AnonymBruker skrev:

Hei alle sammen Jeg vil gjerne starte en tråd for oss som har noe "på gang" med en person. Jeg definerer mellomfasen som perioden man dater en person hvor det ser ut som det kan bli noe mer

 

Vi vet alle at mellomfasen er veldig opp og ned! En dag svever man på de rosa skyene, mens en annen dag sitter man frustrert med mobilen i hånden og venter på en SMS skal tikke inn!

 

Jeg har noe på gang med en gutt nå som det ser ut som det går rette veien! Akkurat nå kan jeg vel si at jeg svever litt og har sommerfugler i magen.

 

Her kan vi dele gleder, kjærlighet, frustrasjon og alt som mellomfasen har å by på!

 

Ut med det jenter og gutter, hvordan går det med den du har noe på gang med nå?

Hei. Jeg var på min første date igår etter bruddet mitt fra 3 mnd siden. Absurd, men tok fly for å møte han! Bor ca syv timer unna hverandre i bil. Vi har hatt bra kjemi over tinder og alt klaffet liksom igår. Vi har pratet masse  (han er lett å prate med) holdt hender. Kysset og hadde sex (det føltes rett). Han er 40 og meg 28. Nå er jeg hjemme, sommerfugler i magen😊

Anonymkode: e291a...3cc

[Noht]

På 31.1.2017 den 17.11, AnonymBruker skrev:

Når kontakten dabber av, skal man da spørre hva som skjer eller se tegnene og skjønne at han har mistet interessen?

Anonymkode: ac145...2a7

Hvis du er rastløs som meg spør du. Like greit å bare spørre istedenfor å tenke så mye over det 

[Noht]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke forelsket i han, har bare funnet ut at han virker å være en med mange gode egenskaper, men følelser har jeg fått. Må vurdere litt hva jeg gjør fremover, vi har den beste sexen jeg har hatt og jeg vet ikke om det er verdt å gå glipp av den bare for at jeg må presse frem et svar. Enten så sklir dette sakte men sikkert over pga avstand eller så blir jeg såret garantert.  

Anonymkode: 5d3eb...3e5

OK.  Håper uansett du finner ut av det. Vi er her for deg hvis du føler for å lufte tankene eller bare vil snakke. ☺

[AnonymBruker]

På ‎31‎.‎01‎.‎2017 den 13.40, AnonymBruker skrev:

Drar frem igjen denne jeg, for jeg jeg er så full av boblende følelser og nervøsitet at jeg må bare få utløp for det et sted.

Etter å blitt mer og mer betatt av en fyr som jeg har visst om i lengre tid, og som jeg møter jevnlig via felles interesse, og i de siste ukene stadig møtt blikket hans og fått noen smil, og vekslet noen ord i ny og ne, og etter jul begynte vi å følge hverandre på Insta, tok jeg til slutt mot til meg og sendte en medlding på Insta med spørsmål om han kunne tenke seg å bli bedre kjent med meg. Jada, vet at det var litt feig løsning, men å få han på tomannshånd når vi møtes eller er helt umulig, og jeg vil ikke spørre om sånt i andres påhør altså, spesielt ikke blandt mange felles bekjente.

Men altså, jeg fikk et overasket, men veldig positivt svar! Med at han hadde lagt merke til meg også, og veldig gjerne ville møtes og bli bedre kjent! Og etter litt meldinger fram og tilbake så møttes vi i går. Og satt og pratet i 2 1/2 time. (bare snakk og et par gode klemmer) Og foreløpig stemmer bare ALT! Felles interesser, felles familieverdier, på samme sted i livet og helt tydelig gjensidig interesse for hverandre! Det er helt vilt å sitte og snakke med noen som bare utstråler at de er oppriktig interessert i deg og det du sier, og bare merke at vedkommende bare blir mer interessert jo lengre dere prater. Det er så fantastisk deilig. Og nå ser det ut til at vi kanskje skal møtes igjen allerede i morgen. Smetter det inn i en hektisk uke. Og det føles såå fantastisk! og samtidig så sinnsykt skremmende fordi jeg føler at han her faller jeg hodestups for. Og det går fort. og er jeg klar for dette egentlig? jeg er livredd for å bli såret igjen også. Men gud så deilig det er! Og måtte det bare fortsette å gå veien!

Og det er ingen andre inne i bildet, han har ikke datet noen på lenge. Ingen ting å være usikker på sånn sett. Vi har som sagt også mange felles kjente, så jeg stoler virkelig på han selv om jeg ikke kjenner han så godt.

Anonymkode: 649bf...9c3

Jeg svever fortsatt på skyer! 5 dater til nå, og det blir bare bedre og bedre! Nei, jeg er ikke forelsket ennå altså, men er definitivt veldig betatt. Foreløpig så sjekker han ut ALLE punktene jeg har satt som viktige for meg når det gjelder å møte en ny mann. Han overgår forventningene. Så nå tar jeg meg selv i å lete etter noe negativt, for han er liksom litt FOR bra...

Men har bestemt meg for å la være å tenker, og bare nyte. Vi har allerede hatt en liten prat og avtalt å være veldig ærlig med hverandre her. Dvs at hvis en av oss føler at det ikke helt går veien så skal vi si det med en gang. (vi er nok en smule skadeskutte begge to) Og ja, vi ønsker begge at dette skal bli noe varig. Veldig deilig å ha det som utgangspunkt, uten noen tvil. Og heldigvis er han flink til både å sende og å svare på meldinger og snaps. Faktisk tror jeg han sender først oftere enn meg. Så jeg slipper å tvile på interessen. Skal møtes igjen i kveld, gleder meg!

Anonymkode: 649bf...9c3

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke forelsket i han, har bare funnet ut at han virker å være en med mange gode egenskaper, men følelser har jeg fått. Må vurdere litt hva jeg gjør fremover, vi har den beste sexen jeg har hatt og jeg vet ikke om det er verdt å gå glipp av den bare for at jeg må presse frem et svar. Enten så sklir dette sakte men sikkert over pga avstand eller så blir jeg såret garantert.  

Anonymkode: 5d3eb...3e5

Men det er vel et 3. alternativ også? At han faktisk er interessert i noe mer?

Vanskelig det der altså. Om du venter så risikerer du å få mer følelser og evt. bli enda mer såret om han ikke vil noe mer, men du kan også gi han tid til å få mer følelser for deg. På den andre siden så kan det tenkes at han holder igjen, og evt trekker seg vekk fordi han er redd for å få følelser om han tror at du ikke er interessert i noe mer. Jeg heller alltid til å være helt ærlig jeg altså. Og om han stikker så, ok, da var det ikke meningen.

Anonymkode: 649bf...9c3

[Gjest canacas]

Var en snartur innom denne fasen og ble kastet fort ut igjen! Mulig jeg endelig har lært at mellomfase kun er noe vi kvinner finner på for å holde ut. Jeg gir opp. 

Endret 20. februar 2017 av canacas

[AnonymBruker]

23 minutter siden, canacas skrev:

Var en snartur innom denne fasen og ble kastet fort ut igjen! Mulig jeg endelig har lært at mellomfase kun er noe vi kvinner finner på for å holde ut. Jeg gir opp. 

Tja, er vel et alternativ til å kalle det datefase? Datefasen har jo etter hvert blitt lang, det er ikke som i "gamledager" der man møttes, likte hverandre, og så var man liksom et par automatisk. Noe må man jo liksom kalle denne fasen også, etter de første datene, når man har klarlagt at det ER noe interesse der. I mitt tilfelle så er det jo avklart at vi ønsker at det skal bli noe varig. Så sånn sett er det ikke en usikker mellomfase. Men vi vil nok bruke litt tid før vi evt. er klare til å kalle oss kjærester. Selv om vi i praksis oppfører oss som kjærester når vi er alene. Vi bruker likevel tid på å finne ut om dette er riktig. Og man er jo litt usikker på hverandre i denne fasen uansett. Tror vel at denne mellomfasen kommer av at man har blitt redd for å gå ut som kjærester før man er sikkert på at det vil bli noe av litt varighet. Det er ikke så stuerent å stadig ha nye kjærester. Men å date mange er ok.

Anonymkode: 649bf...9c3

[Inwe]

Måtte bare lese gjennom gamle innlegg her. Mye frustrasjon i datingfasen gitt. Han flyttet faktisk fra meg og til hjemstedet sitt (4t unna med bil) der han bodde hos sin far. Jeg dro opp første helga og da ble det mye frem og tilbake. Jeg sa jeg ikke orket avstand når ting ikke var definert og ga han et ultimatum som han kunne tenke på til helga etter. Dro på besøk da også, og da ble han med meg hjem igjen. Vi flyttet fort ut av leiligheten min og inn i et felles hus, så nå er vi samboere ❤ Til tross for en veldig turbulent mellomfase der han forsøkte omtrent alt for å komme seg unna meg (han skulle jo ikke ha et forhold) klarte han heldigvis ikke holde seg unna.