For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Uff. Mellomfase=angst.

Trenger hjelp av noen nøytrale til å tolke denne;

Var på besøk hos ham før helgen, så snakket vi om datamaskinen min som begynner å gå dukken. Han jobber i en forretning som selger datamaskiner, også sier han; kom innom og kjøp av meg, så skal du få sex-med-ansatt-rabatt av meg. Var det tull, eller er det virkelig sånn at det er slik han ser på meg? At det ikke er en mellomfase, men et friends with bennifits forhold?

Jeg er kanskje litt i overkant hysterisk for en liten bagatell nå, men jeg begynner å bli lei av å havne i DEN fella :/ vil ikke ha noe mer av det...

Kan jo nevne at han litt senere på kvelden helt ut av det blå begynte å snakke om et tema som iallefall ikke jeg hadde snakket om til hvem som helst...

Anonymous poster hash: 884af...c5d

[AnonymBruker]

Heisann.. beklager at jeg ikke fikk svart deg når du trengte det som mest, men jeg prøver å ta meg pc-fri i helgene og da er jeg kun tilgjenngelig på ekspressnummeret hvis noen har en date-krise.. hehe

Her tenker jeg... hvordan vet du at det nesten er umulig å snakke med han mer? Fordi du tar kontakt og så svarer han ikke, eller er veldig kort?

Jeg vil ta det litt tilbake til den kvelden/natten dere hadde sist.. Hvem tok kontakt etter det? Hvordan var han når han dro fra deg, og hva mer sa han enn at han likte deg? Hvordan var du og hva sa du den natten/morgenen? Fikk du vist han noen av dine verdier? Vist han litt av hvem du er og hva du kan tilby han på en måte?

Hei. Jeg er AB #1, men ikke AB #2 som du refererte til. Men jeg kan forsåvidt svare på det du skrev til #2.

Etter det var det jeg som tok kontakt. Etter 4 dager, vel og merke. Han svarer veldig langt og informativt på sms. Spør hvordan jeg har det osv. Han har også sagt at han håper at jeg har det bra, men av erfaring så tar jeg det litt med en klype salt. Er litt redd for at det kun er høflighet. I det siste har han hatt mye å gjøre, i følge han selv. Han har en ganske tidkrevende jobb, noe vi har snakket om.

Da han var på besøk så var det veldig hyggelig. Jeg føler jeg slapper veldig av i hans selskap, og jeg er ikke redd for å være meg selv. Jeg tror han vet hva jeg står inne for, at jeg er en person med mye selvrespekt. Jeg viste også min varme side, og det virket som at han likte det. Vi kysset endel og resten av natten holdt han rundt meg og det var igrunnen veldig koselig.

Men det har liksom bare blitt med det. Jeg har gått litt vekk fra ideen om å kontakte han for å spørre om hva som skjer. Jeg er veldig redd for å skremme han vekk, men samtidig; hvis det ikke kommer noe sms fra han i.l.a. de neste dagene har jeg ikke lyst til å bare late som ingenting. Hva tror du, Nettinett?

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaringer med gutter/menn som sier plutselig at de trenger tid og trekker seg unna? Pleier det å bety slutten, eller er det genuint og at han kommer tilbake sterkere igjen? Og hvor lenge varer det? Dager?

Anonymous poster hash: 79329...182

At han forteller deg at han trenger tid tenker jeg er en bra ting. Det er ofte slik at de ikke sier det engang, også forsvinner de. Samtidig kan man aldri vite. Det kan jo også hende at han sier det kun fordi han ikke tør å fortelle deg direkte at han ikke er så interessert, og håper at du finner deg noen andre i mellomtiden.

Jeg har ikke opplevd selv at noen faktisk forteller meg at de trenger tid. Men om jeg var deg, så hadde jeg tatt det bokstavelig. Stolt på det han sa og vært positiv. I mellomtiden hadde jeg brukt masse tid på å leve et godt liv for meg selv. Bygd opp selvtilliten min, for den kan svekkes litt når man er i en usikker fase. Også hadde jeg ikke tenkt noe negativt før det hadde gått kanskje to-tre uker. Men det er meg. Hvis han legger merke til deg når han har denne pausen sin, og ser at du er sterk, så blir du mye mer attraktiv i hans øyne.

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

[AnonymBruker]

At han forteller deg at han trenger tid tenker jeg er en bra ting. Det er ofte slik at de ikke sier det engang, også forsvinner de. Samtidig kan man aldri vite. Det kan jo også hende at han sier det kun fordi han ikke tør å fortelle deg direkte at han ikke er så interessert, og håper at du finner deg noen andre i mellomtiden.

Jeg har ikke opplevd selv at noen faktisk forteller meg at de trenger tid. Men om jeg var deg, så hadde jeg tatt det bokstavelig. Stolt på det han sa og vært positiv. I mellomtiden hadde jeg brukt masse tid på å leve et godt liv for meg selv. Bygd opp selvtilliten min, for den kan svekkes litt når man er i en usikker fase. Også hadde jeg ikke tenkt noe negativt før det hadde gått kanskje to-tre uker. Men det er meg. Hvis han legger merke til deg når han har denne pausen sin, og ser at du er sterk, så blir du mye mer attraktiv i hans øyne.

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

Takk for fint svar

Jeg ser poenget ditt, men for hver dag som går så tviler jeg mer. Og tvilen gjør at jeg føler mer for å gi opp. Jeg vet bare at i det jeg virkelig gir slipp så vil det gjøre ekstra vondt. Derfor jeg fortsatt håper. Teit hehe.

Men han er som forsvunnet. Ser han ikke på skype, facebook eller noe sted. Synes det er vanskelig å forholde seg til. Ser nesten for meg at han har stukket av til et varmt sted med ei jente eller at han høvler over alle jenter han kommer over. Uff, så mange dumme tanker hehe

Anonymous poster hash: 79329...182

[AnonymBruker]

Jeg holder på å falle for en kar som er 13 år eldre enn meg. Vi har møttes hver helg (og noen ukedager) siden nyttår, og vært bekjente et halvt år før den tid. Vi er ikke så mye ute, men vi lager mye mat sammen, ser på tv, går turer og koser oss med hverandre hjemme hos han. Vi har veldig mye til felles, og en god del felles venner. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har han akkurat nå, men vi er veldig oppslukt av hverandre! For øyeblikket nyter jeg bare tiden min med ham, og håper det blir oss to til slutt. Jeg er nok også litt nervøs for å hinte frampå at jeg vil gjerne ha han, iallefall mtp. at vi tross alt ikke har holdt på så lenge (1 mnd). Jeg er veldig sikker på at det er han jeg vil ha, selv om det høres litt sprøtt ut å tenke slik så tidlig. Hvor lenge syns dere en slik "mellomfase" burde vare, og når er tiden inne for å hinte om forhold (jeg er ikke særlig god på å plukke opp hint og dette med forhold generelt)?

Anonymous poster hash: be50c...042

Det er meg som skrev innlegget over. Jeg trenger litt råd.

Jeg var hos min romanse hele helgen, vi hadde det utrolig hyggelig og koste oss masse sammen. Jeg fortalte også at jeg liker han veldig godt, syns vi har det fint sammen og at jeg faller for han. Lurte også på hva han tenkte. Han sa jeg definitivt ikke var "bare et leketøy", og at han er veldig interessert i meg. Jeg begynner å bli forelsket i denne mannen, og tenker dermed ikke så rasjonelt over alt som angår oss. Når vi er sammen, så oppfører vi oss som om vi skulle vært kjærester. Vi drar oss lenge i sengen om morgenen, har masse deilig sex, er ute og går turer og har det kjempehyggelig. Når vi er ute så vil han også holde meg i hånden, og kysser meg støtt og stadig. Men når vi er blant venner vi begge kjenner, så er det ingen fysisk kontakt. Han er fremdeles aktiv (online) på nettdating-sider. Trenger dette å bety noe? Jeg klarer ikke helt å samle tankene rundt dette, om det bare er en bagatell -- eller ikke?

Anonymous poster hash: be50c...042

[AnonymBruker]

Føler jeg har tatt for mye kontakt med min mellomfase, tror vi egentlig er i sluttfasen nå. Aner ikke om jeg kan redde "oss" en gang. Jeg ringte han for noen dager siden, og vi snakket i en time. Han var hyggelig og flørtete som vanlig. Men så hørte jeg ikke fra han etter det, fikk litt panikk. Så sendte han en melding idag om å møte hverandre imorgen. Han skrev at han ikke var hjemme, at han har reist på jobbreise. Kan godt hende, men jeg tror ikke helt på det. Tror ikke han ville møte meg. Og det er jo greit, jeg kan jo ikke tvinge noen. Men har grått i hele dag pga. dette. Har jeg virkelig mistet han ved å ta kontakt for mye?

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

[Nettinettet]

Hei. Jeg er AB #1, men ikke AB #2 som du refererte til. Men jeg kan forsåvidt svare på det du skrev til #2.

Etter det var det jeg som tok kontakt. Etter 4 dager, vel og merke. Han svarer veldig langt og informativt på sms. Spør hvordan jeg har det osv. Han har også sagt at han håper at jeg har det bra, men av erfaring så tar jeg det litt med en klype salt. Er litt redd for at det kun er høflighet. I det siste har han hatt mye å gjøre, i følge han selv. Han har en ganske tidkrevende jobb, noe vi har snakket om.

Da han var på besøk så var det veldig hyggelig. Jeg føler jeg slapper veldig av i hans selskap, og jeg er ikke redd for å være meg selv. Jeg tror han vet hva jeg står inne for, at jeg er en person med mye selvrespekt. Jeg viste også min varme side, og det virket som at han likte det. Vi kysset endel og resten av natten holdt han rundt meg og det var igrunnen veldig koselig.

Men det har liksom bare blitt med det. Jeg har gått litt vekk fra ideen om å kontakte han for å spørre om hva som skjer. Jeg er veldig redd for å skremme han vekk, men samtidig; hvis det ikke kommer noe sms fra han i.l.a. de neste dagene har jeg ikke lyst til å bare late som ingenting. Hva tror du, Nettinett?

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

Det går litt i surr med alle AB'ene nå så jeg klarer ikke tenke forhistorien din....? Men jeg tenker at hvis dere har hatt det hyggelig sist dere traff hverandre, og han har hatt mye å gjøre så er det jo en fin kontakt dere har? Hvis du er redd for at du har vært for mye på, og skremmer han med det så må du bare trekke deg litt unna og la han styre det hele..

Har vi vist hva vi kan tilby og hvem vi er, så er det ikke noe mer vi kan gjøre. Det handler jo om å finne en person som vil tilbringe tid med oss også!

[Nettinettet]

Takk for fint svar

Jeg ser poenget ditt, men for hver dag som går så tviler jeg mer. Og tvilen gjør at jeg føler mer for å gi opp. Jeg vet bare at i det jeg virkelig gir slipp så vil det gjøre ekstra vondt. Derfor jeg fortsatt håper. Teit hehe.

Men han er som forsvunnet. Ser han ikke på skype, facebook eller noe sted. Synes det er vanskelig å forholde seg til. Ser nesten for meg at han har stukket av til et varmt sted med ei jente eller at han høvler over alle jenter han kommer over. Uff, så mange dumme tanker hehe

Anonymous poster hash: 79329...182

Jeg vet det er vanskelig men jo flinkere du er til å jage vekk disse tanken som tøv, jo bedre kjæreste vil du være den dagen du treffer den rette for deg.

Du har to ting du kan gjøre når du har kommet i en slik situasjon:

1.Du kan gjøre det som de fleste gjør, og det er å sitte å håpe på at han vil finne ut av ting, og bruke all tiden din på å analysere, håpe, drømme, stirre på telefonen, "oppsøke" han i sosiale medier og prøve å finne ut av hva han holder på med osv.

2.Du kan bruke tiden til å se på deg selv og livet du lever UTEN en mann og se om det er noe i det eller ved deg som du kan styrke/gjøre bedre/endre slik at du får det bedre med deg selv og skaper gode følelser UTEN en mann. Gå ut med jentene, les en nyttig bok, ta et online kurs, finn en ny hobby, søk en ny jobb, omøbler hjemme etc etc.

[Nettinettet]

Føler jeg har tatt for mye kontakt med min mellomfase, tror vi egentlig er i sluttfasen nå. Aner ikke om jeg kan redde "oss" en gang. Jeg ringte han for noen dager siden, og vi snakket i en time. Han var hyggelig og flørtete som vanlig. Men så hørte jeg ikke fra han etter det, fikk litt panikk. Så sendte han en melding idag om å møte hverandre imorgen. Han skrev at han ikke var hjemme, at han har reist på jobbreise. Kan godt hende, men jeg tror ikke helt på det. Tror ikke han ville møte meg. Og det er jo greit, jeg kan jo ikke tvinge noen. Men har grått i hele dag pga. dette. Har jeg virkelig mistet han ved å ta kontakt for mye?

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

Da er jo spørsmålet hvor mye kontakt har du tatt? Hvor lenge har dere datet og hvordan har ting vært mellom dere gjennom denne tiden? Hva har dere gjort sammen og hvordan har hans oppførsel vært overfor deg?

[AnonymBruker]

Jeg vet det er vanskelig men jo flinkere du er til å jage vekk disse tanken som tøv, jo bedre kjæreste vil du være den dagen du treffer den rette for deg.

Du har to ting du kan gjøre når du har kommet i en slik situasjon:

1.Du kan gjøre det som de fleste gjør, og det er å sitte å håpe på at han vil finne ut av ting, og bruke all tiden din på å analysere, håpe, drømme, stirre på telefonen, "oppsøke" han i sosiale medier og prøve å finne ut av hva han holder på med osv.

2.Du kan bruke tiden til å se på deg selv og livet du lever UTEN en mann og se om det er noe i det eller ved deg som du kan styrke/gjøre bedre/endre slik at du får det bedre med deg selv og skaper gode følelser UTEN en mann. Gå ut med jentene, les en nyttig bok, ta et online kurs, finn en ny hobby, søk en ny jobb, omøbler hjemme etc etc.

Takk for svar igjen

Jeg gjør nok litt av begge deler disse dagene. Men jeg må bli enda flinkere til å gå mot sistnevnte, jeg vet hvor viktig det er. Og motstå trangen til å finne ut hva han driver på med.

Jeg ser også en del feil jeg gjorde i forbindelse med han i en tid før det her skjedde, ikke at det nødvendigvis er forklaringen, men skader ikke å jobbe med selvtilliten Og med grensesetting.

Og det er andre menn der ute. Etter den erfaringen jeg har og fra andre så betyr "jeg trenger tid" etterfulgt av tilbaketrekning slutten, bare at de er for feige til å si det rett ut.

Anonymous poster hash: 79329...182

[-Fiona-]

NÅ orker jeg ikke mer. Blir helt gal av å ikke vite... Nummeret før jeg gir opp nå hjelp meeeeg!

[AnonymBruker]

Det går litt i surr med alle AB'ene nå så jeg klarer ikke tenke forhistorien din....? Men jeg tenker at hvis dere har hatt det hyggelig sist dere traff hverandre, og han har hatt mye å gjøre så er det jo en fin kontakt dere har? Hvis du er redd for at du har vært for mye på, og skremmer han med det så må du bare trekke deg litt unna og la han styre det hele..

Har vi vist hva vi kan tilby og hvem vi er, så er det ikke noe mer vi kan gjøre. Det handler jo om å finne en person som vil tilbringe tid med oss også!

Hei Nettinettet. Ja, det forstår jeg veldig godt! Tusen takk for at du tar deg tid til å svare. Du får jo mange henvendelser, så jeg kan skjønne at det blir litt mye.

Vel, det er snart tre uker siden vi så hverandre sist, og sist vi snakket var på fredag. Men det var veldig kort. Og i de siste to ukene er det primært jeg som har tatt kontakt først.

Merkelig nok så har jeg ikke kommet dit at jeg sitter og grubler og anlyserer den minste detalj. Jeg har det veldig godt med meg selv og har mye å gjøre om dagen. Av den grunn så har jeg en innstilling om at dersom han tar kontakt med meg nå så blir jeg jo veldig glad(snarere overlykkelig), men dersom han ikke gjør det så overlever jeg det. Jeg gidder igrunnen ikke gå å gruble på hva det er ved meg som gjør at han ikke kontakter meg, om det skulle vise seg at han ikke gjør det. Det har jeg gjort før, og det er bortkastet energi.

Men, det jeg tenker da, er at han muligens nøler litt fordi vi er i to veldig forskjellige livsfaser. Det er en liten aldersforskjell mellom oss. Jeg er 25 og han er vel 8 år eldre. Jeg studerer fortsatt og han er en ambisiøs mann i full jobb. Av en eller annen teit grunn tenker jeg at jeg automatisk ikke blir regnet som kjærestepotensial av menn i hans fase(og nå snakker jeg ikke kun om ham), nettopp fordi jeg er i en slags "mellomfase" selv i livet. Det er ikke slik at jeg "går etter" menn som er eldre, men jeg har en tendens til å falle lettere for menn som er rundt 30, fordi de ofte er tryggere og har mer interessante ting å snakke om.

Hvis det viser seg at han ikke kontakter meg igjen, skal jeg da ta kontakt? Jeg tenker på ingen måte å stille han til veggs eller mase. Men jeg har ikke lyst til at det (nok en gang) skal bare bli med kontakt som dabber av..

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

[Nettinettet]

Hei Nettinettet. Ja, det forstår jeg veldig godt! Tusen takk for at du tar deg tid til å svare. Du får jo mange henvendelser, så jeg kan skjønne at det blir litt mye.

Vel, det er snart tre uker siden vi så hverandre sist, og sist vi snakket var på fredag. Men det var veldig kort. Og i de siste to ukene er det primært jeg som har tatt kontakt først.

Merkelig nok så har jeg ikke kommet dit at jeg sitter og grubler og anlyserer den minste detalj. Jeg har det veldig godt med meg selv og har mye å gjøre om dagen. Av den grunn så har jeg en innstilling om at dersom han tar kontakt med meg nå så blir jeg jo veldig glad(snarere overlykkelig), men dersom han ikke gjør det så overlever jeg det. Jeg gidder igrunnen ikke gå å gruble på hva det er ved meg som gjør at han ikke kontakter meg, om det skulle vise seg at han ikke gjør det. Det har jeg gjort før, og det er bortkastet energi.

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

Jeg synes dette høres veldig fornuftig ut, og derfor tenker jeg også sånn at hvis han ikke tar kontakt, så ville ikke jeg tatt kontakt. Det er som regel en grunn til at det dabber av, og hvis det etter en stund går opp for han at, hei hun var veldig bra, så vil han komme tilbake.

Mange mener at man aldri skal gi nye sjanser til menn som har forsvunnet (med begrunnelse av at de da har vært å sett etter noe bedre) men jeg mener at det kommer helt ann på situasjon og mann. Jeg var av de som var bastant på at en sjanse er alt de får, men jeg har blitt eldre og klokere og innser at grunnen til at de trekker seg unna varierer og man kan ikke ha bestemte regler som man følger nettopp pga dette.

[Nettinettet]

Takk for svar igjen

Jeg gjør nok litt av begge deler disse dagene. Men jeg må bli enda flinkere til å gå mot sistnevnte, jeg vet hvor viktig det er. Og motstå trangen til å finne ut hva han driver på med.

Jeg ser også en del feil jeg gjorde i forbindelse med han i en tid før det her skjedde, ikke at det nødvendigvis er forklaringen, men skader ikke å jobbe med selvtilliten Og med grensesetting.

Og det er andre menn der ute. Etter den erfaringen jeg har og fra andre så betyr "jeg trenger tid" etterfulgt av tilbaketrekning slutten, bare at de er for feige til å si det rett ut.

Anonymous poster hash: 79329...182

Noen har dårlige erfaringer med forhold og må finne ut hva de er klar for, så jeg har erfaring om at det ikke alltid betyr at de er feige og ikke interessert!

[Nettinettet]

NÅ orker jeg ikke mer. Blir helt gal av å ikke vite... Nummeret før jeg gir opp nå hjelp meeeeg!

Hva er det du ikke vet?? Viser han ingen tegn du kan bli beroliget av???

[-Fiona-]

Hva er det du ikke vet?? Viser han ingen tegn du kan bli beroliget av???

Jeg vet ikke hvor dette bærer.

Jeg har bare vært så selvdestruktiv i det siste, og jeg har brukt masse energi på å fiske etter dårlige tegn. Det er bare så utrolig slitsomt og jeg har for første gang i mitt liv opplevd å ha fysisk vondt i kroppen, fordi jeg bekymrer meg for mye. Man kan umulig ha godt av det?

Han viser nok antageligvis gode tegn, men tydeligvis ikke nok til at jeg er beroliget. Jeg tar det ikke til meg. Kan virkelig ikke forlange mer av ham, men jeg bør forlange mer av meg selv når det kommer til å behandle meg selv som et verdig menneske.

Enn så lenge har han inntrykk av at jeg er laid back, for det har han sagt, men i min egen lille verden er jeg et vrak!

Så når jeg sier jeg vil gi opp er det vel heller meg selv, og ikke han...

[AnonymBruker]

Da er jo spørsmålet hvor mye kontakt har du tatt? Hvor lenge har dere datet og hvordan har ting vært mellom dere gjennom denne tiden? Hva har dere gjort sammen og hvordan har hans oppførsel vært overfor deg?

Jeg har tatt kontakt først de siste to gangene. Har gått en uke mellom hver gang. Vi har datet siden mai. Ting har vært bra, vi gjør alt mulig rart sammen. Vi spiser, ser filmer, går i byen, drar på cafer osv. sammen. Men jeg har valgt å ikke ha sex med ham, grunnen til det er at jeg ville være sikker på at det ble oss to før jeg ble så nær med han. Men vi har jo koset masse, kysset og tatt på hverandre. Vi sover i samme seng, og roter og tuller. Men kanskje jeg bare skulle ha ligget med ham? Nå virker det som om han ikke vil mer. Men han sendte faktisk en melding idag, skrev at han ønsket meg en fin dag, og håpet at jeg koset meg masse. Synes han oppfører seg rart. Kan jo hende han er på jobbreise, men føler han er litt kald mot meg om dagen.

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

[AnonymBruker]

Om en mann har bodd hos deg flere netter på rad. Vil det si at de har hatt flere dater ? En vil jo bli veldig godt kjent med denne personen når en tilbringer natt og dag sammen. Jeg har bodd his han i en uke. Jeg er hjemme igjen nå og lurer egentlig på om vi er kommet lengre enn feks de som dater 7 ganger på en mnd. Kan vi si at vi kjenner hverandre like godt som de som data i en mnd?

Anonymous poster hash: 7260e...78b

[Nettinettet]

Jeg vet ikke hvor dette bærer.

Jeg har bare vært så selvdestruktiv i det siste, og jeg har brukt masse energi på å fiske etter dårlige tegn. Det er bare så utrolig slitsomt og jeg har for første gang i mitt liv opplevd å ha fysisk vondt i kroppen, fordi jeg bekymrer meg for mye. Man kan umulig ha godt av det?

Han viser nok antageligvis gode tegn, men tydeligvis ikke nok til at jeg er beroliget. Jeg tar det ikke til meg. Kan virkelig ikke forlange mer av ham, men jeg bør forlange mer av meg selv når det kommer til å behandle meg selv som et verdig menneske.

Enn så lenge har han inntrykk av at jeg er laid back, for det har han sagt, men i min egen lille verden er jeg et vrak!

Så når jeg sier jeg vil gi opp er det vel heller meg selv, og ikke han...

Den usikkerheten er noe herk jeg vet, men det er din jobb å jobbe med den for det er du som gjør deg selv til et vrak, (som du også selv sier). Man kommer også til et punkt hvor man må innse om det man har er bra nok, eller om man trenger en mann som gir bedre følelser. Noen ganger må vi selv jobbe med usikkerheten vår (som jeg har gjort, om mange andre av dere) men når vi har gjort det, så opplever jo vi (iallefall jeg) at vi får nok bekreftelse ut i fra det vi får, og har gode følelser totalt sett.

Som f.eks han jeg dater i fjor. Han gav meg ikke så mye bekreftelse når vi ikke var sammen. Han sendte sjeldent meldinger og jeg hadde egentlig lite kontroll over hva han gjorde på kveldene vi ikke var sammen, men jeg tvilte aldri på hva han følte for meg, fordi han gav så mange andre tegn. (stresset for å ha det rent og pent når jeg kom til han, introduserte meg og snakket om meg til vennene sine, kysset meg og holdt rundt meg ute blant folk osv)

Men for mange av dere er ikke dette nok, og dere har behov for en som er like "på" med meldinger og følelsesnakk som dere er, da synes jeg det er bedre at dere leter etter en som er mer som dere og ikke en som dere må kjempe mot dere selv for å klare å være sammen med..

[Nettinettet]

Jeg har tatt kontakt først de siste to gangene. Har gått en uke mellom hver gang. Vi har datet siden mai. Ting har vært bra, vi gjør alt mulig rart sammen. Vi spiser, ser filmer, går i byen, drar på cafer osv. sammen. Men jeg har valgt å ikke ha sex med ham, grunnen til det er at jeg ville være sikker på at det ble oss to før jeg ble så nær med han. Men vi har jo koset masse, kysset og tatt på hverandre. Vi sover i samme seng, og roter og tuller. Men kanskje jeg bare skulle ha ligget med ham? Nå virker det som om han ikke vil mer. Men han sendte faktisk en melding idag, skrev at han ønsket meg en fin dag, og håpet at jeg koset meg masse. Synes han oppfører seg rart. Kan jo hende han er på jobbreise, men føler han er litt kald mot meg om dagen.

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

Dere har datet siden Mai i fjor men har ikke hatt sex enda?? Dette må være verdens mest tolmodige mann hvis du spør meg! Har dere snakket om det med sexen? Har han sagt noe om det?