AnonymBruker Skrevet 27. februar 2014 #981 Skrevet 27. februar 2014 Jeg trenger litt sårt hjelp. Var hos min "et-eller-annet" i går (vet ikke hva det vi har kan kalles). Vi har holdt på i 3 måneder nå, sett hverandre et par ganger ukentlig. Han hadde en tinderkonto, som han ikke var aktiv på inntil i går formiddag. Kjente jeg ble litt skuffet når jeg så han hadde vært aktiv, men prøvde å ikke bry meg for mye om det. Slettet hele tinderkontoen min, for jeg ville ikke ha mulighet til å gå inn og se hans aktivitet der. Litt senere på dagen spurte han om jeg ville komme på besøk, så jeg reiste til han i går kveld. Mens vi satt og så på film ville han vise meg noe på telefonen sin, og akkurat idet jeg kikker på den tikker det inn beskjed om at noen har sendt ham en melding på tinder. Ble så skuffet at jeg ikke klarte å skjule det helt, enda så hardt jeg prøvde. I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å vri hodet rundt. Og når lurer jeg på to ting; hva kan tale i hans forsvar? og er det snart greit å spørre forsiktig hva han tenker om oss....? Jeg orker ikke få mer følelser for denne mannen hvis han i det stille tenker at han bare skal arkivere meg i det øyeblikket noen bedre dukker opp... Anonymous poster hash: 884af...c5d
Steinar40 Skrevet 27. februar 2014 #982 Skrevet 27. februar 2014 Jeg trenger litt sårt hjelp. Var hos min "et-eller-annet" i går (vet ikke hva det vi har kan kalles). Vi har holdt på i 3 måneder nå, sett hverandre et par ganger ukentlig. Han hadde en tinderkonto, som han ikke var aktiv på inntil i går formiddag. Kjente jeg ble litt skuffet når jeg så han hadde vært aktiv, men prøvde å ikke bry meg for mye om det. Slettet hele tinderkontoen min, for jeg ville ikke ha mulighet til å gå inn og se hans aktivitet der. Litt senere på dagen spurte han om jeg ville komme på besøk, så jeg reiste til han i går kveld. Mens vi satt og så på film ville han vise meg noe på telefonen sin, og akkurat idet jeg kikker på den tikker det inn beskjed om at noen har sendt ham en melding på tinder. Ble så skuffet at jeg ikke klarte å skjule det helt, enda så hardt jeg prøvde. I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å vri hodet rundt. Og når lurer jeg på to ting; hva kan tale i hans forsvar? og er det snart greit å spørre forsiktig hva han tenker om oss....? Jeg orker ikke få mer følelser for denne mannen hvis han i det stille tenker at han bare skal arkivere meg i det øyeblikket noen bedre dukker opp... Anonymous poster hash: 884af...c5d Du bør selvfølgelig spørre han om hvorfor han nå er aktiv på tinder. 1
Nettinettet Skrevet 2. mars 2014 #983 Skrevet 2. mars 2014 Jeg trenger litt sårt hjelp. Var hos min "et-eller-annet" i går (vet ikke hva det vi har kan kalles). Vi har holdt på i 3 måneder nå, sett hverandre et par ganger ukentlig. Han hadde en tinderkonto, som han ikke var aktiv på inntil i går formiddag. Kjente jeg ble litt skuffet når jeg så han hadde vært aktiv, men prøvde å ikke bry meg for mye om det. Slettet hele tinderkontoen min, for jeg ville ikke ha mulighet til å gå inn og se hans aktivitet der. Litt senere på dagen spurte han om jeg ville komme på besøk, så jeg reiste til han i går kveld. Mens vi satt og så på film ville han vise meg noe på telefonen sin, og akkurat idet jeg kikker på den tikker det inn beskjed om at noen har sendt ham en melding på tinder. Ble så skuffet at jeg ikke klarte å skjule det helt, enda så hardt jeg prøvde. I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å vri hodet rundt. Og når lurer jeg på to ting; hva kan tale i hans forsvar? og er det snart greit å spørre forsiktig hva han tenker om oss....? Jeg orker ikke få mer følelser for denne mannen hvis han i det stille tenker at han bare skal arkivere meg i det øyeblikket noen bedre dukker opp... Anonymous poster hash: 884af...c5d For meg er det et klart bevis på at han fortsatt ikke vet om du er den rette for han. Det er jo heller ikke noe han kan vite etter bare 3 måneder, men samtidig mener jeg at han burde ha mer sikkerhet enn usikkerhet etter 3 månder. Når han allerede er inne å titter på Tider og kjeder seg litt så er det ikke noe lurt av deg å spørre han hva han tenker om dere. Det vet du jo allerede på bakgrunn av at han er aktiv der inne. Det du må tenke på er om han er noe DU vil ha? Føler du at han gir deg det du trenger? Gjør han deg lykkelig og trygg, eller gjør han deg usikker eller andre negative følelser? Det er ALT for mange som opprettholder et forhold som ikke gir dem gode følelser bare fordi de ikke tror de kan få total pakken, og det synes jeg er trist. Hvis han ikke gir deg det du vil ha, hvorfor skal du kjempe for at han skal ville ha deg?? Jeg hadde bare trukket meg unne relasjonen og vært opptatt en stund. Hatt det gøy med andre og gjort ting som gav meg gode følelser. Hvis han til slutt spurte om hvorfor jeg ikke lenger ville være med han, så hadde jeg sagt at jeg ikke følte han var interessert når han tydeligvis var på let etter noe annet. Du fortjener å være sammen med en som synes du er verdens flotteste jente og som aldri får deg til å tvile på det!!
Simss Skrevet 6. mars 2014 #984 Skrevet 6. mars 2014 Nettinettet, hvis du er her trenger jeg sårt litt råd fra deg. I det siste har flørten nesten sluttet å snakke med meg, på 2 manns hånd anyway. Er ofte sammen blant andre, men de vet ikke om vår relasjon, så det er ikke noe spesielt med førting der. Vi snakket nesten ikke på chat eller noe lenger og mye av det vi snakker om når han har tid er relatert til hobbyen. Det er fortsatt 2 måneder til vi skal treffes og det virker som om piffen har forsvunnet på en måte. Er lei av å prøve å starte samtaler med han hvor jeg ikke får tilbake noe eller en melding 3 timer senere om at han er opptatt. Er så redd for å virke klengete og masete. Har sagt at han har masse tid, men nå vet jeg ikke en gang om han er interessert lenger. Er dette noe jeg burde spørre om? Om han faktisk fortsatt vil holde det gående? Jeg vil gjerne vite hvor vi står, så jeg ikke går rundt og dagdrømmer og ingenting kommer av det. Vil ikke miste han, men hvis jeg ikke sier noe, er jeg redd jeg gjør det uansett.
Nettinettet Skrevet 6. mars 2014 #985 Skrevet 6. mars 2014 Nettinettet, hvis du er her trenger jeg sårt litt råd fra deg. I det siste har flørten nesten sluttet å snakke med meg, på 2 manns hånd anyway. Er ofte sammen blant andre, men de vet ikke om vår relasjon, så det er ikke noe spesielt med førting der. Vi snakket nesten ikke på chat eller noe lenger og mye av det vi snakker om når han har tid er relatert til hobbyen. Det er fortsatt 2 måneder til vi skal treffes og det virker som om piffen har forsvunnet på en måte. Er lei av å prøve å starte samtaler med han hvor jeg ikke får tilbake noe eller en melding 3 timer senere om at han er opptatt. Er så redd for å virke klengete og masete. Har sagt at han har masse tid, men nå vet jeg ikke en gang om han er interessert lenger. Er dette noe jeg burde spørre om? Om han faktisk fortsatt vil holde det gående? Jeg vil gjerne vite hvor vi står, så jeg ikke går rundt og dagdrømmer og ingenting kommer av det. Vil ikke miste han, men hvis jeg ikke sier noe, er jeg redd jeg gjør det uansett. Ok, jeg må bare ha det litt klart her. Dere snakkes på en måte på et felles forum eller noe, hvor han kan skrive ting til deg offentlig men han tar ikke kontakt privat? Og dere har møttes før, eller er det første gang dere skal treffes om 2 måneder? Slik jeg leser det du skriver så tenker jeg at han enten vet for godt hvor han har deg, og derfor ikke tar hensyn til deg og dine følelser (noe som i seg selv ikke er en god egenskap fra hans side) eller så er han bare veldig opptatt/lei for tiden. Alle kan ha slike perioder, og da er det viktig å holde seg unna, uten at man går under jorda av den grunn. Jeg tenker som så at du bør la han være i fred en stund og ikke kontakte han. Oppfør deg som normalt og prøv å gjør kjekke ting som gir deg gode følelser og som viser at du har det bra, uten at du kontakter han. Det vil øke din verdi i hans øyne.
Sportsidioten Skrevet 6. mars 2014 #986 Skrevet 6. mars 2014 I morgen får jeg helgebesøk av verdens beste L. Jeg er så sykt betatt, men det dumme er at han bor i hjembyen, 2 og en halv time unna Oslo som jeg bor i. Jeg vil være med han hele tiden, men det blir jo litt vanskelig. Var på hjemstedet sist helg og møttes da, så kommer han denne helga men så får vi ikke truffet hverandre før påske igjen, og det er nedtur
Simss Skrevet 7. mars 2014 #987 Skrevet 7. mars 2014 Nettinettet: Vi har et felles forum med flere felles venner hvor vi snakker cirka hver dag, men den personlige kontakten har dabbet litt av. Og vi har ikke møttes enda, men skal det om cirka 2 mnd, som også blir sammen med felles venner. Prøvde for så vidt å snakke med han i går, invitere til en samtale for å høre litt om hvordan det går. Sa bare rett ut at jeg har andre ting å beskymre meg om, om jeg ikke skulle beskymre meg om han også. Fikk beskjed tilbake at det skulle jeg ikke gjøre, og at han rett og slett bare er ganske opptatt med andre ting. Er for så vidt sant at han vet godt hvor han har meg, men jeg er nok mer usikker enn han.
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #988 Skrevet 12. mars 2014 Hei Jeg trenger litt råd/hjelp Jeg har datet en mann siden starten av januar. Vi har tilsammen tilbringt ca 15 døgn sammen. Han bor 4 timer meg tog fra meg. Jeg lurer på om det er for tidlig å spørre han om ting jeg lurer på og som gjør meg litt usikker når vi ikke er sammen. Jeg ser han ikke før påske. Skal jeg vente til jeg kan spørre han ansikt til ansikt eller spørre på chat? Anonymous poster hash: 7260e...78b
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #989 Skrevet 12. mars 2014 Da melder jeg meg inn her... Ble dumpet av han med et skuldertrekk... Han har vært dårlig i det siste på å besvare telefonene når jeg ringer han, han svarer aldri når jeg ringer han lenger, men har sett han nesten daglig og sovet over flere ganger i uken. Han har løyet endel i forholdet, men jeg trodde det var noe som skulle gå over. Sov over hos han jeg og barnet mitt til i går, hadde det kjempefint, jeg trodde alt var fint. Spiste koselig frokost sammen. Han skulle komme innom på tidligkvelden en tur, før han skulle reise på guttetur dagen etter. Da kom han for å plutselig gjøre det slutt... Så lett som bare det. "Vi passer ikke sammen". Flere måneder rett i vasken. Jeg syntes det var merkelig at han så lett bare kunne dumpe meg, jeg fikk virkelig føle på at jeg ikke har noen verdi for han. Så jeg fattet mistanke, siden han har vært flørtende på facebook med andre jenter. Sjekka ut sukker.no og der hadde han superbrukerprofil, og var tilogmed pålogget. Tinderprofil har han også, som han er aktiv på. Jeg hadde vanskelig med å stole på han, men mistankene mine var ikke ubegrunnet da. Er knust. Og så beleilig da, å dumpe meg rett før guttetur... Hele forholdet har vært deprimerende for meg i det siste, da han har oppført seg mer og mer som en drittsekk, og har mistanke om at han er narsjisist, alt dreier seg om han og alt er min feil om det er noe. Jeg hadde bare å adlyde han. Han tilogmed henger meg ut foran sine venner, ringte til en venn av seg og klagde på at jeg grein hele tida og at han var så lei av grininga. Nei, jeg griner ikke hele tida. Men grein der og da, fordi han nettopp hadde brølt og ropt til meg. Men det forteller han selvfølgelig ikke til sine venner. Bare spiller martyr, og skal være så perfekt selv. Han har jo selvfølgelig ingen feil. Merka også da jeg var syk, og liggende, hvor lite empati han har. Han gadd ikke være der for meg, eller hjelpe meg noenting. Ikke en trøstende klem en gang. Nei, da drar han alene på hytta og blir der, og gadd ikke engang å sende en melding for å spørre om hvordan det gikk med meg. Heller ikke kunne han ringe meg... Er skuffet, såret og lei meg... Føler meg alene selv om jeg har venner som støtter meg nå... Anonymous poster hash: 74a87...220
Jodi Skrevet 12. mars 2014 #990 Skrevet 12. mars 2014 Da melder jeg meg inn her... Ble dumpet av han med et skuldertrekk... Han har vært dårlig i det siste på å besvare telefonene når jeg ringer han, han svarer aldri når jeg ringer han lenger, men har sett han nesten daglig og sovet over flere ganger i uken. Han har løyet endel i forholdet, men jeg trodde det var noe som skulle gå over. Sov over hos han jeg og barnet mitt til i går, hadde det kjempefint, jeg trodde alt var fint. Spiste koselig frokost sammen. Han skulle komme innom på tidligkvelden en tur, før han skulle reise på guttetur dagen etter. Da kom han for å plutselig gjøre det slutt... Så lett som bare det. "Vi passer ikke sammen". Flere måneder rett i vasken. Jeg syntes det var merkelig at han så lett bare kunne dumpe meg, jeg fikk virkelig føle på at jeg ikke har noen verdi for han. Så jeg fattet mistanke, siden han har vært flørtende på facebook med andre jenter. Sjekka ut sukker.no og der hadde han superbrukerprofil, og var tilogmed pålogget. Tinderprofil har han også, som han er aktiv på. Jeg hadde vanskelig med å stole på han, men mistankene mine var ikke ubegrunnet da. Er knust. Og så beleilig da, å dumpe meg rett før guttetur... Hele forholdet har vært deprimerende for meg i det siste, da han har oppført seg mer og mer som en drittsekk, og har mistanke om at han er narsjisist, alt dreier seg om han og alt er min feil om det er noe. Jeg hadde bare å adlyde han. Han tilogmed henger meg ut foran sine venner, ringte til en venn av seg og klagde på at jeg grein hele tida og at han var så lei av grininga. Nei, jeg griner ikke hele tida. Men grein der og da, fordi han nettopp hadde brølt og ropt til meg. Men det forteller han selvfølgelig ikke til sine venner. Bare spiller martyr, og skal være så perfekt selv. Han har jo selvfølgelig ingen feil. Merka også da jeg var syk, og liggende, hvor lite empati han har. Han gadd ikke være der for meg, eller hjelpe meg noenting. Ikke en trøstende klem en gang. Nei, da drar han alene på hytta og blir der, og gadd ikke engang å sende en melding for å spørre om hvordan det gikk med meg. Heller ikke kunne han ringe meg... Er skuffet, såret og lei meg... Føler meg alene selv om jeg har venner som støtter meg nå... Anonymous poster hash: 74a87...220 Du har nok vondt her og nå, men han er virkelig ikke verdt å være lei seg over. Du vil vel ikke ha et sånt forhold? Hva er det egentlig som er verst, at du ble dumpet og nå er alene, eller at du ikke lengre er sammen med ham? Jeg tipper det er det første.... Vær glad du er kvitt ham, han hørtes ut som en dust!
Steinar40 Skrevet 12. mars 2014 #991 Skrevet 12. mars 2014 Da melder jeg meg inn her... Ble dumpet av han med et skuldertrekk... Han har vært dårlig i det siste på å besvare telefonene når jeg ringer han, han svarer aldri når jeg ringer han lenger, men har sett han nesten daglig og sovet over flere ganger i uken. Han har løyet endel i forholdet, men jeg trodde det var noe som skulle gå over. Sov over hos han jeg og barnet mitt til i går, hadde det kjempefint, jeg trodde alt var fint. Spiste koselig frokost sammen. Han skulle komme innom på tidligkvelden en tur, før han skulle reise på guttetur dagen etter. Da kom han for å plutselig gjøre det slutt... Så lett som bare det. "Vi passer ikke sammen". Flere måneder rett i vasken. Jeg syntes det var merkelig at han så lett bare kunne dumpe meg, jeg fikk virkelig føle på at jeg ikke har noen verdi for han. Så jeg fattet mistanke, siden han har vært flørtende på facebook med andre jenter. Sjekka ut sukker.no og der hadde han superbrukerprofil, og var tilogmed pålogget. Tinderprofil har han også, som han er aktiv på. Jeg hadde vanskelig med å stole på han, men mistankene mine var ikke ubegrunnet da. Er knust. Og så beleilig da, å dumpe meg rett før guttetur... Hele forholdet har vært deprimerende for meg i det siste, da han har oppført seg mer og mer som en drittsekk, og har mistanke om at han er narsjisist, alt dreier seg om han og alt er min feil om det er noe. Jeg hadde bare å adlyde han. Han tilogmed henger meg ut foran sine venner, ringte til en venn av seg og klagde på at jeg grein hele tida og at han var så lei av grininga. Nei, jeg griner ikke hele tida. Men grein der og da, fordi han nettopp hadde brølt og ropt til meg. Men det forteller han selvfølgelig ikke til sine venner. Bare spiller martyr, og skal være så perfekt selv. Han har jo selvfølgelig ingen feil. Merka også da jeg var syk, og liggende, hvor lite empati han har. Han gadd ikke være der for meg, eller hjelpe meg noenting. Ikke en trøstende klem en gang. Nei, da drar han alene på hytta og blir der, og gadd ikke engang å sende en melding for å spørre om hvordan det gikk med meg. Heller ikke kunne han ringe meg... Er skuffet, såret og lei meg... Føler meg alene selv om jeg har venner som støtter meg nå... Anonymous poster hash: 74a87...220 Hvorfor tror folk at juging er noe som skal gå over? Det er jo faktisk noe av det aller verste som kan skje.
Gjest Snuffle Skrevet 12. mars 2014 #992 Skrevet 12. mars 2014 For meg er det et klart bevis på at han fortsatt ikke vet om du er den rette for han. Det er jo heller ikke noe han kan vite etter bare 3 måneder, men samtidig mener jeg at han burde ha mer sikkerhet enn usikkerhet etter 3 månder. Når han allerede er inne å titter på Tider og kjeder seg litt så er det ikke noe lurt av deg å spørre han hva han tenker om dere. Det vet du jo allerede på bakgrunn av at han er aktiv der inne. Det du må tenke på er om han er noe DU vil ha? Føler du at han gir deg det du trenger? Gjør han deg lykkelig og trygg, eller gjør han deg usikker eller andre negative følelser? Det er ALT for mange som opprettholder et forhold som ikke gir dem gode følelser bare fordi de ikke tror de kan få total pakken, og det synes jeg er trist. Hvis han ikke gir deg det du vil ha, hvorfor skal du kjempe for at han skal ville ha deg?? Jeg hadde bare trukket meg unne relasjonen og vært opptatt en stund. Hatt det gøy med andre og gjort ting som gav meg gode følelser. Hvis han til slutt spurte om hvorfor jeg ikke lenger ville være med han, så hadde jeg sagt at jeg ikke følte han var interessert når han tydeligvis var på let etter noe annet. Du fortjener å være sammen med en som synes du er verdens flotteste jente og som aldri får deg til å tvile på det!! Halleluja
Gjest Snuffle Skrevet 12. mars 2014 #993 Skrevet 12. mars 2014 Hjelp. Mannfolk. Hvorfor.. HVORFOR leker dere denne stilleleken? For å så ta kontakt igjen. Forrvirre jenta rett og slett? Holder dere oss på gress til dere har funnet noe bedre? Hæ? Gjør meg klok, noen...
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #994 Skrevet 12. mars 2014 Du har nok vondt her og nå, men han er virkelig ikke verdt å være lei seg over. Du vil vel ikke ha et sånt forhold? Hva er det egentlig som er verst, at du ble dumpet og nå er alene, eller at du ikke lengre er sammen med ham? Jeg tipper det er det første.... Vær glad du er kvitt ham, han hørtes ut som en dust! Han var så snill i begynnelsen, alt var fint, han var engasjert... Brukte tid på meg og ungen min. Etterhvert kom han bare sent på kveldene bare for å sove over... Ikke en eneste middag spiste vi sammen engang. Nei det var ikke sånn jeg ville ha det... Men er skuffa, lei meg og trodde virkelig ikke han var en sånn fyr. Virka etterhvert også som at han ikke likte ungen min lenger. Kjefta mye, selv om ungen er bare liten enda. Jeg trodde han var seriøs og ordentlig. Nå bare håper jeg at jeg ikke er gravid eller noe. Det hadde jo vært toppen av dette kaoset... (ja, har brukt prevensjon, men kan aldri være trygg nok) Og nei, vi er ikke i tyveårene men tidlig tredveårene, og da forventer jeg litt modenhet, og ikke en som prioriterer jentevenner og guttevenner og fyllefester i helgene. Det var likevel ting som var fint og bra. Selv om jeg de siste ukene konstant følte meg nedtrykt og nedstemt, siden han alltid kom med ting som fikk meg til å tenke. Ikke særlig gøy med en kjæreste som legger an på andre damer. Eller som brøler til deg i fylla foran ungen din. Vi la aldri noen planer på slutten heller, så jeg været at dette ville komme, venta egentlig bare på at han skulle gjøre det slutt... Likevel ble jeg overraska da det skjedde, siden alt var så bra kvelden før og morgenen samme dagen. Skulle ikke mye feilskjær fra min side til, før han gav opp. Hjerteløs som han var. Trodde han var glad i meg, jeg. Så naiv var jeg. Anonymous poster hash: 74a87...220
lille_myyy Skrevet 12. mars 2014 #995 Skrevet 12. mars 2014 Hei Jeg trenger litt råd/hjelp Jeg har datet en mann siden starten av januar. Vi har tilsammen tilbringt ca 15 døgn sammen. Han bor 4 timer meg tog fra meg. Jeg lurer på om det er for tidlig å spørre han om ting jeg lurer på og som gjør meg litt usikker når vi ikke er sammen. Jeg ser han ikke før påske. Skal jeg vente til jeg kan spørre han ansikt til ansikt eller spørre på chat? Anonymous poster hash: 7260e...78b Spørre om dere er et par, om han tror det er noe seriøst mellom dere, eller er det andre spørsmål du tenker å spørre om? Hva gjør deg usikker? Jeg personlig synes det hadde vært for tidlig å spørre han hva han tenker om dere osv, for etter kun 15 dager sammen, så er det vel ingen av dere som kan være 100 % sikker? Det jeg hadde spurt om, er om dere er eksluksive, og blitt enige om at dere ikke ligger med noen andre På den måten får du også de fleste svarene du trenger. Du kan også se på tegnene han gir deg, i form av hvor mye kontakt han tar i hverdagen, hvor mye tid og energi han invisterer i deg, om du føler du blir inkludert i livet hans, at han stadig tar "forholder" et steg videre Jeg har erfart at det beste er noen ganger å ikke spørre for mange direkte spørsmål i starten, men heller nyt perioden, slapp av, og se hva som skjer. Mange menn trenger også å ta det i sitt tempo, og det er veldig varierende fra mann til mann. Bare vær der, hygg deg, og sørg for at når dere har det morsomt og fint sammen når dere først møtes
lille_myyy Skrevet 12. mars 2014 #996 Skrevet 12. mars 2014 Hjelp. Mannfolk. Hvorfor.. HVORFOR leker dere denne stilleleken? For å så ta kontakt igjen. Forrvirre jenta rett og slett? Holder dere oss på gress til dere har funnet noe bedre? Hæ? Gjør meg klok, noen... Snu det om, og vær den som spiller dette tilbake! Hvis noen holder på slik, så "forsvinn" litt fra de, og ikke vær for tilgjengelig. Hvorfor noen har behov for dette spillet, aner jeg ikke.... Kan være en ubevisst handling fra den det gjelder, i såfall trenger bare noen et lite pusterom, eller tid til å trekke seg tilbake, for å tenke over hva han føler eller tenker. Mange menn er ikke like flinke som oss jenter til å tolke, og å forstå følelsene sine. Noen holder også mennesker på gress, eller er usikre på hva de føler. Når man merker den andre trekker seg mer unna, blir mer utilgjengelig, så prøver man enda hardere på å få denne personen "tilbake" igjen. Tror vi mennesker bare er laget slik psykologisk Men som sagt, spill det samme spillet tilbake, og la han få kjenne på følelsen... 1
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #997 Skrevet 12. mars 2014 Spørre om dere er et par, om han tror det er noe seriøst mellom dere, eller er det andre spørsmål du tenker å spørre om? Hva gjør deg usikker? Jeg personlig synes det hadde vært for tidlig å spørre han hva han tenker om dere osv, for etter kun 15 dager sammen, så er det vel ingen av dere som kan være 100 % sikker? Det jeg hadde spurt om, er om dere er eksluksive, og blitt enige om at dere ikke ligger med noen andre På den måten får du også de fleste svarene du trenger. Du kan også se på tegnene han gir deg, i form av hvor mye kontakt han tar i hverdagen, hvor mye tid og energi han invisterer i deg, om du føler du blir inkludert i livet hans, at han stadig tar "forholder" et steg videre Jeg har erfart at det beste er noen ganger å ikke spørre for mange direkte spørsmål i starten, men heller nyt perioden, slapp av, og se hva som skjer. Mange menn trenger også å ta det i sitt tempo, og det er veldig varierende fra mann til mann. Bare vær der, hygg deg, og sørg for at når dere har det morsomt og fint sammen når dere først møtes Mente selvsagt at vi ikke har sex med andre Når han er her på besøk er han veldig ivrig på oss. Men jeg opplever at han tar sjelden kontakt. Kanskje 3 ganger i uken. Men kanskje det er normalt? Vi har jo hvert våres liv på hver vår kant. Uansett så har jeg bestemt meg for å vente til påske. Jeg vil snakke med han ansikt til ansikt. Om det er veldig lite kontakt frem til påske så ser jeg ingen grunn til å fortsette. Anonymous poster hash: 7260e...78b
lille_myyy Skrevet 12. mars 2014 #998 Skrevet 12. mars 2014 Mente selvsagt at vi ikke har sex med andre Når han er her på besøk er han veldig ivrig på oss. Men jeg opplever at han tar sjelden kontakt. Kanskje 3 ganger i uken. Men kanskje det er normalt? Vi har jo hvert våres liv på hver vår kant. Uansett så har jeg bestemt meg for å vente til påske. Jeg vil snakke med han ansikt til ansikt. Om det er veldig lite kontakt frem til påske så ser jeg ingen grunn til å fortsette. Anonymous poster hash: 7260e...78b OI, så mange feil jeg skrev i mitt forrige innlegg forresten Beklager Hvis dere har ubeskyttet sex, syns jeg det bare er positivt og forsikre seg om at dere ikke ligger med andre. Men forstår godt du vil vente med å snakke "face to face", så jeg støtter den! Evt på telefonen, hvis dere prater sammen:) Når det gjelder til hvor mye og ofte man har kontakt, tror jeg det er veldig varierende. Noen har behov for å ha kontakt hver dag, og for andre er 3 dager i uken mer enn nok. Det er ikke noe negativt i hele tatt. Men forstår at man i starten trenger mer bekreftelse fra den andre, og derfor kanskje ønker mer kontakt. Særlig hvis man tenker på personen 24/7 selv.
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #999 Skrevet 12. mars 2014 Vi har ubeskyttet sex så jeg tenker jo å dra inn den når jeg spør han. Han sa foresten at han hadde testet seg sist han var her. Altså testet seg mellom to besøk. Kan det være han har hatt sex med meg, så en annen, testet seg, også sex med meg? Uff, så mange tanker når usikkerheten slår inn. Innerst inne tror jeg ikke han ligger rundt. Han har sagt at han ikke er en som ligger meg damer også stikke av. Jeg har forstått det slik at han kan gå dager uten kontakt. Og at det er meg som må roe meg litt. Jeg vet jo at han liker meg Anonymous poster hash: 7260e...78b
Gjest Snuffle Skrevet 12. mars 2014 #1000 Skrevet 12. mars 2014 (endret) Snu det om, og vær den som spiller dette tilbake! Hvis noen holder på slik, så "forsvinn" litt fra de, og ikke vær for tilgjengelig. Hvorfor noen har behov for dette spillet, aner jeg ikke.... Kan være en ubevisst handling fra den det gjelder, i såfall trenger bare noen et lite pusterom, eller tid til å trekke seg tilbake, for å tenke over hva han føler eller tenker. Mange menn er ikke like flinke som oss jenter til å tolke, og å forstå følelsene sine. Noen holder også mennesker på gress, eller er usikre på hva de føler. Når man merker den andre trekker seg mer unna, blir mer utilgjengelig, så prøver man enda hardere på å få denne personen "tilbake" igjen. Tror vi mennesker bare er laget slik psykologisk Men som sagt, spill det samme spillet tilbake, og la han få kjenne på følelsen... Jeg gjorde det, og det hjalp. Men søren dulle for et styr det er, for han holder det å skrive mld en gang i uka. Jeg trenger det mye oftere. Han er jo det eneste som er oppi hodet mitt om dagen... Endret 12. mars 2014 av Snuffle
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå