For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Siterer bare sånn at det er tydelig hvilken anonyme bruker dette er

Jeg er så utrolig forferdelig forelska, det er sommerfugler og rosa skyer, det er spennende og herregud, så fin han er! Akkurat nå er jeg lykkelig.

Likevel, jeg lager masse styr i mitt eget hode, og humøret går i berg- og dalbane, opp og ned og stadig vekk rundt i loop. Jeg lar ham ikke se det, prøver å vise hvor kul jeg (egentlig, høhø) er. Og om jeg i mitt eget personlige drama av irrasjonelle tanker har grått mine bitre tårer, er det like etter lett å late som ingenting hvis vi møtes. For han får meg alltid til å smile, og er verdens beste. Hihi

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

Først og fremst så bra at du føler det sånn! Altså at du er forelsket!! Den første tiden er vanskelig, fordi man samtidig som man får sterke følelser også får panikken over å miste hverandre.. Man sender en god morgen melding og får ikke svar på noen timer og tenker.. pokker der har han sikkert fått en aha opplevelse om at jeg ikke er den rette enda... samtidig kan den god morgen meldingen ha fått han til å smile kjempemasse, men han er for opptatt til å svare..

Jeg synes du er flink som beholder drama i hodet ditt, men synes det er trist at du gråter.. hvorfor gråter du?? Hva er det som gjør at du blir så usikker på han??

Jeg gråter veldig lett, så det er nok ikke så alvorlig som det kan virke Men jeg blir fort usikker på ham. Jeg har rett og slett problemer med å tro at det vil fortsette å gå bra. Og han prøver sjelden å planlegge i god tid når vi skal sees igjen, selv om det vanligvis blir sånn 2-3 ganger i uka. Om vi har sex en gang jeg er hos ham, blir jeg redd for at han bare vil dét, men vil han at jeg skal være hos ham uten at vi har sex, tror jeg at han ikke liker meg lenger ... (ja, teit!).

Noen småting gjør også at jeg har en følelse av at han flørter en del med andre jenter enn meg, selv om han ikke driver på med noen andre. Likevel; han holder døra åpen. Vet at jeg ikke bør tenke på dette, for jeg blir ikke noen morsom person av sånne tanker.

Vi har forresten heller ikke møtt hverandres venner enda, så vet ikke om han tenker på dette som noe seriøst i det hele tatt. Samtidig er det bare snart tre måneder siden vi først møttes, og siden jeg for noen uker siden spurte om han dater andre enn meg (det gjorde han ikke lenger), har jeg ikke lyst til å innlede flere av samme type samtaler. Tenker å bare være meg selv, sørge for å ha det gøy, og vente til han eventuelt får et behov for å si noe om det. Tror dessverre at han egentlig vet hvor han har meg, for jeg er visstnok "like lett å lese som en åpen bok", ifølge alle. Virker som han hele veien antar at alt er bra mellom oss, at vi snart sees igjen etc. Jeg er nok litt utålmodig, ikke fordi jeg vil at vi skal bli kjærester med en gang eller noe sånt, men jeg er drittlei av usikkerheten!

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

[Nettinettet]

Siterer bare sånn at det er tydelig hvilken anonyme bruker dette er

Jeg gråter veldig lett, så det er nok ikke så alvorlig som det kan virke Men jeg blir fort usikker på ham. Jeg har rett og slett problemer med å tro at det vil fortsette å gå bra. Og han prøver sjelden å planlegge i god tid når vi skal sees igjen, selv om det vanligvis blir sånn 2-3 ganger i uka. Om vi har sex en gang jeg er hos ham, blir jeg redd for at han bare vil dét, men vil han at jeg skal være hos ham uten at vi har sex, tror jeg at han ikke liker meg lenger ... (ja, teit!).

Noen småting gjør også at jeg har en følelse av at han flørter en del med andre jenter enn meg, selv om han ikke driver på med noen andre. Likevel; han holder døra åpen. Vet at jeg ikke bør tenke på dette, for jeg blir ikke noen morsom person av sånne tanker.

Vi har forresten heller ikke møtt hverandres venner enda, så vet ikke om han tenker på dette som noe seriøst i det hele tatt. Samtidig er det bare snart tre måneder siden vi først møttes, og siden jeg for noen uker siden spurte om han dater andre enn meg (det gjorde han ikke lenger), har jeg ikke lyst til å innlede flere av samme type samtaler. Tenker å bare være meg selv, sørge for å ha det gøy, og vente til han eventuelt får et behov for å si noe om det. Tror dessverre at han egentlig vet hvor han har meg, for jeg er visstnok "like lett å lese som en åpen bok", ifølge alle. Virker som han hele veien antar at alt er bra mellom oss, at vi snart sees igjen etc. Jeg er nok litt utålmodig, ikke fordi jeg vil at vi skal bli kjærester med en gang eller noe sånt, men jeg er drittlei av usikkerheten!

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

Takk for at du siterte, for det gjorde det mye enklere for meg!

Jeg pleier å tenke sånn at de første månedene så handler det om å bare nyte hverandre og prøve å finne ut av følelsene underveis. Jeg tror vi f.eks ofte blir for opptatt av hva de synes om oss, mens vi egentlig bør bruke litt tid på å finne ut hva vi synes om dem.. Hva slags følelse gir de oss, hva har de å tilby oss, hvordan vil hverdagen med han være osv..

Men har du invitert han med på noe hvor vennene dine også er?? Kanskje det er på tide??

[AnonymBruker]

Dere har datet siden Mai i fjor men har ikke hatt sex enda?? Dette må være verdens mest tolmodige mann hvis du spør meg! Har dere snakket om det med sexen? Har han sagt noe om det?

Haha, nå måtte jeg le litt her jeg sitter. Han prøvde de to første gangene vi var intime sammen, og da sa jeg at jeg ikke var klar. Og det sa han var greit, men at det var synd for min egen del, så blunket han. Og nå når vi blir litt nære, så har han holdt seg til det han har fått lov til tidligere. Jeg har nå lyst, men egentlig fordi jeg tror kanskje at det kan redde forholdet. Er jeg dum som tenker sånn?

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

[Nettinettet]

Haha, nå måtte jeg le litt her jeg sitter. Han prøvde de to første gangene vi var intime sammen, og da sa jeg at jeg ikke var klar. Og det sa han var greit, men at det var synd for min egen del, så blunket han. Og nå når vi blir litt nære, så har han holdt seg til det han har fått lov til tidligere. Jeg har nå lyst, men egentlig fordi jeg tror kanskje at det kan redde forholdet. Er jeg dum som tenker sånn?

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

Det blir vel litt som de som gifter seg eller får unger (flere unger) for å redde forholdet sitt.. Jeg ville nok ikke hatt sex med han hvis jeg var usikker på forholdet eller hva han følte, og jeg må innrømme at jeg synes det er veldig rart at dere ikke vet hvor dere har hverandre etter så lang tid. Har du snakket med han om hva du tenker og lurt på hva han tenker? Jeg tror det er på tide å ha den samtalen nå altså. for det er vel en kjæreste du vil ha? Og flytte sammen osv..?

[AnonymBruker]

Det blir vel litt som de som gifter seg eller får unger (flere unger) for å redde forholdet sitt.. Jeg ville nok ikke hatt sex med han hvis jeg var usikker på forholdet eller hva han følte, og jeg må innrømme at jeg synes det er veldig rart at dere ikke vet hvor dere har hverandre etter så lang tid. Har du snakket med han om hva du tenker og lurt på hva han tenker? Jeg tror det er på tide å ha den samtalen nå altså. for det er vel en kjæreste du vil ha? Og flytte sammen osv..?

Ja, jeg vil jo bli sammen med han. Jeg har vært redd for å ta den samtalen fordi jeg har vært redd for å skremme han vekk. Men kanskje det er på tide nå? Men her og nå føler jeg at ting ikke er som det helt skal. Skal jeg se om han tar mer kontakt med meg før jeg evt. sier noe neste gang vi møtes. Om vi møtes igjen da. Jeg vet at det er mange som liker han, så har aldri helt skjønt hvorfor han holder på sånn med meg om han ikke liker meg. Og det så lenge. Men jeg har aldri skjønt meg på menn.

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

[Nettinettet]

Ja, jeg vil jo bli sammen med han. Jeg har vært redd for å ta den samtalen fordi jeg har vært redd for å skremme han vekk. Men kanskje det er på tide nå? Men her og nå føler jeg at ting ikke er som det helt skal. Skal jeg se om han tar mer kontakt med meg før jeg evt. sier noe neste gang vi møtes. Om vi møtes igjen da. Jeg vet at det er mange som liker han, så har aldri helt skjønt hvorfor han holder på sånn med meg om han ikke liker meg. Og det så lenge. Men jeg har aldri skjønt meg på menn.

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

Vanligvis så er ikke jeg tilhenger av å måtte ta den samtalen, fordi man som regel egentlig bare glir inn i ett forhold, men her har det gått såpass lang tid at dere jo egentlig burde ha sklidd fra hverandre eller funnet sammen for lenge siden..

Men treffes dere alltid hjemme hos han/deg og er det en fast dag i uka? Sorry at jeg graver her, men prøvër å forstå hva slags "forhold" dere har på en måte.. hvis han f.eks kommer til deg for å bli sugd en gang i uka, kan jeg jo forstå at han fortsetter med det, for å si det sånn..

[AnonymBruker]

Vanligvis så er ikke jeg tilhenger av å måtte ta den samtalen, fordi man som regel egentlig bare glir inn i ett forhold, men her har det gått såpass lang tid at dere jo egentlig burde ha sklidd fra hverandre eller funnet sammen for lenge siden..

Men treffes dere alltid hjemme hos han/deg og er det en fast dag i uka? Sorry at jeg graver her, men prøvër å forstå hva slags "forhold" dere har på en måte.. hvis han f.eks kommer til deg for å bli sugd en gang i uka, kan jeg jo forstå at han fortsetter med det, for å si det sånn..

Jeg trodde jo også at det ville skje av seg selv. Vi har ingen faste dager, eller spesielle rutiner. Vi pleier som oftest å være sammen i helgene, vi bor en halvannen time unna hverandre. Så da passer det best med overnatting hos hverandre i helgene. Vi snakket også en del på telefon osv. Jeg føler ofte at når det går litt tid mellom hver gang vi møter hverandre så blir han litt kald. Men sist jeg var hos ham, så fikk jeg mange meldinger. Og da det var akkurat en uke siden jeg hadde vært hos ham, så sendte han meg en melding om at det var akkurat en uke siden sist jeg var hos ham. Nå han kjøper ting jeg har bedt han om å kjøpe så tar han bilder av det, for å vise meg det. Og når vi snakker på telefon så snakker vi i ca en time hver gang. Jeg tenker på det som noe søtt og romantisk. Men kanskje jeg tar feil. Gud, har jeg blitt er sånn jente som bare blir brukt en gang i uken. Ufff…

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

[AnonymBruker]

Siterer bare sånn at det er tydelig hvilken anonyme bruker dette er

Jeg gråter veldig lett, så det er nok ikke så alvorlig som det kan virke Men jeg blir fort usikker på ham. Jeg har rett og slett problemer med å tro at det vil fortsette å gå bra. Og han prøver sjelden å planlegge i god tid når vi skal sees igjen, selv om det vanligvis blir sånn 2-3 ganger i uka. Om vi har sex en gang jeg er hos ham, blir jeg redd for at han bare vil dét, men vil han at jeg skal være hos ham uten at vi har sex, tror jeg at han ikke liker meg lenger ... (ja, teit!).

Noen småting gjør også at jeg har en følelse av at han flørter en del med andre jenter enn meg, selv om han ikke driver på med noen andre. Likevel; han holder døra åpen. Vet at jeg ikke bør tenke på dette, for jeg blir ikke noen morsom person av sånne tanker.

Vi har forresten heller ikke møtt hverandres venner enda, så vet ikke om han tenker på dette som noe seriøst i det hele tatt. Samtidig er det bare snart tre måneder siden vi først møttes, og siden jeg for noen uker siden spurte om han dater andre enn meg (det gjorde han ikke lenger), har jeg ikke lyst til å innlede flere av samme type samtaler. Tenker å bare være meg selv, sørge for å ha det gøy, og vente til han eventuelt får et behov for å si noe om det. Tror dessverre at han egentlig vet hvor han har meg, for jeg er visstnok "like lett å lese som en åpen bok", ifølge alle. Virker som han hele veien antar at alt er bra mellom oss, at vi snart sees igjen etc. Jeg er nok litt utålmodig, ikke fordi jeg vil at vi skal bli kjærester med en gang eller noe sånt, men jeg er drittlei av usikkerheten!

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

Takk for at du siterte, for det gjorde det mye enklere for meg!

Jeg pleier å tenke sånn at de første månedene så handler det om å bare nyte hverandre og prøve å finne ut av følelsene underveis. Jeg tror vi f.eks ofte blir for opptatt av hva de synes om oss, mens vi egentlig bør bruke litt tid på å finne ut hva vi synes om dem.. Hva slags følelse gir de oss, hva har de å tilby oss, hvordan vil hverdagen med han være osv..

Men har du invitert han med på noe hvor vennene dine også er?? Kanskje det er på tide??

Så fint, da siterer jeg her også Huff, det ble litt langt, men. Takk for svar! Jeg har ikke invitert ham med på noe, nei, kanskje jeg skal gjøre det snart ..? Hadde liksom tenkt til å vente til han inviterte meg med på noe hvor hans venner er, ikke være for ivrig. Men jeg kan kanskje invitere ham med på noe, ja? Det skjer ikke så mye av sånne ting det hadde vært naturlig å be ham med på for tida, men det dukker nok opp noe snart

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

[Nettinettet]

Jeg trodde jo også at det ville skje av seg selv. Vi har ingen faste dager, eller spesielle rutiner. Vi pleier som oftest å være sammen i helgene, vi bor en halvannen time unna hverandre. Så da passer det best med overnatting hos hverandre i helgene. Vi snakket også en del på telefon osv. Jeg føler ofte at når det går litt tid mellom hver gang vi møter hverandre så blir han litt kald. Men sist jeg var hos ham, så fikk jeg mange meldinger. Og da det var akkurat en uke siden jeg hadde vært hos ham, så sendte han meg en melding om at det var akkurat en uke siden sist jeg var hos ham. Nå han kjøper ting jeg har bedt han om å kjøpe så tar han bilder av det, for å vise meg det. Og når vi snakker på telefon så snakker vi i ca en time hver gang. Jeg tenker på det som noe søtt og romantisk. Men kanskje jeg tar feil. Gud, har jeg blitt er sånn jente som bare blir brukt en gang i uken. Ufff…

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

Men sier dere at dere savner hverandre eller noe slikt? Har dere snakket om følelser i det hele tatt? Jeg tror nok ikke du bare blir brukt, det er nok avstanden osv som gjør at det er vanskelig.. man har jo ting man gjør i hverdagen... Send han en melding og hør om dere skal treffes snart du, og så prøver du å snakke litt med han om dere når du er hos han.. ikke ta det over telefon eller noe..

[Nettinettet]

Så fint, da siterer jeg her også Huff, det ble litt langt, men. Takk for svar! Jeg har ikke invitert ham med på noe, nei, kanskje jeg skal gjøre det snart ..? Hadde liksom tenkt til å vente til han inviterte meg med på noe hvor hans venner er, ikke være for ivrig. Men jeg kan kanskje invitere ham med på noe, ja? Det skjer ikke så mye av sånne ting det hadde vært naturlig å be ham med på for tida, men det dukker nok opp noe snart

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

Ja jeg tror du helt fint kan ta han med på noe nå.. Hvis vennene dine skal på bowling, eller ut å ta en øl eller noe så be han med

[AnonymBruker]

Men sier dere at dere savner hverandre eller noe slikt? Har dere snakket om følelser i det hele tatt? Jeg tror nok ikke du bare blir brukt, det er nok avstanden osv som gjør at det er vanskelig.. man har jo ting man gjør i hverdagen... Send han en melding og hør om dere skal treffes snart du, og så prøver du å snakke litt med han om dere når du er hos han.. ikke ta det over telefon eller noe..

Ja, nå er ikke jeg så flink til å snakke om følelser, og det er ikke han heller. Men han sier det en skjelden gang i blant. Jeg kan finne på å si noe jeg savner som vi har gjort sammen. Men sier ikke direkte at jeg savner ham. Han er jo på jobbreise nå, men får ta det opp med han om han ringer meg når han er tilbake. Jeg vil ikke sende melding nå, føler jeg har vært for på.

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

[Nettinettet]

Ja, nå er ikke jeg så flink til å snakke om følelser, og det er ikke han heller. Men han sier det en skjelden gang i blant. Jeg kan finne på å si noe jeg savner som vi har gjort sammen. Men sier ikke direkte at jeg savner ham. Han er jo på jobbreise nå, men får ta det opp med han om han ringer meg når han er tilbake. Jeg vil ikke sende melding nå, føler jeg har vært for på.

Anonymous poster hash: 1a6c4...7f4

Ja ikke begynn å ta noe slikt over telefon. Vent til han er tilbake og så hører du med han om han vil treffes hvis han ringer. Og hvis ingen av dere liker å snakke om følelser så er dere jo perfekt for hverandre på det området. Man MÅ ikke snakke om følelser for at man skal ha et bra forhold. Det som teller er hvordan dere har det når dere er sammen og at dere har lyst til å tilbringe tid sammen.

[AnonymBruker]

Det går litt i surr med alle AB'ene nå så jeg klarer ikke tenke forhistorien din....? Men jeg tenker at hvis dere har hatt det hyggelig sist dere traff hverandre, og han har hatt mye å gjøre så er det jo en fin kontakt dere har? Hvis du er redd for at du har vært for mye på, og skremmer han med det så må du bare trekke deg litt unna og la han styre det hele..

Har vi vist hva vi kan tilby og hvem vi er, så er det ikke noe mer vi kan gjøre. Det handler jo om å finne en person som vil tilbringe tid med oss også!

Takk for svar, igjen

Jeg synes dette høres veldig fornuftig ut, og derfor tenker jeg også sånn at hvis han ikke tar kontakt, så ville ikke jeg tatt kontakt. Det er som regel en grunn til at det dabber av, og hvis det etter en stund går opp for han at, hei hun var veldig bra, så vil han komme tilbake.

Mange mener at man aldri skal gi nye sjanser til menn som har forsvunnet (med begrunnelse av at de da har vært å sett etter noe bedre) men jeg mener at det kommer helt ann på situasjon og mann. Jeg var av de som var bastant på at en sjanse er alt de får, men jeg har blitt eldre og klokere og innser at grunnen til at de trekker seg unna varierer og man kan ikke ha bestemte regler som man følger nettopp pga dette.

Takk for svar, igjen

Ja, jeg respekterer at han har sitt eget liv og at kontakt kan være litt i bølger i begynnelsen.

Idag fikk jeg lyst til å legge han til på FB, så han kan se litt mer av hvem jeg er(om han vil), men jeg tror ikke jeg tør. Hittil har all kommunikasjon foregått på sms.

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

[AnonymBruker]

Hjelp! Jeg får panikk når jeg ikke hører noe fra "min" på noen timer.. Redd han glemmer meg :/ redd han får kalde føtter.. Vil også være sterk nok til å unngå å ta kontakt en gang jeg også, slik at han får kjenne på savnet. Vet jo at jeg kommer til å høre noe.. Er ganske sikker på at han er så trygg på oss, at han ikke stresser. Jeg får angst og tenker negative tanker... Noen tips?? Vi er ikke kjærester, men er dit om ikke så lenge tror vi begge

Anonymous poster hash: e7e34...3fa

[Nettinettet]

Takk for svar, igjen

Takk for svar, igjen

Ja, jeg respekterer at han har sitt eget liv og at kontakt kan være litt i bølger i begynnelsen.

Idag fikk jeg lyst til å legge han til på FB, så han kan se litt mer av hvem jeg er(om han vil), men jeg tror ikke jeg tør. Hittil har all kommunikasjon foregått på sms.

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

Jeg ville nok heller ventet til han tok initiativ til det

[Nettinettet]

Hjelp! Jeg får panikk når jeg ikke hører noe fra "min" på noen timer.. Redd han glemmer meg :/ redd han får kalde føtter.. Vil også være sterk nok til å unngå å ta kontakt en gang jeg også, slik at han får kjenne på savnet. Vet jo at jeg kommer til å høre noe.. Er ganske sikker på at han er så trygg på oss, at han ikke stresser. Jeg får angst og tenker negative tanker... Noen tips?? Vi er ikke kjærester, men er dit om ikke så lenge tror vi begge

Anonymous poster hash: e7e34...3fa

hehehe.. dette er kjente følelse!! Pust, pust, pust og tenk positivt! (vet det er lettere sagt enn gjort!) men han tenker nok på deg mens han er opptatt skal du se.. og bare vent så hører du noe i kveld! :D

[helloworld]

Hjelp! Jeg får panikk når jeg ikke hører noe fra "min" på noen timer.. Redd han glemmer meg :/ redd han får kalde føtter.. Vil også være sterk nok til å unngå å ta kontakt en gang jeg også, slik at han får kjenne på savnet. Vet jo at jeg kommer til å høre noe.. Er ganske sikker på at han er så trygg på oss, at han ikke stresser. Jeg får angst og tenker negative tanker... Noen tips?? Vi er ikke kjærester, men er dit om ikke så lenge tror vi begge

Anonymous poster hash: e7e34...3fa

Åå, jeg kjenner meg så igjen i den følelsen. Men ikke stress! Lettere sagt enn gjort, jeg vet. Noen timer er da ganske kort tid å stresse på syns jeg. Jeg stresser hvis det har gått tre dager jeg. Men jeg har så mye å gjøre i mitt eget liv som er gøy, så jeg "slipper" å ha pauser hvor jeg overanalyserer.

Det ordner seg. Bare gjør deg selv en tjeneste og pust litt

[AnonymBruker]

Jeg ville nok heller ventet til han tok initiativ til det

Godt råd Jeg følger det. Er så enormt positiv idag, jeg må visst ha det veldig bra med meg selv. Og ingenting er bedre enn det! (Spesielt når man dater)

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

[AnonymBruker]

hehehe.. dette er kjente følelse!! Pust, pust, pust og tenk positivt! (vet det er lettere sagt enn gjort!) men han tenker nok på deg mens han er opptatt skal du se.. og bare vent så hører du noe i kveld! :D

Takk for svar:) vi snakker sammen hver dag, så jeg vet jo selv at jeg overtenker!!

Han gir meg bekreftelser hele tiden, men når det fort går timer før en lyd eller snap fra han, så stresser jeg :/ vi er nok på vei forbi mellomfasen, vi har det veldig bra sammen. Alikevel kommer dette negative.. Bør jeg si noe til han? Bør jeg klare å vente til ikveld selv med å gi lyd fra meg? Vil han savne meg da?

Anonymous poster hash: e7e34...3fa

[-Fiona-]

Har bestemt meg for å ikke ta kontakt i dag, nå er det hans tur...

Herregud, det KLØR i fingra lukter hjemmespa og litt egenpleie utover kvelden av dette altså!