For oss som er i mellomfasen

[Nettinettet]

Takker for klem. Egentlig har det vel ikke så mye å si tror jeg. Det er nok noe i det, men langt fra hele forklaringen. Jeg forventer ikke at vi skal treffes hele tiden, men nå har det gått 2-3 uker siden sist gang og bruker ovet et døgn på å svare på meldinger.... Så når man da trenger enda mer tid for seg selv enn det igjen kan det vel umulig være mye interesse igjen..

Anonymous poster hash: 79329...182

Men har han tatt noe kontakt på disse 2-3 ukene? Ikke gøy når man følte man hadde noe og så renner det ut i sanden, men det åpner muligheten for å treffe noen som gir bedre følelser.. tenker jeg..

[Vanillalilla]

Uffda, det var leit å høre. Hva skjedde? Det er jo ikke sikkert at det hele er over, selv om du kanskje tabbet deg ut en gang?

klem til deg

Anonymous poster hash: ea85b...b93

Jeg vet ikke enda hva som skjer. Men jeg klarte å si til han jeg bare vil være med absolutt hele tiden at jeg IKKE ville være med han...???? Forstå det den som kan. Kanskje en beskyttelsesgreie. På toppen av alt sa jeg det på telefon (plumpa liksom ut med det)... Og han er et brent barn kan du si, så jeg kunne nesten høre veggene smelle opp igjen...

Tror han er litt på gli igjen nå da, men - aner ikke.. Tror noe av lufta gikk ut av han/oss...

FOR en IDIOT man kan være...

[AnonymBruker]

Men har han tatt noe kontakt på disse 2-3 ukene? Ikke gøy når man følte man hadde noe og så renner det ut i sanden, men det åpner muligheten for å treffe noen som gir bedre følelser.. tenker jeg..

Ja, han tar fortsatt kontakt, og spurte om å møtes i midten av forrige uke, men da kunne jeg ikke så foreslo en annen dag, da kunne ikke han. Så har han blitt syk på andre dager etter det han selv foreslo å møtes på (og det er så klart ikke noe å gjøre noe med), og siste uka har det dabba enda mer av. Når det går over et døgn før man får svar skjønner man jo at det handler om å unngå.. Begynner å åpne meg for å møte andre..

Anonymous poster hash: 79329...182

[Nettinettet]

Ja, han tar fortsatt kontakt, og spurte om å møtes i midten av forrige uke, men da kunne jeg ikke så foreslo en annen dag, da kunne ikke han. Så har han blitt syk på andre dager etter det han selv foreslo å møtes på (og det er så klart ikke noe å gjøre noe med), og siste uka har det dabba enda mer av. Når det går over et døgn før man får svar skjønner man jo at det handler om å unngå.. Begynner å åpne meg for å møte andre..

Anonymous poster hash: 79329...182

Jeg ville ike tenkt så negativt om det, kanskje har han noe han holder på med akkuatt nå eller noe.. å være åpen for å møte andre synes jeg det er viktig å være uansett, så lenge dere ikke er et par..

[-Fiona-]

Jeg skjønner litt hva Steinar snakker om. Jeg har ikke samvittighet til å fokusere på mer enn én om gangen, fordi jeg liker svært dårlig å føle at jeg må konkurrere selv. Ulempen med det er at man kan treffe på en av de som gjerne holder 2-3 på gress ved siden av, og man sitter igjen med følelsen av å dels sette livet på vent for at den andre parten skal få bestemt seg for hvem som har flest og best kvaliteter.

Den typen pleier jeg ofte å arkivere relativt raskt, fordi jeg tenker at når jeg er villig til å vie all min oppmerksomhet til én person, så må man kunne forlange det samme tilbake... Det er mulig man utelukker mye bra på denne måten, men selvtilliten min har ikke godt av å trekke det korteste strået, derfor trekker jeg meg før det er for sent.

(Traff en en gang som ikke kunne gå på et spesifikt utested med meg, fordi der jobbet ei han hadde datet, og hun hadde fått en kald skulder i det øyeblikket han skjønte at jeg var bedre. Med det samme blir man smigret, men i neste øyeblikket begynner man å lure på når man selv blir avvist på samme grunnlag. Det skal ikke væte sånn?)

I praksis fungerer nok dette dårlig igrunn, men nå har jeg faktisk truffet en i et par måneder som deler samme syn som meg, etter å ha vært rammet av en twotimende kjæreste for en god stund tilbake. Foreløpig går det bra, med unntak av de dagene jeg får litt mindre bekreftelser enn vi jenter ønsker oss, da jeg kan være svært selvdestruktiv de dagene. For å sparke seg selv mens man ligger nede er jo obligatorisk når man er i en start-/mellomfase

[Nettinettet]

Jeg vet ikke enda hva som skjer. Men jeg klarte å si til han jeg bare vil være med absolutt hele tiden at jeg IKKE ville være med han...???? Forstå det den som kan. Kanskje en beskyttelsesgreie. På toppen av alt sa jeg det på telefon (plumpa liksom ut med det)... Og han er et brent barn kan du si, så jeg kunne nesten høre veggene smelle opp igjen...

Tror han er litt på gli igjen nå da, men - aner ikke.. Tror noe av lufta gikk ut av han/oss...

FOR en IDIOT man kan være...

Så du på en måte gjorde det slutt med han??

[Nettinettet]

Hei damer. Har skrevet denne i dag, kanskje dere får noen tips der??

http://denrette.com/er-han-ikke-forelsket-i-meg/

[Nettinettet]

Jeg skjønner litt hva Steinar snakker om. Jeg har ikke samvittighet til å fokusere på mer enn én om gangen, fordi jeg liker svært dårlig å føle at jeg må konkurrere selv. Ulempen med det er at man kan treffe på en av de som gjerne holder 2-3 på gress ved siden av, og man sitter igjen med følelsen av å dels sette livet på vent for at den andre parten skal få bestemt seg for hvem som har flest og best kvaliteter.

Den typen pleier jeg ofte å arkivere relativt raskt, fordi jeg tenker at når jeg er villig til å vie all min oppmerksomhet til én person, så må man kunne forlange det samme tilbake... Det er mulig man utelukker mye bra på denne måten, men selvtilliten min har ikke godt av å trekke det korteste strået, derfor trekker jeg meg før det er for sent.

(Traff en en gang som ikke kunne gå på et spesifikt utested med meg, fordi der jobbet ei han hadde datet, og hun hadde fått en kald skulder i det øyeblikket han skjønte at jeg var bedre. Med det samme blir man smigret, men i neste øyeblikket begynner man å lure på når man selv blir avvist på samme grunnlag. Det skal ikke væte sånn?)

I praksis fungerer nok dette dårlig igrunn, men nå har jeg faktisk truffet en i et par måneder som deler samme syn som meg, etter å ha vært rammet av en twotimende kjæreste for en god stund tilbake. Foreløpig går det bra, med unntak av de dagene jeg får litt mindre bekreftelser enn vi jenter ønsker oss, da jeg kan være svært selvdestruktiv de dagene. For å sparke seg selv mens man ligger nede er jo obligatorisk når man er i en start-/mellomfase

Men vet du at de holder 2-3 på gress, eller er det noe du føler? At du er en i mengden. Han typen med dama i baren blir jo konkret, men jeg tenker at ofte TROR vi at de har flere på gang fordi de er opptatte osv.

I tillegg synes jeg vi damer skal bli flinkere til å takle litt konkurranse og kreve vår bit av de BRA mannfolka selv om det noen ganger krever at vi må jobbe litt ekstra for oppmerksomheten!

[AnonymBruker]

Nettinett, jeg lurer på om du kan si hva du tror om startfasen jeg er i. Jeg har klart å resonnere meg frem til ganske mye på egenhånd, fordi jeg har fulgt mange råd jeg har lest av deg opp gjennom. Men kom gjerne med innspill.

Ok, jeg møtte en mann for 4 uker siden. Jeg tok initiativ til å bli bedre kjent, og det må nevnes at vi begynte "i feil ende". Altså vi dro hjem til meg første kvelden og hadde sex. Jeg visste veldig godt hva jeg la opp til selv og at dersom det kun ble et sex-basert forhold så var det egentlig min egen skyld. Men dette var jeg villig til å leve med. Uken etter så tok han selv initativ til å sende sms, og vi sendte litt meldinger frem og tilbake. Så møttes vi igjen helgen etterpå og han var veldig til å vise hengivenhet i offentligheten. Holdt rundt meg og kysset meg. Dette endte med at han ble med hjem nok engang, og denne gangen ble han værende over. Samme natt sa han til meg at han likte meg, og jeg kunne også lese det på han. Fordi han holdt rundt meg og hadde mye blikkontakt. På dette tidspunktet begynte jeg å bli litt rusa på nærhet, men jeg holdt meg i skinnet. Jeg har ikke mast en eneste gang på han, men jeg har sendt han meldinger innimellom for å småprate. Han svarer alltid, men noen ganger kan det ta litt lang tid da jeg vet han har mye å gjøre for tiden.

Siden vi såvidt har blitt kjent så har jeg holdt kortene tett til brystet. Jeg har tatt initiativ til å møtes et par ganger. Men det har ikke passet for han de siste to ukene.. Vi snakket senest igår, om smått og stort. Men jeg følte litt at det bare var høfligfhet. Da jeg la meg igår bestemte jeg meg for at i dag(lørdag) så skal jeg sende en melding og fortelle han at jeg har fått inntrykk av at han ikke er så interessert i å holde kontakten med meg. Og at det er best for meg hvis jeg bare får vite det nå slik at jeg kan gå videre. Men så leste jeg gjennom denne tråden og nå er jeg i tvil.

Jeg har holdt meg ganske "cool" hele veien. Vært godt selskap og hatt en lett tone med han. Jeg har vært veldig opptatt selv i januar, og hatt mye spennende å fylle dagene med. Derfor har jeg nesten ikke hatt tid til å analysere og gruble. Samtidig har jeg en følelse av at vi gikk litt fort frem. Jeg har jo venner som har møtt sine kjære på samme måte hvor det har gått bra. Hva tror du?

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

[AnonymBruker]

Og der tror jeg at jeg mistet han.

Han har bare forsvunnet helt, er nesten ikke mulig å snakke med han mer. Og jeg vet ikke om det er sånn eller ikke, fordi han har ikke sagt noe, og jeg er redd for å ta det opp (for da er jeg i hvert fall helt sikker på at han stikker). Han er ikke sånn som han var i hvert fall. Skjønner bare ikke hvor det gikk feil, ene øyeblikket var det fint, og i det andre så går det ikke ann å ha en samtale. Blir bare så lei meg..

Anonymous poster hash: ebbf9...975

[AnonymBruker]

Og der tror jeg at jeg mistet han.

Han har bare forsvunnet helt, er nesten ikke mulig å snakke med han mer. Og jeg vet ikke om det er sånn eller ikke, fordi han har ikke sagt noe, og jeg er redd for å ta det opp (for da er jeg i hvert fall helt sikker på at han stikker). Han er ikke sånn som han var i hvert fall. Skjønner bare ikke hvor det gikk feil, ene øyeblikket var det fint, og i det andre så går det ikke ann å ha en samtale. Blir bare så lei meg..

Anonymous poster hash: ebbf9...975

Nå har ikke jeg lest hele denne tråden, så jeg vet ikke om du har skrevet her før. Er det lenge siden dere snakket med hverandre? Altså vi jenter har en tendens til å få panikk uten grunn.

Anonymous poster hash: c7c06...e00

[AnonymBruker]

Jeg er så utrolig forferdelig forelska, det er sommerfugler og rosa skyer, det er spennende og herregud, så fin han er! Akkurat nå er jeg lykkelig.

Likevel, jeg lager masse styr i mitt eget hode, og humøret går i berg- og dalbane, opp og ned og stadig vekk rundt i loop. Jeg lar ham ikke se det, prøver å vise hvor kul jeg (egentlig, høhø) er. Og om jeg i mitt eget personlige drama av irrasjonelle tanker har grått mine bitre tårer, er det like etter lett å late som ingenting hvis vi møtes. For han får meg alltid til å smile, og er verdens beste. Hihi

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest hele denne tråden, så jeg vet ikke om du har skrevet her før. Er det lenge siden dere snakket med hverandre? Altså vi jenter har en tendens til å få panikk uten grunn.

Anonymous poster hash: c7c06...e00

Det er ikke bare at han er stille, men det er måten han svarer på. Gjerne 1 stavelse og så når jeg svarer igjen ignorerer han det bare. Bleide å si god natt og god morgen, nå er han der ikke i det hele tatt. Har så lyst til å ta det opp og spørre hva som skjer, for hvis det fortsetter sånn så må jeg bare gi opp.

Anonymous poster hash: ebbf9...975

[AnonymBruker]

Det er ikke bare at han er stille, men det er måten han svarer på. Gjerne 1 stavelse og så når jeg svarer igjen ignorerer han det bare. Bleide å si god natt og god morgen, nå er han der ikke i det hele tatt. Har så lyst til å ta det opp og spørre hva som skjer, for hvis det fortsetter sånn så må jeg bare gi opp.

Anonymous poster hash: ebbf9...975

er han fra Bergen?

Anonymous poster hash: 7260e...78b

[AnonymBruker]

er han fra Bergen?

Anonymous poster hash: 7260e...78b

Nei, er ikke fra Bergen.

Anonymous poster hash: ebbf9...975

[AnonymBruker]

Det er ikke bare at han er stille, men det er måten han svarer på. Gjerne 1 stavelse og så når jeg svarer igjen ignorerer han det bare. Bleide å si god natt og god morgen, nå er han der ikke i det hele tatt. Har så lyst til å ta det opp og spørre hva som skjer, for hvis det fortsetter sånn så må jeg bare gi opp.

Anonymous poster hash: ebbf9...975

Jeg skjønner hva du mener. Men ikke skrive noe mer til han, det ser ut som om han tar deg for gitt. Bare hold litt avstand og se om han savner deg.

Håper du føler det bedre snart. Den følelsen du har nå, sliter jeg med selv nå om dagen. Selvkontroll er kanskje nøkkelordet.

Anonymous poster hash: c7c06...e00

[Nettinettet]

Nettinett, jeg lurer på om du kan si hva du tror om startfasen jeg er i. Jeg har klart å resonnere meg frem til ganske mye på egenhånd, fordi jeg har fulgt mange råd jeg har lest av deg opp gjennom. Men kom gjerne med innspill.

Ok, jeg møtte en mann for 4 uker siden. Jeg tok initiativ til å bli bedre kjent, og det må nevnes at vi begynte "i feil ende". Altså vi dro hjem til meg første kvelden og hadde sex. Jeg visste veldig godt hva jeg la opp til selv og at dersom det kun ble et sex-basert forhold så var det egentlig min egen skyld. Men dette var jeg villig til å leve med. Uken etter så tok han selv initativ til å sende sms, og vi sendte litt meldinger frem og tilbake. Så møttes vi igjen helgen etterpå og han var veldig til å vise hengivenhet i offentligheten. Holdt rundt meg og kysset meg. Dette endte med at han ble med hjem nok engang, og denne gangen ble han værende over. Samme natt sa han til meg at han likte meg, og jeg kunne også lese det på han. Fordi han holdt rundt meg og hadde mye blikkontakt. På dette tidspunktet begynte jeg å bli litt rusa på nærhet, men jeg holdt meg i skinnet. Jeg har ikke mast en eneste gang på han, men jeg har sendt han meldinger innimellom for å småprate. Han svarer alltid, men noen ganger kan det ta litt lang tid da jeg vet han har mye å gjøre for tiden.

Siden vi såvidt har blitt kjent så har jeg holdt kortene tett til brystet. Jeg har tatt initiativ til å møtes et par ganger. Men det har ikke passet for han de siste to ukene.. Vi snakket senest igår, om smått og stort. Men jeg følte litt at det bare var høfligfhet. Da jeg la meg igår bestemte jeg meg for at i dag(lørdag) så skal jeg sende en melding og fortelle han at jeg har fått inntrykk av at han ikke er så interessert i å holde kontakten med meg. Og at det er best for meg hvis jeg bare får vite det nå slik at jeg kan gå videre. Men så leste jeg gjennom denne tråden og nå er jeg i tvil.

Jeg har holdt meg ganske "cool" hele veien. Vært godt selskap og hatt en lett tone med han. Jeg har vært veldig opptatt selv i januar, og hatt mye spennende å fylle dagene med. Derfor har jeg nesten ikke hatt tid til å analysere og gruble. Samtidig har jeg en følelse av at vi gikk litt fort frem. Jeg har jo venner som har møtt sine kjære på samme måte hvor det har gått bra. Hva tror du?

Anonymous poster hash: d91fe...7b9

Heisann.. beklager at jeg ikke fikk svart deg når du trengte det som mest, men jeg prøver å ta meg pc-fri i helgene og da er jeg kun tilgjenngelig på ekspressnummeret hvis noen har en date-krise.. hehe

Og der tror jeg at jeg mistet han.

Han har bare forsvunnet helt, er nesten ikke mulig å snakke med han mer. Og jeg vet ikke om det er sånn eller ikke, fordi han har ikke sagt noe, og jeg er redd for å ta det opp (for da er jeg i hvert fall helt sikker på at han stikker). Han er ikke sånn som han var i hvert fall. Skjønner bare ikke hvor det gikk feil, ene øyeblikket var det fint, og i det andre så går det ikke ann å ha en samtale. Blir bare så lei meg..

Anonymous poster hash: ebbf9...975

Her tenker jeg... hvordan vet du at det nesten er umulig å snakke med han mer? Fordi du tar kontakt og så svarer han ikke, eller er veldig kort?

Jeg vil ta det litt tilbake til den kvelden/natten dere hadde sist.. Hvem tok kontakt etter det? Hvordan var han når han dro fra deg, og hva mer sa han enn at han likte deg? Hvordan var du og hva sa du den natten/morgenen? Fikk du vist han noen av dine verdier? Vist han litt av hvem du er og hva du kan tilby han på en måte?

[Nettinettet]

Det er ikke bare at han er stille, men det er måten han svarer på. Gjerne 1 stavelse og så når jeg svarer igjen ignorerer han det bare. Bleide å si god natt og god morgen, nå er han der ikke i det hele tatt. Har så lyst til å ta det opp og spørre hva som skjer, for hvis det fortsetter sånn så må jeg bare gi opp.

Anonymous poster hash: ebbf9...975

Jeg tror det har blitt litt for mye for han for å være helt ærlig. Og du må absolutt IKKE spørre han om hva som skjer... dere har ikke kommet til begynnerfasen en gang i mine øyne og jeg tror du har overkjørt han litt desverre.. Han virker som en kar som trenger litt tid til å finne ut av ting og de karene der må sitte i førersete hvis man i det hele tatt skal komme litt under huden på dem. De må føle at det er de som tar initiativ og styrer det hele.

Disse mennene er det viktig at man treffer med et mål, og det er å få vist hva vi har å tilby dem, la dem få føle seg fantasiske sammen med oss og forstå at vi er bra damer, og så når vi har fått vist det, så må vi holde de litt på gress før vi igjen får dem til å trives sammen med oss. Disse mennene er ekstremt redd for komplikasjoner, stress og drama og med en gang en dame begynner å "mase"(og det trenger ikke være mas, men bare hyggelige meldinger uten at de har sendt noe først) så tenker de det verste og får full panikk på bakgrunn av hva de har hørt, eller opplevd selv..

[Nettinettet]

Jeg er så utrolig forferdelig forelska, det er sommerfugler og rosa skyer, det er spennende og herregud, så fin han er! Akkurat nå er jeg lykkelig.

Likevel, jeg lager masse styr i mitt eget hode, og humøret går i berg- og dalbane, opp og ned og stadig vekk rundt i loop. Jeg lar ham ikke se det, prøver å vise hvor kul jeg (egentlig, høhø) er. Og om jeg i mitt eget personlige drama av irrasjonelle tanker har grått mine bitre tårer, er det like etter lett å late som ingenting hvis vi møtes. For han får meg alltid til å smile, og er verdens beste. Hihi

Anonymous poster hash: 4fa56...60f

Først og fremst så bra at du føler det sånn! Altså at du er forelsket!! Den første tiden er vanskelig, fordi man samtidig som man får sterke følelser også får panikken over å miste hverandre.. Man sender en god morgen melding og får ikke svar på noen timer og tenker.. pokker der har han sikkert fått en aha opplevelse om at jeg ikke er den rette enda... samtidig kan den god morgen meldingen ha fått han til å smile kjempemasse, men han er for opptatt til å svare..

Jeg synes du er flink som beholder drama i hodet ditt, men synes det er trist at du gråter.. hvorfor gråter du?? Hva er det som gjør at du blir så usikker på han??

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaringer med gutter/menn som sier plutselig at de trenger tid og trekker seg unna? Pleier det å bety slutten, eller er det genuint og at han kommer tilbake sterkere igjen? Og hvor lenge varer det? Dager?

Anonymous poster hash: 79329...182