For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Jeg er personlig veldig forsiktig med de som vil gi meg hele verden uten å kjenne meg skikkelig. Ofte er de mer opptatt av å være forelsket og de gode følelsene enn personen de er "forselsket" i. Og selv om man føler at de liker oss for den vi er, så er det desverre slik at de sier det vi vil høre fordi de vil ha oss med i følelsebåten..

Ikke for å være kiip altså..

Men hvis dere kjenner hverandre godt og i lang tid så blir det anderledes..

Du er på ingen måte kjip! Jeg har tenkt tanken selv, og det er derfor jeg kommer til å bruke god tid på å bestemme meg for hvem jeg faktisk skal gå for, og på å la han bli kjent med meg, for jeg har tenkt akkurat det samme som deg: at forelskelse kan gjøre blind for mye man etterhvert ikke klarer å leve med. Men til syvende og sist har jeg kommet fram til at jeg ikke trenger et varig forhold, men noe som gir meg glede nå og i de månedene som kommer framover. Jeg har nylig fylt 20 år, og er vel kanskje ikke helt der at jeg vil finne en livsledsager (om det skulle være så er jo det hyggelig, men ja).

Jeg nyter i hvertfall følelsen av å være bra nok!

Anonymous poster hash: 52c0f...8d8

[AnonymBruker]

Det gikk opp for meg i dag at han er opptatt hver eneste helg. Aldri med andre damer, men med kamerater og søsken etc. Er det et dårlig tegn?

Vi har siden like etter jul møttes et par ganger i uken, men kun i ukedagene... Er det et dårlig tegn?

Vi har møttes i ca 6-7 uker, med litt opphold i jula da han var bortreist...

Herregud... umulig dette :-(

Anonymous poster hash: 884af...c5d

[Nettinettet]

Du er på ingen måte kjip! Jeg har tenkt tanken selv, og det er derfor jeg kommer til å bruke god tid på å bestemme meg for hvem jeg faktisk skal gå for, og på å la han bli kjent med meg, for jeg har tenkt akkurat det samme som deg: at forelskelse kan gjøre blind for mye man etterhvert ikke klarer å leve med. Men til syvende og sist har jeg kommet fram til at jeg ikke trenger et varig forhold, men noe som gir meg glede nå og i de månedene som kommer framover. Jeg har nylig fylt 20 år, og er vel kanskje ikke helt der at jeg vil finne en livsledsager (om det skulle være så er jo det hyggelig, men ja).

Jeg nyter i hvertfall følelsen av å være bra nok!

Anonymous poster hash: 52c0f...8d8

Ja hvis jeg var 20 år ville jeg absolutt prioritert det å ha det gøy og kose meg og gode følelser her og nå! Jeg prøvde alt for tidlig å slå meg til ro og hadde vel det som eneste mål tidligere. Selv om de frustrasjonene det gav meg, nå har gitt meg verdens beste jobb ( i mine øyne) og erfaringer som jeg ikke ville vært foruten, så unner jeg ingen å gjøre de samme feilene som jeg gjorde..

20 årene er for selvrealisering. Det er årene man skal bruke på å skape et godt liv for seg selv man er tilfreds med.. ikke løpe rundt å lete etter noen man kan skape et liv sammen med. Det har man tid til senere og det vil også være enklere hvis man har selvrealisert seg selv først

[Nettinettet]

Det gikk opp for meg i dag at han er opptatt hver eneste helg. Aldri med andre damer, men med kamerater og søsken etc. Er det et dårlig tegn?

Vi har siden like etter jul møttes et par ganger i uken, men kun i ukedagene... Er det et dårlig tegn?

Vi har møttes i ca 6-7 uker, med litt opphold i jula da han var bortreist...

Herregud... umulig dette :-(

Anonymous poster hash: 884af...c5d

Det er absolutt ikke noe dårlig tegn, det bare tyder på at han ikke er DER enda. Gi han tid å pass på at du viser han hvor bra du er de gangene dere er sammen.. etter noe uker til kan du eventuelt høre om han vil være med på noe en helg sammen med deg og vennene dine. Da glir dere over til en mer mellomsfase enn dere er nå.. og pass på at du fyller opp helgene dine med ting som gir deg gode følelser, hvis ikke så blir du bare sittende å tenke på han og sette livet på vent..

[AnonymBruker]

Det er absolutt ikke noe dårlig tegn, det bare tyder på at han ikke er DER enda. Gi han tid å pass på at du viser han hvor bra du er de gangene dere er sammen.. etter noe uker til kan du eventuelt høre om han vil være med på noe en helg sammen med deg og vennene dine. Da glir dere over til en mer mellomsfase enn dere er nå.. og pass på at du fyller opp helgene dine med ting som gir deg gode følelser, hvis ikke så blir du bare sittende å tenke på han og sette livet på vent..

Jeg er i litt samme situasjon. Vi har holdt på i omtrent tre måneder, og etter jul har vi "kun" møttes to ganger. Han har sagt han har mye med jobben og ellers andre aktiviteter, og det kan jeg skjønne, men han skriver aldri i meldingen feks. "Vi får prøve å få til noe til uka" eller "Hva om vi ser an neste uke, om det passer bedre da", og det er forøvrig jeg som har tatt initiativet de to siste gangene. Greit nok at han kanskje ikke helt har timeplanen klar for uka, og vil ha litt fritid, men ville han ikke "beroet" meg at vi treffes snart? Kan han være interessert og la sms/tlf være eneste "kommunikasjonsmiddel"?

Anonymous poster hash: 5903e...db2

[AnonymBruker]

Jeg er i litt samme situasjon. Vi har holdt på i omtrent tre måneder, og etter jul har vi "kun" møttes to ganger. Han har sagt han har mye med jobben og ellers andre aktiviteter, og det kan jeg skjønne, men han skriver aldri i meldingen feks. "Vi får prøve å få til noe til uka" eller "Hva om vi ser an neste uke, om det passer bedre da", og det er forøvrig jeg som har tatt initiativet de to siste gangene. Greit nok at han kanskje ikke helt har timeplanen klar for uka, og vil ha litt fritid, men ville han ikke "beroet" meg at vi treffes snart? Kan han være interessert og la sms/tlf være eneste "kommunikasjonsmiddel"?

Anonymous poster hash: 5903e...db2

Jeg synes det å ha møttes 2 ganger etter jul ikke høres så lovende ut, for å være ærlig. Ikke for å være negativ altså.

Men kan jo hende han ser annerledes på det. Jeg ville uansett holdt mulighetene for å møte andre eller noe åpen, for det er ikke gøy å sitte og vente... Samtidig ble han jo med å finne på noe de 2 gangene du tok initiativ, og han har jo ikke sagt noe om at han ikke er interessert, så da er det jo fortsatt håp

Anonymous poster hash: ea85b...b93

[Nettinettet]

Jeg er i litt samme situasjon. Vi har holdt på i omtrent tre måneder, og etter jul har vi "kun" møttes to ganger. Han har sagt han har mye med jobben og ellers andre aktiviteter, og det kan jeg skjønne, men han skriver aldri i meldingen feks. "Vi får prøve å få til noe til uka" eller "Hva om vi ser an neste uke, om det passer bedre da", og det er forøvrig jeg som har tatt initiativet de to siste gangene. Greit nok at han kanskje ikke helt har timeplanen klar for uka, og vil ha litt fritid, men ville han ikke "beroet" meg at vi treffes snart? Kan han være interessert og la sms/tlf være eneste "kommunikasjonsmiddel"?

Anonymous poster hash: 5903e...db2

Ja jeg tenker litt som AB over her desverre, men jeg har tatt feil før, og alt kommer jo ann på hvordan han er og hva han tenker. Ser jo selv at jeg etter jul har avlyst dater og ikke hatt så mye tid til andre enn jobb selv. I perioder blir det jo sånn. Hvor mye har dere truffet hverandre før jul da? Og hva har dere gjort de gangene?

[AnonymBruker]

Jeg holder på å falle for en kar som er 13 år eldre enn meg. Vi har møttes hver helg (og noen ukedager) siden nyttår, og vært bekjente et halvt år før den tid. Vi er ikke så mye ute, men vi lager mye mat sammen, ser på tv, går turer og koser oss med hverandre hjemme hos han. Vi har veldig mye til felles, og en god del felles venner. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har han akkurat nå, men vi er veldig oppslukt av hverandre! For øyeblikket nyter jeg bare tiden min med ham, og håper det blir oss to til slutt. Jeg er nok også litt nervøs for å hinte frampå at jeg vil gjerne ha han, iallefall mtp. at vi tross alt ikke har holdt på så lenge (1 mnd). Jeg er veldig sikker på at det er han jeg vil ha, selv om det høres litt sprøtt ut å tenke slik så tidlig. Hvor lenge syns dere en slik "mellomfase" burde vare, og når er tiden inne for å hinte om forhold (jeg er ikke særlig god på å plukke opp hint og dette med forhold generelt)?

Anonymous poster hash: be50c...042

[Nettinettet]

Jeg holder på å falle for en kar som er 13 år eldre enn meg. Vi har møttes hver helg (og noen ukedager) siden nyttår, og vært bekjente et halvt år før den tid. Vi er ikke så mye ute, men vi lager mye mat sammen, ser på tv, går turer og koser oss med hverandre hjemme hos han. Vi har veldig mye til felles, og en god del felles venner. Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg har han akkurat nå, men vi er veldig oppslukt av hverandre! For øyeblikket nyter jeg bare tiden min med ham, og håper det blir oss to til slutt. Jeg er nok også litt nervøs for å hinte frampå at jeg vil gjerne ha han, iallefall mtp. at vi tross alt ikke har holdt på så lenge (1 mnd). Jeg er veldig sikker på at det er han jeg vil ha, selv om det høres litt sprøtt ut å tenke slik så tidlig. Hvor lenge syns dere en slik "mellomfase" burde vare, og når er tiden inne for å hinte om forhold (jeg er ikke særlig god på å plukke opp hint og dette med forhold generelt)?

Anonymous poster hash: be50c...042

Mitt beste råd er at du bare nyter de gode følelsene du har og tiden dere har sammen, og så ser du hvordan det utvikler seg. Se på det dere har som en forholdsfase, så slipper du bli stressa over å måtte vite hva han tenker og føler hele tiden. Det er ekstremt turnoff for de mennene som ikke forteller sånt på egenhånd. Bare nyt det som er og la han ta styringen på når dere skal gjøre ting med venner osv, så føler han seg trygg og komfertabel med deg

[matka]

Mitt beste råd er at du bare nyter de gode følelsene du har og tiden dere har sammen, og så ser du hvordan det utvikler seg. Se på det dere har som en forholdsfase, så slipper du bli stressa over å måtte vite hva han tenker og føler hele tiden. Det er ekstremt turnoff for de mennene som ikke forteller sånt på egenhånd. Bare nyt det som er og la han ta styringen på når dere skal gjøre ting med venner osv, så føler han seg trygg og komfertabel med deg

Takk for råd Det er veldig spennende og skummelt å falle for noen. Iallefall når det er en slik bra mann! Jeg har brent meg flere ganger før, og akter ikke å gjøre det igjen. Jeg får ta tiden til hjelp, og sveve rundt på min rosa sky når jeg er alene og tripper rundt og venter på å få se ham igjen. Jeg gleder meg allerede til neste helg!

[Nettinettet]

Takk for råd Det er veldig spennende og skummelt å falle for noen. Iallefall når det er en slik bra mann! Jeg har brent meg flere ganger før, og akter ikke å gjøre det igjen. Jeg får ta tiden til hjelp, og sveve rundt på min rosa sky når jeg er alene og tripper rundt og venter på å få se ham igjen. Jeg gleder meg allerede til neste helg!

Ja det er kjempe skummelt, men samtidig så er det viktig å tørre slik som du gjør! Du skal være stolt av deg selv for at du hiver deg rundt igjen, for det er jo også eneste måten kjærligheten kan komme! Vi krysser fingrene for at det er det rette denne gangen og at følelsene dere har bare blir bedre og bedre! :D

[Slither]

Jeg har veldig lyst til å takke kjære Nettinettet. Nå har jeg vært relativt passiv i denne tråden, men jeg har fulgt med.

Jeg er i en mellomfase selv, den har kun vart i 3 uker, men jeg er allerede veldig sikker på at dette er mannen med stor M. Jeg har dog en tendens til å forsøke å provosere frem en reaksjon/et svar på hvor landet ligger slik som flere her har.

Har tatt meg kraftig sammen og ikke vist usikkerhet rundt han, men har vært enkel å være sammen med, morsom og laidback. Inni meg har jeg stått og ropt "HVA FAEN VIL DU EGENTLIG?", men har ikke latt det syntes for han.

Resultatet er ikke bare at jeg er generelt mye roligere og fornøyd, men også at han tar masse kontakt og initiativ Så takk for at du kommer med fornuftige råd til emosjonelt ustabile kvinner!

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til å takke kjære Nettinettet. Nå har jeg vært relativt passiv i denne tråden, men jeg har fulgt med.

Jeg er i en mellomfase selv, den har kun vart i 3 uker, men jeg er allerede veldig sikker på at dette er mannen med stor M. Jeg har dog en tendens til å forsøke å provosere frem en reaksjon/et svar på hvor landet ligger slik som flere her har.

Har tatt meg kraftig sammen og ikke vist usikkerhet rundt han, men har vært enkel å være sammen med, morsom og laidback. Inni meg har jeg stått og ropt "HVA FAEN VIL DU EGENTLIG?", men har ikke latt det syntes for han.

Resultatet er ikke bare at jeg er generelt mye roligere og fornøyd, men også at han tar masse kontakt og initiativ Så takk for at du kommer med fornuftige råd til emosjonelt ustabile kvinner!

Jeg har akkurat samme erfaring som deg! Så vær så snill, alle her inne: følg rådene til Nettinettet! IKKE forsøk å få frem en reaksjon på hvor landet ligger.

Slither: gjorde du noen av disse feilene før, men sluttet med det og da tok han mer initiativ? Eller vært flink hele veien fra starten av? (altså du skriver jo at det har vart i 3 uker, så jeg regner vel med det).

Jeg gjorde et par feil i starten av mitt forhold, men hentet meg inn igjen etter rådene fra Nettinettet. Og da fikk jeg helt andre, gode reaksjoner. Jeg er stormforelsket i gutten min

Anonymous poster hash: ea85b...b93

[-Fiona-]

Har som nevnt tidligere tatt nettinetts råd til etterretning, og i helgen sa han til meg at han likte at jeg var så ukomplisert :)

Score!! Selv om det til tider har vært kaos i hodet mitt har jeg fokusert på å være avslappet i hans nærvær, og det kan se ut til at det gjør susen

Har også lest en bok om laws of attraction, den var nyttig for meg. Mulig den kan være til hjelp for flere her inne

[Slither]

Jeg har akkurat samme erfaring som deg! Så vær så snill, alle her inne: følg rådene til Nettinettet! IKKE forsøk å få frem en reaksjon på hvor landet ligger.

Slither: gjorde du noen av disse feilene før, men sluttet med det og da tok han mer initiativ? Eller vært flink hele veien fra starten av? (altså du skriver jo at det har vart i 3 uker, så jeg regner vel med det).

Jeg gjorde et par feil i starten av mitt forhold, men hentet meg inn igjen etter rådene fra Nettinettet. Og da fikk jeg helt andre, gode reaksjoner. Jeg er stormforelsket i gutten min

Anonymous poster hash: ea85b...b93

Denne gangen har jeg forsøkt å forholde meg rolig fra starten av. Jeg holdt på å gå rett i samme fellen forrige uke, men jeg tok meg i det, hehe Har jo begått samme tabbe i tidligere "mellomfaser" og det gikk jo rett til helvete. Har troa på at det gjelder å forholde seg rolig. Kjenner i allefall at JEG har det mye bedre når jeg ikke går og tolker alt mulig hele tiden.

[Nettinettet]

Åh tusen takk dere!! Ble helt rørt her jeg nå.. Gleden er på min side skal dere vite! Jeg har selv gjort feil så mange ganger, og når jeg fikk snakket litt med menn og hvordan DE så på situasjonene, så ble jeg veldig bevisst på hva jeg IKKE måtte gjøre. Nemlig å komplisere ting! Vi er kompliserte, men det betyr ikke at vi MÅ være det. Vi kan jobbe med de tingene som ødelegger for oss, selv om det ligger latent i oss.

Stolt av dere som følger rådene mine og som ser resultater, for jeg VET hvor vanskelig det er å ikke rive av seg håret og skrike ut frustrasjonen..

Stå på jenter! Dette fikser dere!! :D

[matka]

Jeg har veldig lyst til å takke kjære Nettinettet. Nå har jeg vært relativt passiv i denne tråden, men jeg har fulgt med.

Jeg er i en mellomfase selv, den har kun vart i 3 uker, men jeg er allerede veldig sikker på at dette er mannen med stor M. Jeg har dog en tendens til å forsøke å provosere frem en reaksjon/et svar på hvor landet ligger slik som flere her har.

Har tatt meg kraftig sammen og ikke vist usikkerhet rundt han, men har vært enkel å være sammen med, morsom og laidback. Inni meg har jeg stått og ropt "HVA FAEN VIL DU EGENTLIG?", men har ikke latt det syntes for han.

Resultatet er ikke bare at jeg er generelt mye roligere og fornøyd, men også at han tar masse kontakt og initiativ Så takk for at du kommer med fornuftige råd til emosjonelt ustabile kvinner!

Jeg er helt fersk på dette forumet, men ah, så fint det er å lese erfaringer og råd fra andre i samme situasjon som enn selv! I min nåværende "mellomfase" så tenker jeg stadig "skulle ønske du var min, skulle ønske du var min, skulle ønske du var min" når jeg ligger i armkroken hans. Men biter det i meg og sier det ikke høyt. Jeg lar han ta det meste av initiativet. Selv om han også har sagt at han liker at jeg "vet hva jeg vil" (er veldig direkte noen ganger). Jeg vet han liker meg, så jeg er spent på hva tiden fremover vil bringe.

Igjen, takk for at dere deler råd og erfaringer! Hjelper godt på ei som sitter fast på den rosa skyen.

[AnonymBruker]

Ja jeg tenker litt som AB over her desverre, men jeg har tatt feil før, og alt kommer jo ann på hvordan han er og hva han tenker. Ser jo selv at jeg etter jul har avlyst dater og ikke hatt så mye tid til andre enn jobb selv. I perioder blir det jo sånn. Hvor mye har dere truffet hverandre før jul da? Og hva har dere gjort de gangene?

(Jeg er samme AnonymBruker som spurte ...)

Før jul var han mer "på", men da var det også rolige tider på jobben sa han, så kunne gå ifra tidlig nok til å henge med meg på kveldstid. Han var også mer aktiv med meldinger, men på samme tid, da var det enda ferskt og han visste vel ikke helt hvor han hadde meg. Nå tror jeg han har skjønt at jeg ikke kommer til å plutselig "ditche" han, at jeg er keen liksom!... Nå om dagen er det som sagt langt mindre fysisk kontakt. Vi har da sett hverandre to ganger etter jul. Spiste ute sist gang. Merka ingen stoor forskjell. Han var like hyggelig. Og han tar fortsatt kontakt pr melding og svarer på samme måte som før... Så, ikke godt å si? Det kan jo hende eks-dama "godtok" langt mere? Eller så prøver han kanskje sakte - men sikkert trekke seg unna og se om hvordan jeg tar det? Ikke vet jeg, og det plager meg!!

Anonymous poster hash: 5903e...db2

[Vanillalilla]

Jeg er også i mellomfasen nå. Det gikk VELDIG fort med oss i starten, og nå har vil vel egentlig bestemt oss for å bremse litt. Begge to merket at det ble for mye på en gang og vi har veldig lite lyst å skyve hverandre bort. Skal sies at begge kommer fra lange samboerskap som har tatt slutt i løpet av de siste seks mnd.

Nå skal vi i alle fall ikke sees hver dag med flere overnattinger i uken slik som vi har holdt på. Men jeg blir littegranne gal av det også! "Hva gjør han nå?", "hva tenker han på?", "tenker han på meg?", "når skal vi snakkes igjen?"...

Prøver i alle fall å ikke vise denne usikkerheten og nyte det jeg har. Men det er ikke så lett!

Siden jeg ikke har vært kjæreste på mange år, aner jeg ikke hvordan jeg skal oppføre meg nå!?!? Jeg er jo bare vant til å ha samboer..

Kom gjerne med råd!

[Nettinettet]

(Jeg er samme AnonymBruker som spurte ...)

Før jul var han mer "på", men da var det også rolige tider på jobben sa han, så kunne gå ifra tidlig nok til å henge med meg på kveldstid. Han var også mer aktiv med meldinger, men på samme tid, da var det enda ferskt og han visste vel ikke helt hvor han hadde meg. Nå tror jeg han har skjønt at jeg ikke kommer til å plutselig "ditche" han, at jeg er keen liksom!... Nå om dagen er det som sagt langt mindre fysisk kontakt. Vi har da sett hverandre to ganger etter jul. Spiste ute sist gang. Merka ingen stoor forskjell. Han var like hyggelig. Og han tar fortsatt kontakt pr melding og svarer på samme måte som før... Så, ikke godt å si? Det kan jo hende eks-dama "godtok" langt mere? Eller så prøver han kanskje sakte - men sikkert trekke seg unna og se om hvordan jeg tar det? Ikke vet jeg, og det plager meg!!

Anonymous poster hash: 5903e...db2

Jeg synes ikke du skal tenke på hva eks-dama godtok eller gjorde. Det som er viktig er det dere skal ha sammen og at du er komfertabel med det. Siden han hele tiden har vært klar på at han har en jobb som krever mye synes jeg du skal gi han litt mer tid, og se hvordan det går. Det er ofte travelt for mange i Januar og mange er også litt mer innesluttet pga været osv. Men jeg synes fint du kan sende han en melding å si at du har lyst til å se han snart, og høre om han har en åpning til deg